DiBK blir litt nye

Av Per-Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)
Denne kronikken ble publisert på bygg.no 29. november 2023.

Fra 1. desember trer en omorganisering i DiBK i kraft. Den har vært under planlegging en stund og rigger oss til å jobbe mer tverrfaglig og effektivt på de områdene som vil kreve mest fra oss fremover: innovasjon, digitalisering og bærekraft.

Digitalt og effektivt

Vi ønsker å utvikle et regelverk som lar seg bruke bedre innen digitalisering. På sikt ønsker vi at byggteknisk forskrift (TEK17) skal være formulert slik at den legger til rette for digital bruk og automatisk regelsjekking. Dette vil vi oppnå uten at det går på bekostning av kvaliteten på det som bygges, eller det juridiske. Ingen liten ambisjon, men vi har tro på at det er mulig.

Samtidig skal vi jobbe videre for å gjøre byggesaksforskriften (SAK10) enklere å forstå og bruke, og vi prøver å ta i bruk kunstig intelligens for mer effektiv byggesaksveiledning. Alt i alt lever vi i en hverdag hvor juss, digitalisering og kunnskap om byggteknikk må jobbe sammen for gode og innovative løsninger. Da kan vi gi vårt bidrag til en mer kostnadseffektiv og klimavennlig byggenæring.

Klimaendringer og klimakrav

Og så skal vi selvsagt jobbe enda mer med klima, miljø og energi. Dette innebærer at vi tenker to tanker på én gang:

• Hvordan bygge og vedlikeholde den nåværende bygningsmassen på en måte som setter minst mulig klimaavtrykk og gir en energieffektiv bygningsmasse
• Hvordan sikre at det vi allerede har bygget og det vi bygger i morgen, er rustet for å takle klimaendringene

Utfordringene vi står overfor når vi skal møte fremtidens klimakrav, er så store og komplekse at vi må jobbe annerledes for å løse dem godt. Utviklingen av regelverket må skje i samspill med den kunnskapen vi har om hvordan fremtiden vil se ut. Det er slett ikke sikkert at vi i Direktoratet for byggkvalitet nå har landet på den aller beste organisasjonsmodellen eller arbeidsmetodikken for mange år framover. Jeg tror at kravene til oss endrer seg så raskt at alle, også vi i offentlige virksomheter, må være forberedt på at det eneste konstante er endring.

Dialog og læring

En ting som ikke er endret, er vårt ønske om dialog med hele byggesektoren. Vi trenger innspill fra dere som bruker tjenestene våre og som jobber etter regelverket i det daglige. Det vil være ulike behov hos mindre håndverksbedrifter som leverer eneboliger i distriktene, sett opp mot store konserner i hovedstaden. Noen vil alltid mene at utviklingen går for sakte. Men, samtidig må det være et mål at vi skal ha flest mulig med på lasset. Derfor jobber vi steg for steg, for å passe på at vi treffer godt med endringene vi gjør.

Bare med Fellestjenester BYGG, direktoratets digitale regelverksplattform som kontrollerer og sender inn byggesøknader til riktig kommune, har vi allerede nådd store milepæler. Dette har vi fått til sammen med kommuner, byggenæringen, IKT-leverandører og andre sektormyndigheter.

Vi går inn i 2024 i litt ny drakt, men dere vil fremdeles kjenne oss igjen. Vi satser på å bidra til en enda mer bærekraftig og effektiv byggenæring, sammen med hele bygge- og anleggssektoren.