§ 12-1. Krav om universell utforming av byggverk

• Innledning til veiledning § 12-1

  Universell utforming

  Definisjonen som legges til grunn i byggesaksdelen i plan- og bygningsloven er formulert som følger: ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig”. Begrepet ”universell” innebærer inkluderende og likeverdig. I betegnelsen ”fysiske forhold” skilles det mellom menneskeskapte forhold og naturen. Som ”menneskeskapt” inngår bearbeidete og opparbeidete byggverk og uteområder. Et fjell vil eksempelvis ikke være menneskeskapt, men utgjøre en del av naturen. (ot.prp nr. 45 (2007-2008))

  Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en likestilt måte.

  Byggverk for publikum

  Med byggverk for publikum menes alle typer bygninger og anlegg der publikum har tilgang. Bygninger kan være kulturhus, kino, offentlige kontor, legekontor, butikk, overnattingsbygg, stasjonsbygninger og lignende. Anlegg kan være sportsarenaer, bensinstasjoner, brygger, utendørs badeanlegg og lignende.

  Arbeidsbygning

  Arbeidsbygning er byggverk med arbeidsplasser, for eksempel kontor, fabrikk, verksted, museum, bibliotek, skoler og lignende. Arbeidsbygning er ofte byggverk for publikum og omvendt.

  Hovedløsningen

  I praksis innebærer universell utforming at det ikke lenger er tilstrekkelig med tilrettelagte løsninger for enkelte grupper. Det skal være én løsning – hovedløsningen – og den skal være brukbar for flest mulig.

  Det skal ikke være nødvendig å etablere egne innganger for rullestolsbrukere. Alle som benytter byggverket skal kunne benytte samme inngang, samme heis/løfteinnretning og så videre.

  Dimensjoneringsgrunnlag

  Ved planlegging og utførelse av byggverk som skal ha universell utforming, må det tas hensyn til at personer med funksjonsnedsettelse kan ha reduserte muligheter for å mestre utfordringer som bruken av byggverket innebærer. Nedsatt fysisk kraft og bevegelse, nedsatt syn eller nedsatt hørsel påvirker evnen til å mestre utfordringer.

  Ved prosjektering av universell utforming benyttes et dimensjoneringsgrunnlag basert på personer med ulik funksjonsevne. I dimensjoneringsgrunnlaget er nedsatt kraft og bevegelse, nedsatt syn og nedsatt hørsel innarbeidet. Nedsatt fysisk håndkraft hos person med funksjonsnedsettelse vil eksempelvis være dimensjonerende for hva som kan tillates av åpningskraft på dør og betjeningspanel for at byggverket skal være universelt utformet. Personer som ikke kan kommunisere ved stemmebruk og personer som er ømfintlige for inneklimafaktorer inngår også i dimensjoneringsgrunnlaget. Når det prosjekteres med utgangspunkt i personer med funksjonsnedsettelse, gir dette gode løsninger for de fleste. Aldersbetinget kan barn og eldre også ha problemer med å oppfatte omgivelsene og orientere seg.

  Bevegelseshemmede omfatter blant andre rullestolbrukere, mennesker som er avhengige av å gå med krykker eller gåstol, kortvokste, mennesker med revmatisme, hjerteproblemer, nedsatt balanseevne og nedsatt kraft i arm/hånd og bein. Mange, bl.a eldre, kan i tillegg til redusert bevegelsesevne, ha lengre reaksjonstid og redusert syn, hørsel og hukommelse. Det viktigste for bevegelseshemmede er trinnfrihet, korte avstander, slake stigningsforhold, lave rekkehøyder, jevnt underlag, bevisst arealfordeling, samt redusert behov for kraft for betjening av dører, betjeningspanel og lignende.

  Orienteringshemmede omfatter blinde og svaksynte, døve og andre hørselshemmede.

  Synsnedsettelse omfatter personer som er blinde og personer som har ulike former for svaksynthet. Personlige hjelpemidler for blinde og svaksynte er førerhund og hvit stokk. Førerhund og stokk benyttes til veifinning og å unngå hindringer. Stokk benyttes også til registrering av ledelinjer som kantstein, markeringer og lignende. Bruk av lyd og annen følbar fysisk utforming er virkemidler som gjør miljøet lettere å bevege seg i. Blinde trenger fysiske ledelinjer, gode lydforhold og fysisk varsling av adkomstveier, innganger, trapper osv. Det viktigste for svaksynte er at detaljer i miljøet er synlige og tydelige, som tydelige markeringer, god belysning, kontrastfarger og kontraster i materialer.

  Hørselshemmede omfatter personer som er døve og personer som har ulike former for redusert hørsel. Personlige hjelpemidler for hørselshemmede er høreapparat og tekstkommunikasjonsmidler.

  Ved redusert hørsel kan oppfattelse av tale og signaler være vanskelig. Støy kompliserer oppfattelse av lydsignaler. De viktigste virkemidlene for å bedre lydforhold er romutforming, akustikk, redusert bakgrunnsstøy og lyd- og taleoverføringsutstyr.

  Mennesker med forståelseshandikap/hukommelsessvikt har behov for omgivelser som er enkle å oppfatte og har lett gjenkjennelig utforming. Informasjon kan for eksempel gis med symboler uten bruk av tekst, der dette er mulig. Mange av de aktuelle tiltakene for denne gruppen kan være sammenfallende med tiltak for syns- og/eller hørselshemmede.

Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.

• Veiledning til bestemmelsen

  Alle byggverk for publikum og arbeidsbygning omfattes av kravet. I de fleste tilfeller vil byggverk for publikum også være arbeidsbygning og omvendt. Enkelte byggverk eller deler av byggverk kan unntas fra kravet om universell utforming dersom de kan defineres som uegnet. Med uegnet for personer med funksjonsnedsettelse menes at det sikkerhetsmessig eller praktisk sett ikke vil være mulig for en person å benytte byggverket eller utøve arbeidsoppgaver i henhold til byggverkets funksjon på grunn av funksjonsnedsettelsen. For eksempel vil enkelte arbeidsoppgaver på skipsverft kunne være uegnet for en blind person eller for en rullestolbruker. Dersom det er arbeidsplasser på skipsverftet som ikke gir begrensninger med hensyn til funksjonsevne, anses disse som egnet. Disse arbeidsplassene, herunder pauserom og andre tilknyttede rom må da være universelt utformet. I dette tilfellet vil det da kun være deler av byggverket som etter sin funksjon er uegnet.

  Et annet eksempel kan være en restaurant som både er en bygning der publikum har tilgang og en arbeidsbygning. Arealer der publikum har tilgang må da være universelt utformet. For kjøkken og serveringsfunksjoner må det vurderes på hvilke områder et eventuelt unntak fra kravet om universell utforming kan være aktuelt.

  I situasjoner der det vurderes at byggverket etter sin funksjon er uegnet, må det dokumenteres hva som er uegnet og hvilke konsekvenser dette har med hensyn til universell utforming.

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

§ 12-2. Krav om tilgjengelig boenhet

• Innledning til veiledning § 12-2

  For å oppnå en reell økning i antall tilgjengelige boenheter stilles det krav om tilgjengelighet for ulike typer boenheter, men ikke for alle.

  Kravet om tilgjengelighet må ses i sammenheng med krav til trinnfri atkomst til bygning med boenhet (§ 8-6) og krav til trinnfritt inngangsparti for bygning med krav om tilgjengelig boenhet (§ 12-4 annet ledd).

(1) Boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. Det er tilstrekkelig at minst 50 prosent av boenheter på inntil 50 m² BRA med ett eller to rom for varig opphold i bygning oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet samt utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd. Ved søknad om oppføring av flere bygninger, gjelder unntaket samlet for bygningene.

(2) Boenhet i bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan, skal være tilgjengelig på inngangsplanet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre det i § 8-6 gis unntak fra krav til gangatkomst.

(3) Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett.

• Veiledning til første ledd

  I bygning med krav om heis skal alle hovedfunksjoner være på inngangsplanet i boenheter. Krav om tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse gjelder for boenhetens inngangsplan. I boenheter som går over flere plan, innebærer dette at kravet om tilgjengelighet kun gjelder for inngangsplanet og ikke for øvrige plan.  

  Bygning kan være utformet slik at det kun for deler av bygningen vil være krav om heis. Eksempelvis kan en fløy av en bygning ha fem etasjer mens en annen fløy kun har to etasjer. I et slikt tilfelle vil det være krav om tilgjengelig boenhet i den fløyen der det er krav om heis. For boenhet i den del av bygningen hvor det ikke kreves heis, gjelder kravet om tilgjengelighet kun for boenhet der alle hovedfunksjonene er på bygningens inngangsplan.

  Kravet om tilgjengelighet i bygning med boenhet innebærer

  • trinnfritt inngangsparti, jf. § 12- 4 annet ledd

  • fri bredde på 1,5 m i kommunikasjonsveier, jf. § 12-6 fjerde ledd

  • trinnfri tilgang til rom og balkong/terrasse, betjening av funksjoner og snuareal i rom (diameter 1,5 m), jf. §§ 12-7 annet ledd, 12-8 første ledd, 12-11 tredje ledd

  • fri passasje på 0,9 m til dør og vindu i stue, kjøkken, sove- og arbeidsrom, jf. § 12-7 tredje ledd

  • utforming av tilgjengelig bad og toalett, jf. § 12-9 første ledd

  • trinnfri tilgang til bod, jf. § 12-10 annet ledd

  • høydemål på innkast på felles avfallssystem, jf. § 12-12 annet ledd

  • sideplass ved dør og automatisk åpning for tunge dører, jf. § 12-15 fjerde ledd

  • utforming og høyde på betjening av styringspanel, håndtak, jf. § 12-21 tredje ledd

  Unntak fra kravet om tilgjengelighet

  Unntaket gjelder for boenheter i bygning med krav om heis. For studentboliger er det egne unntak i § 1-2 sjette og sjuende ledd.

  Unntaket omfatter bare boenheter på inntil 50 m ² BRA med ett og to rom for varig opphold. Med to rom for varig opphold menes boenhet med stue og ett soverom samt bod, bad og toalett. Kjøkken som også er definert som rom for varig opphold, vil i denne sammenheng ikke inngå i romberegningen.

  Unntaket gjelder for én bygning eller samlet for flere bygninger dersom det søkes om bygningene samtidig. Boenhetene med og uten tilgjengelighet kan fordeles mellom ulike bygninger. Dette innebærer en mulighet til å oppføre bygninger med kun boenheter inntil 50 m ² BRA uten krav om tilgjengelighet.

  Dersom unntaksbestemmelsen skal gjelde samlet for flere bygninger, må bygningene fortrinnsvis være omfattet av samme søknad, enten rammesøknad eller ett-trinns søknad. Praktiske hensyn kan tilsi at søknad om flere bygg bør splittes i flere søknader, for eksempel én søknad for hvert bygg. Unntaket gjelder også i slike tilfeller forutsatt at man søker samlet og samtidig. Igangsettingssøknader kan deles opp slik det er hensiktsmessig.

  For bygninger der alle boenhetene er omfattet av unntaket gjelder heller ikke tilgjengelighetskrav for fellesfunksjoner. Dette omfatter blant annet inngangsparti, kommunikasjonsarealer og betjeningshøyder.

  Dersom bygningen(e) inneholder et odde antall boliger på inntil 50 m ² BRA, gjelder unntaket for et avrundet antall oppover. I en bygning med for eksempel 9 ett- eller toroms boenheter på inntil 50 m ² BRA, gjelder unntaket for 5 boliger .

  Anbefalinger

  Det anbefales at flest mulig boenheter blir prosjektert og utført slik at de er tilgjengelige for flest mulig.

• Veiledning til annet ledd

  Boenhet i bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, skal være tilgjengelig på inngangsplanet. I boenheter som går over flere plan, innebærer dette at kravet om tilgjengelighet kun gjelder for inngangsplanet og ikke for øvrige plan. Med øvrige plan menes her plan med høydeforskjell minimum 1,20 m fra inngangsplanet.  

  Kravet om tilgjengelighet gjelder tilsvarende for sekundærleilighet som er en egen boenhet med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet.  

  Kravet til tilgjengelighet gjelder ikke dersom det er gitt unntak for krav til gangatkomst til en eller flere boenheter etter § 8-6 på grunn av bratt terreng.

  Viser tegningsgrunnlaget at alle hovedfunksjoner i realiteten er planlagt på inngangsplanet, gjelder kravet til tilgjengelighet. Å benevne flere rom på inngangsplanet eksempelvis for arbeidsrom istedenfor soverom, vil ikke være grunnlag for å unngå kravene til tilgjengelighet.

  Kravet om tilgjengelighet gjelder ikke for fritidsbolig med én boenhet, jf. § 1-2. For fritidsbolig med mer enn én boenhet gjelder de samme kravene som for boenhet generelt.

  Anbefalinger

  Det anbefales at flest mulig boenheter blir prosjektert og utført slik at de er tilgjengelige for flest mulig. Boenheter som har tilstrekkelig areal for en god planløsning med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, bør utformes slik at den blir tilgjengelig.

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-2

• 01.01.15 Til første ledd: Endring i samsvar med forskriftsendring om unntak fra tilgjengelighetskrav for små ett-og to-roms boenheter. I tillegg er det gjort en redaksjonell endring i Innledning. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.07.12 Til annet ledd: Presisering vedr. hva som menes med øvrige plan. I tillegg er det foretatt en redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.01.12 Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendring vedrørende krav om tilgjengelighet på inngangsplanet. I tillegg er det foretatt redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.07.11 Presisering i veiledning av hvilke krav som gjelder for sokkelleilighet/bileilighet og for fritidsbolig. Enkelte redaksjonelle endringer for å gi en mer logisk sammenheng. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).

§ 12-3. Krav om heis i byggverk

(1) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Byggverk med inntil tre etasjer og liten persontrafikk kan ha løfteplattform. Heiser og løfteplattformer skal være utformet i henhold til henholdsvis heisdirektivet og maskindirektivet. Følgende krav til størrelser gjelder:

a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m i byggverk med tre etasjer eller flere.

b) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m i byggverk med kun to etasjer.

c) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m.

(2) Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis. Kravet gjelder ikke småhus med en boenhet og der atkomst fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje. Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med boenhet med tre etasjer. Løfteplattform skal maksimalt betjene 6 boenheter. Følgende krav til størrelser gjelder:

a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m.

b) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,4 m.

(3) Der løfteplattform kan benyttes etter første og annet ledd kan denne erstattes med heis med tilsvarende størrelse.

(4) I etasjetallet skal alle måleverdige plan medregnes.

• Veiledning til første ledd

  Det er krav om heis eller løfteplattform i alle arbeids- og publikumsbygg over én etasje.

  Heis eller løfteplattform må inngå i hovedløsningen i byggverk med flere etasjer. Hovedløsningen skal kunne benyttes, enten dette gjelder hovedinnganger eller personalinnganger.

  Det åpnes for å kunne benytte løfteplattform istedenfor heis i enkelte byggverk der det er liten persontrafikk. Dette gjelder byggverk med inntil tre etasjer, eksempelvis klubbhus, bygning med få arbeidsplasser og lignende. Mulig bruk av løfteplattform vil kunne gjøre det enklere å oppnå bedre tilgjengelighet ved ombygning eller påbygning av eksisterende bygninger.

  Valget mellom heis og løfteplattform må vurderes med hensyn til type byggverk og forventet persontrafikk.

  En løfteplattform som er utformet etter NS-EN 81-41:2010 kan installeres etter denne bestemmelsen.

  Hastigheten til en løfteplattform er 0,15 m pr. sekund. Det må vurderes i hvert tilfelle hvorvidt dette vil sikre en tilstrekkelig effektiv transport av personer i byggverket. Løfteplattform vurderes ikke som egnet der det forventes daglig bruk av mange personer eller der antall besøkende er uforutsigbart, for eksempel i stasjonsbygninger. For byggverk der det forventes større daglig publikumstilgang, vil heis være best egnet.

  Der det velges løfteplattform må denne, i likhet med en heis, kunne betjenes i byggverkets åpningstid, uten behov for henvendelse til betjening for tilgang.

  Preaksepterte ytelser

  Med ”liten persontrafikk” forstås i denne sammenheng:

  1. For arbeidsbygning der forventet bruk tilsvarer maksimalt 12 arbeidsplasser.

  2. For byggverk for publikum der forventet bruk er tilsvarende som for arbeidsbygning omtalt i punkt 1.

  3. For byggverk som både er publikumsbygning og arbeidsbygning må heis installeres dersom publikumsbesøk kommer i tillegg til angitt antall arbeidsplasser.

  4. For byggverk som både har boenhet og annen virksomhet, der forventet samlet bruk er tilsvarende som i arbeidsbygning eller byggverk for publikum, omtalt i punkt 1 og 2.

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Krav til minimumstørrelse på heisstol er fastsatt ut fra hensynet til båretransport. Størrelse på heisstol er angitt med breddemål på 1,1 m og dybdemål på 2,1 m. For at båre skal kunne transporteres på en sikker måte, må heisdør plasseres på heisens kortside.

  Der det er flere heiser som betjener de samme etasjene ved samme inngang, er det tilstrekkelig at en av disse tilfredsstiller kravene til minimum størrelse. Øvrige heisstoler kan ha innvendig minimumsmål på 1,1 m x 1,4 m.

  Dersom byggverket har flere innganger der det er heis, gjelder kravet om at minst én av heisstolene skal ha størrelse 1,1 m x 2,1 m for hver av inngangene.

• Veiledning til første ledd bokstav b

  Målene angir breddemål på 1,1 m og dybdemål på 1,6 m.

  Preaksepterte ytelser

  For å manøvrere rullestol lett inn og ut av heis med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.

• Veiledning til første ledd bokstav c

  Målene angir breddemål på 1,1 m og dybdemål på 1,6 m.

  Preaksepterte ytelser

  For å manøvrere rullestol lett inn og ut av heis med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.

• Veiledning til annet ledd

  For boenheter er prinsippet at dersom man må gå mer enn én etasje for å komme til boenhetens inngangsdør, skal det være heis. Kravet gjelder ikke for småhus med én boenhet som har flere etasjer/plan, eksempelvis en enebolig i tre etasjer. Krav om heis gjelder heller ikke internt i en leilighet eller rekkehus, jf. § 12-2 som regulerer tilgjengelighet kun på inngangsplanet i boenheter.

  Kravet om heis kommer ikke til anvendelse der atkomst fra inngangsparti til boenhetens inngangsdør kun går over én etasje. Med én etasje menes alminnelig etasjehøyde på inntil 3,3 m.

  Krav om heis i bygning med boenheter gjelder for rene boligbygninger og for byggverk for publikum og arbeidsbygning som i tillegg inneholder boenhet. Dersom det er næringsaktivitet i to av etasjene og boenhet i tredje etasje eller næring i en etasje og boenhet i de øvrige etasjene, må heisen/løfteplattformen føres opp til boenhetene. Kravet er ikke betinget av et visst antall boenheter.

  Når inngangspartiet er på mellometasjen i en bygning med tre boenheter over hverandre, er det ikke krav om heis/løfteplattform dersom man fra mellometasjen kan gå en trapp opp for å komme til boenhetens inngangsdør i tredje etasje eller en trapp ned for å komme til boenhetens inngangsdør i første etasje.

  Løfteplattform kan benyttes i bygning med tre etasjer når den maksimalt betjener 6 boenheter. Der det er flere enn 6 boenheter i bygningen som har atkomst via løfteinnretningen, må det installeres heis. Dette gjelder både når det er flere boenheter med felles inngangsparti og ved svalgangsløsninger.

  § 12-3 Figur 1a: Figuren illustrerer når det er krav om heis.

  

  § 12-3 Figur 1b: Figuren illustrerer når det ikke er krav om heis.

  

• Veiledning til annet ledd bokstav a

  Krav til minimumsstørrelse på heisstol er fastsatt ut fra hensynet til båretransport. Størrelse på heisstol er angitt med breddemål på 1,1 m og dybdemål på 2,1 m.

  Der det er flere heiser som betjener de samme etasjene ved samme inngang, er det tilstrekkelig at en av disse tilfredsstiller kravene til minimum størrelse. Øvrige heisstoler kan ha innvendig minimumsmål på 1,1 m x 1,4 m.

  Dersom byggverket har flere innganger der det er heis, gjelder kravet om at minst én av heisstolene skal ha størrelse 1,1 m x 2,1 m for hver av inngangene.

  Preaksepterte ytelser

  For å manøvrere båre på en sikker måte inn og ut av heis med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  Målene angir breddemål på 1,1 m og dybdemål på 1,4 m.

  Bygning med tre etasjer der løfteplattform betjener maksimalt 6 boenheter unntas fra kravet om bårestørrelse på 1,1 m x 2,1 m.

  Preaksepterte ytelser

  For å manøvrere rullestol lett inn og ut av løfteplattform med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.

• Veiledning til tredje ledd

  Der det er angitt andre mål for løfteplattform i første og annet ledd, kan disse målene også benyttes dersom det installeres heis istedenfor løfteplattform.

  Preaksepterte ytelser

  For å manøvrere rullestol lett inn og ut av løfteplattform med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.

• Veiledning til fjerde ledd

  I etasjetallet skal alle måleverdige plan medregnes, også de som er unntatt etter § 6-1 bokstav a - c.  

  I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal bestemmelsen sikre trinnfri atkomst til alle rom, mellometasje og lignende der publikum og ansatte har tilgang.  

  Kravet om at alle måleverdige plan skal medregnes gjelder også for bygning med boenhet. Her er kravet satt for å sikre trinnfri atkomst til bod og parkeringsplass i bygning.  

  Kravet om at alle måleverdige plan medregnes, gjelder også ved installasjon av løfteplattform.

• Veiledning til bestemmelsen

  For utforming av heiser se §§ 15-11, 15-11a og 15-11b. For utforming av løfteplattformer se § 15-12.

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-3

• 22.09.16 Presiseringer vedrørende løfteplattformer i første ledd. Redaksjonelle endringer vedrørende henvisninger til kap.15.
• 01.10.15 Til første ledd, siste setning. Presiseringer vedrørende løfteinnretninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.07.15 Til første ledd. Presiseringer vedørende løfteinnretninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.01.12 Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendringer vedr. krav om heis og måleverdige plan. For øvrig er det foretatt mindre presiseringer og redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).

§ 12-4. Inngangsparti

(1) Inngangsparti skal være godt synlig, sentralt plassert og oversiktlig i forhold til atkomst. Inngangsparti skal være sikkert og enkelt å bruke. Med inngangsparti menes byggverkets atkomstområde ved hovedinngangsdør.

(2) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt:

a) Inngangsparti skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater.

b) Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdør.

c) Inngangsparti skal være trinnfritt.

d) Utenfor hovedinngangsdør skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m. Ved sidehengslede dører gjelder dette utenfor dørens slagradius.

e) Betjening for eventuell automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for person i rullestol og slik at sammenstøt med dør unngås.

• Veiledning til første ledd

  Inngangsparti må være lett å finne og må derfor tre tydelig fram i fasaden. Dette oppnås med en kombinasjon av god bygningsutforming og bevisst material- og fargebruk.

  Det er lettere å orientere seg fra lang avstand dersom inngangsparti er sentralt plassert.

  Med inngangsparti menes byggverkets atkomstområde fra terreng til og med hovedinngangsdør. Inngangspartiet begynner med andre ord der gangatkomst i terrenget avsluttes. Inngangspartiet omfatter hovedinngangsdør inklusiv overbygg eller andre innretninger som bygges i tilknytning til hovedinngangsdør.

  Preaksepterte ytelser

  1. Inngangsparti må være synlig så vel i dagslys som i mørke.

  2. Inngangsparti må være sikkert med hensyn til fri høyde, minimum 2,25 m, utstikkende elementer og nivåforskjeller. Utstikkende elementer må unngås og det må være tilstrekkelig høyde under takutbygg til at ferdsel av personer og transport av møbler og lignende kan skje på en trygg måte.

  3. Et byggverk kan ha flere likeverdig innganger. Kravene gjelder for alle hovedinnganger dersom det er flere likeverdige innganger som tjener som hovedinngang.

• Veiledning til annet ledd

  Hvilke bygninger som har krav til tilgjengelig boenhet, følger av § 12-2.

  For bygning der det ikke er krav om tilgjengelig boenhet gjelder ikke kravet om trinnfritt inngangsparti.

• Veiledning til annet ledd bokstav a

  Preaksepterte ytelser

  1. Belysningsstyrke må tilpasses material- og fargebruk slik at inngangsparti og hovedinngangsdør blir synlig i forhold til omliggende flater.

  2. Lyskilde må ikke plasseres slik at den gir reflekterende lys eller blending.

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  Et oppmerksomhetsfelt foran døren er til orienteringshjelp for blinde og svaksynte. At feltet skal være visuelt innebærer at det skal være synlig som et avgrenset felt. At det skal være taktilt innebærer at materialet skal kunne føles med føttene eller med en mobilitetsstokk. En nedfelt skraperist foran inngangsdøren er et eksempel på et oppmerksomhetsfelt. Risten vil ha en annen struktur og ha kontrast til øvrig materiale. For utforming av skraperist, se NS 11001 Universell utforming av byggverk.

• Veiledning til annet ledd bokstav c

  Preaksepterte ytelser

  Dersom inngangspartiet av tekniske årsaker må ha terskel, må denne ha maksimal høyde 25 mm.

• Veiledning til annet ledd bokstav d

  Et horisontalt felt utenfor hovedinngangsdør kreves for at en person i rullestol har plass og kan stå støtt ved betjening av dør, dørtelefon og lignende.

  Preaksepterte ytelser

  1. Feltet må plasseres slik at sikker bruk av ringeklokke, nøkkel, samt åpning eller lukking av dør er mulig fra rullestol.

  2. Feltet må ved utadslående dør plasseres utenfor dørens slagradius.

  § 12-4 Figur 1: Horisontalt felt plasseres utenfor dørens slagradius.

  

• Veiledning til annet ledd bokstav e

  Dersom det er montert automatisk døråpner som må aktiveres ved hjelp av bryter, må denne plasseres slik at den lett kan nås både for person i rullestol og for gående. Bryter må ikke plasseres slik at man oppholder seg innenfor dørens slagradius mens man betjener bryteren. Dette for å unngå at døren kan treffe personen idet den slås opp.

  Preaksepterte ytelser

  1. Bryter må plasseres med minimum avstand på 0,5 m fra hjørne og med en høyde på mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig gulv.

  2. Bryter til døråpner må være i kontrastfarge til bakgrunn og være merket med symbol eller tekst.

   

  § 12-4 Figur 2: Døråpner må være plassert slik at den kan nås og slik at sammenstøt unngås når døren åpnes.

  

   

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-4

• 01.07.11 Til første og annet ledd: Presiseringer vedr. inngangsparti. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).

§ 12-5. Planløsning

(1) Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon.

(2) Byggverk skal ha planløsning som gjør det lett å orientere seg.

(3) Byggverk skal ha utforming slik at fare for skade på person og husdyr ved sammenstøt eller fall unngås.

(4) Byggverk for publikum skal ha planløsning og fordeling av rom som fører til at flest mulig på en likestilt måte har tilgang til og kan bruke alle deler av byggverket som er åpne for publikum.

(5) Arbeidsbygning skal ha planløsning og fordeling av rom tilpasset arbeidsplassens behov. Arbeidsbygning skal utformes slik at det er mulig for personer med funksjonsnedsettelse å arbeide i bygningen.

• Veiledning til første ledd

  Planløsning har stor betydning for byggverkets funksjonalitet, brukbarhet, innemiljø, mulighet for vedlikehold og renhold mv. I dag velges ofte åpne planløsninger ut fra hensyn til økt fleksibilitet og oversiktlighet. I åpne planløsninger kan imidlertid innemiljøet påvirkes negativt ved støy og forurensninger. Planløsning og størrelse på byggverk må vurderes i forhold til planlagt bruk, god mulighet for orientering og ut fra hensynet til et godt innemiljø.

• Veiledning til annet ledd

  For å oppnå at det er lett å orientere seg må det tas hensyn til menneskers ulike forutsetninger for å kunne ”lese” et rom og menneskers ulike evne til å orientere seg og bevege seg. I motsetning til personer med alminnelig synsevne som lett danner seg et overblikk over et rom, vil personer som er svaksynte eller blinde først oppfatte detaljer for så å kunne danne seg et bilde av helheten.

  Rettvinklede kommunikasjonsveier gjør det lettere å orientere seg og finne fram til rom. God belysning og bevisst bruk av farger og kontraster gjør det lettere å oppfatte rommets form. Kvaliteten på akustikken i rommet har også betydning for muligheten til å danne seg et bilde av rommet. En lang etterklangstid reduserer evnen til å oppfatte lyder og svekker dermed orienteringsevnen for blinde og svaksynte. Etterklangstiden øker dersom rommets flater er ”harde”, glatte og plane.

  God allmennbelysning og eventuell punktbelysning på viktige detaljer, samt effektiv merking og skilting gjør det også lettere å orientere seg i bygget.

  Blanke flater kan gi uønskede reflekser fra belysning som kan forstyrre muligheten til å orientere seg. Mørke flater krever sterkere belysning enn lyse flater. Det er derfor viktig å avstemme belysning med materialbruk.

  Preaksepterte ytelser

  1. Kommunikasjonsveier må gi logiske og sikre forbindelser mellom de ulike romfunksjonene i hele bygningen.

  2. Skilting og merking må være konsekvent og ensartet i hele bygget.

• Veiledning til tredje ledd

  Hensikten med bestemmelsen er å sikre at byggverk og arealer nær byggverk utformes slik at de er sikre i bruk. God planløsning med hensyn til rommenes størrelse, form, innbyrdes plassering og forbindelse er viktig for å unngå ulykker og skade på person ved forutsatt bruk av byggverket. Det må tas hensyn til alle brukergrupper.

  Det er spesielt viktig å legge vekt på sikkerhet for utsatte grupper som barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Svaksynte og blinde er særlig utsatt for sammen­støt og fallskader. Eldre mennesker trenger mer lys enn yngre. En 80-åring trenger eksempelvis fem ganger så mye lys som en 20-åring for å se det samme.

  Hjemmeulykker utgjør i dag den største gruppen av ulykker. Mange hjemmeulykker kan forebygges ved god planlegging og utførelse av bygninger. Undersøkelser indikerer at uegnet og lite gjennomtenkt planløsning og materialvalg kan forårsake ulykker.

  Belysning er et viktig virkemiddel for å forbygge skader. Ved og i trapper er det særskilt viktig med god og riktig belysning.

  Glatte gulv kan gi fallulykker. Riktig materialvalg er særlig viktig i våtrom og i andre rom hvor gulv og underlag har fuktig overflate, for eksempel områder nær inngang.

  Materialer som ved sammenstøt kan knuse, må sikres. Krav til bruk og sikring av glass er beskrevet i § 12-20.

  Oppholdssoner i byggverk må ha til­strekkelig høyde slik at sammenstøt med tak eller konstruksjoner unngås. Dette gjelder også for høyde i trapp. Ved transport av gjenstander er det også viktig at det er tilstrekkelig høyde slik at sammenstøt unngås.

  Preaksepterte ytelser

  1. Framstikkende kanter som kan gi fare for sammenstøt, må merkes og sikres.

  2. Ledelinjer må ikke føre mot framstikkende kanter, søyler og lignende som kan gi sammenstøt.

  3. Det må benyttes overflatebelegg som i tørr eller våt tilstand ikke er så glatte at det er fare for fall.

• Veiledning til fjerde ledd

  Intensjonen bak kravene om tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse bygger på likeverd og like muligheter for å delta i samfunnet. Ved planløsning av byggverk er det viktig å tenke gjennom forventet persontrafikk til ulike rom. Likestilt adkomst til rom vil innebære at hovedløsningen er brukbar for flest mulig.

  Krav om likestilt adkomst gjelder for alle de deler av byggverket som skal være tilgjengelig for publikum. I tillegg er det viktig at det legges til rette for at informasjon og service er innrettet slik at den kan fungere for alle kategorier av publikum, f.eks. at inn­redning av skranker og tekniske installa­sjoner er tilpasset personer med funksjonsnedsettelser.

• Veiledning til femte ledd

  Planløsning og fordeling av rom i arbeidsbygninger vil være avhengig av hvilke typer arbeid som skal utføres. I et sykehjem vil det for eksempel stilles andre krav til arbeidsplassene enn i et kontorbygg. Rommenes art og areal, innbyrdes plassering, forbindelse og avstand samt gruppering i avdelinger må tilpasses bygningens planlagte bruk.

  Universell utforming av bygning og rom skal bidra til å gjøre det mulig for personer med funksjonsnedsettelse å arbeide i virksomheten i bygningen. De aller fleste virksomheter vil ha arbeidsoppgaver som kan ivaretas av personer med funksjonsnedsettelse. Arbeidsbygninger må utformes i forhold til dette. Mange arbeidsbygninger vil bruksendres en eller flere ganger i løpet av bygningens levetid. Arbeidsbygninger må, uavhengig av planlagt bruk ved nyoppføring, være tilrettelagt for at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne arbeide i bygningen. Dette gjelder ikke for byggverk eller del av byggverk som etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse, jf. § 12-1.

Henvisninger

• Lov av 17. juni 2005 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. I kapittel 4 (5) stilles det krav til at atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr mv. skal så langt det er mulig og rimelig være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten. Kapittel 13 som gjelder vern mot diskriminering, angir at direkte og indirekte diskriminering av eksempelvis personer med nedsatt funksjonsevne, er forbudt.

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

§ 12-6. Kommunikasjonsvei

(1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som forventes.

(2) Kommunikasjonsvei skal være lett å finne og orientere seg i.

(3) Nivåforskjell og åpning i gulv skal sikres slik at personer og husdyr ikke utsettes for fare. Nivåforskjell skal være tydelig merket og ha nødvendig belysning.

(4) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet skal i tillegg til første til tredje ledd, følgende være oppfylt:

a) Kommunikasjonsvei til tilgjengelig boenhet skal være trinnfri.

b) Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.

(5) For byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg til første til tredje ledd, følgende være oppfylt:

a) Kommunikasjonsvei skal være trinnfri. Stigning skal ikke være større enn 1:20.

b) Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.

c) Det skal være skilt og merking som gir nødvendig informasjon. Skilt og merking skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være nødvendig belysning til å oppnå synlig luminanskontrast på minimum 0,8 mellom tekst og bunnfarge. Skilt og merking skal plasseres tilgjengelig og lett synlig både for sittende og gående. Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer.

d) Auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon.

e) Blendende motlys skal unngås i kommunikasjonsvei.

f) Søyler og lignende skal plasseres slik at de ikke er til hinder i kommunikasjonsvei. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler være synlige i forhold til omgivelsene. Søyler og lignende skal ha luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelser eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfarge.

g) Ved endring av gangretning skal retningsinformasjon angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon skal være mest mulig lik i hele bygningen.

h) Store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha definert gangsone eller nødvendig ledelinje. Mønstre i gulv som gir villedende retningsinformasjon skal unngås.

• Veiledning til første ledd

  Kommunikasjonsvei benyttes som begrep for atkomst i byggverk og omfatter blant annet korridor, svalgang og trapperom. Begrepet brukes ikke om arealer internt i en boenhet. Kravet gjelder for atkomst til alle deler av byggverket. For atkomstvei til byggverk benyttes begrepet gangatkomst. At byggverket er sikkert og funksjonelt utformet innebærer at fare for skade på personer unngås. Ferdsel og transport omfatter ferdsel av personer og transport av møbler og annet utstyr. 

  Preaksepterte ytelser

  1. Kommunikasjonsvei må være uten hindringer som kan medføre fare for skade på personer. 

  2. Skilt må plasseres på en slik måte at det ikke er fare for sammenstøt. Avstand fra underkant skilt som henger fra tak eller stikker ut fra vegg, må være minimum 2,25 m til underliggende gulv.

  Anbefalinger

  Kommunikasjonsvei for persontrafikk og transportvei for vareleveranser bør være atskilt slik at det oppnås sikker og hensiktsmessig ferdsel for alle parter.

• Veiledning til annet ledd

  Det er viktig at det er lett å orientere seg i et byggverk. Kommunikasjonsveier som er logisk oppbygd og som er uten blindveier, gjør det lettere å orientere seg i byggverket.

  Preaksepterte ytelser

  1. Heis og trapp må være sentralt plassert i forhold til hovedinngang.

  2. Anvisninger om retning eller rom må plasseres slik at det er lett å orientere seg.

• Veiledning til tredje ledd

  Hensikten med kravet er å forhindre fallskader.

  Tydelig merking oppnås med fargekontraster og god belysning.

  Preaksepterte ytelser

  Åpning i gulv i kommunikasjonsvei som kan utgjøre fare, må sikres med rekkverk eller lignende slik at man ikke kan falle og skade seg.

  Anbefalinger

  Gulv og underlag bør være uten uventede trinn eller nivåforskjeller.

• Veiledning til fjerde ledd

  Bygning med krav til tilgjengelig boenhet er beskrevet i § 12-2.

• Veiledning til fjerde ledd bokstav a

  Kommunikasjonsvei til tilgjengelig boenhet omfatter atkomst fra hovedinngang frem til og med inngangsdør til boenhet.

  I trinnfri kommunikasjonsvei bør terskler unngås. Der det av tekniske grunner må være terskel, må denne være avfaset.

• Veiledning til fjerde ledd bokstav b

  Fri bredde i korridor og svalgang må tilpasses forventet ferdsel. Det må ikke være noen hinder som reduserer bredden. En bredde på 1,5 m tilsvarer diameter for snusirkel for rullestol. Nødvendig bredde for at to rullestoler skal kunne passere hverandre er 1,8 m.

  Med lange korridorer menes korridorer med lengde på 30 m eller mer.

• Veiledning til femte ledd

  Byggverk med krav om universell utforming følger av § 12-1.

• Veiledning til femte ledd bokstav a

  I trinnfri kommunikasjonsvei bør terskler unngås. Der det av tekniske grunner må være terskel, må denne være avfaset.

• Veiledning til femte ledd bokstav b

  Fri bredde i korridor og svalgang må tilpasses forventet ferdsel. Det må ikke være hindringer som reduserer fri bredde i kommunikasjonsvei (korridor, svalgang). Kommunikasjonsvei som har fri bredde minimum 1,5 m gir god fremkommelighet for rullestolbrukere. For at to rullestoler skal kunne passere hverandre, er nødvendig bredde 1,8 m.

  Med lange korridorer menes lengde på 30 m eller mer.

  § 12-6 Figur 1: Det må være minimum 1,5 m fri bredde i korridor og svalgang.

  

• Veiledning til femte ledd bokstav c

  Skilting og merking er viktige tiltak for å bedre oversikten og gjøre det lettere å finne frem til de ulike deler av byggverket, jf. § 12-21.

  Skilt som er lette å lese og oppfatte har entydig tekst som er utformet med tilstrekkelig store bokstaver i kontrastfarge til bakgrunn. Piktogrammer kan være lette å lese og oppfatte.

  Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på bakgrunn og farge på tekst. Ved valg av farge på tekst benyttes bakgrunnen som referanse. En fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Luminanskontrast betyr at objektets luminans avviker fra dens bakgrunn. Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller gråtone.

  For lett å kunne orientere seg, skal etasjer markeres med nummer. Etasjetall skal være lesbart og følbart i alle etasjer. Det er selve etasjetallet som skal kunne leses med fingrene.

   

  § 12-6 Figur 2: Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer.

  

   

• Veiledning til femte ledd bokstav d

  Hensikten med kravet er å sikre at viktig informasjon tilpasses de ulike brukergruppene slik at personer som har ulik forutsetning for å innhente informasjon, får informasjon presentert på alternative måter. Informasjon som blir gitt via lyd skal også synliggjøres i tekst.

• Veiledning til femte ledd bokstav e

  Vindu som plasseres i enden av korridor, kan gi blending som gjør det vanskelig å orientere seg.

• Veiledning til femte ledd bokstav f

  Hensikten med kravet er å forhindre at personer utsettes for skade ved sammenstøt med søyler og at fri bredde i kommunikasjonsvei ikke reduseres. I større rom må gangsoner være uten hinder.

  For å unngå sammenstøt er det viktig at søyler utformes slik at de er lett synlige.

  § 12-6 Figur 3: Søyler og lignende skal plasseres slik at de er godt synlig og ikke til hinder i kommunikasjonsvei.

  

  Anbefalinger

  Søyler i kommunikasjonsvei bør plasseres tett inntil kant eller vegg i kommunikasjonsvei. Markering av søyler bør plasseres mellom 0,9 m og 1,5 m over gulv for at markeringen skal være lett å se.

• Veiledning til femte ledd bokstav g

  Hensikten med kravet er å sikre at det er lett å orientere seg og finne fram til ønsket målpunkt. Retningsinformasjon som er lett å lese og gjenkjenne vil gjøre det enklere å orientere seg i byggverket.

• Veiledning til femte ledd bokstav h

  Hensikten med kravet er å gjøre det mulig å orientere seg og finne veien fram i store rom. Gangsoner markert med kontrast og annet materiale vil bidra til å lede mot et målpunkt, for eksempel fram til resepsjon, heis/trapp eller lignende. Dersom gulvflaten er mønstrete er det vanskeligere å markere gangsoner eller ledelinjer.

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• NS 3041 Skilting – Veiledning for plassering og detaljer

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

• Informasjon for alle, 2010, Norges Blindeforbund ISBN: 978-82-92998-08-3

• For beregning av luminanskontrast, se Lys = å se eller ikke se, 2. utgave desember 2010, Norges Blindeforbund

§ 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og plass til fast og løs innredning.

(2) Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal ha trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Rom skal utformes slik at rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.

(3) I tilgjengelig boenhet skal det i rom for varig opphold være fri passasje på 0,9 m til dør og vindu utenfor møbleringssone.

(4) Rom og annet oppholdsareal i byggverk med krav om universell utforming skal ha

a) størrelse, utforming, belysning og lydforhold slik at likestilt deltakelse er mulig

b) trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Areal for rullestol skal plasseres slik at rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.

c) resepsjon og informasjonstavle sentralt plassert i forhold til hovedatkomst og være lett å finne.

(5) I byggverk med krav om universell utforming, som har mange rom med samme funksjon, er det tilstrekkelig at 1/10 av rommene er universelt utformet i henhold til bestemmelser i forskriften. Dette gjelder likevel ikke der forutsatt bruk tilsier at flere eller alle rom skal være universelt utformet.

• Veiledning til første ledd

  Hensikten med bestemmelsen er å sikre at rom får tilfredsstillende størrelse, romhøyde og plass til fast og løs innredning som er tilpasset rommets forventede bruk.

  Med fast innredning menes kjøkkenbenk, skap, dusj, toalett, servant, og lignende. Med løs innredning menes møbler og annet løst inventar, eksempelvis vaskemaskin, komfyr og lignende.

  Størrelse og romhøyde har stor betydning for hvordan innemiljøet oppleves. Krav til romhøyde vil være avhengig av bygningens funksjon. Eksempelvis vil det i byggverk for publikum og arbeidsbygg være nødvendig å tilpasse rommets størrelse og romhøyde til virksomheten. Oppfyllelse av krav må blant annet vurderes og dokumenteres ut fra romutforming, dagslys, utsyn, luftmengder og muligheter for møblering.

  Preaksepterte ytelser

  Rom i bolig

  1. Romhøyde må være minimum 2,40 m. Deler av arealet kan likevel ha romhøyde på minimum 2,20 m, eksempelvis utenfor møbleringssone i stue.

  2. Romhøyde i bod, bad og toalett må være minimum 2,20 m.

  3. For fritidsboliger med èn boenhet må romhøyde være minimum 2,20 m.

  4. For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i eksisterende bolig (for eksempel kjeller) må romhøyde være minimum 2,20 m.  For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i bolig der oppføring av boligen ble omsøkt før 1.7.2011 må romhøyden være minimum 2,00 m.

  5. Deler av rom kan ha skrå himling med lavere romhøyde enn angitt i punkt 1-4. 

  Prosjektering med fri høyde 2400 mm fra undergulv til himling i boliger vil oppfylle krav til tilstrekkelig romhøyde.   

  Anbefalinger

  I rom i byggverk for publikum og i arbeidsbygning bør romhøyde være minimum 2,7 m.

  For boenhet anbefales et minste areal på 7 m² for rom for varig opphold.

  Henvisninger

  • Direktoratets brev til Fylkesmannen i Rogaland vedrørende presisering av minstekrav til utsyn og romhøyde i TEK10 ved etablering av boligareal i kjeller i eksisterende småhus.

• Veiledning til annet ledd

  Med tilgjengelig boenhet menes boenhet som er tilrettelagt for person som benytter rullestol.

  I boenhet i bygning hvor det er krav til heis skal alle rom, unntatt ekstra bad/toalett, være tilgjengelige for person som benytter rullestol.

  I boenhet som har alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, skal alle rom på inngangsplanet være tilgjengelige og tilrettelagt for person som benytter rullestol. Dette gjelder eksempelvis der det er flere soverom eller stuer på inngangsplanet. Krav om tilgjengelighet gjelder også entré og balkong/terrasse, se §§ 12-8 og 12-11. For krav om tilgjengelighet i bod, se også § 12-10. Felles avfallssystemer skal være tilgjengelige, se § 12-12.

  Det er kun krav om at ett bad/toalett på inngangsplanet skal være tilgjengelig, jf. § 12-9 annet ledd. Dersom det f.eks. etableres et ekstra bad/toalett i tillegg, er det ikke krav om at dette skal være tilgjengelig.

  For boenhet med felles kjøkken og stue og flere soverom/oppholdsrom på inngangsplanet, eksempelvis bofelleskap, er det i boenheten som helhet krav om tilgjengelighet til hvert rom, men kun krav om at minst ett bad er tilgjengelig, se § 12-9. Dette gjelder selv om det er bad/toalett på hvert av sove-/oppholdsrommene.

  Med trinnfri tilgang menes at atkomst til rom internt i boenhet på inngangsplanet, skal være uten trinn. Der det av tekniske årsaker er behov for en terskel, må denne være avfaset slik at den ikke er til hinder for bruk av rullestol, rullator og lignende.

  Plassering av snuarealet i rommet skal ikke overlappe fast innredning eller slagarealet til dører i rommet. Dersom dør slår ut fra f.eks. et soverom, kan snuareal plasseres foran døren. I rommet der døren slår inn vil snuarealet måtte plasseres utenfor dørens slagareal.

  Det er krav om at rommet skal utformes slik at rullestolsbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. Med dette menes at man for eksempel i et soverom skal kunne komme til seng og skap med rullestol. Plassen ved siden av seng må være tilstrekkelig til at rullestolsbruker kan komme seg inn og ut av sengen. Tilsvarende må det være tilstrekkelig plass til at man kan ta klær og lignende inn/ut av skapet.

  Betjeningsareal og snuareal kan overlappe hverandre og må plasseres hensiktsmessig i forhold til bruk.

• Veiledning til tredje ledd

  Med rom for varig opphold i boenhet menes stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom.

  Hensikten med kravet om fri passasje på 0,9 m til dør og vindu er å sikre at rullestolsbruker lett kan komme til dører og vinduer uten at det er nødvendig å flytte på møbler.

  På et soverom forutsettes eksempelvis møblering med seng og eventuelt skap. Dersom det på plantegning som grunnlag for søknad om byggetillatelse tegnes inn møblering ut over seng og eventuelt skap på et soverom, og dette hindrer fri passasje til vindu, vil ikke dette ansees som brudd på forskriftens krav.

• Veiledning til fjerde ledd

  Kravet gjelder for alle typer rom og oppholdsareal i byggverk for publikum der publikum har tilgang og i alle rom i arbeidsbygning.

  Byggverk for publikum kan f.eks. være skole, teater, kulturhus, rådhus, kino, tribune, hotell, campinghytter og andre overnattingssteder, legekontor eller annet kontor der det ytes tjenester for publikum, restaurant, bussterminaler, stasjoner og lignende.

  Arbeidsbygning kan være kontorbygning, verksteder, butikker, bensinstasjoner og lignende.

  Bygning for publikum er som regel også en arbeidsbygning.

• Veiledning til fjerde ledd bokstav a

  Rom og annet oppholdsareal skal være slik utformet at likestilt deltakelse er mulig for flest mulig. Med likestilt deltakelse menes ikke bare tilgang til rommet eller oppholdsarealet, men at personer med funksjonsnedsettelse også skal kunne delta på lik linje med andre i de aktivitetene som bygningen og rom i denne er beregnet for.

  Rom og oppholdsareal må ha form og størrelse som sikrer at personer med ganghjelpemidler som rullestol og rullator kan benytte rommene på en likestilt måte med personer som ikke benytter slike hjelpemidler. Arealmessig vil dette også sikre fremkommelighet og deltakelse for personer med barnevogn.

  Skranker, tekniske installasjoner mv. må tilrettelegges og tilpasses slik at de kan benyttes av personer med funksjonsnedsettelse. For å oppnå likestilt bruk må det i idrettsanlegg, teater, kino, forsamlingslokale etc. være tilgjengelig scene og podium, og på forskjellige steder på tribunen eller i salen må et tilstrekkelig antall plasser være lett tilgjengelig.

  God belysning og lydforhold er viktig for å oppfatte rommet. Belysning i rom og oppholdsareal må tilpasses de aktiviteter som rommet er beregnet for. I konferansesaler er det viktig at det er tilstrekkelig belysning for munnavlesing. I en rekke sammenhenger benyttes døvetolker ved konferanser, forelesninger osv., belysning er viktig også i forhold til disse.

  Lydforhold i rom og oppholdsareal kan være avgjørende for om likestilt deltakelse er mulig. Bakgrunnsstøy, for eksempel fra tekniske installasjoner reduserer muligheten for å oppfatte tale. Utstrakt bruk av harde overflatematerialer i et rom kan tilsvarende medvirke til at tale blir vanskelig å oppfatte, spesielt for personer med redusert hørsel.

  I rom der tale skal oppfattes over lengre avstand, vil installasjon av lydoverføringsutstyr og teleslynge være egnede tiltak for å oppnå tilfredsstillende lydforhold. I møterom vil installasjon av teleslynge være aktuelt.

  I arbeidsbygning er det viktig at lydforhold i tilknytning til arbeidsplass tilrettelegges for likestilt bruk. Personer som benytter høreapparat får forsterket lydsignalene for å kunne høre. Dette gjelder ikke bare tale, men også alle andre lyder i et rom. På arbeidsplasser som krever konsentrasjon blir det totale lydbildet spesielt viktig å analysere med hensyn til utforming.

  I bestemmelsene om lyd og vibrasjoner i kapittel 13 er lydforhold i byggverk med krav om universell utforming regulert.

  § 12-7 Figur 1: Eksempel på utforming som muliggjør likestilt deltakelse.

  

• Veiledning til fjerde ledd bokstav b

  Med trinnfri tilgang menes at atkomst til de enkelte rom skal være uten trinn. Der det av tekniske årsaker må benyttes dør med terskel, må terskel være avfaset.

  Hensikten med kravet om snuareal i rommet er å sikre tilstrekkelig plass til å manøvrere og snu en rullestol i rommet. Det er ikke krav til plassering av snuarealet utover at det ikke skal overlappe slagarealet til dør til rommet.

  Rom skal utformes slik at rullestolsbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. Dette innebærer for eksempel at et konferanserom må utformes og utstyres slik at en person i rullestol skal kunne benytte podium og betjene det som er nødvendig for å kunne holde et foredrag. Er man tilhører i et konferanserom skal man kunne delta på lik linje med andre.

• Veiledning til fjerde ledd bokstav c

  For å gjøre det enklere å orientere seg i en bygning må resepsjon og informasjonstavler være sentralt plassert i forhold til hovedatkomst. Informasjonstavler vil vanligvis være lette å finne dersom de plasseres rett innenfor hovedatkomsten. I store uoversiktlige områder må resepsjon og atkomst til denne være tydelig skiltet og merket.

• Veiledning til femte ledd

  Unntaksregelen om at det er tilstrekkelig at 10 % av rommene skal være universelt utformet, gjelder kun der det er mange rom med samme funksjon. Slike rom kan være gjesterom i overnattingsbygg, eksempelvis hotell, campinghytter og lignende, prøverom i butikker og lignende. Unntaket vil også kunne gjelde møterom i bygninger med flere møterom med tilnærmet samme størrelse og brukermulighet (utstyr). Unntaksregelen gjelder ikke for rom som anvendes til teater og film dersom de ulike rommene har forskjellig tilbud. Unntaket gjelder ikke krav til dører, jf. § 12-15.

  Anbefalinger

  I overnattingsbygg bør gjesterom som skal være universelt utformet av hensyn til rømning ved brann eller andre forhold, plasseres på inngangsplanet eller der det er enklest å evakuere uten bruk av heis.

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-7

• 01.01.16 Til første ledd: Preakseptert ytelse nummer 4 endret som følge av ny § 1-2 åttende ledd. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.01.15 Til første ledd. Preaksepterte ytelser. Rom i bolig. Presisering vedr. tilstrekkelig romhøyde. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 11.11.13 Til første ledd: Presisering vedr. krav til størrelse, romhøyde og skrå himling. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.10.13 Inkludert preaksepterte ytelser vedr. romhøyde i første ledd. I tillegg er det foretatt presiseringer og redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.10.12 Presiseringer i fjerde og femte ledd vedrørende campinghytter. Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.07.11 Presiseringer i annet ledd vedrørende hvilke rom som skal være tilgjengelige. Enkelte redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).

§ 12-8. Entre og garderobe

(1) Entre/inngang i tilgjengelig boenhet skal ha fri passasje utenfor møbleringssone og plass til snusirkel med diameter 1,5 m for rullestol utenfor dørens slagradius.

(2) For byggverk med krav om universell utforming skal minst 1/10 av garderobene ha betjeningshøyde på maksimum 1,1 m.

• Veiledning til første ledd

  Kravet gjelder der det er krav om tilgjengelig boenhet. Hensikten med bestemmelsen er å sikre tilstrekkelig plass for bruk av rullestol i entré. Kravet om plass utenfor dørens slagradius gjelder for alle dører som fører til eller fra entré.

• Veiledning til annet ledd

  Hensikten med kravet er å sikre at rullestolsbrukere kan betjene garderoben slik at de fra sittende stilling kan henge fra seg tøy, og at det er mulig å benytte speil og annet interiør som er plassert i garderoben. Kravet tilsier at det plasseres opphengsystem for klær i to høyder, en til bruk for stående og en til bruk for sittende.

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

§ 12-9. Bad og toalett

(1) Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt:

a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett.

b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone.

c) Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr.

(2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse være universelt utformet i samsvar med følgende:

a) Gulv og vegg skal ha synlig fargekontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig fargekontrast til gulv/vegg.

b) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett og minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalett. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. Toalett skal ha håndstøtte på begge sider.

c) Det skal være tilstrekkelig fri plass under servant.

d) Dusjsone skal være trinnfri og minimum 1,6 m x 1,3 m. Dusjhode skal være høyderegulerbart og dusjsone skal ha veggmontert utstyr.

(3) I arbeidsbygning skal minst ett toalett i hver etasje oppfylle krav i annet ledd.

• Veiledning til første ledd

  Alle boenheter skal ha minst ett bad og toalett utformet i henhold til § 12-9. Kravet gjelder også der det ikke stilles krav til tilgjengelighet etter § 12-2. Hensikten med kravet er å tilrettelegge for så vel småbarnsfamilier som for personer med funksjonsnedsettelse. Hensikten er også å unngå å måtte gjøre endringsarbeider dersom behovet for tilrettelegging skulle oppstå. Terskel til bad/toalett bør være avfaset med maksimum høyde 25 mm.

  Kravene i første ledd gjelder minst ett bad og toalett og gjelder derfor ikke for ekstra bad og toalett i boenheten, eksempelvis gjestetoalett.

  Anbefalinger

  I boenheter uten krav om tilgjengelighet stilles det ikke krav om hvor bad/toalett plasseres. Det anbefales likevel at bad/toalett tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse legges på det planet hvor de viktigste hovedfunksjonene ligger.

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Hensikten med de målgitte kravene er å sikre at man kan benytte toalett med rullestol og eventuelt rullator.

  Krav om fri plass til snusirkel foran toalett er gitt for å sikre at person i rullestol eller rullator lett kan komme til og benytte toalettet. Plassen vil forøvrig også være hensiktmessig for foreldre som skal hjelpe barn på toalettet, muliggjøre plass til stellebord og lignende. Fri gulvplass for snusirkel behøver ikke å plasseres sentrisk foran toalett. Snusirkel kan plasseres slik at man kan snu under fast inventar som er plassert minimum 0,67 m over gulv, eksempelvis en servant.

  Fri plass på 0,9 m ved siden av toalettet kan benyttes som kombinert dusjplass og plass for plassering av rullestol dersom brukerforutsetningen tilsier at man har behov for å sette fra seg stol ved siden av toalettet.

  Hensikten med krav til fri passasjebredde er at man skal kunne komme fram til fri plass ved siden av toalett. Fast innredning som for eksempel servant kan ikke plasseres i areal avsatt til passasjebredde.

  Servant plassert nær toalett kan i noe tilfeller være hensiktsmessig da servant kan gi støtte når man reiser seg og ved forflytning. En slik løsning kan også være skadeforebyggende.

• Veiledning til første ledd bokstav b

  Kravet om mulighet for trinnfri dusjsone skal sikre at dusj er lett tilgjengelig også for person med funksjonsnedsettelse. Dusjsonen må ha tilstrekkelig størrelse og fri atkomst slik at man kan komme til dusjen med rullestol og betjene denne på en tilfredsstillende måte, jf. § 12-7, annet ledd, siste punktum. Passasjebredde på 0,9 m vil være tilstrekkelig for å komme til dusjsonen.

  Kravet om mulighet for trinnfri dusjsone forhindrer ikke montering av dusjkabinett, men det er en forutsetning at dusjsonen også kan fungere uten. Kravet innebærer at det er sluk i gulvet i dusjsonen og at rommet har fall mot sluk.

• Veiledning til første ledd bokstav c

  Kravet innebærer at bøyler, håndgrep, dusjseter og lignende skal kunne monteres slik at de er sikre i bruk. Kravet gjelder vegg i dusjsone og vegg ved toalett.

  Preaksepterte ytelser

  1. Vegg må utføres slik at utstyr kan monteres opp til minimum 1,8 m over gulv i dusjsone.

  2. Utstyr må kunne monteres på vegg bak-, og eventuelt vegg ved siden av toalett.

• Veiledning til annet ledd

  Byggverk med krav om universell utforming omfatter byggverk for publikum og arbeidsbygning. For etasjer hvor det er ett bad og ett toalett må både badet og toalettet være universelt utformet. For etasjer hvor det er flere bad og toalett må minimum 1/10 og minst ett av hvert av disse være universelt utformet.

  For arbeidsbygning er det særskilte krav om toalett, jf. tredje ledd.

  Bad og toalett som skal være universelt utformet må ha planløsning og innredning som sikrer at personer med ulike brukerforutsetninger kan benytte disse. I tillegg bør romform varieres og utformes slik at fallskader forebygges.

• Veiledning til annet ledd bokstav a

  Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på gulv og vegg og kontrast mellom fastmontert utstyr og gulv/vegg. Ved valg av farge på utstyr benytter man bakgrunnen som referanse. Fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen.

  § 12-9 Figur 1: Synlig fargekontrast mellom gulv, vegg og fastmontert utstyr.

  

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  Hensikten med de målgitte kravene er å sikre at toalett lett skal kunne benyttes av personer som benytter rullestol eller rullator.

  Krav til fri plass til snusirkel foran toalett gjør det mulig å sette fra seg rullestol/rullator foran toalettet. Fri gulvplass for snusirkel behøver ikke å plasseres sentrisk foran toalett. Snusirkel kan plasseres slik at man kan snu under fast inventar som er plassert minimum 0,67 m over gulv, eksempelvis en servant.

  Fri plass på 0,9 m ved siden av toalett gir plass for rullestol dersom brukerforutsetningen tilsier at man har behov for å sette fra seg stol ved siden av toalettet. Kravet om fri plass på begge sider av toalettet gjør det mulig å komme til fra begge sider. Der det er flere toalett i nærheten av hverandre på samme plan, er det tilstrekkelig at det er 0,9 m fri plass på en side av toalettet forutsatt at det er speilvendt utforming i et annet toalett.

  Hensikten med krav om fri passasjebredde er at man skal kunne komme til fri plass ved siden av toalett. Fast innredning som for eksempel servant kan ikke plasseres i areal avsatt til passasjebredde.

  Utstyr som såpedispensere, håndtørker, speil og lignende må monteres slik at det kan betjenes både fra sittende og stående stilling.

  Anbefalinger

  Toalett bør monteres med forkant minimum 0,7 m fra vegg. Forkant håndstøtter bør være lik forkant toalett.

• Veiledning til annet ledd bokstav c

  For at rullestolsbrukere skal komme til servanten, skal det være tilstrekkelig fri høyde under servant for plass til bena.

  Preaksepterte ytelser

  Fri høyde under servant må være minimum 0,67 m.

  Anbefalinger

  Røropplegg bør monteres tett inntil vegg eller inn i vegg slik at installasjoner ikke opptar unødig plass under servanten.

• Veiledning til annet ledd bokstav d

  Hensikten med kravet er å sikre at rullestolsbruker kan benytte dusjsonen. Der det er én dusjsone må denne være universelt utformet. Der det er flere dusjsoner, må minimum 1/10 og minst én være universelt utformet. Veggmontert utstyr kan være dusjsete og håndgrep. Håndgrep monteres slik at det er mulig å holde seg fast mens man dusjer.

• Veiledning til tredje ledd

  I arbeidsbygning stilles det krav om minst ett universelt utformet toalett i hver etasje.

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-9

• 01.10.12 Til annet ledd bokstav a: Presisering vedrørende krav til synlig fargekontrast. Til annet ledd bokstav b: Anbefaling vedrørende plassering av håndstøtter. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.01.12 Presisering i første ledd og annet ledd vedrørende krav til bad og toalett. Det er i tillegg foretatt redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.07.11 Til første ledd: Presisering av bestemmelsens virkeområde. Til første ledd bokstav b: Presisering av krav til dusjsone. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).

§ 12-10. Bod og oppbevaringsplass

(1) Boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av klær, mat, sykler, barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv. Følgende skal minst være oppfylt:

a) Boenhet skal, i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, ha innvendig oppbevaringsplass eller bod på minimum 3 m² BRA. For 1-roms leiligheter kan innvendig oppbevaringsplass eller bod være 1,5 m² BRA eller minimum 2 løpemeter skap. Innvendig oppbevaringsplass eller bod som er i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, skal plasseres internt i boenhet eller internt i bygningen.

b) Boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m² BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. For 1-roms leiligheter kan arealet for den enkelte boenhet halveres.

(2) Boenhet med krav om tilgjengelighet skal ha trinnfri atkomst til oppbevaringsplass. Nødvendig oppbevaringsplass skal være tilgjengelig ved bruk av rullestol.

• Veiledning til første ledd

  Hensikten med kravet er å sikre tilstrekkelig og egnet plass for oppbevaring av klær, mat, sykler mv. som det kan forventes å være behov for enten man bor alene, flere sammen eller i en familie med barn og voksne.

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Nødvendig plass for mat og kjøkkenutstyr forutsettes ivaretatt på kjøkken. Internt i boenhet skal det være nødvendig oppbevaringsplass for klær til daglig bruk i form av avsatt plass til garderobeløsning.

  Kravet om oppbevaringsplass eller bod på minimum 1,5 m ² og 3 m ² BRA innebærer at det skal avsettes måleverdig gulvareal til formålet. Arealet skal være fysisk avgrenset/avdelt. Avgrensingen skal gå opp til himling og kan være i form av vegg eller dør.

  Areal til tekniske installasjoner for ventilasjon, varmtvann og lignende skal ikke inngå i oppbevaringsarealet på 1,5 m ² eller 3 m ² BRA.

  Oppbevaringsarealet på 3 m ² BRA kan utføres som én enhet eller deles i to. Oppbevaringsareal på 3 m ² BRA som utføres som én enhet, må ha minimum dybde på 0,8 m slik at arealet er egnet for lagring av større ting. Dersom oppbevaringsarealet deles opp skal en av enhetene ha en størrelse på minimum 2 m ² BRA og ha minimum dybde på 0,8 m.

  § 12-10 Figur 1: Delt oppbevaringsareal vist med skyvedørsløsning.

  

  Med innvendig menes internt i boenhet eller internt i bygning, eksempelvis på loft eller i kjeller. Atkomst til bod skal ligge i bygningen og det skal ikke være nødvendig å gå ut av bygningen for å komme til innvendig oppbevaringsplass. Oppbevaringsplass/bod må være utformet og plassert slik at den egner seg til tørr oppbevaring av klær og ulike eiendeler.

• Veiledning til første ledd bokstav b

  Hensikten med kravet er å sikre tilstrekkelig og egnet plass for lagring av større utstyr som benyttes ute og utstyr som er sesongavhengig.

  Krav om oppbevaringsplass eller bod for lagring av sykler, sportsutstyr og lignende gjelder for alle boenheter, også for eneboliger. For 1-roms leiligheter er det tilstrekkelig med oppbevaringsplass eller bod på 2,5 m ² BRA. Arealet kan avsettes i eller utenfor boligbygning, for eksempel som tilbygg, frittstående bod, del av garasje eller i kjeller. Arealet kan ikke deles opp. Dersom arealet slås sammen med innvendig oppbevaringsareal, må hele boden/oppbevaringsplassen være utformet og plassert slik at den egner seg til tørr oppbevaring av klær og ulike eiendeler, samtidig som det må være lett tilgjengelig for plassering av utstyr som benyttes ute.

• Veiledning til annet ledd

  For boenhet med krav om tilgjengelighet skal både innvendig oppbevaringsplass og oppbevaringsplass for sykler, sportsutstyr og lignende ha trinnfri atkomst. Kravet til trinnfri atkomst gjelder uavhengig av om innvendig oppbevaringsplass er i eller utenfor boenheten.

  For bod/oppbevaringsplass gjelder ikke kravet om at rullestol skal kunne snu inne i boden/på oppbevaringsplassen. Det må være tilstrekkelig areal til at man kan kjøre inn og rygge ut slik at man kan betjene funksjonen.

  For tilgjengelig boenhet er det også krav om oppstillingsplass for rullestol, barnevogn og lignende, jf. § 8-9.

  Preaksepterte ytelser

  Oppbevaringsplass i boenhet med krav om tilgjengelighet må ha tilstrekkelig plass til at rullestolbruker kan benytte denne. Dersom oppbevaringsplass utformes som bod må rullestolbruker kunne kjøre inn og betjene denne. Dersom oppbevaringsplass er utformet på annen måte må det være tilstrekkelig betjeningsareal.

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-10

• 11.11.13 Til første ledd bokstav a: Presisering vedr. krav til minimum dybde for oppbevaringsareal. Lagt inn ny figur 1. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.10.13 Til første ledd bokstav a og b: Endring av fortolkning av krav til oppbevaringsplass/bod. Til annet ledd: Presisering av krav til tilgjengelighet på oppbevaringsplass/i bod. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.04.13 Til første ledd bokstav a: Presisering vedr. nødvendig oppbevaringsplass for klær. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.01.12 Til første ledd bokstav a og b: Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendring om krav til oppbevaringsplass/bod. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
• 01.07.11 Til første ledd: Presisering av bestemmelsens virkeområde, samt presisering av krav til oppbevaringsplass/bod. Til annet ledd: Presisering av krav til tilgjengelighet på oppbevaringsplass/ i bod. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).

§ 12-11. Balkong og terrasse mv.

(1) Balkong og terrasse mv. skal ha tilfredsstillende sikkerhet og brukskvalitet.

(2) Ved høydeforskjell større eller lik 0,5 m skal det sikres med rekkverk, jf. § 12-17.

(3) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt:

a) Atkomst til balkong/terrasser/uteplass fra hovedplan skal være trinnfri med avfaset terskel på maksimum 25 mm.

b) Balkong, terrasse og uteplass skal ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius.

• Veiledning til første ledd

  Hensikten med kravet er å sikre at balkonger og terrasser er sikre og hensiktsmessige i bruk.

• Veiledning til annet ledd

  Nivåforskjeller større enn 0,5 m fra balkong/terrasse til grunn eller annet underliggende nivå antas å utgjøre en fare for skade på person ved fall og må derfor sikres. Sikringstiltak vil være avhengig av høydeforskjell og underlag. Nivåforskjell på 0,5 m eller større skal sikres med rekkverk med tilfredsstillende høyde og utforming.

  Krav til høyde og utforming av rekkverk følger av i § 12-17. Det er ikke krav om håndlist på rekkverk på balkong/terrasse.

• Veiledning til tredje ledd

  Boligbygg med krav til tilgjengelig boenhet er beskrevet i § 12-2.

  Byggverk med krav om universell utforming omfatter byggverk for publikum og arbeidsbygning.

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Hensikten med kravet er å sikre likestilt bruk av balkonger, terrasser og uteplasser og at rullestolsbrukere får trinnfri atkomst.

  Avfaset vil si at kantene på terskelen ikke er rette, men skråskjært ca. 45°.

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Hensikten med de målgitte kravene er å sikre at man kan benytte balkong, terrasse og uteplass med rullestol.

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-11

• 01.04.13 Til annet ledd: Presisering vedr. rekkverk på balkong/terrasse. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 12-12. Avfallssystem og kildesortering

(1) Det skal tilrettelegges for kildesortering av avfall. Avfallsbrønner, avfallssug eller annet avfallssystem skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår sjenerende støy, lukt eller annen ulempe.

(2) For boligbygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, skal felles avfallssystem være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøyde på maksimum 1,1 m.

• Veiledning til første ledd

  Det er viktig å se de spesifikke løsningene for kildesortering av avfall i sammenheng med den lokale avfallsordningen på stedet. Kommunen skal sørge for innsamling av forbruksavfall og kan gi nødvendige forskrifter for dette med hjemmel i forurensningsloven. Selv om kommunen ikke har lagt til rette for kildesortering av alt avfall, må det ut fra et miljøperspektiv legges til rette for framtidig kildesortering.

  Ved prosjektering er det viktig å ta høyde for alle forhold angående kildesortering tilhørende byggverket. Kommunene utarbeider ofte også en veiledning for kildesortering og kan bistå husholdninger med anskaffelse av sorteringsenheter, oppsamlingsenheter og annet utstyr.

  Det må vurderes om avfallssystemet skal plasseres i eller utenfor bygget. Sikkerhet og brukbarhet må legges til grunn for vurderingen. Utstyret må være sikret mot at barn kan skade seg, eksempelvis ved at barn klatrer inn i containere. Enten avfallssystemet er plassert inne eller ute, er det viktig at støy og lukt ikke blir til sjenanse for byggets brukere og andre. I boligområder er det viktig at støy fra anlegget ikke plager beboere eller andre i nærområdet.

  Avfallssystem dimensjoneres etter byggets virksomhet, antall tilknyttede boenheter, antall sorteringsfraksjoner samt intervaller for innsamling.

  God ventilasjon kan oppnås ved at friskluft tilføres i egen kanal direkte fra det fri. Det bør være et undertrykk i rommet for å unngå at lukt sprer seg når dørene åpnes. Dette oppnås ved at det tilføres mindre luft enn det som trekkes ut.

  Preaksepterte ytelser

  Innendørs avfallsrom må ha tilfredsstillende ventilasjon.

  Anbefalinger

  Utendørs avfallssystem bør stå på et fast og vannrett underlag på bakkenivå. Adkomst bør ikke være hindret av sykler, barnevogner eller liknende. I tilknytning til avfallssystemet bør det være tappekran og sluk slik at rengjøring blir enklere. Avfallsrom innendørs bør være stort nok til at man har enkel tilgang og at avfallsstasjonene er enkle å bruke.

• Veiledning til annet ledd

  Krav om at avfallssystemet skal være lett tilgjengelig innebærer at det skal være lett å komme til og bruke for alle beboere og ansatte.

  Preaksepterte ytelser

  1. Avstand fra boenhet eller arbeidsplass til felles avfallssystem må være maksimum 100 m.

  2. En rullestolbruker må kunne komme inntil og betjene innkastluken.

  3. Avfallssystemet må ha gode kontrastforhold til omgivelsene slik at det er lett å se for svaksynte.

  4. Innkastluken må ha god kontrast i forhold til resten av avfallssystemet.

  § 12-12 Figur 1: Felles avfallssystem som er lett tilgjengelig og lett å bruke.

  

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

§ 12-13. Badstue, kjølerom og fryserom

(1) Dør i badstue, kjølerom og fryserom skal slå ut og skal kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel.

(2) I byggverk med krav om universell utforming skal badstue ha fri plass foran benk på 1,5 m.

• Veiledning til første ledd

  Kravet om at dør skal kunne åpnes innenfra uten nøkkel gjelder også om døren låses med nøkkel utenfra. Slike dører må i så fall ha fast montert vrider på innsiden som kan benyttes til å låse opp døren. Løsninger som forutsetter hengelås utenpå dør er ikke tillatt.

• Veiledning til annet ledd

  Bestemmelsen har til hensikt å sikre at badstue i byggverk med krav om universell utforming tilrettelegges for at rullestolbruker skal kunne benytte badstue. Glassdører utformes i samsvar med krav gitt i § 12-20.

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

§ 12-14. Varemottak

Varemottak skal ha plassering, atkomst, størrelse og utforming tilpasset byggverkets funksjon.

• Veiledning til bestemmelsen

  Det er viktig at varemottak planlegges, prosjekteres og utføres slik at det oppnås funksjonelle løsninger med hensyn til atkomst, størrelse og de aktiviteter som lossing og lasting av varer innebærer.

  Et varemottak består av oppstillingsplass, lasterampe og lager.

  Oppstillingsplass er nødvendig areal for oppstilling av kjøretøy som benyttes ved lossing eller lasting av varer. Oppstillingsplass er regulert i § 8-9.

  Med lasterampe forstås av- og pålessingsplass for vare- og lastebiler.

  Med lager forstås en funksjonell fortsettelse av lasterampen, som benyttes til plassering av varer som skal ut og inn av bygget, avfallsortering, lastbærere og lignende.

  Høyden på lasterampe tilpasses vareleveransene.

  Lager planløses og merkes for varetrafikk, kildesortering og lastbærere (paller).

  Ettersom de fleste varer leveres på paller som lastbærere, må det tas hensyn til dette ved planlegging og utforming av varemottak.

  Anbefalinger

  Plassering av varemottak i byggverket bør vurderes med hensyn til trafikk og fri sikt på gatenivå og interne transportveier til bestemmelsessted. Varemottaket bør ikke plasseres slik at varetransport krysser atkomst til byggverkets hovedinngang.

  Lasterampe bør ha sklisikker overflate som tåler forutsatt belastning. Lastrampen bør være beskyttet mot is og snø.

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

• Anvisning 379.413 Varemottak. SINTEF Byggforsk

• Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS) har utarbeidet 3 veiledninger for planlegging av varemottak

Endringshistorikk § 12-14

• 01.04.13 Redaksjonell endring.
• 01.01.12 Redaksjonell endring.

§ 12-15. Dør, port mv.

• Innledning til veiledning § 12-15

  Krav til fri bredde i dør er gitt i meter. Der forskriften krever 0,8 m, 0,9 m eller 1,2 m fri bredde på dør, kan det benyttes dør med modulmål hhv. 9 M, 10 M eller 13 M for utvendig karm. Dette forutsetter at den endelige fri bredde, dvs. i det ferdige byggverket, er så nær opp til kravet til fri bredde som mulig og ikke underskrider dette med mer enn 0,05 m.

  Dørens konstruksjon og modulmål for utvendig karm vil gi varierende fri bredde. Fri bredde måles når døren har maksimal åpning, se figur 1a - d.

  § 12-15 Figur 1a: Måling av fri bredde i dør med 90 graders åpningsvinkel.

  

  § 12-15 Figur 1b: Måling av fri bredde i dør med 180 graders åpningsvinkel.

  

  § 12-15 Figur 1c: Måling av fri bredde i dør mot skrå vegg.

  

  § 12-15 Figur 1d: Måling av fri bredde i skyvedør.

  

(1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr. Krav til dører til løfteinnretninger følger av kapittel 15.

(2) Bredde og høyde skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv rømning ved brann, og skal minst oppfylle følgende:

a. Inngangsdør og dør i kommunikasjonsvei skal ha fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være minimum 1,2 m.

b. Dør internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m.

c. Dør internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,9 m.

d. Dør skal ha fri høyde minimum 2,0 m.

(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende:

a. Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4.

b. Dør til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N.

c. Døråpner for automatiske dører skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulv. Avstand fra innvendig hjørne skal være minimum 0,5 m.

d. Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. Terskel skal være avfaset.

e. Ved skyvedør og sidehengslet dør skal det være tilstrekkelig fri sideplass til at rullestolbruker kan åpne og lukke døren.

(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a. Kravet om åpningskraft i tredje ledd bokstav b gjelder for dører til og i alle atkomst- og rømningsveier.

• Veiledning til første ledd

  Bestemmelsen gjelder for alle dører i alle byggverk. Bestemmelsen skal bl.a. hindre at dør, vindu, port m.m. skal medføre fare for personskade, skade på husdyr eller utstyr. Det er viktig at dør, port, vindu, reklameskilt, markiser og lignende plasseres slik at de er lette å se for å unngå sammenstøt. Det er også viktig at klemfare unngås.

  Glassdør som ikke er merket kan være vanskelig å se. Krav til glass, herunder sikring og merking, er beskrevet i § 12-20.

  Dør som slår ut i kommunikasjonsvei kan utgjøre en fare når den lukkes opp. Dør bør slå inn i rommet dersom ikke andre forhold tilsier at den må slå ut i kommunikasjonsvei.

  Preaksepterte ytelser

  1. Glassdør må være merket.

  2. Glassdør i bunnen av trapperom må unngås dersom det er fare for at person ved fall kan støte mot glasset slik at det knuses.

  Anbefalinger

  Dør til bad/toalett bør slå ut av rommet. En dør som slår ut er enklere å åpne dersom en person inne i rommet har behov for hjelp.

• Veiledning til annet ledd

  Forventet ferdsel og transport omfatter ferdsel av personer og husdyr, samt transport av møbler og utstyr i henhold til byggets funksjon. Krav til fri bredde i dør til og i rømningsvei for å ivareta sikkerhet ved rømning, fremgår av veiledningen til § 11-13, syvende ledd og § 11-14, femte ledd.

  Det er satt en nedre grense for fri høyde i dør for å unngå skade på person ved sammenstøt og for å sikre normal transport av møbler og utstyr.

  Bestemmelsen i annet ledd bokstav c omfatter dører til rom internt i byggverk. Den regulerer ikke dører til avlukker i rom som for eksempel dør til toalettavlukke. Avlukke for universelt utformet toalett skal ha fri passasje på 0,9 m, jf. § 12-9 annet ledd bokstav b.

• Veiledning til tredje ledd

  Byggverk med krav om universell utforming er beskrevet i § 12-1.

  I byggverk med krav om universell utforming er det viktig at dører er godt synlige og lette å bruke for flest mulig uavhengig av brukerforutsetninger.

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på bakgrunn og farge på dør. Ved valg av farge på dør benytter man bakgrunnen som referanse. Dersom flatene i synsfeltet er like store, benytter man den lyseste fargen som referanse. En fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Luminanskontrast betyr at objektets luminans avviker fra dens bakgrunn. Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller gråtone.

  Utstyr som automatisk døråpner, låsesystem, frontpanel for styring av heiser og lignende må tilsvarende være godt synlig i forhold til omliggende flater.

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Hensikten med bestemmelsen er å sikre at personer med redusert arm- eller håndkraft kan åpne dører. Tunge dører og dører med dørlukkere kan være vanskelig å åpne, særlig for barn og eldre personer. Dersom man skal åpne dør fra rullestol eller benytter andre ganghjelpemidler, blir dette ekstra komplisert. Ved tunge dører er det viktig at det er tilstrekkelig sideplass, jf. § 12-15 tredje ledd bokstav e.

  Kravet om åpningskraft gjelder for alle hovedatkomster og hovedrømningsveier som er likeverdige. Dører i alternative atkomst- og rømningsveier er ikke omfattet av kravet.

  Erfaringer viser at de fleste først vil forsøke å ta seg ut den veien de kom inn, dvs. gjennom hovedatkomsten til byggverket. Dette gjelder spesielt i byggverk beregnet for et større antall personer, for eksempel i byggverk for publikum hvor det ikke er forventet at alle er kjent med alternative rømningsmuligheter.

  § 12-15 Figur 2: Dør beregnet for manuell åpning skal ha åpningskraft på maksimum 30 N.

  

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  Med dørens slagradius forstår vi området som døren slår ut over når den åpnes eller lukkes.

  Årsaken til at døråpner må plasseres utenfor dørens slagradius er fare for sammenstøt når døren slår opp. For at en rullstolsbruker skal kunne benytte døråpner, må døråpner plasseres slik at rullestolen kan stå utenfor dørens slagradius mens døråpner betjenes. Kravet om 0,5 m fra innvendig hjørne er satt for at rullestol skal ha tilstrekkelig plass ved siden av dør.

  Angitt høydeplassering skal sikre at både stående og sittende kan betjene døråpner.

• Veiledning til tredje ledd bokstav d

  Avfaset vil si at kantene på terskelen ikke er rette, men skråskjært ca 45^º.

• Veiledning til tredje ledd bokstav e

  Bestemmelsen om sideplass skal sikre at rullestolbrukere har tilstrekkelig plass ved åpning og lukking av dør. Behovet for fri sideplass vil variere for ulike typer dører.

  Preaksepterte ytelser

  Følgende oppfyller krav til tilstrekkelig fri sideplass:

  1. Dør beregnet for manuell åpning må ha fri sideplass på minimum 0,3 m ved dørens låskant på begge sider av døren. Dette gjelder både sidehengslet dør og skyvedør.

  2. Dør med belastning (dørpumpe og lignende) inntil 30 N beregnet for manuell åpning, må ha fri sideplass på minimum 0,5 m ved dørens låskant der døren åpnes mot deg, og minimum 0,3 m der døren åpnes fra deg.

  3. Kravet til tilstrekkelig sideplass er oppfylt der det brukes dør med automatisk åpning. Dette forutsetter at betjening av døråpner er plassert i henhold til § 12-15 tredje ledd bokstav c.

   

  § 12-15 Figur 3: Nødvendig fri sideplass ved sidehengslet dør.

  

   

  § 12-15 Figur 4: Nødvendig fri sideplass ved skyvedør.

  

   

  §12-15 Figur 5: Nødvendig sideplass ved dør med belastning.

  

   

• Veiledning til fjerde ledd

  I bygning med boenhet gjelder ikke krav om at dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger, uavhengig av om det er krav om tilgjengelig boenhet eller ikke. Det anbefales likevel at det tas hensyn til krav om synlighet ved planlegging og utførelse av dører i bygning med krav om tilgjengelig boenhet.

  I bygning med boenhet omfatter kravet om åpningskraft alle dører til og i atkomst- og rømningsveier fordi man forutsettes å klare seg selv.

  Tunge dører og dører med dørlukkere kan være vanskelig å åpne, særlig for barn og eldre personer. Dersom man skal åpne dør fra rullestol eller benytter andre ganghjelpemidler blir dette ekstra komplisert. Ved tunge dører der det ikke er automatisk døråpner, er det viktig at det er tilstrekkelig sideplass, jf. § 12-15 tredje ledd bokstav e.  

  Maksimum kraft for manuell åpning av dør er 30 N.

Henvisninger

• For beregning av luminanskontrast, se Lys = å se eller ikke se, 2. utgave desember 2010, Norges Blindeforbund

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-15

• 01.07.15 Til første og tredje ledd. Presiseringer vedrørende løfteinnretninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.01.15 Til fjerde ledd. Endring i samsvar med forskriftsendring. Kravet om åpningskraft gjelder alle dører til og i atkomst- og rømningsveier. Endret og ny figur. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.01.15 Til tredje ledd bokstav e. Endring i samsvar med forskriftsendring. Angitt preaksepterte ytelser for sideplass ved dør. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.01.15 Til tredje ledd bokstav b. Endring i samsvar med forskriftsendring. Maksimal åpningskraft endret til 30 N og gjelder bare hovedatkomst og hovedrømningsvei. Endret figur. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.04.14 Presisering vedr. måling av fri bredde. Lagt inn nye figurer. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.04.13 Til annet ledd: Presisering vedr. dører til avlukker i rom. Til tredje ledd bokstav e: Lagt inn ny figur 3. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.10.12 Til tredje ledd bokstav e: Presisering vedrørende krav til fri sideplass ved skyvedører. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.07.11 Til første ledd: Presisering av virkeområdet for bestemmelsen. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 12-16. Trapp

(1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt:

a) Trapp skal ha sikker avgrensing og ha håndlist på begge sider.

b) Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.

c) Trapp med rette løp skal ha samme dybde på inntrinn. Inntrinn i ganglinjen skal være minimum 0,25 m.

d) Repos skal ha tilstrekkelig størrelse til å stanse fall. Det skal være repos ved høydeforskjell på mer enn 3,3 m.

e) Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinn er synlige. Inntrinn skal ha sklisikker overflate.

f) Fri bredde i trapp skal være minimum 0,9 m og fri høyde minimum 2,1 m. Trapp internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m og fri høyde på minimum 2,0 m.

g) Trapp som ikke har rette løp, skal ha effektiv bredde tilsvarende trapp med rette løp. For svingt trapp skal inntrinn i indre ganglinje være minimum 0,15 m.

(2) For hovedtrapp som betjener mer enn én boenhet gjelder i tillegg til første ledd, følgende:

a) Fri bredde skal være minimum 1,1 m og fri høyde skal være minimum 2,1 m.

b) Håndlist skal være i to høyder på begge sider med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m over inntrinnets forkant. Håndlist skal føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Håndlist skal følge trappeløpet, også rundt repos.

c) Inntrinn skal markeres slik at det oppnås luminanskontrast 0,8 i forhold til trinnfarge. Markering på inntrinn skal være i hele trinnets bredde i maksimum 40 mm dybde.

d) Dybde på repos fra trinnforkant eller fra rekkverk til motstående vegg skal være minimum 1,5 m.

(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til krav i første og annet ledd, følgende:

a) Hovedtrapp skal ha fri bredde på minimum 1,2 m.

b) Håndlist skal ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. Ved begynnelse av hver etasje skal etasjeangivelse markeres. Håndlist skal føres 0,3 m utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning.

c) Det skal være et farefelt foran øverste trappetrinn og et oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn i hele trappens bredde. Feltene skal være taktilt og visuelt merket med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge.

• Veiledning til første ledd

  Kravene i første ledd gjelder for alle trapper i byggverk. Åpninger i trappeløp og rekkverk må tilfredsstille krav gitt i § 12-17.

  Anbefalinger

  For å unngå snubling og fall bør trapper utformes med tette opptrinn og uten utspring på trinnforkant. Trapper med rette løp er enklere å gå i enn svingte trapper. Det bør derfor benyttes rettløpstrapp eller repostrapp med to eller flere rette løp.

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Hensikten med kravet om sikker avgrensing av trapp er å unngå skade ved sammenstøt ved fall utenfor trappeløpet. Sikker avgrensing i trappeløpet kan være rekkverk eller sikring av materialer i vegg, vindu, glassfelt eller lignende. Sikring av vindu og glassfelt kan blant annet være personsikkerhetsrute, se også § 12-20 Vindu og andre glassfelt.

  Anbefalinger

  Håndlist bør være sammenhengende i hele trappens lengde og føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Håndlist bør ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca. 45 mm og utformes slik at den gir godt grep. I ekstra brede trapper bør det i tillegg være håndlist i midten av trappeløpet. Høyde på håndlist bør være 0,9 m over inntrinnets forkant. Ved montering av to håndlister bør nederste håndlist være 0,7 m over inntrinnets forkant.

  For hovedtrapp som betjener mer enn én boenhet og for trapper i byggverk med krav om universell utforming, gjelder særskilte krav til håndlist, jf. annet og tredje ledd.

• Veiledning til første ledd bokstav b og c

  For at trapp skal være lett og sikker å gå i må den ha forsvarlig og jevn stigning i hele trappens lengde. Trapper som utføres i samsvar med trappeformelen, 2 opptrinn + 1 inntrinn = 620 mm +/- 20 mm, målt langs ganglinjen, gir i de fleste tilfeller forsvarlig stigningsforhold. Inntrinn er den vannrette avstanden mellom to opptrinn. Stigningsvinkel for innvendige trapper anbefales å være mellom 33° og 36°.

  § 12-16 Figur 1: Trapp skal ha jevn stigning.

  

• Veiledning til første ledd bokstav d

  Trapp skal utføres slik at den stopper fall over stor høyde. Det skal derfor være repos ved høydeforskjell på mer enn 3,3 m.

• Veiledning til første ledd bokstav e

  Dårlig belysning og glatte overflatematerialer i trapper fører til mange fallulykker. For å unngå fallulykker er det viktig med god belysning og sklisikre overflatematerialer på inntrinn.

  Preaksepterte ytelser

  1. Belysning må være slik at blending unngås.

  2. Det må benyttes overflatematerialer i inntrinn i trapp med tilfredsstillende dokumentasjon som bekrefter at inntrinnet har tilstrekkelig sklisikker overflate.

• Veiledning til første ledd bokstav f

  Krav til minimum fri bredde på 0,9 m og minimum høyde på 2,1 m i trapp gjelder for alle trapper. Kravene er satt ut fra hensynet til sikker bruk og ut fra hensynet til forventet transport av møbler og utstyr. Kravene til trapp internt i boenhet gjelder kun for trapp mellom plan inne i boenheten, ikke for trapp som fører til boenhet.

  Håndlist kan stikke ut inntil 0,1 m på begge sider av trappen, uten at fri bredde reduseres. Trappebredde måles som angitt i NS 3932 Innvendige trapper. Terminologi, funksjonsmål og generelle bestemmelser.

• Veiledning til første ledd bokstav g

  Anbefalinger

  I trapper som ikke har rette løp, bør bredden økes med 0,10-0,15 m i forhold til kravet til bredde i trapper med rette løp. For å oppnå tilfredsstillende gangkomfort og sikkerhet i svingte trapper, bør inntrinn i indre ganglinje være minimum 0,2 m.

• Veiledning til annet ledd

  Hovedtrapp i boligbygning er trapp som er hovedatkomst til boenhet.

  Anbefalinger

  Hovedtrapp bør ha rette løp.

• Veiledning til annet ledd bokstav a

  Krav til minimum fri bredde og høyde i hovedtrapp er satt ut fra hensynet til sikker bruk og ut fra hensynet til forventet transport av møbler og utstyr. Hovedtrapp som betjener to eller flere boenheter kan forvente mer trafikk og transport enn tilsvarende for trapp som bare betjener en boenhet.

  Trappebredde måles som angitt i NS 3932 Innvendige trapper. Terminologi, funksjonsmål og generelle bestemmelser.

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  For å forhindre fall samt sikre god gangkomfort skal hovedtrapp ha håndlister i to høyder utformet og plassert slik at de gir godt grep. Hensikten med krav om håndlist i to høyder er at både voksne og barn skal kunne bruke håndlisten når de går i trappen. Hensikten med at håndlisten skal ha avrundet avslutning er bl.a. for å unngå at klær kan hekte seg fast i håndlisten.

  § 12-16 Figur 2: Håndlist skal være i to høyder på begge sider og følge trappeløpet, også rundt repos.

  

  § 12-16 Figur 3: Håndlist monteres med overkant 0,9 m over inntrinnet forkant og håndlist beregnet for barn monteres 0,2 m lavere.

  

• Veiledning til annet ledd bokstav c

  Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på bakgrunn og farge på markering. Ved valg av farge på markering benytter man bakgrunnen som referanse. Dersom flatene i synsfeltet er like store, benytter man den lyseste fargen som referanse. En fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller gråtone.

  Preaksepterte ytelser

  Inntrinn må ha markering med dybde maksimum 40 mm på inntrinnets forkant i trappens bredde. Begrensningen på 40 mm er satt for at trinnenes avsats skal være synlig dersom man står på toppen av trappen. Dersom markeringen er bredere enn 40 mm på trappetrinnene, vil det fra toppen av trappen se ut som hele inntrinnet er markert og da mister markeringen sin funksjon.

  § 12-16 Figur 4: Markering av trinn skal være i hele trappens bredde og ikke ha større dybde enn 40 mm.

  

  Anbefalinger

  Repos bør markeres med en bredere stripe enn markeringen som benyttes på trinnene.

• Veiledning til annet ledd bokstav d

  Hensikten med bestemmelsen er å stanse fall og redusere skade ved et eventuelt fall. Det er viktig at det er tilstrekkelig avstand mellom trinnforkant og dør for å kunne passere døren som vender ut mot trapp på en sikker måte.

  Kravet gjelder ikke for mellomrepos, det vil si repos der det ikke er atkomst fra repos til annet areal. Mellomrepos må imidlertid ha tilstrekkelig størrelse for forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann.

• Veiledning til tredje ledd

  Byggverk med krav om universell utforming er beskrevet i § 12-1.

  Kravene i tredje ledd gjelder for alle trapper i byggverk med krav om universell utforming. Det er viktig å merke seg at krav i første og annet ledd gjelder i tillegg til tredje ledd.

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Hovedtrapp i byggverk for publikum og arbeidsbygning er trapp som er hovedatkomst i byggverket eller internt i en bruksenhet. 

  Anbefalinger

  Hovedtrapp bør ha rette løp.

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Hensikten med markering av etasjeangivelse på håndlisten er at blinde på en enkel måte skal kunne vite hvilken etasje man er i. Markeringen er også viktig med hensyn til orientering i evakueringssammenheng.

  Kravet om at håndlist skal føres 0,3 m utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning, må ses i sammenheng med krav til håndlist i annet ledd bokstav b. Kravet gjelder også her om at håndlist skal følge hele trappeløpet, også rundt repos. Med hensyn til sikker ferdsel i trappen er det viktig at håndlisten får en avrundet avslutning.

  Preaksepterte ytelser

  1. Det må benyttes lik markeringsmåte i alle etasjer.

  2. Markeringen må være taktil for at flest mulig skal ha nytte av den.

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  For at blinde og svaksynte skal ha nytte av et farefelt på toppen av en trapp er det viktig at det er tilstrekkelig plass til korrekt plassering og at teksturen på feltet er gjenkjennbart som et farefelt. Farefeltet må ikke komme i konflikt med andre markeringer eller matter foran dører og lignende. Det er viktig å tilpasse taktile og visuelle markeringer til trappens materiale og farge både for å oppnå visuell kvalitet og for å oppnå synlige kontraster.

  Preaksepterte ytelser

  1. Utforming av farefelt må være gjenkjennbart som taktil varsling av fare.

  2. Farefeltet må plasseres med avstand tilsvarende ett trinns dybde før trappen starter.

Henvisninger

• For definisjoner og terminologi vises det til NS 3932 Innvendige trapper. Terminologi, funksjonsmål og generelle bestemmelser

• For beregning av luminanskontrast, se Lys = å se eller ikke se, 2. utgave desember 2010, Norges Blindeforbund

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-16

• 01.04.14 Til annet ledd: Presisering vedr. hovedtrapp i boligbygning. Redaksjonell endring. Til tredje ledd bokstav a: Presisering av hovedtrapp i byggverk for publikum og arbeidsbygning. Inkludert anbefaling om rette løp. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.04.13 Til første ledd bokstav a: Presisering vedr. kravet om sikker avgrensning av trapp. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.01.12 Redaksjonelle endringer. Til annet ledd bokstav d: Presisering vedr. mellomrepos. Til tredje ledd bokstav b: Ny veiledningstekst som følge av endring av krav vedr. håndlist. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.07.11 Presiseringer vedr. håndlister, hovedtrapp og plassering av farefelt. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 12-17. Rekkverk

(1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt. Rekkverk skal utformes slik at klatring forhindres.

(2) For rekkverk i trapper og ramper skal følgende minst være oppfylt:

a) Høyde på rekkverk skal være minimum 0,9 m. Dette omfatter også rekkverk på repos og hvileplan.

b) Håndlist skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn.

(3) Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der nivåforskjellen er mer enn 10,0 m, skal rekkverk ha en høyde på minimum 1,2 m.

(4) Åpninger i rekkverk skal inntil en høyde på 0,75 m være maksimum 0,10 m. Horisontal avstand mellom bygningsdel og utenpåliggende rekkverk skal være maksimum 0,05 m.

(5) For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal håndlist være utformet slik at den gir et godt grep.

• Veiledning til første ledd

  Balkong, terrasse o.l. må ha rekkverk eller annen anordning som hindrer at personer faller ut. Rekkverket skal ha slik høyde og utforming at personer ikke utsettes for fare for skade ved fall eller sammenstøt, og slik at barn ikke lett kan klatre over. Liggende spiler eller lignende som gjør det enkelt for barn å klatre, må unngås.

  Ved bruk av glassfelt i rekkverk må det benyttes glass som både hindrer skade ved knusing ved sammenstøt og hindrer fall gjennom glasset.

• Veiledning til annet ledd bokstav a

  Krav til minimumshøyde for rekkverk i trapper og ramper er forskjellig fra krav til minimumshøyde for rekkverk på balkonger og tribuner.

  Høydekravet for rekkverk i trapp gjelder i hele trappeløpet inkludert returrekkverk og rekkverk på repos. Mesaniner og passasjer bygges av og til sammen med trappeløp, for eksempel som tilknytning til repos. Da får reposet en tilleggsfunksjon utover å være en del av trappeløpet. I slike tilfeller vil krav til høyde på rekkverk i tredje ledd gjelde.

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  For håndlist på rekkverk i trapp og rampe er det generelle kravet at håndlisten skal være i høyde 0,9 m over gulv eller trinn. Høyde på håndlist i trapp måles fra trinnforkant.

  For ramper og enkelte trapper er det krav om håndlist i to høyder, jf. §§ 12-16 og 12-18.

• Veiledning til tredje ledd

  Hensikten med krav til høyere rekkverk på balkong, (tak)terrasse, tribune, passasje og lignende, er å ivareta sikkerheten og gi trygghetsfølelse ved opphold der det er større nivåforskjeller.

  Nivåforskjell måles fra overkant dekke.

  Der høydeforskjellen til terreng eller underliggende plan er mindre enn 3 m, kan annen forsvarlig anordning enn rekkverk eller brystning med 1,0 m høyde benyttes. Eksempel på dette kan være fastmontert blomsterkasse med dybde, høyde og utforming slik at sikkerhet mot sammenstøt og fall ivaretas.

• Veiledning til fjerde ledd

  Bestemmelsen er gitt for å hindre små barn i å komme seg gjennom åpninger eller å bli sittende fast i rekkverket og dermed utsettes for fare. Kravet om åpning på maksimum 0,10 m gjelder for vertikale og horisontale åpninger i selve rekkverket. En slik åpning vil forhindre at barn får hodet gjennom.

  Åpninger som kan nås av krabbende/krypende barn må begrenses til 0,05 m. Kravet om horisontal avstand på 0,05 m mellom bygningsdel og utenpåliggende rekkverk gjelder for åpning mellom rekkverk og gulv/trinn når rekkverket er montert på utsiden av trappevange/balkong/tribune. Tilsvarende må åpning mellom rekkverkets underkant og gulv/trinn være maksimum 0,05 m.

• Veiledning til femte ledd

  Hensikten med bestemmelsen er at håndlisten skal være utformet slik at den er sikker og god å holde i.

  Håndlisten bør være synlig slik at den er lett å gripe.

Henvisninger

• NS-EN 13200-3 Del 3 Tilskueranlegg, gjerder og bølgebrytere

• For beregning av luminanskontrast, se Lys = å se eller ikke se, 2. utgave desember 2010, Norges Blindeforbund

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-17

• 01.01.15 Til første, annet og tredje ledd: Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendring av annet og tredje ledd. Presiseringer om rekkverksutforming og -høyder. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.09.14 Til fjerde ledd: Figur 1 er tatt ut. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.04.13 Til annet ledd: Rettelse av nivå vedr. høyde på rekkverk. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.01.12 Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendringer vedr. krav til håndlist. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 12-18. Rampe

(1) Rampe skal ha bredde tilpasset forventet transport. Minimum bredde skal være 0,9 m.

(2) Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:20. Rampe tilknyttet bygning med boenhet skal ha stigning maksimum 1:15. For strekning under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m.

(3) Rampe skal ha håndlister på begge sider i to høyder, 0,7 m og 0,9 m over dekke. Håndlist skal ha kontrast til vegg og rekkverk.

(4) Rampens begynnelse skal være markert i hele rampens bredde med luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og bakgrunn. Tilsvarende gjelder for rullebånd og rullende fortau.

• Veiledning til første ledd

  Rampe er en konstruksjon som benyttes for å oppnå en trinnfri forbindelse mellom to horisontale plan med nivåforskjell. En gangvei som følger terrenget defineres ikke som rampe. Rampe kan benyttes for eksempel for å oppnå trinnfri atkomst ved inngangsparti, internt i bygg for å utjevne små nivåforskjeller, som arkitektonisk element eller som transportvei for vareleveranser. Krav til minimumsbredde er gitt med bakgrunn i bruk av rullestol, men bredde må også være hensiktsmessig i forhold til byggverkets funksjon og forventet transport. Der rampen inngår i rømningsvei gjelder krav til bredde etter § 11-14.

• Veiledning til annet ledd

  Det skal benyttes overflatebelegg som er sklisikkert. En sklisikker overflate er en overflate med så høy friksjon at en person ikke kan skli. Sklisikkert dekke kan være overflate av belegningsstein, asfalt, tre eller liknende materialer. Betong kan også brukes dersom den er overflatebehandlet slik at den blir sklisikker.

• Veiledning til tredje ledd

  Rampe skal ha håndlister. Dersom rampe er en del av atkomstvei fram til inngangsparti, gjelder kravene for gangatkomst til byggverk, jf. § 8-6. Se også § 12-4 for definisjon av inngangsparti.

  Dersom rampen er en del av selve inngangspartiet gjelder kravene for rampe, det vil si at det også er krav om håndlister og markering.

  Anbefalinger

  For å gi godt grep bør håndlist ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca. 45 mm.

• Veiledning til fjerde ledd

  Hensikten med kravet om merking er å sikre oppmerksomhet på endring i underlaget enten det er endring i stigning eller overgang til rullebånd eller rullende fortau. Luminanskontrast betyr at objektets luminans avviker fra dens bakgrunn. Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller gråtone.

  Preaksepterte ytelser

  Markeringen må være på minimum 40 mm.

  Anbefalinger

  Ved topp og bunn av rampe bør det være et horisontalt areal på 1,5 m x 1,5 m slik at en rullestol kan stå stødig.

Henvisninger

• For beregning av luminanskontrast, se Lys = å se eller ikke se, 2. utgave desember 2010, Norges Blindeforbund

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-18

• 01.07.11 Til første og tredje ledd: Presisering av bestemmelsens virkeområde. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 12-19. Leider

Leider og stige som benyttes til adkomst for byggverkets drift skal ha en utførelse som hindrer fall og være sikret mot bruk av barn og uvedkommende.

• Veiledning til bestemmelsen

  Med utførelse som hindrer fall menes at stigens og leiderens lengde, stabilitet, materialutførelse og utforming er tilpasset forventet bruk. Med sikring av leider og stige menes at disse plasseres slik at de ikke er tilgjengelig eller at de avlåses slik at de ikke kan benyttes av barn og uvedkommende.

  Anbefalinger

  Det anbefales at stiger og leidere har trinn med trinndybde som gir godt fotfeste.

Henvisninger

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

§ 12-20. Vindu og andre glassfelt

(1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall. Sikring kan utføres ved brystning med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, personsikkerhetsrute eller på annen måte. For øvrig gjelder følgende:

a) I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og lignende være sikret. I tillegg skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje være sikret.

b) I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med første etasje være sikret. I skoler og barnehager skal også øvrige glassfelt sikres der barn kan oppholde seg.

c) I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretning.

(2) Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i nærliggende glassfelt.

(3) Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje.

(4) Renhold og vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare.

• Veiledning til første ledd

  Forskriften krever sikring av vindu og andre glassfelt der det er risiko for at knusing kan volde skade. Med vindu og andre glassfelt menes glass i yttervegg, innervegg og dør.

  Hensikten med kravet er å sikre at personer eller husdyr ikke skader seg i byggverk ved at glass knuses ved sammenstøt eller fall. Knusing av glass kan volde skade ved at man skjærer seg på glassets bruddflater. Fall gjennom vindu og glassfelt kan volde skade ved at man faller ut og ned og eventuelt i tillegg skader seg på glassets bruddflater.

  Valgte kravsnivå for sikring er basert på risiko for skade vurdert på grunnlag av sannsynlighet for hendelse som fører til knusing og konsekvens (graden av skade som kan oppstå ved knusing). For sikring av vindu og glassfelt i trappeløp, se veiledning til § 12-16 første ledd bokstav a.

  Bestemmelsene i bokstav a-c er presiseringer av funksjonskravet i første ledd om sikring av vindu og glassfelt. Bokstav a-c gir konkrete ytelser til sikring av yttervegg i bolig, arbeidsbygg og publikumsbygg, sikring av skoler og barnehager samt sikring av inngangsparti og kommunikasjonsvei.

  For tilfeller som ikke omfattes av bokstav a-c, vil funksjonskravet i første ledd kunne komme til anvendelse. Ved fortolking av sikkerhetsnivået for funksjonskravet i slike tilfeller så vil kravsnivået i bokstav a-c fungere som retningsgivende. Det innebærer at risikoen for skade må være på tilsvarende nivå som tilfellene i bokstav a-c, og at kravet til sikring må oppfylles på tilsvarende måte.

  Vindu og glassfelt kan sikres på forskjellige måter.

  • Sikring ved brystning eller annen type avskjerming med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt reduserer faren for sammenstøt med glasset. Ved plassering av vindu og glassfelt i vegg, bruk av brystning eller avskjerming kan det benyttes glass som ikke er klassifisert som personsikkerhetsrute.

  • Sikring ved bruk av personsikkerhetsrute reduserer både faren for at ruten knuser ved sammenstøt og at man skader seg på bruddflatene i glasset. Personsikkerhetsruter er konstruert slik at de tåler en gitt motstand, samt at det ved knusing av glasset oppstår et ufarlig brudd, jf. definisjon i NS 3510 Sikkerhetsglass i bygg.

  • Sikring på annen måte (utforming, størrelse, eller andre forhold) som forhindrer at man skader seg som følge av knusing av glass ved sammenstøt eller fall.

  Det kreves også sikring av åpningsbare vinduer, se § 12-20 tredje ledd.

  Glass må dimensjoneres for de laster som kan oppstå, jf. § 10-2.  Et glassfelt som skiller arealer på ulikt nivå kan ha samme funksjon som et rekkverk og må dimensjoneres tilsvarende for horisontale laster. Et glasstak må eksempelvis dimensjoneres for snø-, vind- og egenlaster.

  Glass som tak og fasademateriale skal også være sikret i henhold til § 10-3.

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Krav om sikring i boenhet er ment å dekke alle typer bygninger med boenhet, som for eksempel eneboliger, småhus og boenheter i flerbolighus.

  Sannsynligheten for sammenstøt med yttervegg vurderes generelt som liten i boenhet. Sannsynligheten for sammenstøt er størst der det er ferdsel. Derfor gjelder kravet om sikring av glassfelt mot balkong, terrasse og lignende uansett etasje. Glassfelt må sikres på begge sider slik at ferdsel både til og fra balkong og lignende er sikret.

  I bygning med boenhet kreves det sikring av vindu og glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje. Hensikten med dette kravet er å sikre mot skade der fallhøyden fra vindu og glassfelt er stor, noe den anses å være fra og med tredje etasje over terreng. Kravet angir akseptabelt sikkerhetsnivå uttrykt i antall etasjer over bakkenivå. Med én etasje menes her alminnelig etasjehøyde på inntil 3,3 m. Bakkenivået vil kunne variere rundt bygningen. En boenhet vil etter dette kunne ha forskjellig etasjehøyde på de enkelte sider av bygningen ut fra plassering i terreng.

• Veiledning til første ledd bokstav b

  I bygning med krav om universell utforming (byggverk for publikum og arbeidsbygning) kreves sikring av vindu og glassfelt i yttervegg fra og med første etasje, dvs. fra bakkenivå (se beskrivelse av etasjeantall under bokstav a).

  Sannsynligheten for sammenstøt med yttervegg vurderes som større i byggverk der man ikke er kjent, for eksempel der man er besøkende. For blinde eller svaksynte øker sannsynligheten for sammenstøt fordi man ikke kan se at det er glassfelt, ikke kan danne seg et bilde av rommet eller fordi orienteringsevnen er redusert. Det er også fare for å forveksle glassfelt og dør.

  Ved å sikre mot sammenstøt i alle etasjer, sikres det også mot fall som kan volde skade gjennom vindu og glassfelt.

  Skoler og barnehager har brukere og bruksintensitet der sannsynligheten for skade ved sammenstøt vil være stor for alle typer vinduer og glassfelt under 0,8 m i områder der barn kan leke og oppholde seg. Det kreves derfor sikring av alle vindu og glassfelt i rom der barn kan oppholde seg i denne type bygninger. Med skoler menes barne- og ungdomsskoler.

• Veiledning til første ledd bokstav c

  Hensikten med kravet er å sikre at personer ikke skader seg ved sammenstøt med dør og glassfelt i kommunikasjonsvei. Kravet gjelder for inngangspartier og kommunikasjonsveier i alle typer byggverk.

  Kommunikasjonsvei benyttes som begrep for atkomstvei i byggverk og omfatter blant annet korridor, svalgang og trapperom. Inngangsparti inngår i kommunikasjonsvei.

  Sikring av glassfelt og dør må utføres med materialer som har tilstrekkelig styrke til å redusere faren for knusing ved sammenstøt.

  I kommunikasjonsvei vil bruk av personsikkerhetsrute eller avskjerming på annen måte være aktuelt for

  • dør av glass og glassfelt ved siden av dør i ferdselsretning

  • glassfelt i bunnen av trapp og repos

  • glassfelt der sammenstøt kan utgjøre fare

  Ferdselsretning tilsvarer kommunikasjonsveiens lengderetning. Dette innebærer at for eksempel dør og glassfelt til kontor langs kommunikasjonsvei ikke inngår i kravet om sikring i ferdselsretningen.

• Veiledning til annet ledd

  Hensikten med kravet om kontrastmerking er å forhindre sammenstøt og fall. For å unngå fare for sammenstøt må glassfelt være godt synlig også for personer med nedsatt syn. Dette kan oppnås ved at glassfelt merkes med glassmarkør/kontrastmerking.

  Høyde på markering er angitt ut fra et sikkerhetsperspektiv for å forhindre sammenstøt. Markeringen blir da synlig for både stående og sittende personer med ulik synsevne samt for barn. Kravet om at mønster i glassmarkør skal være forskjellig i dør og nærliggende glassfelt er gitt for at man lettere skal kunne se at det er en dør i feltet.

  § 12-20 Figur 1: Sikring av glassfelt med kontrastmerket glassmarkør på begge sider, med forskjellig mønster for dør og glassfelt.

  

• Veiledning til tredje ledd

  Hensikten med kravet er å sikre at barn ikke faller ut gjennom vinduer og skader seg.

  Barnesikring innebærer at vinduet må ha et sikringsbeslag som hindrer små barn i å åpne vinduet, eller et sperrebeslag som stopper vinduet i luftestilling.

  For beslag som stopper vinduet i luftestilling der vinduet har lufteåpning i underkant, bør fri åpningsbredde begrenses til 0,08 m. De minste barna kan ellers presse kroppen igjennom åpningen. Vinduer som luftes i overkant der barn ikke kommer til, kan ha større åpning.

  Barnesikring på vindu må ikke være til hinder for at vinduet kan brukes som rømningsvei. Krav til barnesikring gjelder for alle åpningsbare vinduer fra og med andre etasje.

  Henvisninger

  • NS-EN 16281 - Barnesikringsutstyr - Barnesikre vindussperrer for vinduer og balkongdører montert av bruker - Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder (mekanisk prøving + bruk av testpanel)

  • NS-EN 13126-5 Bygningsbeslag - Beslag for vinduer og vindusdører - Krav og prøvingsmetoder - Del 5: Utstyr som begrenser åpningen av vinduer og vindusdører (montert av profesjonelle, mekanisk prøving)

  • NS-EN 14351 (Produktstandard vinduer og dører) Avsnitt nr. 4.8 angir hvordan styrken til en slik sikkerhetsanordning som er montert i/på et vindu skal testes og bedømmes. (Når vinduet leveres med sikkerhetsanordning/åpningsbegrenser, mekanisk prøving)

  • NT CONS 018 Windows and french doors, child-resistant devices, strength and function - Nordtest testmetode fra 1990 med mekanisk prøving og bruk av testpanel

• Veiledning til fjerde ledd

  Hensikten med kravet er at man skal kunne rengjøre og vedlikeholde vinduer uten å sette seg selv eller andre i fare.

  Vinduer som slår innover samt sving- og vippevinduer kan rengjøres og vedlikeholdes  farefritt fra innsiden. Mulighet for utvendig rengjøring (vedlikehold) fra terreng, balkong o.l. samt fra vindusheis for større bygninger anses som forsvarlig. For småhus med høyst to etasjer vil stige kunne brukes forutsatt at terrenget under vindu/glassfelt er tilnærmet horisontalt.

  Faste vindusfelt som må rengjøres innenfra, må ha plassering, størrelse og utforming slik at rengjøring kan foretas farefritt.

Henvisninger

• NS 3510 Sikkerhetsglass i bygg

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-20

• 01.01.15 Til første ledd bokstav a: Endring i samsvar med forskriftsendring. Presiseringer vedr. sikring mot skade ved sammenstøt og fall. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.09.14 Til tredje ledd. Presisering av barnesikring og lagt til henvisninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.04.13 Til første ledd: Inkludert henvisning til § 12-16. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.01.13 Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendring vedrørende krav til sikring av vindu og andre glassfelt. Det er i tillegg foretatt presiseringer og redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.07.12 Til første ledd: En fortolkning av første ledd vedr. bl.a. sannsynlighet for knusing og skade. I tillegg er det foretatt redaksjonelle endringer. Til annet ledd: Det er foretatt presiseringer og redaksjonelle endringer vedr. sikring av glassfelt og glassdør i kommunikasjonsvei. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 12-21. Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv.

(1) Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv. skal være enkle å forstå og betjene. Krav til styrings- og betjeningspanel mv. for løfteinnretninger følger av kapittel 15.

(2) Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn. Viktig informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd eller punktskrift.

(3) For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, gjelder følgende:

a) Betjeningspanel skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig gulv. Stikkontakter skal monteres minimum 0,5 m fra hjørne.

b) Håndtak skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m, være utformet med funksjonelt grep og ha en betjeningskraft slik at de enkle å bruke.

c) Armatur på servant og i dusj skal ha ettgrepshendel. Armatur i dusj skal ha termostat. Dette gjelder ikke for bygning med krav om tilgjengelig boenhet.

d) Der det etter forskriften skal være åpningsbare vinduer skal minst ett kunne betjenes med en hånd. Hendel skal kreve liten betjeningskraft og være plassert slik at den kan nås fra sittende stilling. Dette gjelder ikke for byggverk for publikum.

• Veiledning til første ledd

  Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak og armaturer mv. skal være utformet og plassert slik at personer med ulike brukerforutsetninger kan lese og håndtere dem. Dette innebærer at tekst og tall må være tydelig utformet med kontrast til bakgrunn (se annet ledd for nærmere om kontrast) og at håndtak og armaturer må ha en utforming som krever liten kraft og enkle grep for håndtering. Enkel å forstå tilsier at det må være intuitivt i bruk slik at feil bruk unngås.

  Kravet omfatter alle typer skilt, styrings- og betjeningspanel i byggverk som er ment å informere eller betjenes av allmennheten, ansatte i virksomheten eller beboere i boenhet. Slikt utstyr kan være informasjons- og retningsskilt, kortlesere, port-telefoner, styringspanel for klimaanlegg og lignende. Bestemmelsen gjelder så vel mekaniske som IKT-baserte løsninger.

  Kravet gjelder også for håndtak til dører, vinduer og lignende, samt armaturer i bad, kjøkken osv.

  Preaksepterte ytelser

  1. Utstyrets funksjon må kunne forstås ut fra sammenhengen de er plassert i.

  2. Berøringsskjermer er lite tilgjengelige for svaksynte og umulig å bruke for blinde. Berøringsskjermer må derfor unngås i forbindelse med viktig informasjon, som for å aktivere alarm og liknende.

  Anbefalinger

  Styrings- og betjeningspaneler bør gi tilbakemelding/bekreftelse ved aktivering. Dette kan gjøres gjennom lydsignal (for de som ikke kan se) og visuell tilbakemelding (for de som ikke kan høre).

• Veiledning til annet ledd

  Hensikten med kravet er å sikre at informasjon er utformet slik at den kan oppfattes av flest mulig.

  Skilt som er lette å lese og oppfatte har entydig tekst som er utformet med tilstrekkelig store bokstaver i kontrastfarge til bakgrunn. Ved valg av farge på tekst benytter man bakgrunnen som referanse. En fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Tekst på bakgrunn med mønster eller fotografi er vanskelige å lese. Punktstørrelse på skjermer/displayer må tilpasses forventet leseavstand.

  Standardiserte piktogrammer kan erstatte tekst på enkelte skilt.

  Viktig informasjon er for eksempel informasjon for å kunne orientere seg, varsling, plassering av viktige tjenester m.m. Dette kan for eksempel være informasjon om avganger på flyplasser og jernbanestasjoner, oversiktskart på sykehus, kjøpesentra, og lignende.

  Hva som er viktig informasjon vurderes for det enkelte byggverk.

  § 12-21 Figur 1: Informasjon skal være lett lesbart og det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn.

  

  Anbefalinger

  Rullende tekst er et stort problem for mange med nedsatt syn og bør unngås.

• Veiledning til tredje ledd

  Bygning med krav om tilgjengelig boenhet er beskrevet i § 12-2.

  Byggverk med krav om universell utforming omfatter byggverk for publikum og arbeidsbygning. Se også bestemmelser om skilt og merking i § 12-6.

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Hensikten med kravet er at styrings- og betjeningspanel plasseres slik at de lett kan nås både i sittende og stående stilling. Betjeningspanel for komfyravtrekk og ventilasjonsanlegg vil vanligvis være plassert for høyt til at det enkelt kan nås fra sittende stilling. Plassering av slike betjeningpanel i riktig høyde vurderes som en spesialtilpasning inntil separate betjeningspanel er utviklet som standard, og omfattes ikke av bestemmelsen.

  § 12-21 Figur 2: Betjeningspanel skal være plassert mellom 0,8 m og 1,1 m.

  

  Preaksepterte ytelser

  Det må være fri passasje og trinnfri tilgang fram til betjeningspanel.

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Kravet skal sikre at håndtak er plassert slik at de kan nås fra sittende og stående stilling. Funksjonelt grep innebærer at håndtak må ha ergonomisk god utforming slik at dør, vindu og lignende kan åpnes med liten kraft.

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  Kravet gjelder for bygning med krav om universell utforming. Kravet om ettgrepshendel gjelder for blandebatteri. Armatur i dusj må være enkel å betjene med hensyn til temperaturinnstilling.

• Veiledning til tredje ledd bokstav d

  Åpningbare vinduer kan være nødvendig i forbindelse med renhold, lufting eller rømning. Etter forskriften må vinduer som fungerer som rømningsveier lett kunne åpnes. Kravet om at åpningsbare vinduer skal kunne betjenes med en hånd innebærer ikke at vinduet åpnes ved hjelp av kun en hendel. Er det flere hendler må hver hendel kunne betjenes med en hånd på en slik måte at en får åpnet vinduet.

  Preaksepterte ytelser

  Hendler må plasseres i en høyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulvnivå for at de skal kunne nås av person som sitter.

Henvisninger

• NS 3041 Skilting - Veiledning for plassering og detaljer

• Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

• Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

• Informasjon for alle, 2010, Norges Blindeforbund, ISBN: 978-82-92998-08-3

Endringshistorikk § 12-21

• 01.07.15 Til første ledd. Presiseringer vedrørende løfteinnretninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
• 01.07.11 Ny tekst i veiledningen tredje ledd bokstav a om betjeningspanel for komfyravtrekk og ventilasjonsanlegg. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)