Regjeringen foreslår at det skal bli enklere og billigere å bygge terrasser og tilbygg

- Det skal bli enklere og billigere for folk å bygge terrasser og tilbygg på egen eiendom, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i en pressemelding fra departementet.

Forslaget er en oppfølging av Granvolden-plattformen hvor regjeringen ønsket å forenkle krav til saksbehandling. - Dette er små, men likevel viktige endringer som fører til mindre byråkrati og regulering. Endringene vil gi folk større frihet til å gjøre tiltak på egen eiendom, sier statsråden.

Hovedinnholdet i forslagene er at det skal bli enklere for folk å bygge på egen eiendom uten å måtte søke, og at kommunene skal slippe å bruke ressurser på mindre byggesaker.

Regjeringen foreslår derfor at noen flere tiltak unntas fra kravet om søknadsplikt:

Terrasser

Regjeringen foreslår å unnta flere terrasser fra søknadsplikt. I dag må du søke kommunen om du skal oppføre en terasse til huset ditt som er mer enn 0,5 meter over bakken.

- Nå foreslår vi at terrassene kan ha en høyde på inntil 1 meter, og oppføres med rekkverk, uten at de blir søknadspliktige. Det foreslås også at reglene om beregning av eiendommens utnyttelsesgrad ikke skal gjelder for terrassene. Det betyr at eiendommer som er fullt utnyttet i dag også kan benytte seg av unntaket, sier han.

Soverom og bad

Regjeringen foreslår også å utvide dagens unntaksbestemmelse for tilbygg. Tilbygg på inntil15 kvadratmeter kan i dag oppføres uten søknad til kommunen dersom det kun skal brukes til bod eller lignende. Nå foreslår regjeringen at disse tilbyggene også kan brukes til beboelse og varig opphold uten at det medfører at man må søke kommunen. Tilbygget må være i samsvar med gjeldende regler, blant annet arealplaner. Tilbygget må ligge minst 4 meter fra nabogrensen. En mulighet for å bygge et ekstra bad i første etasje, et ekstra soverom eller et større kjøkken uten søknad, kan bidra til at folk bor lenger i boligen.

- Dette gir folk større mulighet til å påvirke utformingen av egen bolig i takt med endring av behov i ulike livsfaser, sier Astrup.

Ny avstandsregel

Et forslag er også å definere hva som ligger i begrepet "frittliggende bygninger", som er et sentralt vilkår i loven for at kommuner kan godkjenne plassering av bygninger nærmere nabogrensen enn lovens hovedregel som er 4 meter. I dag er det ikke definert hvilken minsteavstand som kreves mellom to bygninger for at de skal regnes som frittliggende. Det fører til at det er overlatt til kommunens skjønn å vurdere om bygningen er frittliggende eller ikke. Dette gjør regelverket vanskelig å forstå, og det har ført til ulik praksis. Kommunene bruker mye ressurser på å veilede om reglene.

Regjeringen foreslår derfor at at det må være en fysisk avstand på 1 meters mellom bygninger. Forslaget vil gi en tydelig avstandsregel, som sikrer forutsigbarhet og lik praktisering. I tillegg vil forslaget være ressursbesparende og bidra til digitaliseringsvennlige løsninger.

Meldeplikt til kommunen

Regjeringen foreslår også å tydeliggjøre tidspunktet for når den som bygger uten søknad skal sende inn melding til kommunen om at det er oppført en bygning. I forslaget klargjør vi også hvilken informasjon eier må gi kommunen i denne meldingen. Formålet er å få oppdaterte og korrekte kart- og matrikkeldata.

- Jeg mener at forslagene vil bidra til å klargjøre regelverket, sikre forutsigbarhet og lik praktisering. Det blir billigere for folk å gjennomføre oppgraderinger på egen eiendom når de slipper kommunale gebyr, og de trenger heller ikke vente på kommunal søknadsbehandling. Dette vil også tilrettelegge for digitaliseringsvennlige løsninger, sier Astrup.