Utfordringer med krysslaminert massivtre i høye bygninger

I Norge og flere andre land er det et økende ønske om å benytte massive trekonstruksjoner i høye bygninger. En utfordring er at tre bidrar med brannenergi dersom det oppstår brann. En brann som involverer trekonstruksjonen kan dermed få større konsekvenser hvis prosjekteringen og utførelsen ikke er god nok.

Ubeskyttede trekonstruksjoner kan føre til at brannen varer lenger og blir mer intens

Rapporten fra RISE Fire Research presenterer nyere forskning på området – blant annet forskning fra andre land der bruk av krysslaminert massivtre (KLT) i bygninger blir stadig mer vanlig.

Flere studier viser blant annet at KLT som er ubeskyttet (eksponert) – eller KLT med utilstrekkelig beskyttelse – i noen tilfeller kan føre til at en brann vokser raskere, er mer intens og varer lenger enn en brann der det eneste brenselet er inventaret i brannrommet.

"Mengden eksponert tre i et rom kan ha betydning for omfanget og varigheten av en brann, men kunnskapsgrunnlaget har foreløpig ikke vært tilstrekkelig til å kunne benyttes i modellering, prosjektering og analyser", heter det i rapporten fra RISE Fire Research.

Brannsikkerheten må dokumenteres ved analyse

Tekniske regler for byggverk er basert på funksjonskrav. En av de viktigste grunnene til at vi har funksjonsbaserte regler, er at de gir muligheter for innovasjon og utvikling av nye byggemetoder og tekniske løsninger. - Det er ikke mulig for myndighetene å være i forkant og lage detaljerte regler for innovative løsninger, sier sjefingeniør Vidar Stenstad i Direktoratet for byggkvalitet.

De preaksepterte ytelsene for sikkerhet ved brann som er gitt av Direktoratet for byggkvalitet, gjelder for byggverk i brannklasse 1, 2 og 3 og inntil 16 etasjer. Bærende konstruksjoner i brannklasse 3 må være ubrennbare.

Der det ikke er gitt ytelseskrav eller preaksepterte ytelser i regelverket, må tiltaket dokumenteres opp mot overordnede funksjonskrav. Dette gjelder for eksempel ved bruk av bærende massivtrekonstruksjoner i bygninger i brannklasse 3 (vanligvis fem etasjer eller mer). Brannsikkerheten må da dokumenteres ved analyse, og rapporten fra RISE gir en del nyttig underlag for en slik analyse.

Viktig innsikt, men mer forskning må til

Omfanget av ubeskyttet tre må begrenses, men det er fortsatt behov for mer kunnskap om hvordan ulike sammensetninger av ubeskyttet krysslaminert massivtre (vegger og himling) påvirker brannen. Samtidig konkluderer rapporten fra RISE blant annet med at testmetoder for systemtesting av skjøter og gjennomføringer bør standardiseres.

– Prosjektering av høye bygninger med bærende trekonstruksjoner er krevende, og det er behov for høy kompetanse for å vurdere og dokumentere brannsikkerheten i slike bygninger. Rapporten fra RISE Fire Research gir ny innsikt, men det er fortsatt kunnskapshull når det gjelder brannsikkerhet ved bruk av KLT i bygninger. Det må derfor forskes mer, og vi må ha et større erfaringsgrunnlag, før det eventuelt kan vurderes å angi preaksepterte ytelser for høye bygninger med bærende trekonstruksjoner. En forutsetning for at myndighetene skal angi preaksepterte ytelser er at det finnes god nok dokumentasjon, og at ytelsene gir robuste byggverk, sier Vidar Stenstad.

Det er for øvrig verd å merke seg at en av granskningsrapportene etter brannen i Grenfell Tower sommeren 2017 (Independent Review of Building Regulations and Fire Safety, Dame Judith Hackitt), konkluderer med at større ansvar må legges på aktørene i byggesaker. Kulturen må endres fra å "følge minimum", til at aktørene tar eierskap og ansvar for å prosjektere og bygge trygge byggverk. Aktørene må tenke helhetlig.

I høye og komplekse byggverk er funksjonsbaserte byggeregler og en risikobasert tilnærming derfor mer egnet enn "preskriptive sjekklister" som innebærer at aktørene slipper å tenke selv. En viktig forutsetning for at denne tilnærmingen skal fungere er selvsagt at de ansvarlige aktørene har høy kompetanse.