§ 11-1. Kvalifikasjonskrav og dokumentasjon av kvalifikasjoner

• Innledning til veiledning § 11-1

  Krav til kvalifikasjoner skal sikre at foretak som påtar seg ansvar i byggesaker er i stand til å gjennomføre prosjektet i samsvar med det bygningstekniske regelverket.

  Det følger av pbl. § 23-3 at ansvarlige foretak skal oppfylle de krav til kvalifikasjoner som følger av byggesaksforskriften. Oppfyllelse av kvalifikasjonskravene er vilkår for ansvarsrett i byggesak og sentral godkjenning for ansvarsrett. Kvalifikasjonskravene er gitt i byggesaksforskriften kapittel 9, 10 og 11. Også kravene til seriøsitet i kapittel 13 er å anse som kvalifikasjonskrav, men da kun ved søknad om sentral godkjenning.

  Det er foretakets faglige ledelse som skal oppfylle krav til relevant utdanning og praksis slik at byggkvaliteten ivaretas i henhold til regelverket, jf. også §§ 11-2 og 11-3. Bestemmelsen må ses i sammenheng med definisjon av faglig ledelse i § 1-2 bokstav e.

  Krav til utdanning og praksis følger av § 11-3. Det stilles krav til formell utdanning og praksis av en viss varighet for å kunne erklære ansvarsrett. Kravene avhenger av foretakets funksjon og arbeidenes kompleksitet og vanskelighetsgrad.

  At kompetansen faktisk benyttes i tiltaket er avgjørende for foretakets evne til å gjennomføre byggetiltak i samsvar med regelverket. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket har en kompetent faglig ledelse dersom nødvendig kompetanse ikke benyttes i det konkrete byggetiltaket.

I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at faglig ledelse oppfyller krav til relevant utdanning og praksis som følger av kapittel 11, og at faglig ledelse i tiltaket benytter personell med nødvendige og relevante kvalifikasjoner for å gjennomføre det aktuelle tiltaket på en forsvarlig måte slik at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretas. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at faglig ledelse oppfyller krav til utdanning og praksis som angitt i § 11-3.

Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal foretaket dokumentere at faglig ledelse er fast ansatt i foretaket og oppfyller krav til relevant utdanning og praksis som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområde. Kravene kan dokumenteres på følgende måte:

a) Utdanning kan dokumenteres ved å legge frem kopi av vitnemål eller kvalifikasjonsbevis som er utstedt av offentlig myndighet i Norge eller annen EØS-stat, og som viser relevant utdanning.

b) Praksis kan dokumenteres ved referanseprosjekter, attester eller erklæring om ansvarsrett.

c) Ansettelse kan dokumenteres ved å legge frem skriftlige arbeidsavtaler i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-5 og § 14-6.

Ved erklæring av ansvarsrett, tilsyn med kvalifikasjonene til ansvarlig foretak og vurdering av tilbaketrekking etter § 6-9 første ledd bokstav c, skal relevant sentral godkjenning normalt legges til grunn av kommunen.

• Veiledning til første ledd

  Ved erklæring av ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner ved gjennomføring av det aktuelle tiltaket. Det må derfor dokumenteres at en eller flere personer i foretakets faglige ledelse har relevant utdanning og praksis som dekker ansvarsområdene foretaket påtar seg. Relevant utdanning og praksis skal som utgangspunkt være knyttet til samme person.

  For ansvarsrett i byggesak er det ikke krav om at kompetansen som benyttes i tiltakene skal være fast ansatt i foretaket. Dette fordi foretakene skal ha mulighet til å tilpasse seg konjunktursvingninger og størrelsen på prosjekter. Foretaket kan da bruke innleid faglig ledelse. Det kan likevel være hensiktsmessig at faglig ledelse er ansatt i foretaket. Bakgrunnen for dette er at foretaket skal bekrefte at det har et fagmiljø, kunnskap og gjennomføringsevne til å håndtere oppgaver som ligger til sine ansvarsområder gjennom hele ansvarsperioden.

  For enkeltpersonforetak uten ansatte vil innehaver være foretakets faglige leder og må derfor oppfylle de krav som stilles til utdanning og praksis.

  I tillegg til krav til utdanning og praksis stiller forskriften krav til foretakets kvalitetssikringsrutiner. Det er disse kravene som samlet sett viser at et foretak har gjennomføringsevne, dvs. evne til å sørge for at søknadspliktige tiltak er i henhold til de krav plan- og bygningsloven stiller, jf. § 9-1. Foretakets faglige ledelse har et ansvar for å tilføre tilstrekkelig kompetanse til hvert tiltak slik at arbeidsoppgavene gjennomføres i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. At kompetansen faktisk benyttes i tiltaket er avgjørende for foretakets evne til å gjennomføre tiltak i samsvar med regelverket. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket har en kompetent faglig ledelse dersom nødvendig kompetanse ikke benyttes i det konkrete tiltaket. Kravet om å bruke personell med nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner er ikke ment å forstås som et krav om at verken en bestemt andel av eller samtlige ansatte må kunne dokumentere fag- eller svennebrev.

  Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at relevante faglige kvalifikasjoner benyttes for å gjennomføre oppgavene på en forsvarlig måte. Dokumentasjon for relevant utdanning kan være vitnemål som viser relevant nivå og fagkombinasjon, fag- eller svennebrev og mesterbrev mv. Dokumentasjon for relevant praksis kan være referanseprosjekter, attester og tidligere godkjente ansvarsretter mv. Dokumentasjon for oppfyllelse av krav til praksistid kan være CV som beskriver praksis fra tilsvarende oppgaver av tilstrekkelig varighet. Dokumentasjonen skal være på norsk, svensk eller dansk eller være ledsaget av en fagmessig korrekt oversettelse til ett av disse språkene, jf. § 5-5.

• Veiledning til andre ledd

  For søknad om sentral godkjenning må det dokumenteres at den formelle utdanningen og praksis er relevant i forhold til det godkjenningsområdet det søkes godkjenning for. Det må derfor dokumenteres at en eller flere personer i foretakets faglige ledelse har relevant utdanning og praksis for ett eller flere omsøkte godkjenningsområder. Praksisen skal som hovedregel være opparbeidet etter endt utdanning, jf § 11-3, første ledd. Relevant utdanning og praksis for et godkjenningsområde skal som utgangspunkt være knyttet til samme person. Søknad om sentral godkjenning krever opplysninger om den faglige ledelsens utdanning og praksis.

  Det er et vilkår for å kunne få sentral godkjenning at foretakets faglige ledelse er fast ansatt. Dette for å sikre at den faglige ledelsen har nødvendig formell og reell innflytelse. Se definisjon av faglig ledelse i § 1-2 bokstav e. l enkeltpersonsforetak uten ansatte kan eieren av foretaket oppfylle kravet om fast ansettelse av faglig ledelse. Den faglige ledelsen må ha en ansettelsesprosent som sikrer at den ansatte har tid til i tilstrekkelig grad å ivareta kravene i plan- og bygningsloven.

  Kravet om fast ansettelse harmonerer med dagens krav i § 10-1 andre ledd bokstav c, hvor foretaket må ha en rutine for å styre andre foretak som det knytter til seg. Som det fremkommer av veiledningen til denne bestemmelsen, skal rutinen ivareta at foretaket har en klar avgrensning av hva dets egne faglige ledelse har kompetanse til å forestå innenfor godkjenningsområdet før det knytter til seg andre foretak.

  Sentral godkjenning er knyttet til foretakets organisasjonsnummer. Kvalifikasjonene kan dermed ikke sitte i et annet foretak.

  For sentral godkjenning kreves det at faglig ledelse er fast ansatt i foretaket. Det er ikke tilstrekkelig at faglig ledelse er fast ansatt i et tilknyttet foretak. Dette kravet gjelder også for norskregistrerte utenlandske foretak (NUF).

  Veiledning til andre ledd andre punktum

  Bestemmelsen regulerer dokumentasjon av kravene til utdanning, praksis og fast ansettelse ved søknad om sentral godkjenning. De ovenfor nevnte eksemplene på dokumentasjon for relevant utdanning og praksis ved erklæring av ansvar vil også være relevante som dokumentasjon for sentral godkjenning.

  Bokstav a gjelder dokumentasjon av utdanning, og tar utgangspunkt i utdanningsnivåene som følger av § 11-2. Det følger av § 11-5 andre ledd at utdanning og praksis fra annen EØS-stat skal aksepteres på lik linje med norsk. Det er mulig å søke NOKUT om godkjenning av utenlandsk utdanning.

  Bokstav b gjelder dokumentasjon av praksis. Det må fremgå av dokumentasjonen hvilken funksjon og ansvar faglig leder hadde i prosjektene det vises til, samt hvilke konkrete arbeidsoppgaver som ble utført.

  Bokstav c gjelder krav til dokumentasjon av ansettelse. Kravet til ansettelse kan dokumenteres gjennom å legge frem skriftlig arbeidsavtale etter arbeidsmiljøloven.

• Veiledning til tredje ledd

  Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 23-8.

  Foretak som skal erklære ansvar i byggesak kan normalt gjøre dette på grunnlag av egen relevant sentral godkjenning. Dette gjelder uavhengig av hvilke kvalifikasjonskrav som var grunnlaget for at sentral godkjenning ble gitt. Foretak som har fått sentral godkjenning før 1. januar 2016 kan erklære ansvar på bakgrunn av godkjenningen så lenge denne er relevant for det arbeidet som skal utføres. Det samme gjelder foretak som har fått fornyet sentral godkjenning etter 1. januar 2016 der tidligere regler om kvalifikasjonskrav er lagt til grunn, jf. overgangsbestemmelsen i § 20-3. For sistnevnte foretak er det et krav om at foretaket oppfyller kvalifikasjonskravene innen 1. juli 2022.

  Kommunen skal normalt legge til grunn relevant sentral godkjenning ved tilsyn med kvalifikasjoner og ved vurdering om å frata ansvarsrett. Det er kvalifikasjonskravene som var grunnlaget for foretakets sentrale godkjenning, som kommunen skal vurdere.

  Foretak som har fått fornyet sin sentrale godkjenning etter overgangsbestemmelsen i § 20-3 er blitt vurdert etter kvalifikasjonskrav som gjaldt før 1. januar 2016. I slike tilfelle er det dermed disse kvalifikasjonskravene som er grunnlaget for kommunens vurderinger.

Endringshistorikk § 11-1

• 16.01.20 Veiledningen til andre ledd: Endring i kravet om fast ansettelse for faglig ledelse i norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)
• 15.10.19 Veiledningen til tredje ledd: Ny dato for overgangsbestemmelsen. 
• 01.12.18 Veiledningen endret i samsvar med forskriftsendring. Se forskrift og veiledning før endringen (pdf)
• 23.05.18 Veiledningen til tredje ledd: Ny dato for overgangsbestemmelsen.
• 21.10.16 Veiledning til første og andre ledd: Presisering av kravet om fast ansettelse for faglig ledelse i norskregistrerte utenlandske foretak (NUF).
• 15.06.16 Veiledning til første og andre ledd: Presisering av kravet til at faglig ledelse er fast ansatt i foretaket.
• 01.01.16 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring. Bestemmelsen er ny, men viderefører deler av tidligere § 11-1. De funksjonsbaserte kvalifikasjonskravene i tidligere § 11-1 er erstattet av ny §§ 11-2 og 11-3. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.01.13 Veiledning til andre ledd endret i samsvar med forskriftsendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 30.03.12 Henvisning til ikrafttreden for kontrollreglene i veiledning til tredje ledd tatt ut. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.01.12 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring om enhetlig begrepsbruk (kompetanse erstattet med kvalifikasjoner). Til første ledd: Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring om at første ledd også omfatter lokal godkjenning. Til fjerde ledd: Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring om kvalifikasjonskrav for kontrollforetak. I tillegg redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.07.11 Ingress lagt inn. Presisering av kvalifikasjonskrav for kontrollforetak lagt inn under tredje ledd. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 11-2. Utdanningsnivåer

Foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesak, skal ha faglig ledelse med eksamen eller annen bestått prøve som er relevant for foretakets ansvarsrett. Følgende alternative utdanningsnivåer skal være oppfylt:

a) fag- eller svennebrev, eller tilsvarende

b) mesterbrev eller tilsvarende

c) høyere fagskolegrad med 120 studiepoeng, eller tilsvarende

d) bachelorgrad i ingeniørutdanning, høgskolegrad eller tilsvarende grad med 180 studiepoeng, eller tilsvarende

e) mastergrad i ingeniørutdanning eller arkitektur, sivilarkitekt, sivilingeniør, eller tilsvarende grad med 300 studiepoeng, eller tilsvarende.

Tilsvarende gjelder for foretak som søker om sentral godkjenning.

• Veiledning til bestemmelsen

  Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 11-3.

  Krav til kvalifikasjoner skal sikre at foretak som påtar seg ansvar i byggesaker er i stand til å gjennomføre prosjektet i samsvar med det bygningstekniske regelverket. Kvalifikasjonskravene innebærer bl.a. at foretakets faglige ledelse skal ha formell utdanning på et fastsatt nivå.

  Kravene til utdanning tar utgangspunkt i fem utdanningsnivåer. Utdanningsnivåene følger av denne bestemmelsen. Hvilket utdanningsnivå som kreves for ansvarsrett i byggesak og for sentral godkjenning avhenger av funksjon og tiltaksklasse og følger av § 11-3.

  Foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesak skal ha faglig ledelse med eksamen eller annen bestått prøve som er relevant for foretakets ansvarsrett. Foretak som søker sentral godkjenning skal ha faglig ledelse med eksamen eller annen bestått prøve som er relevant for foretakets godkjenningsområde.

  Krav til utdanning tar utgangspunkt i følgende utdanningsnivåer:
  a) fag- eller svenneprøve i henhold til læreplaner fastsatt med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa eller tilsvarende
  b) mesterbrev eller tilsvarende
  c) høyere fagskolegrad med 120 studiepoeng, eller tilsvarende
  d) bachelorgrad i ingeniørutdanning, høgskolegrad eller tilsvarende grad med 180 studiepoeng eller tilsvarende
  e) mastergrad i ingeniørutdanning eller arkitektur, sivilingeniør, sivilarkitekt, eller tilsvarende grad med 300 studiepoeng eller tilsvarende

  I fagskoleloven er det vedtatt at fagskolepoeng erstattes med studiepoeng. Utdanning på minimum to år ved fagskole vil dermed gi 120 studiepoeng i stedet for 120 fagskolepoeng. Det vises i den forbindelse til Prop. 47 L (2017-2018) kapittel 16.1.

  Etter overgangsbestemmelsen i fagskoleloven § 43 er det mulig å få skrevet ut et nytt vitnemål for dem som har vitnemål som oppgir fagskolepoeng. Ved erklæring om ansvarsrett eller søknad om sentral godkjenning stilles det imidlertid ikke krav om konvertering av vitnemål fra fagskolepoeng til studiepoeng.

  For utdanningsnivå c, d og e er det oppgitt studiepoeng for å gjøre det enklere å gjøre en slik sammenligning. Studiepoeng benyttes ved en rekke europeiske utdanningsinstitusjoner.

  Det vises for øvrig til muligheten for å få fag- og svennebrev utstedt av fylkeskommunen etter opplæringslova § 3-5 der kandidaten har 25 prosent lengre praksis enn den fastsatte læretiden. I tilfeller der det ikke er grunnlag for å skrive ut vitnemål eller fag-/svennebrev, kan fylkeskommunen, etter en grundig vurdering av personens realkompetanse, utstede et såkalt kompetansebevis, jf opplæringslova § 4A-3 siste ledd.

  Begrepet tilsvarende utdanning

  Begrepet tilsvarende er benyttet bevisst for å få frem at det ikke er et absolutt krav om f.eks. fag- eller svennebrev, men at faglig ledelse har utdanning som svarer til dette nivået. 

  Begrepet tilsvarende er ment å ta hensyn til utenlandsk utdanning. Etter § 11-5 andre ledd skal utdanning fra andre EØS-stater likestilles med tilsvarende norsk utdanning. Informasjon om godkjenning av utdanning fra utlandet og hvordan man skal gå frem, finnes hos NOKUT.

Endringshistorikk § 11-2

• 01.12.18 Veiledningen endret i samsvar med forskriftsendring Se forskrift og veiledning før endringen (pdf)
• 01.01.16 Bestemmelsen er ny, men viderefører deler av tidligere § 11-1.

§ 11-3. Krav til utdanning og praksis

• Innledning til veiledning § 11-3

  Krav til kvalifikasjoner skal sikre at foretak som påtar seg ansvar i byggesaker er i stand til å gjennomføre prosjektet i samsvar med det bygningstekniske regelverket.Oppfyllelse av kvalifikasjonskravene er vilkår for ansvarsrett og sentral godkjenning for ansvarsrett. Kvalifikasjonskravene er gitt i byggesaksforskriften kapittel 9, 10 og 11.

  Kvalifikasjonskravene er i utgangspunktet de samme for ansvarsrett i byggesak og sentral godkjenning for ansvarsrett. Kravene retter seg mot foretakets organisasjon, kvalitetssikringsrutiner for ivaretakelse av plan- og bygningslovgivningen og de faglige kvalifikasjoner i foretaket. Foretaket må ha faglig ledelse som står i forhold til de oppgaver foretaket skal gjennomføre. For sentral godkjenning er det i tillegg til kvalifikasjonskrav også krav til oppfyllelse av seriøsitetsvilkår.

  Krav til faglig ledelses utdanning og praksis er gitt i denne bestemmelsen. Tiltaksklasse og funksjon er bestemmende for hvilke krav som stilles.

Foretakets faglige ledelse skal oppfylle krav til relevant utdanning og praksis etter inndelingen i tiltaksklasser og funksjoner i tabellen nedenfor. Kravet til praksis gjelder etter endt utdanning.

Tiltaksklasse	Funksjon	Utdanningsnivå, jf. § 11-2	Arbeidserfaring, antall år
1	Søker	b c	4
1	Prosjekterende	b c	4
1	Utførende	a	2
1	Kontrollerende	b c	4
2	Søker	b c	6
2	Prosjekterende	c d	10 6
2	Utførende	b c	3
2	Kontrollerende	d	6
3	Søker	e	8
3	Prosjekterende	e	8
3	Utførende	c d	8 5
3	Kontrollerende	e	8

Der foretakets faglige ledelse har tatt videreutdanning, skal hvert år med relevant praksis som er opparbeidet før videreutdanningen er avsluttet, godskrives med et 1/2 år ved søknad om sentral godkjenning.

For praksiskandidater som har fag- eller svennebrev etter opplæringslova, skal hvert år med relevant praksis som er opparbeidet før fag- eller svennebrevet godskrives med et 1/2 år ved søknad om sentral godkjenning. Det samme gjelder der mesterbrev er innvilget etter forskrift om søknad om mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse.

• Veiledning til første ledd

  Første ledd første punktum må ses i sammenheng med SAK10 § 11-2 om utdanningsnivåer.

  Utdanningsnivå og praksistid

  For å kunne erklære ansvarsrett må foretakets faglige ledelse oppfylle kravene til relevant utdanning og praksis som følger av tabellen. Det er formell utdannelse som skal legges til grunn ved vurdering av utdanningsnivå. Praksis skal som hovedregel være opparbeidet etter endt utdanning.Tilsvarende gjelder for foretak som søker sentral godkjenning for ansvarsrett.

  Krav til utdanningsnivå og praksistid avhenger av tiltaksklasse og funksjon. Kravene øker med høyere tiltaksklasse. Kravene for søker-, prosjekterings- og kontrollfunksjonene er høyere enn for utførende. Utdanningsnivåene følger av § 11-2.

  Foretak som ikke oppfyller kravene som følger av tabellen kan i enkelte tilfeller, etter søknad, godkjennes av kommunen og få ansvarsrett etter § 11-4 sjette ledd. Dette gjelder kun tiltaksklasse 1 og kun innenfor enkelte funksjoner.

  Relevant utdanning og praksis

  Utdanning og praksis må være relevant for foretakets funksjon og ansvarsområde i den konkrete byggesaken. Ved tilsyn med kvalifikasjonskrav skal oppfyllelse av kravene dokumenteres og kommunen skal vurdere om faglig ledelses utdanning og praksis er relevant for foretakets erklærte ansvarsområde.

  For sentral godkjenning må utdanning og praksis være relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Ved søknad om sentral godkjenning skal oppfyllelse av kravene dokumenteres. Relevant praksis vil si at den normalt er opparbeidet etter endt utdanning og bygger på det utdanningsnivået som kreves.

  Det er et krav om relevant utdanning, som beror på en vurdering av innholdet i fagplanen. Utdanningens relevans må være knyttet til godkjenningsområdets innhold. Ved vurderingen av om utdanningen anses som relevant, er fagretning og fagkombinasjon sentralt. Kvalifikasjonskravene er gitt i form av krav til utdanningsnivå med tilhørende krav til praksistid. I tillegg må det vises til relevant arbeidserfaring fra fagområdet.

  Den sentrale godkjenningsordningen regulerer ikke spesifikke fag eller utdanninger. Dette har sin bakgrunn bl.a. i at det ikke finnes én spesifikk utdannelse som dekker de enkelte godkjenningsområdene. Flere typer utdanninger kan dermed være dekkende for å ivareta kvalifikasjonskravene. Dette gjelder bl.a. funksjonene prosjektering og utførelse, som kan ivaretas av flere ulike utdanninger på ulike nivåer innenfor utdanningssystemet og hvor regelverket setter minimumskrav til utdanning og praksis for faglig ledelse, med utgangspunkt i arbeidets kompleksitet og vanskelighetsgrad. Det er derfor ingen godkjenningsområder innen sentral godkjenning som er forbeholdt én bestemt type utdanning.

  Ved relevansvurdering av praksis vil det være sentralt at praksis er fra tilsvarende fagområde og oppgaver. Foretaket skal ha erfaring av en viss varighet fra tilsvarende funksjon og oppgaver som foretaket har erklært ansvarsrett for eller søkt sentral godkjenning for. Praksis må være fra samme eller høyere tiltaksklasse. Krav til praksislengde varierer med funksjon og tiltaksklasse. Det skal legges vekt på om praksis er oppdatert. For tiltaksklasse 1 og 2 vil normalt praksis fra de siste 10 år anses oppdatert og relevant. For tiltaksklasse 3 vil normalt praksis fra de siste 15 år anses oppdatert og relevant. På visse fagområder der metoder og verktøy har endret seg må praksisen være fra nyere tid. Dette gjelder for eksempel analytisk prosjektering av brannsikkerhet.

  Ved relevansvurdering av praksis vil det videre være avgjørende at praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen.

  Det følger av første ledd andre punktum at relevant praksis som hovedregel skal være opparbeidet etter endt utdanning og bygge på det utdanningsnivået som kreves.

  Det kan etter omstendighetene benyttes praksis opparbeidet som underentreprenør, ansatt eller lignende.

  Riktig kompetanse i tiltaket

  I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner ved gjennomføring av det aktuelle tiltaket, jf. § 11-1.

  At kompetansen faktisk benyttes i tiltaket er avgjørende for foretakets evne til å gjennomføre byggetiltak i tråd med regelverket. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket har en kompetent faglig ledelse dersom nødvendig kompetanse ikke benyttes i det konkrete tiltaket. Faglig ledelse må stå i forhold til de oppgaver foretaket skal gjennomføre. Ved større prosjekter vil det kunne være nødvendig med flere faglige ledere. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at relevante faglige kvalifikasjoner benyttes for å gjennomføre oppgavene på en forsvarlig måte.

  Oppgavene skal gjennomføres av faglig kompetent personell med nødvendig bemyndigelse. Med nødvendig bemyndigelse menes at vedkommende har både formell og reell innflytelse på det arbeid som skal utføres. Det formelle vil kunne reguleres av stillingsfullmakt, stillingsinstruks, ansettelsesavtale eller annet, mens den reelle innflytelsen vil avhenge av arbeidssituasjon og av geografisk plassering i forhold til tiltaket. Innen utførelse vil nødvendigvis den geografiske tilhørigheten til tiltaket være svært viktig, bl.a. for å kunne møte på kort varsel dersom kommunen forlanger det. For søkerfunksjonen, og i ennå større grad for prosjekterende, er det fullt mulig å ha formell og reell innflytelse på arbeidet selv om prosjekteringsarbeider skjer helt andre steder enn der tiltaket er plassert. Det forutsettes imidlertid at det skal være enkelt å kommunisere med kommunen.

• Veiledning til andre og tredje ledd

  I andre og tredje ledd er det gjort unntak fra hovedregelen i første ledd om at relevant praksis skal være opparbeidet etter endt utdanning.

  Hvert år med relevant praksis som er opparbeidet før endt videreutdanning, skal godskrives med ½ år for hvert hele år. Denne praksisen må være fra samme eller høyere tiltaksklasse som erklæringen om ansvarsrett eller søknaden om sentral godkjenning gjelder.

  Tilsvarende gjelder der realkompetanse ligger til grunn for fag- eller svennebrev uten læreforhold og skole etter opplæringslova § 3-5, opplæringslova kapittel 4 eller mesterbrev etter forskrift om søknad om mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse.

Endringshistorikk § 11-3

• 01.12.18 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring. Se veiledning og forskrift før denne endringen (pdf)
• 01.07.16 Veiledning om vektlegging av relevant praksis før endt utdanning. Se veiledningstekst før denne endringen (pdf)
• 01.01.16 Bestemmelsen er ny med viderefører deler av tidligere § 11-1. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 11-4. Krav til praksis for de enkelte funksjonene

• Innledning til veiledning § 11-4

  Bestemmelsen utdyper nærmere hva som kreves av praksis for å påta seg ansvarsrett eller å bli sentralt godkjent innenfor de enkelte funksjonene søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende. Foretaket må kunne dokumentere at det har faglig ledelse med relevant praksis. Ved erklæring om ansvarsrett må praksis være relevant i forhold til de oppgaver foretaket skal påta seg ansvarsrett for. For søknad om sentral godkjenning må praksis være relevant i forhold til det godkjenningsområdet det søkes godkjenning for.

  Bestemmelsen er hjemlet i pbl. §§ 22-3 og 23-3, og oppstiller relevant praksis som ett vilkår for ansvarsrett. Det er i første til fjerde ledd lagt til grunn at foretaket må ha faglig ledelse med relevant praksis.

  Ved erklæring om ansvarsrett må praksis være relevant i forhold til de oppgaver ansvarsretten gjelder. For søknad om sentral godkjenning må praksis være relevant i forhold til det godkjenningsområdet det søkes godkjenning for.

  Ved vurdering av relevant praksis skal det legges vekt på hvor oppdatert praksisen er, praksisens varighet, tilknytning til ansvarsområdet eller godkjenningsområdet og om praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, jf. også byggesaksforskriften § 11-5. Ved vurderingen av om praksis kan sies å ha vært gjennomført i samsvar med plan- og bygningslovgivningen, vil tidligere erfaringer med foretaket, eventuelle tilsynsrapporter som Direktoratet for byggkvalitet har mottatt, være relevant å legge vekt på. Ved vurderingen av praksisens relevans, vil formålet med reglene være styrende. Hensikten med kvalifikasjonskravene er å sørge for at tiltaket oppfyller myndighetskravene i plan- og bygningslovgivningen. Ved erklæring om ansvarsrett er det først og fremst foretakets evne til å gjennomføre det aktuelle tiltaket som vektlegges. Dokumentasjonen av praksis vil i stor grad skje ved beskrivelse av referanseprosjekter. Vær oppmerksom på at betegnelser som for eksempel ”daglig leder”, ”byggeleder”, eller ”prosjektleder” vil kunne kreve en ytterligere redegjøre for hvor stor del av stillingen som gjelder faglig ledelse, fordi disse funksjonene ofte inneholder en stor del rene administrative gjøremål.

Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig søker, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse eller prosjektering, og samordning samt utforming av søknad med underlag, for tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse.

Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig prosjekterende, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra prosjektering innen eget fagområde.

Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig utførende, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse innen eget fagområde.

Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende, må ha faglig ledelse med relevante faglige kvalifikasjoner innenfor prosjektering og/eller utførelse i tillegg til kontroll.

Tilsvarende gjelder for foretak som søker om sentral godkjenning.

For tiltaksklasse 1 kan kommunen godkjenne at:

a. kravet til praksis reduseres for ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende ved relevant utdanning av lengre varighet eller høyere grad

b. kravet til utdanning reduseres ved relevant praksis av lengre varighet og god kvalitet.

• Veiledning til første ledd

  Foretaket må dokumentere at det har faglig ledelse med relevant praksis fra enten utførelse eller prosjektering, samordning og praksis fra utforming av søknad med underlag for tiltak i samme eller høyere klasse. Krav til praksis for ansvarlig søker i tiltaksklasse 1 kan reduseres ved relevant utdanning av lengre varighet eller høyere grad, jf. sjette ledd bokstav a. Dette forutsetter søknad og godkjenning fra kommunen.

• Veiledning til andre ledd

  Foretaket må dokumentere at det har faglig ledelse med relevant praksis fra prosjektering av tiltak i samme eller høyere klasse. Krav til praksis for ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 1 kan reduseres ved relevant utdanning av lengre varighet eller høyere grad. Dette forutsetter søknad og godkjenning fra kommunen, jf. sjette ledd bokstav a.

• Veiledning til tredje ledd

  Foretaket må dokumentere at det har faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse av tiltak i samme eller høyere klasse. 

• Veiledning til fjerde ledd

  Foretaket må dokumentere at det har faglig ledelse med relevant praksis fra prosjektering og/eller utførelse av tiltak i tillegg til kvalifikasjoner innenfor kontroll. Praksis må være fra tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse. Siden kontrollområder vil kunne omfatte både prosjektering og utførelse eller en av delene, åpner kvalifikasjonskravet for dette ved et og/eller-krav. Det presiseres at kvalifikasjonskravet ikke bare gjelder de områder som skal kontrolleres, men også kvalifikasjoner fra selve kontrolloppgaven. Kravet om praksis fra kontrollarbeid kan oppfylles gjennom erfaring med kontroll av andres arbeid, for eksempel som prosjekteringsleder, byggeleder, ekstern kvalitetsleder, takstmann mv.

• Veiledning til femte ledd

  Kravene i første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for foretak som søker sentral godkjenning.

• Veiledning til sjette ledd

  Foretak som ikke oppfyller formalkravene til utdanning og praksistid som følger av tabellen i § 11-3 kan ikke erklære ansvarsrett. For arbeider i tiltaksklasse 1 kan kommunen etter søknad godkjenne at foretak som ikke oppfyller formalkravene påtar seg ansvarsrett. Denne bestemmelsen åpner for at kommunen kan godkjenne ansvarsrett i to tilfeller. 

• Veiledning til sjette ledd bokstav a

  Kommunen kan godkjenne at krav til praksis for ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 1 kan reduseres ved relevant utdanning av lengre varighet eller høyere grad. Dette vil primært være universitetsutdanning over en femårsperiode eller mastergrad, men kan også gjelde høyskoleutdanning over en treårsperiode eller bachelorgrad. Vurderingen skal knyttes til de oppgavene som faktisk skal utføres i det konkrete prosjektet. Det vil i den sammenheng være rimelig å legge vekt på behovet for fremvekst av nye foretak innen næringen og utvikling av foretaks arbeidsområder, gjerne i kombinasjon med kontroll. Denne bestemmelsen vil typisk være aktuell for arkitektkontor med relativt nyutdannet arkitekt som ennå ikke kan vise til 4 års praksis.

• Veiledning til sjette ledd bokstav b

  Kommunen kan godkjenne at krav til utdanning reduseres for ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende i tiltaksklasse 1 ved relevant praksis av lengre varighet. Krav til utdanning kan kun reduseres og foretak uten noen utdanning vil ikke kunne godkjennes. Med relevant praksis av lengre varighet menes praksis som er så solid, omfattende og langvarig at faglig leder klart innehar tilsvarende kompetanse som en faglig leder som har tatt relevant utdanning og deretter opparbeidet tilstrekkelig langvarig praksis. Denne bestemmelsen vil typisk være aktuell for utførende foretak med eldre faglig ledelse som lærte sitt fag i en periode med mindre tradisjon for dokumentasjon av formalkompetanse enn i dag.

  Det gjøres oppmerksom på at dette er en ”kan-bestemmelse”. Foretak har således ikke krav på at kommunen skal gi godkjenning. Et eventuelt avslag må imidlertid begrunnes, jf. forvaltningsloven § 24 og vil være et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven § 28.

Endringshistorikk § 11-4

• 01.01.16 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring. Bestemmelsen er ny, men viderefører tidligere § 11-2. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 30.03.12. Presisering i andre ledd om vurdering av referanseprosjekt. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.01.12. Redaksjonelle endringer.
• 01.07.11. Ingress lagt inn.

§ 11-5. Vurdering av utdanning og praksis

• Innledning til veiledning § 11-5

  Bestemmelsen angir nærmere hvordan kravet til relevant praksis i § 11-3 skal vurderes. Vurderingen ved sentral godkjenning vil være om foretakets kvalifikasjoner er relevante for de godkjenningsområder som foretaket søker. Ved tilsyn med kvalifikasjoner i byggesak må kommunen vurdere om kvalifikasjonene er relevante for ansvarsområdet. Veilederen redegjør nærmere for hva som skal vektlegges ved vurderingen av foretakets samlede praksis (varighet, oppdatert mv).

  Bestemmelsen er hjemlet i pbl. §§ 22-3 og 23-3.

  Byggesaksforskriften § 11-5 angir nærmere hvordan kravet til relevant praksis i § 11-3 skal vurderes.

Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal det vurderes om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet. Det skal legges vekt på om foretakets praksis er oppdatert, praksisens varighet, tilknytning til godkjenningsområdet og om praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

Utdanning og praksis fra annen EØS-stat skal aksepteres på lik linje med norsk.

Tilsvarende gjelder ved tilsyn med foretak som har ansvarsrett i byggesaker.

• Veiledning til første ledd

  Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal det legges vekt på om foretakets kvalifikasjoner er relevante for det omsøkte godkjenningsområdet, jf. byggesaksforskriften § 1-2 bokstav c og § 13-5.

  Ved tilsyn med kvalifikasjoner i byggesak skal foretakets kvalifikasjoner være relevante for det erklærte ansvarsområdet, jf. byggesaksforskriften § 1-2 bokstav d.

  Ved tilsyn med kvalifikasjoner i byggesak vil vurderingen som gjøres av kommunen til en viss grad sammenfalle med den vurderingen av kompetanse som gjøres ved sentral godkjenning. men vil omfatte noe mer i forhold til å påse at foretakets kompetanse er relevant og egnet for gjennomføring av det erklærte ansvarsområdet i byggeprosjektet.

  Relevant praksis skal dokumenteres for eksempel ved oversikt over referanseprosjekter, tidligere ansvarsretter e.l., jf. § 11-1. Dokumentasjon av foretakets kvalifikasjoner skal være tilgjengelig for kommunen og Direktoratet for byggkvalitet ved tilsyn og Klagenemnda for sentral godkjenning dersom dette er nødvendig for deres klagesaksbehandling.

  Ved vurdering av om praksis og referanseprosjekter er relevante i forhold til godkjennings- eller ansvarsområder, skal det legges vekt på følgende momenter:

  Varighet og hvor oppdatert praksisen er. Praksis av nyere dato tillegges større vekt enn eldre. Dette begrunnes med at nyere teknologi og metoder for prosjektering og utførelse kan gjøre at eldre praksis innenfor et godkjenningsområde er mindre relevant.

  Tilknytning til godkjenningsområdet/tiltaket. Praksis må være relevant i forhold til den sentrale godkjenningen eller den ansvarsretten som erklæres. Foretakets rolle i referanseprosjektet vil bli vektlagt. Praksis som underentreprenør eller underrådgiver uten ansvarsrett er også relevant, også for personer i foretaket med erfaring fra prosjekter i regi av andre foretak. Det faglige innholdet i praksis og utdanning skal gjenspeiles i godkjenningsområdene ved sentral godkjenning. Dette skal bidra til å sikre gjennomføringsevnen for foretakene som skal gis sentral godkjenning eller erklære ansvarsrett i tiltaket.

  Hvorvidt praksisen er forsvarlig gjennomført. Arbeidene må være forsvarlig gjennomført med hensyn til de krav som følger i eller i medhold av plan- og bygningsloven. For kommunene vil bl.a. tidligere erfaringer med foretaket stå sentralt ved vurderingen. Videre vil det for den sentrale godkjenningsordningen være særlig viktig at kommunene gjennomfører tilsyn i byggesaker og oversender Direktoratet for byggkvalitet tilsynsrapporter som berører grunnlaget for sentral godkjenning, jf. § 15-2 andre ledd. Dette gjelder også for foretak som ikke har sentral godkjenning, ettersom disse kan tenkes å søke sentral godkjenning.

  I vurderingen av praksis og referanseprosjekter tas det utgangspunkt i opplysninger om foretakets ressurser og kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis. Opplysninger om den kompetanse som foreligger i foretaket og foretakets referanseprosjekter vurderes opp mot godkjenningsområdene eller ansvarsområdet.

• Veiledning til andre ledd

  Bestemmelsen er kun en presisering og forskriftsfesting av gjeldende praksis for å oppfylle forpliktelser etter EØS-avtalen samt WTO-avtalen.

  EU-domstolen har lagt til grunn at medlemsstater, uavhengig av om et yrke er å anse som lovregulert eller ikke, er forpliktet til å ta hensyn til og vurdere eksamensbeviser, sertifikater og andre kvalifikasjonsbeviser som vedkommende har ervervet med henblikk på å kunne utøve sitt yrke i en annen medlemsstat, se blant annet sak C-164/94 Aranitis premiss 32.

• Veiledning til tredje ledd

  Første og andre ledd gjelder tilsvarende ved kommunens vurdering av utdanning og praksis ved tilsyn med kvalifikasjonskrav i byggesak.

Endringshistorikk § 11-5

• 01.01.16 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring. Bestemmelsen viderefører tidligere § 11-4.
• 30.03.12 Presisering i andre ledd om vurdering av referanseprosjekt.
• 01.01.12 Redaksjonelle endringer.
• 01.07.11 Ingress lagt inn.