Vi har ikke bygget for styrtregn

Av direktør Per-Arne Horne, Direktoratet for byggkvalitet

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 17. juli 2024.

Overvann. Et begrep mange av oss ennå ikke har under huden, men jeg tror ikke det tar lang tid før begrepet er allemannseie. Klimaendringene gjør at været i Norge har endret seg, med styrtregn og våtere somre. Dette været gir overvann, og vi må bygge annerledes for å sikre hus og hjem.

Ødeleggelser

Overvann er det vannet som ikke trekker ned i grunnen eller forsvinner i kummer og andre løsninger for infiltrasjon eller avledning. Når det kommer for mye vann, for fort, blir det liggende på overflaten før det finner veien inn i kjellere og førsteetasjer, eller ut på veiene slik at all trafikk stanser. I verste fall skaper overvannet situasjoner som fører til bevegelser i overflaten som skaper større ødeleggelser.

Det skjer heldigvis ikke så ofte, men ekstremværet kan også føre til skred eller flommer som etterlater seg ødelagte hus og hele bygningsmiljøer. Og i de aller verste tilfellene kan det være fare for liv og helse.

Vår største investering

Vi fikk nye regler for håndtering av overvann fra 1. januar i år. Kravene til hvor store nedbørmengder vi skal ruste oss for, har blitt langt strengere. Lokale forhold og lokalkunnskap er aller viktigst, og de nye reglene gjelder der hvor kommunene ikke selv har egne krav i arealplanene sine.

Noe som skiller denne endringen i regelverket fra mange andre, er at den ikke bare gjelder for nye byggetiltak. Kommunene har nå mulighet til å pålegge utbedringer på eiendommer som allerede er bygget, også privateide boliger. Det vil trolig ikke skje ofte, men det at kommunene har mulighet til å be om utbedringer selv om boligen var godkjent etter gjeldende regler da den ble bygget, sier noe om alvoret i situasjonen.

Høyt og lavt

I Norge har vi bygget i daler og skråninger. Rager din eiendom på toppen av skråningen, så ta hensyn til naboene. Lag løsninger rundt huset ditt som tar unna mest mulig vann, for vannet velger minste motstands vei og det renner nedover. Da må naboene dine ta unna den samme vannmengden du fikk, pluss overvannet fra din eiendom. Stakkars den som bor nederst i skråningen!

Uteområdene rundt boligene våre er ofte utformet med tanke på at det skal være mest mulig vedlikeholdsfritt og pent, men steinheller og asfalt bidrar til mer overvann. Det beste er grus, plen eller andre drenerende dekker som slipper vannet igjennom. Kan du lage en løsning som leder vannet bort, og samtidig vekk fra naboer, er det også en god løsning. Kommunene har også en jobb å gjøre, og mange er godt i gang. Eksempelvis ser vi at det stadig oftere lages regnbed på offentlige plasser.

Mange må investere

De totale skadekostnadene på bygninger og anlegg som følge av overvann, ligger i dag på mellom 1,6 til 3,6 milliarder kroner per år. Hvis ikke vi tar grep vil summen doble seg i løpet av de neste 40 årene.

De mest verdifulle investeringene i eiendommen din er det få som vil legge merke til, annet enn du selv og eventuelle fremtidige kjøpere: Tett tak, god drenering og omgivelser som tar unna vannet. For mange vil privatøkonomien sette en brems for hvilke investeringer man kan klare akkurat nå, men mindre tiltak i egen hage kan man kanskje klare selv de neste somrene. Mitt råd er å tenke langsiktig og være dønn kjedelig. Premien i andre enden er at du er tørr, trygg og – på sikt – har gjort en god investering for deg og nabolaget ditt.