Gå til innhold
Til hovedinnhold
Til startsiden

Navigasjon

  • ikon for skjema og søknadsløsninger Søknad og skjema
    • Digital byggesøknad for privatpersoner
    • Digital byggesøknad for proffbrukere
    • Skjemaer til byggesøknaden
  • ikon bygge eller endre Bygge eller endre
    • Send nabovarsel
    • Har du fått nabovarsel?
    • Før du starter å bygge
    • Bygg garasje uten å søke
    • Bygg tilbygg uten å søke
    • Hvor stort kan du bygge?
    • Smartere oppussing
  • ikon regelverk Regelverk
    • Byggteknisk forskrift (TEK17)
    • Endringshistorikk TEK17
    • Slik leser du TEK17
    • Byggesaksforskriften (SAK10)
    • Endringer og tidligere regelverk
    • Byggevareforskriften (DOK)
    • Heisforskriften
    • Byggteknisk forskrift (TEK10)
    • Plan- og bygningsloven (pbl)
    • Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel)
  • ikon for byggtekniske områder Byggtekniske områder
    • Mer om krav og regler til blant annet brannsikkerhet, energi, universell utforming og byggeskikk
  • ikon saksbehandling, tilsyn og kontroll Saksbehandling, tilsyn og kontroll
    • Nasjonale sjekklister for byggesak
    • Veiledning for gjennomføring av uavhengig kontroll
    • Har kommunen mottatt en digital byggesøknad?
    • Sjekkliste for tilsyn med produktdokumentasjon
  • ikon sentral godkjenning Sentral godkjenning
    • Søk om, endre eller forny sentral godkjenning
    • Finn foretak
    • Krav til faglige kvalifikasjoner
    • Overføre sentral godkjenning til nytt organisasjonsnummer
  • ikon byggevarer Byggevarer
    • Veileder for salg av gamle byggevarer
    • Sjekk kravene for ditt produkt
    • Tilsyn med byggevarer
    • Tipsskjema
    • Construction products in English
  • Statens pris for byggkvalitet
  • Ledige stillinger
  • Høringer
  • Rapporter og publikasjoner
  • Fellestjenester Bygg
The document is being printed.

Byggteknisk forskrift (TEK10)

Kapittel 15 Installasjoner og anlegg

Dato: 07.07.2022
Kapittel 15 Installasjoner og anlegg

Innledning

Dette kapitlet omfatter krav til varme- og kuldeinstallasjoner, innvendige vann- og avløpsinstallasjoner, utvendige vannforsynings- og avløpsanlegg samt krav til løfteinnretninger.

§ 15-1. Generelle krav til varme- og kuldeinstallasjon

(1) Varme- og kuldeinstallasjon skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen gir de ytelser som er forutsatt og krav til sikkerhet, energibruk og innemiljø blir ivaretatt. Installasjonen skal ikke bidra til fare for brann og eksplosjon. Varmebelastning på bygningsdeler skal ikke medføre fare for brann eller svekke bygningsdelers egenskaper. Installasjon skal være sikret mot lekkasje.

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

a) Varme- og kuldeinstallasjon skal ha mulighet for regulering og skal tilpasses energieffektiv drift.

b) Det skal være sikker og tilrettelagt atkomst for enkel og effektiv rengjøring og vedlikehold av installasjon, herunder sikker feiing.

c) Ved normale driftsforhold skal det oppnås god forbrenning. Installasjon skal ha nødvendig tilførsel av forbrenningsluft. Den skal være tilknyttet røykkanal med mindre det er dokumentert at slik tilknytning ikke er nødvendig. Installasjon skal ha akseptabel røykgasstemperatur.

d) Varmeinstallasjon skal stilles opp på underlag som tåler forventet belastning.

e) Ildsted skal ikke oppstilles i rom hvor det kan forekomme brennbar gass eller støvpartikler som kan føre til støveksplosjon, uten at ildstedet er beregnet for dette. Varmeinstallasjon basert på forbrenning skal stilles opp i fyrrom, med mindre den er beregnet for oppstilling i annet rom.

f) Der varmeinstallasjon er dokumentert for bruk uten røykkanal skal rommet ha tilstrekkelig ventilasjon.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.

    I installasjonen inngår alle komponenter i det komplette systemet som for eksempel ledningsnett, radiatorer, pumper, ventiler, reguleringsutrustning etc. Unntak fra dette kapitlet er rene prosessanlegg og flyttbare varme- og kuldeinnretninger.

    Alle installasjoner skal utføres i henhold til det trykket og med de materialer som fremgår av relevante standarder og produsentens anvisninger. Alle installasjoner trykkprøves før overlevering til sluttbruker.

    Installasjoner for kjemiske medier skal bygges tett, dvs. at det skal benyttes lodde- eller sveiseforbindelser eller andre aksepterte metoder i stedet for skru- eller flenseforbindelser. Kompressorer og pumper skal ha tilsvarende lekkasjefri utførelse.

    Enkelte produktgrupper for varmeproduserende enheter og utstyr var tidligere underlagt typegodkjenning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Dette omfatter innendørs oljetanker, varmtvannskjeler og stasjonære oljefyrte ovner med fordampingsbrennere og avtrekk.

    Disse produktene reguleres av Byggevareforordningen eller direktiv for varmtvannskjeler og kan CE-merkes i henhold til standarder, jf. mandat for forordning og direktiv.

    For sikkerhetskrav for fastmontert ildsted fyrt med biobrensel, f.eks. bioetanol, vises til:

    • Retningslinjene for sikkerhet i NS-EN 16647:2015, tillegg B
    • NEK EN 60335-1:2012
    • NEK EN 60335-2-102:2006

    Ildsteder skal leveres med bruks- og monteringsanvisning på norsk eller skandinavisk språk og være testet og dokumentert i henhold til NS-EN 13240:2001/A2:2004/AC:2007 Ildsteder for romoppvarming i boliger, fyrt med fast brensel – Krav og prøvingsmetoder inkludert nasjonale tillegg, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. De norske krav for partikkelutslipp fremgår av NS 3058 Lukkede vedfyrte ildsteder – Røykutslipp og NS 3059 Lukkede vedfyrte ildsteder – Røykutslipp - Krav.

    Anbefalinger

    Varmeinstallasjoner bør ha slik kapasitet at innetemperaturen ikke synker mer enn 3 °C under laveste anbefalte temperatur ved ekstrem utetemperatur. Ekstrem utetemperatur kan settes lik gjennomsnittstemperaturen i de kaldeste sammenhengende tre døgn i løpet av en 30-års periode. Reguleringsutrustning skal sikre energiøkonomisk og stabil drift og være tilpasset de anbefalte romtemperaturene som er angitt i veiledningen § 13-4.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Det er viktig å dimensjonere rør, rørdeler og ventiler slik at trykktapet blir energiøkonomisk optimalt.

    Preaksepterte ytelser

    Alle anlegg må som minimum utstyres med automatikk og reguleringsutstyr som bidrar til energiøkonomisk drift.

    Anbefalinger

    Ved å innføre effektiviseringstiltak kan energibruken reduseres for eksempel gjennom bruk av system for sentral driftskontroll (SD-installasjoner) som kan gi optimal styring av tekniske installasjoner.

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Installasjonen plasseres slik at det er lett tilgang for vedlikehold av enheten og området rundt. Overflater i fyrrom skal være lette å holde rene og det skal være tilgang for eventuell rengjøring og feiing av røykrør og kanaler.

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    At røykgasstemperaturen fra fyringsenhet skal være akseptabel, betyr bl.a. at det må være overensstemmelse mellom temperaturen fra fyringsenheten og det skorsteinen tåler. I standarder er skorsteiner inndelt i temperaturklasser. Ved installasjon av nytt ildsted til eksisterende skorstein må temperaturklassen på skorsteinen vurderes.

    For at en fyringsenhet skal fungere tilfredsstillende, må matesystem, fyringsenhet og røykkanal være optimalt innbyrdes plassert. Det må normalt være undertrykk i fyringsinstallasjonen i forhold til oppstillingsrommet.

    I bygning med mekanisk ventilasjon må det tas spesielle forholdsregler for å sikre tilfredsstillende trekkforhold i fyringsanlegget. Er det installert balansert ventilasjon, kan det være behov for tilførsel av direkte friskluft til brenner.

    Røykgasstemperaturen må være høy nok til å gi tilfredsstillende trekk i ildstedet og til å unngå skadelig kondens i røykkanalene.

    God energiøkonomi fremmes ved god forbrenning og så lav røykgasstemperatur som mulig. For å hindre uønsket temperaturtap må åpne ildsteder ha tettsluttende røykgasspjeld som kan lukkes når ildstedet ikke er i bruk.

    Åpent ildsted med dører kan bygges uten spjeld. Ved dagens krav til tette hus eller passivhus med balansert ventilasjon er det nødvendig med direkte tilluft fra det fri. Det leveres skorsteinsløsninger med innebygget tilluft som kan løse trekkproblemet uten at kald luft trenger inn i rommet. For installasjoner som ikke krever tilslutning til røykkanal, må ventilering skje på annen måte.

  • Veiledning til annet ledd bokstav d

    Preaksepterte ytelser

    1. Gulv av brennbart materiale må under ildsted beskyttes med plate av ubrennbart materiale eller materiale som tilfredsstiller kravene til overflate B-s1,d0(In1). Ildsted for fyring med fast brensel krever dessuten at gulv av brennbart materiale foran ildstedet er belagt med plate i kvalitet B-s1,d0(In1).

    2. Brannmur som beskyttelse mot brennbart materiale må monteres med godkjente brannmurselementer eller bygges som tradisjonell brannmur. Avstand fra ildsted til brannmur eller til brennbart materiale vil følge dokumentasjon som fremgår av montasjeveiledning for ildstedet og Temaveiledning for fyringsanlegg HO-2/2003 (pdf) (Statens bygningstekniske etat).

  • Veiledning til annet ledd bokstav e

    Krav om at varmluftsaggregat og sentralvarmekjel må stilles opp i fyrrom gjelder ikke anlegg med elektrisitet som eneste energikilde. For krav til utførelse av fyrrom, se § 11-8.

    Enkelte aggregat og kjeler fyrt med fast, flytende eller gassformig brensel kan på visse vilkår oppstilles utenfor fyrrom. Maksimum innfyrt effekt skal ikke overstige 70kW, jf. Temaveiledning om bruk av farlig stoff. Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

    Preaksepterte ytelser

    For å unngå fare for brann og eksplosjon må fyringsanlegg med gass (LPG) som brensel plasseres i eller over bakkenivå, og slik at gass ved eventuell lekkasje ikke kan fylle deler av bygningen, men ventileres ut. Det presiseres at fare for støveksplosjon må vurderes på lik linje med gasseksplosjon.

    Anbefalinger

    For å oppnå størst mulig grad av driftssikre betingelser for brenneren/kjelen, bør det være lukket forbrenning.

    Tette boliger med balansert ventilasjonsanlegg har ikke tilstrekkelige ventilasjonsåpninger. Avtrekksvifte over komfyr vil også forstyrre trekkforholdene. Luftinntak for brenneren nær gulvet kan medføre at støv og lo trekkes inn i brenneren. For å unngå driftsforstyrrelser bør brenneren være lukket og forsynes med luft direkte fra det fri.

    Varmluftaggregat for flytende eller gassformig brensel bør i visse lokaler kunne stilles opp uten krav om fyrrom. Slike lokaler kan være industrilokale, lagerhall, verksted og lignende, men ikke lokale hvor det behandles eller lagres brannfarlig væske, hvor det forekommer brannfarlig virksomhet, hvor det lagres større mengder brennbart materiale eller i støvfylte rom. Slike varmluftsaggregater bør også kunne stilles opp i garasjer, servicestasjoner, bilverksteder og lignende som ikke kan betegnes som eksplosjonsfarlige rom, under forutsetning av at forbrenningsluften tas direkte fra det fri og at eventuell omluft tas minimum 2 m over gulvet i lokalet. Varmluftsaggregat til bruk på sprøyte- og tørkekabiner bør kunne stilles opp uten krav til eget fyrrom dersom aggregatet og sprøyte- og tørkekabinen som enhet stilles opp i egen branncelle.

  • Veiledning til annet ledd bokstav f

    Kravet om tilstrekkelig ventilasjon gjelder i rom med varmeinstallasjon basert på bioetanol, parafin og olje.

    For gassfyrt installasjon gis anvisning om avgassing i Temaveiledning om bruk av farlig stoff. Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel , Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Henvisninger

  • Temaveiledning om bruk av farlig stoff. Del 1 - Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, versjon 2 - februar 2011

  • Temaveiledning for fyringsanlegg HO-2/2003 (Statens bygningstekniske etat)

  • NS-EN 15035 Varmekjeler - Spesielle krav til oljefyrte enheter som er uavhengig av romluft, og med ytelse opptil 70 kW

  • NS 3058 Lukkede vedfyrte ildsteder - Røykutslipp

  • NS 3059 Lukkede vedfyrte ildsteder - Røykutslipp - Krav

  • NS- EN 303-4 Heating boilers - Part 4: Heating boilers with forced draught burners - Special requirements with forced draught oil burners with outputs up to 70 kW and a maximum operating pressure of 3 bar - Terminology, special requirements, testing and marking

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 15-1

  • 01.01.16 Til første ledd: Tatt inn henvisninger vedr. fastmontert ildsted fyrt med biobrensel. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.01.14. Administrativ endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 15-2. Sentralvarmeinstallasjon

(1) Sentralvarmeinstallasjon skal være tett ved maksimalt forekommende trykk og ha nødvendig sikring mot for høyt trykk og for høy temperatur. Den skal ha tilfredsstillende seksjonering og mulighet for avstengning og skal utføres slik at det oppnås sikkerhet mot personskade på grunn av for høy overflatetemperatur.

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

a) Tilknytning til vannforsyningsanlegg skal utføres slik at det ikke skjer tilbakestrømning fra sentralvarmeinstallasjonen.

b) Installasjon for vannbåren varme tilknyttet fjernvarmeanlegg eller varmepumpe skal ha temperaturregulering av vannet slik at temperaturen tilpasses teknisk utstyr og energieffektiv varmeproduksjon.

c) For varmluftaggregat plassert i fyrrom skal tilluft tas gjennom tett kanal fra det fri.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.

    Sentralvarmeinstallasjon er normalt basert på vann eller luft som varmebærende medium. Kravet om at vannbasert sentralvarmeinstallasjon skal være tett, kan dokumenteres ved tetthetsprøving.

    Kravet om seksjonering og avstengningsanordninger er satt for at sentralvarmeinstallasjonen skal være enkel å vedlikeholde og for å ivareta personsikkerheten.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Tilbakestrømning av kjelvann til vannforsyningsanlegget vil kunne medføre forurensning av forbruksvannet.

    Preaksepterte ytelser

    For å unngå skade på bygningen på grunn av temperatursvingninger, må anlegget være utstyrt med nødvendige ekspansjonsmuligheter.

    Anbefalinger

    For å forhindre tilbakestrømning bør det monteres tilbakeslagsventil og vakuumventil.

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Driftsproblemer med varmepumper er ofte forårsaket av at det returneres for varmt vann tilbake til varmepumpen. Ved tilknytning til varmepumpe skal temperaturen i sentralvarmeinstallasjonen tilpasses teknisk sikker og energieffektiv varmeproduksjon i varmepumpen.

    Preaksepterte ytelser

    1. Varmesystemet må dimensjoneres og reguleres slik at dette problemet ikke oppstår. Vannbasert varmeinstallasjon som tilknyttes fjernvarmeanlegg eller varmepumpe skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende temperatursenking på vannet.

    2. Områder med høy temperatur må sikres mot berøring.

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    Hygieniske og branntekniske hensyn ligger til grunn for bestemmelsen om at tilluft og omluft til varmluftsaggregat ikke skal tas fra fyrrom.

Henvisninger

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

§ 15-3. Røykkanal og skorstein

(1) Røykkanal og skorstein skal prosjekteres og utføres slik at varmeinstallasjon kan fungere tilfredsstillende.

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

a) Røykgasser skal føres ut fra byggverket på en måte som ikke medfører fare for antennelse av byggverket og nabobyggverk.

b) Røykkanal og skorstein skal ha tetthet som gir god trekk og ikke avgir røykgasser til egen eller annen bruksenhet.

c) Røykkanal og skorstein skal ha forsvarlig overflatetemperatur og yttersiden skal i størst mulig utstrekning være tilgjengelig for ettersyn.

d) Røykkanal og skorstein skal ha mulighet for fri bevegelse i forhold til tilstøtende bygningsdeler.

e) Røykløp i skorstein skal ha uendret tverrsnitt fra bunn til topp.

f) Støpt eller murt skorstein skal oppføres på bærende konstruksjon av ubrennbart materiale.

g) Røykkanal og skorstein skal ha tilfredsstillende mulighet for feiing og uttak av sot.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.

    Røykkanal omfatter hele kanalen for røykgass fra fyringsenheten til utslipp i atmosfæren, og omfatter således røykrør fra ildsted til skorstein (av stål eller støpejern, eventuelt støpt eller murt anbringer fra kjel) samt skorstein. Skorstein er den vertikale delen av røykkanalen, og kan inneholde flere vertikale røykkanaler. Prefabrikkerte skorsteiner kan også inneholde tilluftskanal til ildsted.

    Tverrsnitt og høyde på skorstein skal dimensjoneres ut fra hvilken type varmeinstallasjon som skal benyttes og innfyrt effekt for å sikre god forbrenning. For prefabrikkerte skorsteiners branntekniske egenskaper skal det foreligge prøveresultater og dokumentasjon etter Norsk Standard, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

    All oppføring av skorsteiner må skje i henhold til monteringsanvisninger som er en del av produktdokumentasjonen.

    Anbefalinger

    Fyringsanlegg med lav røykgasstemperatur (for olje- og gassfyrte anlegg under ca. 160 °C) vil medføre særskilt risiko for kondensasjon, og kan gi behov for spesielle krav til røykkanalen og eventuelt til oppsamling og behandling av kondensat. Da røykgassmengden varierer med brenseltypen, bør en ved dimensjonering vurdere fremtidig behov ved alternativ brensel.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Preaksepterte ytelser

    Skorstein må være utført slik at temperaturen på utvendig side eller på bygningsdel av brennbart materiale i nærheten av skorsteinen ikke overstiger romtemperaturen med mer enn 65 °C. For fabrikkfremstilt skorstein blir overflatetemperaturen kontrollert i forbindelse med prøving.

    Henvisninger

    • Høyde på skorstein over tak for å unngå antennelse fremgår av Melding HO-2/2003 Fyringsanlegg (pdf). Temaveiledning. Statens bygningstekniske etat

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Røykkanalen skal ha tilfredsstillende tetthet for at flammer og røykgass under normal drift ikke medfører brann- eller helsefare, og slik at det ikke skapes luktproblemer. Røykkanalens tetthet har dessuten betydning for trekken fordi utett røykkanal gir dårlig trekk. Utett skorstein blir også lett utsatt for sotdannelse.

    Skorstein av tegl som er fagmessig oppført anses å tilfredsstille tetthetskravene.

    Det er viktig at det blir tett i forbindelsen mellom ildstedets røykrør og skorsteinens røykløp.

    Anbefalinger

    Ved dårlig trekk i skorsteinen på grunn av vindnedslag eller andre forstyrrelser er det en viss risiko for at røykgass trenger inn i annen boenhet via ildsted som er tilknyttet samme røykløp. Når det til samme røykløp tilknyttes åpne ildsteder, er muligheten for dette størst. For å unngå at røykgass trenger inn i annen boenhet, anbefales det installasjon av eget røykløp for hver boenhet. Alternativt kan det monteres røykgassvifte for å sikre gode trekkforhold samt forhindre at røykgass trenger inn i annen boenhet.

    Fyringsanlegg med mekanisk tilførsel av forbrenningsluft vil i anleggets driftsperioder kunne gi redusert trekk i andre ildsteder tilknyttet samme røykløp. Med eget røykløp for slike anlegg vil en være sikret mot trekkforstyrrelser.

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    Yttersiden av skorsteinen skal være lett tilgjengelig for ettersyn for at eventuelle sprekkdannelser skal kunne oppdages.

    Anbefalinger

    For elementskorstein antas at sprekker vil kunne oppdages når skorsteinen har minst to frie sider. De frie sidene kan kles med papirtapet som har ubetydelig strekkstyrke slik at sprekkdannelser i skorstein lett kan oppdages.

    De frie sidene på elementskorstein kan eventuelt forblendes med teglstein som bindes til skorsteinsvangen med mørtel. Eventuelle sprekker vil normalt bli synlige i forblendingens mørtelfuge.

  • Veiledning til annet ledd bokstav d

    For å unngå at det oppstår utettheter, må røykkanal og skorstein kunne bevege seg fritt i forhold til tilstøtende bygningsdeler.

  • Veiledning til annet ledd bokstav e

    Innsnevringer i røykløpet vil påvirke trykkforholdene negativt.

  • Veiledning til annet ledd bokstav f

    Kravet om at murt eller støpt skorstein skal fundamenteres på bærende konstruksjon av ubrennbart materiale er satt for å sikre at skorsteinens stabilitet bevares under brann og ikke bidrar til økt fare for brann- og røykspredning.

  • Veiledning til annet ledd bokstav g

    Røykkanal og skorstein skal være tilgjengelig for tilsyn og feiing og uttak av sot.

    Arbeidsmiljøloven med forskrifter setter krav til takstige og eventuelle feierplatåer og trinn for feier.

Henvisninger

  • Melding HO-2/2003 Fyringsanlegg. Temaveiledning. Statens bygningstekniske etat

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 15-3

  • 01.07.15 Til første ledd. Anbefalinger: Fjernet henvisning. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.01.14. Administrativ endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.04.13 Til annet ledd bokstav g: Fjernet henvisning. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 15-4. Varmepumpe- og kuldeinstallasjon

(1) Varmepumpe- og kuldeinstallasjon skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på person, miljø, installasjon eller byggverk. Installasjonen skal være tett og ha nødvendig sikring mot unormale driftsforhold.

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

a) Installasjon skal ha automatisk regulering og skal tilpasses energieffektiv drift.

b) Installasjon skal ha seksjoneringsmulighet med avstengningsventil for gass og væske.

c) Maskin-, kulde- og fryserom med store mengder kuldemedium, og andre rom som kan være utsatt for lekkasjer av kuldemedium, skal ha gassvarslere. Rommet skal ha nødventilasjon.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.

    Bestemmelsen gjelder kulde- og varmepumpeinstallasjoner som i prinsippet har samme utførelse og funksjon. For utførelse av denne typen installasjoner vises til Norsk Standard med hensyn til beregningstrykk, prøving og valg av materialer. Materialene må tilpasses anvendt medium.

    For utførelse av trykkprøving, tetthetsprøving og vakuumering av installasjonen vises også til Norsk kulde- og varmepumpenorm.

    Anbefalinger

    Installasjonen bygges tett ved at det benyttes lodde- eller sveiseforbindelser i stedet for skru- eller flenseforbindelser. Hermetiske kompressorer og pumper velges i den utstrekning det er mulig og driftsteknisk forsvarlig.

    Bygningskroppens fasader og materialvalg er et viktig element når bygningen formes. Takoppbygg og utenpåhengte konstruksjoner som ventilasjons-, kulde- og varmepumpeinstallasjoner synes godt og kan virke skjemmende. Det anbefales at installasjonene planlegges og utformes slik at bygningsmiljøets visuelle kvalitet opprettholdes.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Ved å dimensjonere rør, rørdeler og ventiler slik at trykktapet blir energiøkonomisk optimalt, vil også energitapet bli lite. Hva som er energiøkonomisk optimalt avhenger av driftsforholdene, jf. Norsk kulde- og varmepumpenorm.

    Temperaturdifferansen ved varmeveksling i fordamper og kondensator har betydning for energiforbruket. Drift av pumper og vifter krever energi (SFP faktor) og inngår i energiberegningen, jf. forskriftens § 14-3 første ledd bokstav c. Det er viktig at fordamper og kondensator dimensjoneres slik at energiforbruket blir minst mulig.

    Preaksepterte ytelser

    Installasjon skal ha automatikk og reguleringsutstyr for å sikre optimal energiøkonomisk drift.

    Anbefalinger

    Måling av energieffektivitet for kuldeinstallasjoner og varmepumper er viktig i forhold til energimerkeordning og energivurdering.

    Henvisninger

    • Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften): FOR 2009-12-18 nr. 1665

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Krav om at installasjonen skal ha tilfredsstillende seksjoneringsmulighet gjelder først og fremst følgende komponenter:

    • kompressor

    • væskesamler

    • rørkjelkondensator

    • fordamper med større fylling enn 30 kg

    • annen trykkbeholder som inneholder mer enn 30 kg kuldemedium

    Anbefalinger

    Installasjonen bør være utstyrt slik at kompressor eller ekstern utrustning ved reparasjoner kan overføre medium fra seksjon som åpnes til intern eller ekstern beholder uten lekkasje.

    Avlastning for høyt trykk kan skje ved sikkerhetsventil eller sprengplate. Installasjon med kuldemedium som omfattes av Produktforskriftens regulering av ozonreduserende stoffer, kan ikke ha trykkavlastning med direkte avblåsning til omgivelsene.

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    Krav om gassvarslere eller varslere for oksygenmangel er satt for å redusere personrisiko ved eventuell lekkasje av kuldemedium. Det samme er tilfelle når det gjelder krav til ventilasjon. For kjøle- og fryserom må det være mulighet for utlufting ved lekkasjer.

    For å sikre at personer ikke blir innestengt i kjøle- og fryserom, må dørene kunne åpnes fra innsiden, jf. forskriftens § 12-13.

    Preaksepterte ytelser

    1. Installasjoner som arbeider med undertrykk eller av andre grunner kan få luft inn i installasjonen, må kunne luftes med minst mulig tap av kuldemedium. For å kunne lufte en installasjon uten tap av kuldemedium anvendes luftutskiller.

    2. Installasjon og komponenter utføres slik at behovet for kuldemediefylling blir så liten som mulig uten at det går ut over funksjon og effektivitet. For installasjoner med miljøfarlige kuldemedier må fyllingsmengden lett kunne overvåkes. For overvåking kan det brukes manuelt utstyr, for eksempel seglass eller nivåglass. For større installasjoner anbefales automatiske systemer.

Henvisninger

  • For plassering av tanker for propan eller andre medium henvises til forskrifter og temaveiledere utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og til Norsk kulde- og varmepumpenorm

  • For utførelse av tekniske rom for installasjon av varmepumpe – og kuldeinstallasjoner henvises til kap.11 og Norsk kulde- og varmepumpenorm

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

§ 15-5. Generelle krav til innvendige vann- og avløpsinstallasjoner

(1) Innvendige vann- og avløpsinstallasjoner skal prosjekteres og utføres slik at god hygiene og helse blir ivaretatt, at vannkvaliteten ikke forringes og slik at avløpsvann bortledes i takt med tilført vannmengde.

(2) Installasjon skal gi de ytelser som er forutsatt, tåle de indre og ytre belastninger som kan forekomme og ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje. Festeanordning skal tåle forutsatt belastning.

(3) Installasjon skal tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikehold.

(4) Materialer skal ha tilfredsstillende bestandighet mot termiske, mekaniske og kjemiske påvirkninger.

(5) Installasjon skal sikres mot frost.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.

    Vanninstallasjoner omfatter alle innvendige rørledninger for forbruksvann samt installasjoner og utstyr som er fast tilknyttet ledningsnettet og som inngår som en del av byggverkets drift, herunder utvendig tappested. Sprinkleranlegg og andre slokkeinstallasjoner som er en forlengelse av de ordinære vanninstallasjonene og utført med tilsvarende produkter som disse, omfattes av dette kapitlet i den grad det er relevant. Unntak er prosessinstallasjoner, det vil si installasjoner som ikke regnes som bygningstekniske installasjoner og som ikke er nødvendig for byggverkets drift.

    Avløpsinstallasjoner omfatter alle innvendige avløpsrør samt installasjoner og utstyr, herunder taknedløp, som er fast tilknyttet rørnettet og som inngår som en del av byggverkets drift. Avløpsinstallasjonen skal være dimensjonert for å ta imot tilført vannmengde.  

    For å sikre god hygiene i vannledningsnettet må det anvendes dokumenterte produkter, i henhold til krav som følger av forskrift om omsetning og dokumentasjon av byggevarer. Eksempler på dokumenterte produkter kan være armaturer testet i henhold til NS-EN-817 Sanitær tappearmatur – Mekaniske blandere (PN 10) – Generelle tekniske kravv, NS-EN 1111 Sanitær tappearmatur – Termostatbatterier (PN 10) – Generelle tekniske krav og produkter som oppfyller NKB produktregler 4.

    Legionellabakterier som er vanlige i naturen kan også formere seg i vanninstallasjoner hvor vekstvilkårene er mer optimale. Det er viktig å forebygge vekst og spredning gjennom riktig prosjektering og drift av installasjonen.

    Optimal veksttemperatur for legionellabakterien er 37 °C, men den formerer seg bra mellom 20 °C og 45 °C og kan også formere seg langsomt ved lavere temperatur. Ved temperatur over 60 °C dør bakterien i løpet av noen minutter. Spredning av bakterien skjer oftest ved forstøvet vann og forekommer oftest på sensommer og høst. Eksempler på installasjoner hvor forholdene kan være gunstig for bakterien

    • kjøletårn

    • tappeutstyr med filter hvor slam og partikler samles

    • dusjrør og slanger hvor dusjvann kan bli stående lenge og hvor temperaturforholdene er gunstige for vekst

    • vannsparende dusjhoder som produserer aerosoler

    • luftfuktere

    • boblebadekar

    Anbefalinger

    For å hindre vekst og spredning av legionellabakterien bør det treffes visse sikkerhetstiltak:

    • Varmtvann i sirkulerende system bør holde minimum 65 °C.

    • Enkelte plastmaterialer utgjør næring for bakteriene og bør unngås.

    • Røranlegget dimensjoneres slik at installasjonen har normal vannhastighet for den enkelte rørdimensjon.

  • Veiledning til annet ledd

    Ekspansjonskrefter må ikke medføre skade på rørledningssystemet eller bygningsdel. Ved montering av rørledninger må det tas hensyn til materialets temperaturutvidelse. Ved innstøping må fri bevegelse av hele ledningen sikres, for eksempel ved at ledningen omsluttes av myk isolasjon. For sprinkleranlegg se også veiledningen til § 11-12 første ledd.

    Ved fare for støy, skadelige vibrasjoner eller trykkstøt, må det monteres støy- og/eller vibrasjonsdempende utstyr. Forankring må kunne oppta trykkstøt. Innfesting av installasjonen må tåle den vekt og de bevegelser som kan oppstå. Til forskjellig underlag må det benyttes anbefalt forankring, se produktdokumentasjon og monteringsanvisning for produktene.

    Ved installasjon av automatisk slokkeanlegg (sprinkler), jf. byggteknisk forskrift § 11-12 første ledd, må påkobling av dette gjøres før montasjepunkt for sentral lekkasjestopper for å unngå at vanntilførsel ved brann stopper opp, jf. byggteknisk forskrift § 13-20. Installeres sprinkleranlegg må vannforsyningen prosjekteres i forhold til dokumentert behov.

    Avløpsledninger må foruten å være tette mot innvendig trykk, også holde tett mot utvendig væsketrykk. For tetthetsprøving vises til NS-EN 1610 Utførelse og prøving av avløpsledninger. Avløpsinstallasjonen må utføres slik at fremtidige driftsforstyrrelser i avløpsnettet ikke fører til lekkasjer på avløpsledninger under lavest beliggende avløpsåpning. Om nødvendig forsynes avløpsinstallasjonen med effektive forankringer.

    Preaksepterte ytelser

    Kravet om tetthet anses oppfylt for vannforsyningsinstallasjon dersom installasjonen er tett når rørledningene settes under et trykk på maksimum 1 MPa (100 m VS), dog minimum 0,1 MPa (10 m VS) høyere enn det størst forekommende driftstrykk.

    For tetthetsprøving vises til

    • NS-EN 3503:2015 Rørledninger av plast – Mekaniske skjøter mellom rørdeler og trykkrør av polyolefiner – Metode for tetthetsprøving under innvendig trykk og bøying
    • NS-EN 715 Rørledninger av termoplast – Mekaniske og limte skjøter mellom trykkrør og rørdeler – Metode for tetthetsprøving ved innvendig vanntrykk og aksial motkraft
    • NS-EN ISO 3458 Rørledninger av termoplast – Skjøter med elastomeriske tetningsringer mellom trykkrør og sprøytestøpte rørdeler – Metode for tetthetsprøving ved hydrostatisk innvendig trykk uten aksial motkraft
    • NS-EN ISO 3459-2015 Rørledninger av plast - Mekaniske skjøter mellom rørdeler og trykkrør - Metode for prøving av tetthet ved undertrykk (ISO 3459:2015)

    Sprinkleranlegg tetthetsprøves etter hhv

    • NS INSTA 900-1 Boligsprinkler – Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold
    • NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer – Automatiske sprinklersystemer – Dimensjonering, installering og vedlikehold
  • Veiledning til tredje ledd

    Komponenter som benyttes til vann- og avløpsinstallasjoner må være egnet til formålet. Benyttes forskjellige fabrikater må disse passe sammen. Tildragningsmomenter, toleranse og bruksområde må være i overensstemmelse med produktdokumentasjon og monteringsanvisning. Installasjonen må være montert på en slik måte at det er enkelt å utføre vedlikehold og utskiftninger.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Materialer som anvendes i vann- og avløpsinstallasjoner må være tilpasset de indre og ytre termiske, mekaniske og kjemiske påvirkninger de kan bli utsatt for. Dette gjelder ved variasjoner i vanntrykk og vannkvalitet samt ytre påvirkninger fra omkringliggende forurensningskilder og bygningsdeler. Eksempler kan være korrosjon eller forkalkninger på eller i installasjonen.

  • Veiledning til femte ledd

    Frostsikring av installasjonen kan oppnås ved å isolere ledningene og/eller sørge for varmetilførsel, for eksempel med varmekabel hvor isolering er vanskelig.

    Det er viktig å legge ledningsnettet på en slik måte at frostpåkjenning unngås. Dette gjelder spesielt ved innføring av ledningen til bygningen og fremføring gjennom kalde rom eller områder utsatt for kuldegjennomslag. Installasjonen må være enkel å tømme for vann ved lengre tids fravær. Systemer for vannbåren varme må sikres mot frostskader. For frostsikring av sprinkleranlegg, se NS-EN 12845 under henvisninger nedenfor.

Henvisninger

  • Temaveileder HO-1/2003 Inneklima og legionella (pdf), Statens bygningstekniske etat

  • NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer – automatiske sprinklersystemer – dimensjonering, installering, vedlikehold

  • NS-INSTA 900 Boligsprinkler

  • Drikkevannsdirektivet 98/83/EC

  • NKB produktregler nr. 4, Nordisk komite for bygningsbestemmelser

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 15-5

  • 01.07.15 Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.01.14 Administrativ endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.10.13 Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.10.12 Presisering om trykkstøt og tetthetsprøving. Satt inn henvisning til standarder. Generelt mindre presiseringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.01.12 Til annet ledd: Henvisning for sprinkleranlegg til § 11-12 lagt til i første avsnitt. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 15-6. Innvendig vanninstallasjon

(1) Byggevarer i kontakt med drikkevann skal ikke avgi stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare. Installasjon skal prosjekteres og utføres slik at god energiøkonomi sikres.

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

a) Utstyr og rør skal gi de forutsatte ytelser ved normalt driftstrykk.

b) Det skal legges til rette for enkelt vedlikehold av vanninstallasjon. Vanninstallasjonen skal være lett utskiftbar. Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjon og bygningsdel. Det skal være tilfredsstillende avstengningsmulighet. Stoppekran skal være lett tilgjengelig og merket.

c) Tappested for forbruksvann skal ikke ha vanntemperatur som kan forårsake forbrenningsskade.

d) Installasjonen skal sikres mot tilbakestrømning eller inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser. Dette gjelder også for tilbakesug og tilførsel av vann fra annen vannkilde.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.

    Produkter og materialer som anvendes i drikkevannsinstallasjoner, skal ha slike egenskaper at bestemmelsene i plan- og bygningsloven og de tekniske kravene til produktene tilfredsstilles. Giftige og helsefarlige stoffer som stammer fra byggevaren må ikke forekomme i mengder som anses skadelige for brukerne.

    Ved prosjektering av vanninstallasjon skal det sikres god energiøkonomi. I tilknytning til varmtvannsforsyning bør det velges utstyr som har god isolasjon og gir minst mulig varmetap til omgivelsene. Ledningsnettet må også isoleres tilfredsstillende frem til tappesteder. Det anbefales å benytte armaturer som har innebygget vannsparefunksjon.

    God energiøkonomi kan oppnås ved å

    • isolere varmtvannsledninger og utstyr

    • bruke ledningsmaterialer med liten varmeledningsevne

    • ha små avstander mellom vannvarmer og tappested

    • begrense varmtvannsledningens innvendige volum

    • bruke vannbesparende sanitærutstyr

       

    Henvisninger

    • Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften), FOR-2001-12-04-1372

    • Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) (LOV 1981-03-13-6)

    • Norsk Standard for vannforsyning, sanitær og avløpsteknikk

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Prosjektering av installasjoner omfatter trykkreduksjon der det er nødvendig. Dersom normalt vanntrykk i hovedledninger overstiger 0,6 MPa (60 m VS), må det monteres reduksjonsventil. Ved for lavt vanntrykk kan det installeres eget trykkøkningssystem.

    Krav til vannmengde tilfredsstilles når ledningene er dimensjonert etter Norsk Standard.

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Ved prosjektering og utførelse av vanninstallasjon må det legges til rette for fremtidig vedlikehold og utskiftning av installasjonen. Det gjelder særlig for ledninger som ligger skjult i bygningskroppen. Rør i sprinkleranlegg kan støpes inn der dette er i samsvar med gjeldende norske standarder og produktdokumentasjon med monteringsanvisning. Se også veiledning til § 11-12 første ledd.

    Vannskadesikre installasjoner betegner vannledninger som installeres med spesiell vekt på å hindre at det oppstår vannskader. Slike løsninger kjennetegnes ved at de er lett utskiftbare og solide og at det legges til rette for enkel betjening, ettersyn og vedlikehold.

    Vannskadesikre installasjonsmetoder kan være

    • åpent rørsystem i rom med vanntett gulv og sluk
    • plassering av rør i skap eller innredning, men slik at lekkasjer synliggjøres og stoppes
    • plassering av rør i sjakt eller innkassing, men slik at lekkasjer synliggjøres og stoppes
    • rør-i-rør-system når rør legges skjult i vegg/tak eller i systemhimling. Legges med fordelersystem i vanntett skap med avløp til våtromsgulv

    Preaksepterte ytelser

    1. Kravet om tilfredsstillende avstengningsmulighet betyr at enhver bygning må ha innvendig stoppekran plassert før første avstikker på vannledningen. Stoppekranen skal være lett tilgjengelig og tydelig merket. I bygning med flere boenheter må vanntilførselen til hver boenhet kunne avstenges.

    Anbefalinger

    Det er en fordel at ledninger til sanitærutstyr som krever driftsmessig vedlikehold, utstyres med stoppekran.

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    Høye temperaturer på varmtvannet kan medføre fare for skolding. Det er viktig at vanntemperaturen for vann til personlig hygiene tilpasses brukerne og at det holdes god margin i forhold til det maksimalt akseptable. Dette kan gjøres sentralt fra vannvarmer eller ved bruk av blandearmatur med temperatursperre. Sentral begrensning av varmtvannstemperaturen bør fortrinnsvis skje med blandeventil, med mindre berederen har tilstrekkelig kapasitet ved den aktuelle temperatur.

    Anbefalinger

    For varmtvann til personlig hygiene i barnehager, omsorgsboliger etc. bør maksimumstemperaturen ikke overstige 38 °C ved tappestedet. For øvrige installasjoner bør temperaturen ikke overstige 55 °C.

  • Veiledning til annet ledd bokstav d

    Beste sikring mot forurensning av vannforsyningsanlegget på grunn av tilbakestrømning eller inntrengning oppnås ved at det etableres et luftgap mellom tappestedet og avløpet/forurensningskilden. Der det ikke er praktisk mulig å oppnå luftgap, må annen beskyttelse mot tilbakestrømning av forurenset vann brukes.

    Preaksepterte ytelser

    1. Tappested over sanitærutstyr sikres med et luftgap på minimum 20 mm. Med luftgap forstås avstanden mellom tappestedets underkant og høyeste tenkbare vannstand i utstyret, som anses å være utstyrets overkant.

    2. Tappested over utstyr som mottar helsefarlig avfall, og over utstyr med urolig vannstand, sikres med et luftgap på minimum 50 mm.

    3. Slangekraner sikres med tilbakeslagsventil eller ventil med løs kjegle.

    4. Tappested til bidéer, badekar med bunnfylling, hånddusjer, spyleventiler og lignende sikres med vakuumventil.

    5. Tappested til utstyr som bekkenspylere, utslagsskåler, kjelinstallasjon, vaskeautomater, ejektoranlegg og lignende samt tappested med slangekupling i laboratorier og tilsvarende, sikres med vakuumventil og tilbakeslagsventil.

    6. Vannkilder med forskjellig vannkvalitet knyttes sammen via brutt forbindelse med et luftgap på minimum 50 mm.

    7. Vakuumventiler plasseres på en sløyfe på vannledningen foran tappestedet og minimum 200 mm over utstyrets overkant.

Henvisninger

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

     

Endringshistorikk § 15-6

  • 01.07.15 Til annet ledd bokstav b. Presiseringer om vannskadesikre installasjonsmetoder. Preaksepterte ytelser nr. 2 fjernet. Til annet ledd bokstav c. Anbefalinger: Andre avsnitt fjernet. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.04.14 Til annet ledd bokstav b. Tillegg om innstøping av rør i sprinkleranlegg. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 15-7. Innvendig avløpsinstallasjon

(1) Installasjon skal prosjekteres og utføres slik at avløpsvann bortledes i takt med tilført vannmengde. Utvendig tappested kan ha naturlig drenering.

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

a) Alt utstyr som er tilknyttet avløpsinstallasjon skal ha vannlås eller tilsvarende funksjon.

b) Installasjon skal ha nødvendige rensepunkter for rengjøring. Avløpsrør skal være selvrensende.

c) Avløpsinstallasjon skal ha minst én lufteledning ført til det fri uten vannlås, med mindre det dokumenteres at avløpet kan fungere tilfredsstillende ved bruk av annen løsning.

d) For å hindre tilbakestrømning, skal vannstand i lavest beliggende vannlås ha nødvendig høyde over innvendig topp på hovedledning i forgreningspunktet.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.

    Alle rom med trykksatt tilførsel av vann skal ha avløp for bortledning av avløpsvann eller automatisk avstenging av vanntilførsel, jf. byggteknisk forskrift § 13-20. Tilstrekkelig bortledning oppfylles om ledningen dimensjoneres etter NS-3055 Dimensjonering av ledninger for vann- og avløpsanlegg i bygninger. Avløpsledninger må være tette mot innvendig driftstrykk og utvendig væsketrykk.

    Anbefalinger

    Taknedløp bør normalt ikke føres til spillvannsledning. Det vises for øvrig til ”Standard abonnementsvilkår – tekniske bestemmelser”, kap. 3.3 om tilkobling til avløpsledning og bruk av vannlås. 

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Anbefalinger

    For å sikre at vannlås fungerer etter intensjonen

    • bør vannlås i bygninger ha lukkehøyde minimum 0,05 m

    • bør vannlås i kum ha lukkehøyde minimum 0,1 m

    • kan det benyttes vakuumventiler for å hindre utsuging av vannlås

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Rensepunktene skal være tilgjengelige. I bygninger med flere leiligheter skal avløpsledningen fra den enkelte leilighet kunne renses uten at en trenger atkomst til en eller flere av de andre leilighetene.  Avløpsledning bør være tilstrekkelig selvrensende for å unngå avleiringer.

    Ved retningsendringer større enn 45° må avløpsledningen utstyres med rense-/stakepunkt eller at retningsendringen utføres med langbend eller med flere bend på 45° eller mindre med eventuelt rettrør mellom.

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    Lufteledningen for avløpssystemet føres til det fri over øverste installasjon, blant annet for å sikre at vannlåsene fungerer tilfredsstillende. For avløpsanlegg der avløpet ikke går til offentlig hovedledning, kan andre løsninger enn åpen lufteledning vurderes så lenge det kan dokumenteres tilfredsstillende funksjon.

    For bygninger med eget avløpsrenseanlegg er det viktig at det ikke skapes sterk trekk av luft gjennom renseanlegget. Slik trekk kan motvirkes ved å plassere en vannlås ved innløpet til renseanlegget.

    Anbefalinger

    Luftingen bør føres over tak. Der det ikke er mulig, må luftingen avsluttes minimum 2,5 m over terreng og minimum 0,5 m over og 2,0 m til siden for dør eller vindu som kan åpnes.

  • Veiledning til annet ledd bokstav d

    Preaksepterte ytelser

    Vannstanden i laveste monterte vannlås og innvendige kummer og tanker må ligge minimum 0,9 m høyere enn innvendig topp i hovedledningen, målt i stikkledningens forgreining på hovedledningen. Dersom avløpsvannet skal pumpes inn på en hovedledning med selvfall og fritt vannspeil, skal overgangspunktet mellom trykkstrømning og frispeilstrømning i pumpeledningen ligge minimum 0,9 m høyere enn innvendig topp i hovedledningen. Dersom avløpsvannet skal pumpes inn på en hovedledning som står under trykk, gir eieren av hovedledningen egne bestemmelser i hvert enket tilfelle. 

    Der hovedledningen er forutsatt å fungere med overtrykk, regnes denne høyden fra beregnet trykklinje på hovedledning ved stikkledningens forgrening. 

    Vannstand i utvendige kummer og tanker må ligge minimum 0,1 m over innvendig topp i hovedavløpsledningen, målt i stikkledningens forgrening på denne. 

    For å hindre oversvømmelse av sjøvann til hovedledningen for avløpsvann, må den lavest monterte avløpsåpningen (vannlås i utstyr og vannstand i kummer og tanker) ikke ligge lavere enn den største høyvannstand som fastsettes av kommunen i forhold til kommunens offisielle nullnivå for kartverk og oppmåling.

    Anbefalinger

    Kommunene bør ta hensyn til prognoser for stormflo og havnivåstigning. Prognosene for havnivåstigning varierer langs norskekysten og det anbefales at kommunene følger med på arbeidet med klimatilpasning, jf. byggteknisk forskrift § 7-2 .

Henvisninger

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

  • Standard abonnementsvilkår for vann og avløp – Tekniske bestemmelser 2008 fra Kommuneforlaget

  • Kommunenes lokale abonnementsvilkår

Endringshistorikk § 15-7

  • 01.07.15 Til annet ledd bokstav d. Preaksepterte ytelser. Redusert høydeforskjell for avløpsnett bygget etter separatsystemet er fjernet. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.10.12 Satt inn preaksepterte ytelser, anbefalinger, tekst om rensepunkter og trekk ved egne avløpsrenseanlegg. Mindre presiseringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 15-8. Generelle krav til utvendige vannforsynings- og avløpsanlegg

(1) Vannforsynings- og avløpsanlegg skal prosjekteres og utføres slik at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Ledningsnett skal prosjekteres og utføres slik at forventet levetid for anlegget oppnås.

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

a) Anlegg skal gi de ytelser som er forutsatt, tåle de indre og ytre belastninger som kan forekomme og ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje.

b) Anlegg skal tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikehold.

c) Materialer skal ha tilfredsstillende bestandighet mot termiske, mekaniske og kjemiske påvirkninger.

d) Anlegget skal sikres mot frost.

e) Stikkledning for vannforsynings- og avløpsanlegg som ikke lenger brukes, skal frakobles.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.

    Med vannforsynings- og avløpsanlegg (VA-anlegg) menes utvendige stikkledninger og hovedledninger for vannforsyning fra vannverk og for avløp til renseanlegg, små renseanlegg for husholdningsspillvann og utslipp. I anlegget inngår alle deler og innretninger som ventiler, pumper, kummer, basseng og lignende. Der overvannsledninger går i fellesgrøft med vann- og avløpsledninger eller der det er fellessystem for spillvann og overvann, inngår flom- og fordrøyningstiltak som del av avløpsanlegget.

    Med stikkledning menes forbindelsesledning mellom bygning og hovedavløpssystemet/hovedvannledningen for området, og denne er ikke allment tilgjengelig for tilknytning.

    Med hovedledning menes offentlig ledning, allment tilgjengelig for tilknytning.

    Grensen mellom stikkledninger og hovedledninger går i tilkoblingspunktet på hovedledningen med mindre annet er avtalt. På vannledninger er anboringsklammeret en del av stikkledningen.

    Dimensjonsbegrensningen for vann-, avløps- og overvannsledning inkludert overvannsledning i pbl. § 18-1 første ledd kan fravikes av kommunen med hjemmel i pbl. §18-1 annet ledd når forventet økt kapasitet pga. fortetting og nedbørsprognoser mv. gjør det nødvendig.

    For å unngå framtidige konflikter mellom vann- og avløpsnettet og senere tiltak, bør ledninger plasseres i områder som er regulert til veiformål eller lignende areal til felles bruk.

    Vannforsynings- og avløpsanlegg skal innmåles i både x, y og z koordinater og dokumenteres sammen med annen stedfestet informasjon av betydning. For stikkledninger og tilhørende installasjoner kan kommunen bestemme at målsatte kartskisser er tilstrekkelig. Det skal foreligge dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold, jf. byggteknisk forskrift kap. 4 . Koordinatlister og målsatte kartskisser er en del av denne dokumentasjonen.

    Dersom VA-anlegg legges under bygg, må anlegget legges i varerør, kulvert eller tilsvarende. Dersom det gis tillatelse til overbygging av eksisterende VA-anlegg, må det stilles krav om kompenserende tiltak som inntrekking av rør eller annet. Ved overbygging av mindre stikkledninger (vannledninger med innvendig diameter inntil 25 mm og spillvannsledninger med innvendig diameter inntil 100 mm) kan det være tilstrekkelig å legge til rette for inntrekking av nye rør.

    Etter forurensningsloven § 24 er kommunen ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Ved private avløpsanlegg er eier av den eiendom som anlegget først ble anlagt for, ansvarlig for drift og vedlikehold. Tiltakshaver er etter vannressursloven ansvarlig for skade fra vannledninger.

    Kommunen kan kreve at bygningseier skal istandsette stikkledninger og andre utvendige anlegg for å hindre at det oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, jf. pbl. § 31-3 annet ledd.

    Anbefalinger

    Det bør sikres fysisk adkomst til nedgravde VA-anlegg med egnet utstyr for oppgraving i forbindelse med fornyelse og reparasjon.

    På grunn av høye anleggskostnader, og av hensyn til energibruk og miljø, bør vannforsynings- og avløpsanlegg bygges med en forventet levetid på minst 100 år og med tilfredsstillende kapasitet. For å oppnå dette må anleggene tilrettelegges for rasjonell drift og vedlikehold. Det er viktig at kvaliteten på prosjekteringen, grunnarbeidet, leggemetodene, monteringsarbeidet og materialene sikrer dette. For maskintekniske og elektriske deler av et VA-anlegg kan det være forsvarlig å velge en kortere levetid. Dette er særlig aktuelt for deler utsatt for stor slitasje (for eksempel pumper), deler der det er vanskelig å unngå korrosjon (for eksempel ventiler) eller deler der det kan forventes en teknologisk utvikling.

    Avstand fra bygning til VA-anlegg bør være minimum 4 m med mindre annet fremgår av plan, lokal VA-norm, dispensasjon eller avtale med ledningseier (kommunen eller private, eksempelvis naboen som har stikkledning under eiendommen).

    Vann- og avløpsanlegg bør ikke overbygges med unntak av bunnledninger. Ved mindre avstand og ved overbygging bør det stilles krav om kompenserende tiltak som varerør, beskyttelse av anlegget, vurdering av konsekvenser for ledning/konstruksjon og deres innbyrdes høydeforskjeller ved dypere graving eller lignende.

    Det anbefales at vann- og avløpsledninger legges i rett linje mellom kummer o.l. Der dette ikke blir gjort, anbefales det å legge elektrisk ledende bånd langs ledningene med tilgjengelighet i hver ende.

    Henvisninger:

    • Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Tekniske bestemmelser 2008 fra Kommuneforlaget.

    • Kommunens lokale abonnementsvilkår.

    • VA/Miljø-blad. Stiftelsen VA/Miljøblad v/Norsk Rørsenter.

    • Norsk VA-norm fra Norsk Vann.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Produkter og materialer som benyttes i vann- og avløpsanlegg, skal ha slike egenskaper at bestemmelsene i pbl. og kravene i byggteknisk forskrift blir oppfylt. Kravene er normalt oppfylt dersom det benyttes produkter med egenskaper som er i samsvar med forskriftskravene til produkter til byggverk, og at prosjektering og utførelse er i samsvar med Norsk Standard eller likeverdige standarder, se forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Kravet til driftssikkerhet medfører at vannforsynings- og avløpsanlegg må prosjekteres og utføres med sikte på høy driftssikkerhet i anleggets levetid. Det må tilrettelegges for enklest mulig drift og vedlikehold. Det må utarbeides grunnlag for FDV-dokumentasjon, jf. byggteknisk forskrift kap. 4.

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    Materialer må velges ut fra helsemessige-, sikkerhetsmessige- og holdbarhetskriterier for å sikre forventet levetid.

  • Veiledning til annet ledd bokstav d

    Vann- og avløpsledninger, herunder små renseanlegg for husholdningsspillvann, skal prosjekteres og utføres slik at de ikke utsettes for frost. Det anbefales å velge en overdekning eller frostbeskyttelse svarende til en frostmengde med gjentaksintervall på 100 år.

  • Veiledning til annet ledd bokstav e

    Stikkledning som ikke lenger skal være i bruk, skal frakobles ved tilknytningspunktet på hovedledning eller der kommunen anviser.

    Der vann- og avløpsledning tas ut av bruk permanent eller for et lengre tidsrom, skal eier koble ledningen fra felles ledningsanlegg når hensynet til forsvarlig helse, miljø eller sikkerhet krever dette, jf. pbl. § 31-3. Tiltakene må dokumenteres.

Henvisninger

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • NS-EN 12566-3 Små avløpsrenseanlegg for opptil 50 pe. Del 3: Prefabrikkerte renseanlegg og/eller renseanlegg montert på stedet for husholdningsspillvann

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 15-8

  • 01.01.14. Administrativ endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.10.12 Foretatt redaksjonelle endringer og presiseringer. Til første ledd: Presisering av innmåling av anlegg, overbygning av vann- og avløpsanlegg og anbefaling om forventet levetid for VA-anlegg. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 15-9. Vannforsyningsanlegg med ledningsnett

(1) Anlegg skal være dimensjonert slik at det gir tilstrekkelig mengde og tilfredsstillende trykk til å dekke vannbehovet, inklusive slokkevann. Byggevarer i kontakt med drikkevann skal ikke avgi stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare.

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

a) Ledningsnett skal ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje ved maksimalt driftstrykk.

b) Ledningsnett skal sikres mot tilbakestrømming eller inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser. Dette gjelder også for tilbakesuging og tilførsel av vann fra annen vannkilde og installasjon.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.

    Vannforsyningsanlegg med ledningsnett skal prosjekteres og utføres slik at vannkvalitet ikke forringes. Anlegget må dimensjoneres for å gi tilstrekkelig mengde vann med tilfredsstillende trykk.

    For å opprettholde god drikkevannskvalitet under transport i ledningsnettet, og for at anleggenes levetid ikke skal reduseres vesentlig, må dimensjonering og materialvalg for vannledninger mv. tilpasses vannkvaliteten og grunnforholdene. Materialer skal ikke avgi sjenerende eller helsefarlige stoffer.

    Anbefalinger

    For å oppnå høy driftssikkerhet i anlegget anbefales det å bygge opp vannledningsnettet som ringledninger. Ringledninger gir større leveringssikkerhet ved brudd og reparasjoner og bidrar til at vannet får kortest mulig oppholdstid i vannledningsnettet og kan redusere faren for at forurenset vann dras inn i ledningen.

    Stikkledninger mellom hovedledning og bygning utformes slik at vann ikke kan strømme fra hovedledning, gjennom bygning og ut på hovedledningen igjen. Dette innebærer at bygningen ikke kan ha to tilknytningspunkter til hovedledningsnettet. Unntaket er sprinkleranlegg for brannslukking, se

    • NS-EN 12845:2004+A2:2009 Faste brannslokkesystemer - Automatiske sprinklersystemer - Dimensjonering, installering og vedlikehold
    • NS-INSTA 900-1 Boligsprinkler – Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold og del 2: Krav og prøvingsmetoder for sprinklere med tilhørende rosetter

    Ved kryssing av sjøområder og innlandsvassdrag bør det vurderes å legge to ledninger der sårbarheten er stor. For å redusere faren for innsuging av forurenset vann, bør vannledninger legges høyere enn avløpsledninger. Vannkummer bør dreneres til overvannsledning, bekk eller godt drenert grunn.

    Innvendige avleiring og begroing kan svekke vannkvaliteten, og det må derfor tilrettelegges for rengjøring. Vannledninger må kunne spyles med vann uten at det oppstår undertrykk på ledningsnettet.

    Rengjøring med plugg/vann medfører vanligvis at en del av ledningsnettet blir trykkløst. Rengjøringsprosedyrer og utforming av ledningsnettet bør ta hensyn til at den trykkløse delen av ledningsnettet blir så liten som praktisk mulig.

    Nye vannforsyningsanlegg må rengjøres og bør desinfiseres før de tas i bruk. Det innebærer at vannledninger må utformes for rengjøring med vannspyling og for desinfeksjon med klor eller lignende. For hovedledninger er det nødvendig at det også tilrettelegges for rengjøring med renseplugg. Det bør også utarbeides prosedyrer og legges til rette for desinfeksjon etter reparasjon. Eieren av et vannverk kan kreve at nye hovedledninger desinfiseres før de tas i bruk og at vannkvaliteten etter desinfeksjon skal dokumenteres, jf. forskrift om vannforsyning og drikkevann § 5 Ansvar for vann som leveres og internkontroll.

    Vanntrykk

    I tettbygde områder bør vanntrykket ved tilknytningspunktet på den offentlige vannledningen ikke være lavere enn 2,5 bar. Dersom normalt vanntrykk inne i bygningen overstiger 6,0 bar, bør det monteres en innvendig reduksjonsventil. Ved lavt vanntrykk kan det eventuelt installeres eget trykkøkningssystem. Dette kan omfatte de høyest beliggende bygningene i forsyningssonen.

    Slokkevann

    Krav om levering av vann til brannslokking er gitt i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Levering av vann til brannslokking kan være begrenset av lokale forhold og må derfor avklares nærmere i den enkelte byggesak i samråd med ledningseier.

    Dimensjonerende vannføring bør leveres med et trykk ved brannuttaket på minimum 1,0 bar.

    Hensikten med minimumstrykket er å forebygge undertrykk på hovedledningsnettet. Undertrykk kan medføre forurensning av vannet og fare for luftinnsugning som kan redusere forsyningskapasiteten.

    Levering av vann til næringsvirksomhet kan være begrenset av lokale forhold og må derfor avklares nærmere i den enkelte byggesak i samråd med ledningseier.

    For vannverk der det vanlige vannforbruket er lavt, er det i enkelte tilfeller ikke mulig å levere vann til sprinkleranlegg og samtidig innfri kravene til vannkvalitet (ved vanlig forbruk kan oppholdstiden i ledningsnett og høydebasseng bli for lang). I slike tilfeller må leveringen av vann til store sprinkleranlegg sikres på annen måte.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Vannledning må være tett mot lekkasje ved maksimalt forekommende driftstrykk. Anleggene bør utformes slik at lekkasjetapet kan overvåkes, og lekkasjene lokaliseres og stenges (avstengingsventiler, sonevannmålere, uttak for montering av hydrofoner for måling av lekkasjestøy osv.). Det henvises til NS-EN 806-1 Krav til drikkevannsinstallasjoner i bygninger – Del 1 Generelt.

    Trykkprøving har to hensikter: Tetthetsprøving og prøving av forankring/avstivning av ledningen.

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Ledningsnettet må være sikret mot tilbakestrømming av urene væsker, stoffer, gasser eller vann fra annen vannkilde eller installasjon. Aktuelle sikringstiltak fremgår av NS-EN 1717 Beskyttelse mot forurensning av drikkevann i drikkevannsinstallasjoner og generelle krav til utstyr for å hindre forurensning ved tilbakestrømning og VA/Miljø-blad nr. 61 om sikring mot tilbakestrømming av forurenset væske til drikkevannsledninger.

    Oljebaserte produkter vil kunne trenge gjennom rørvegger på enkelte ledninger når de legges i forurenset grunn. Ved kryssing av gamle industriområder eller andre steder der grunnen kan være forurenset, må det velges diffusjonstette ledninger eller annen utførelse som sikrer mot inntrengning av forurensninger. Før vannledninger tas i bruk, må de trykkprøves (tetthetsprøves) og tilfredsstille krav til tetthet, jf. NS-EN 805 Vannforsyning – Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger.

Henvisninger

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

  • Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften), FOR 2001-12-04

  • Forskrift om brannforebygging. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, FOR 2002-06-26

  • Kommunal VA-norm, se den enkelte kommune

  • Stiftelsen VA/Miljøblad v/Norsk Rørsenter VA/Miljø-blad.

Endringshistorikk § 15-9

  • 01.10.12 Foretatt presiseringer av blant annet tilknytningspunkter til vannledning og rengjøringsprosedyrer. Tilføyd veiledning til annet ledd bokstav a og b. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 15-10. Avløpsanlegg med ledningsnett

(1) Avløpsanlegg skal prosjekteres og utføres slik at avløpsvann bortledes i takt med tilført vannmengde, og slik at god hygiene og helse ivaretas. Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet.

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

a) Anlegg skal ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje ved normal bruk. Avløpsledning skal være selvrensende og ha nødvendige punkter for inspeksjon og rengjøring.

b) Byggverk skal sikres mot oversvømmelse som følge av høy vannstand eller overtrykk i avløpsledning. Sjenerende lukt skal ikke forekomme.

c) Overvann, herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 29-6.

    Det er ventet at klima- og klimarelaterte endringer vil medføre at årsnedbøren generelt vil øke og nedbøren bli mer intens. Det er også fare for hurtigere snøsmelting. I et endret klima vil mer totalnedbør og økt hyppighet av store nedbørsmengder øke utfordringene med håndtering av overvann.

    Avløpsvann

    Avløpsvann defineres som sanitært og industrielt avløpsvann og overvann, jf. forurensningsforskriften og forurensningsloven. Anlegg for sanitært avløpsvann (spillvann) må dimensjoneres for største forventede belastning. Ved særlig store spillvannsmengder kan det for eksempel for industriområder være nødvendig å prosjektere for utjevning av vannføringen.

    Overvann og drensvann

    Med overvann forstås overflateavrenning (regn og smeltevann) fra plasser, gater, takflater etc., jf. veiledning til annet ledd bokstav c nedenfor. Med drensvann forstås vann i grunnen som ledes vekk fra bygninger og andre konstruksjoner. Overvannsledninger og fellesledninger som mottar både spillvann og overvann dimensjoneres på grunnlag av et fastsatt gjentaksintervall for tilrenning.

    Tiltak som hindrer infiltrasjon i grunnen, for eksempel tette flater og tiltak som iverksettes for å ta hånd om overvannet på eiendommen, skal ikke påføre andre ulemper. Det gjelder både naboeiendommer og områder hvor allmennheten ferdes. Eieren av nedenforliggende eiendom må påregne vannets naturlige løp over sin grunn, eksempelvis fra en bekk som flommer over eller vannsig på bakken etter langvarig regn.

    Flomveier

    Når tilrenningen er større en anleggets dimensjonering for sluk og overvannsledninger, eller der ledningssystemet tiltettes eller ødelegges, skal overskytende vannmengde søkes bortledet med minst mulig skade eller ulempe for miljø og omgivelser ved anlegg av flomveier.

    Avskjærende avløpsanlegg for felles avløp og utslipp fra regnvannsoverløp

    Dette er ledningsnett som avskjærer avløpsledninger og som fører felles avløp for både spillvann og overvann.

    Når tilrenningen overstiger kapasiteten til avskjærende ledning, avlastes den overskytende vannmengden via overløp til nærmeste vassdrag eller sjø. Avskjærende avløpsanlegg med regnvannsoverløp prosjekteres med utslippstillatelse som forutsetning.

    Minirenseanlegg

    Minirenseanlegg er prefabrikkerte renseanlegg for avløpsvann, som mottar avløpsvann fra husholdninger og renser dette til angitt kvalitet. Minirenseanlegg kan også bestå av komponenter som monteres på stedet.

    Preakseptert ytelse

    Minirenseanlegg for inntil 2 boenheter må dimensjoneres for minste hydrauliske kapasitet på 5 pe pr. boenhet. Dette gir en minimum beregnet avløpsmengde på 200 liter pr. døgn pr. pe og dimensjonerende vannmengde på 1000 liter pr. døgn.

    Henvisninger

    • Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

    • NS-EN 12566-3, Små avløpsrenseanlegg for opptil 50 pe – Del 3: Prefabrikkerte renseanlegg og/eller renseanlegg montert på stedet for husholdningsspillvann


    • Rapport 15/2010: Klimatilpasning innen NVEs ansvarsområder - Strategi 2010 - 2014, NVE

    • NOU 2010:10: Tilpassing til eit klima i endring

    • VA/Miljøblad 100/2010. Avløp i spredt bebyggelse – valg av løsning. Norsk Rørsenter AS

    • Nettside for mindre avløpsanlegg, Bioforsk: www.avlop.no
  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Nye anlegg bør tetthetsprøves. Tetthet skal tilfredsstille krav i henhold til NS 3550 og NS-EN 1053 , se henvisninger. Eventuelle utettheter ved eksisterende anlegg må ikke medføre vesentlige ulemper for mennesker eller miljø. Der det legges nye ledninger hvor det har vært anlegg fra før, kan det være begrensede muligheter for tetthetsprøving pga. tilkoblede stikkledninger.

    Avløpsledninger skal ha ledningsføring og innvendig overflate som forebygger tilstopping. Ved lav vannføring er det fare for at partikler i avløpsvannet avleires i avløpsledninger. Disse avleiringene må spyles bort regelmessig slik at tilstopping forebygges. Spillvannsledninger bør være dimensjonert slik at de er daglig selvrensende. Rene overvannsledninger bør være selvrensende minst en gang i året.

    For å hindre at det avleires store mengder sand og grus i overvannsledningene bør det være sandfang på alle veisluk og lignende.

    Avløpsledninger bør ha kummer for inspeksjon og rengjøring av ledningene. Type kum og maksimal avstand mellom kummer vil avhenge av lokale forhold. Det må imidlertid legges til rette for

    • rørinspeksjon med kamera

    • høytrykksspyling, der det i utvalgte kummer legges til rette for samtidig spyling og suging

    Henvisninger

    • NS 3550 Selvfallsledninger og kummer - Tetthetsprøving med luft

    • NS-EN 1053 Rørledninger av plast - Rørledninger av termoplast og trykkløse avløpssystemer - Metode for trykkprøving av vanntetthet

    • NS-EN 1451-1 Rørledninger av plast for bortledning av avløpsvann (høy og lav temperatur) i bygninger. Polypropylen (PP) – Del 1: Krav til rør, rørdeler og system

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Det kan oppstå overtrykk i en hovedavløpsledning, enten på grunn av tilstopping, stor tilrenning eller høy vannstand i vassdrag og sjø. Det er hensiktsmessig at avløpssystemet tåler overtrykk i hovedavløpsledninger. Tillatt grense for overtrykk må være kjent ved planlegging av avløpsledninger og bygninger som skal tilknyttes.

    For å gi tilstrekkelig sikkerhet mot oversvømmelse pga. tilstopping i avløpsledninger eller ved stor tilrenning til overvannsledninger og felles avløpsledninger, må lavest beliggende vannlås og innvendige kummer og tanker ligge minimum 900 mm høyere enn innvendig topp på hovedledning i forgreningspunktet. Kommunen kan ut fra en vurdering av lokale forhold fravike standardkravet til nødvendig overhøyde i sine abonnementsvilkår for vann og avløp.

    Kummer med lavt falltap og selvrensende ledninger øker kapasiteten til avløpsledninger, og slike anlegg reduserer faren for oversvømmelse.

    For å hindre at vond lukt fra spillvannsførende avløpsledninger skaper ulemper, må luftstrøm i stikkledninger hindres ved hjelp av vannlåser, se byggteknisk forskrift § 15-7.

    Der det ikke er praktisk mulig å innfri kravet til overhøyde, må det vurderes kompenserende tiltak som tilbakestrømningssikring og pumping, alternativt at kjeller ikke brukes til oppbevaring av gjenstander som ikke tåler å bli oversvømmet.

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    Lokal overvannshåndtering innebærer å la vannet finne naturlige veier via infiltrasjon til grunnen og/eller renne bort via åpne vannveier og dammer. Det vil ofte være nødvendig med fordrøyning der vassdrag eller ledningssystem ikke har tilstrekkelig kapasitet.

    Tilførselen av overvann til hovedledning skal minimaliseres. Alt overvann bør tas hånd om lokalt, dvs. gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes.

    Infiltrasjon og fordrøyning er å foretrekke ut fra miljøhensyn og avløpsnettets begrensninger til å ta imot store nedbørsmengder. Lokal håndtering av overvannet er også fordelaktig med tanke på vannbalansen i området, jf. vannressursloven § 7, annet ledd. Når lokal håndtering av overvannet ikke er mulig ut fra naturgitte og praktiske grunner, kan kommunen bestemme at overvannet ledes bort i egne ledninger til vassdrag. Kommunen er vassdragsmyndighet etter vannressursloven § 7, annet ledd.

Henvisninger

  • Norsk Vann rapport 162/2008: Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

  • NS-EN 12056-1 Avløpssystemer med selvfall i bygninger – Del 1: Generelle krav og ytelseskrav

Endringshistorikk § 15-10

  • 01.04.14 Til første ledd: Presisering vedr. minirenseanlegg. Fjernet veiledningstekst vedr. krav i forurensningsforskriften. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.01.14. Administrativ endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.10.12 Foretatt presiseringer og redaksjonelle endringer samt lagt til flere henvisninger i bestemmelsen. Til første ledd: Lagt til avsnitt og preakseptert ytelse om minirenseanlegg. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 15-11. Heiser

(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av heiser, herunder krav til tilgjengelighet, skal være i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser.

(2) Der det stilles krav om heis etter § 12-3 skal heisen være tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Størrelsen på heisstolen skal dimensjoneres for forutsatt bruk. Den frie bredden for døråpningen til en heis skal være minimum 0,9 m. De omliggende veggene skal være tilstrekkelig synlige i forhold til heisen.

(3) Heisinstallatøren og de ansvarlige foretakene i byggesaken skal sørge for å gi hverandre nødvendig informasjon som er av betydning for utformingen og dimensjoneringen av heisanlegg og bygningstekniske forhold. Informasjonsutvekslingen skal sikre forsvarlig drift og sikker bruk av heisen.

(4) Installasjon, rom og sjakt for heisen skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.

(5) Heisen skal ha en alarm som er tilknyttet døgnbemannet vakt.

(6) Heisen skal prosjekteres og utføres slik at den

a) ikke medfører fare for brukere og personell som utfører ettersyn, reparasjon og sikkerhetskontroll og

b) ikke påfører skade på bygningsdeler.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Definisjon

    I byggteknisk forskrift omfatter begrepet "løfteinnretning" heiser, løfteplattformer, rulletrapper, rullende fortau og trappeheiser.

    Generelt om løfteinnretninger

    Heiser og tilhørende sikkerhetskomponenter er regulert i et eget direktiv (heisdirektivet), mens andre løfteinnretninger reguleres av maskindirektivet.

    Heisdirektivet (direktiv 2014/33/EU) er implementert i norsk regelverk gjennom forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser.

    De harmoniserte standardene for heis, NS-EN 81-1:1998+A3:2009 og NS-EN 81-2:1998+A3:2009, vil også erstattes av NS-EN 81-20:2014 og 81-50:2014. Overgangsperioden for standardene er frem til 31.08.2017. I denne perioden kan begge sett av standarder anvendes.

    Bakgrunn for bestemmelsen

    Direktivet oppstiller generelle helse- og sikkerhetskrav som må oppfylles for at heiser skal kunne omsettes i EU/EØS-området. I gjeldende norsk regelverk er kravene til helse og sikkerhet for heiser tatt inn i forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser.

    I tillegg stiller byggteknisk forskrift enkelte krav i forbindelse med at heiser installeres i byggverk. Løfteinnretningen er en integrert del av byggverket og avhengig av bygningsteknisk prosjektering og utførelse.

    Grunnleggende krav til helse og sikkerhet i heisdirektivet kan oppfylles ved installering av heis etter NS-EN 81-1:1998+A3:2009 og NS-EN 81-2:1998+A3:2009 og underliggende standarder i serien.

    HO-2/2008 gjelder for eksisterende heiser (denne vil erstattes av NS 3808).

    Bestemmelsene i forskriften er hjemlet i pbl. §§ 29-5 fjerde ledd og 29-9. Eieren av en løfteinnretning er ansvarlig for at installasjonen er sikkerhetsmessig forsvarlig og at ettersyn, vedlikehold, reparasjoner og sikkerhetskontroll er utført i henhold til pbl. § 29-9 fjerde ledd, bokstav a til d.

  • Veiledning til annet ledd

    Ved prosjektering av en heis må heisstolen tilpasses slik at den gir tilstrekkelig kapasitet.

    Standarden NS-EN 81-70:2003 definerer heistype 3 og anbefaler i pkt. 5.2.1 en dørbredde for denne heistypen med lysmål 1,1 m.

    Preakseptert ytelse

    1. Luminanskontrasten til de omliggende veggene må være på minimum 0,4 i forhold til heisdøren.

  • Veiledning til tredje ledd

    Veiledning

    Standard NS-EN 81-20:2014 pkt. 0.4.2 og Annex E gir en oversikt over hvilken informasjon som det er nødvendig at heisinstallatøren og de ansvarlige foretakene i byggesaken utveksler.

    Sjakten må prosjekteres for forventet belastning. Belastningen varierer med størrelse og hastighet.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Standard NS-EN 81-20:2014 pkt. 0.4.2 og Annex E gir en oversikt over hvilken informasjon som det er nødvendig at heisinstallatøren og de ansvarlige foretakene i byggesaken utveksler.

  • Veiledning til femte ledd

    Heisdirektivet vedlegg I, pkt. 4.5 spesifiserer krav for nye heiser. Detaljerte spesifikasjoner fremgår av

    • NS-EN 81-28:2003

    • NS-EN 81-1:1998+A3:2009 og NS-EN 81-2:1998+A3:2009 (erstattes av NS-EN 81-20:2014 og 81-50:2014)

    • NS-EN 81-70:2003

    Det er en fordel om muntlig og skriftlig informasjon i tilknytning til alarm også gis på engelsk.

    Heisstoler må være utstyrt med toveis kommunikasjonsmidler, jf. pkt. 4.5 i vedlegg 1 i heisdirektivet.

  • Veiledning til sjette ledd

    For å unngå personskader på drifts- og vedlikeholdspersonell er det hensiktsmessig om gulvet i sjaktgruven har oljebestandig maling og sklisikker overflate.

Henvisninger

  • Plan- og bygningsloven § 29-9 Heis, rulletrapp og rullende fortau. Sikkerhetskontroll

  • Heisdirektivet 95/16/EF

  • Heisdirektivet 2014/33/EU

  • NS-EN 81-1:1998+A3:2009 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Del 1: Elektriske heiser

  • NS-EN 81-2:1998+A3:2009 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Del 2: Hydrauliske heiser

  • NS-EN 81-20:2014 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser- heiser for transport av personer og varer - Del 20: Personheiser og vare- og personheiser

  • NS-EN 81-50:2014 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Undersøkelser og prøvinger - Del 50: Utforming, beregning, undersøkelser og prøvinger av komponenter til heiser

  • NS-EN 81-28: Heiser for transport av personer og varer – Fjernalarm på personheiser og vare- og personheiser  

  • Temaveiledning HO-2/2008 Endring og reparasjon av heis og rulletrapp

  • NS-EN 81-70: Spesielle løsninger for personheiser og vare- og personheiser – Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer  

  • NS-EN 81-3: Elektriske og hydrauliske småvareheiser  

  • NS-EN 81-31: Heiser bare for varetransport - Del 31: Vareheis med tilgjengelig heisstol  

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 15-11

  • 20.04.16 Veiledningstekst og forskriftstekst endret. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
  • 01.10.15 Veiledningstekst lagt inn. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
  • 01.07.15 Veiledningstekst fjernet pga. endringer i forskriften. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
  • 01.04.14 Til første, annet, fjerde og sjette ledd: Endringer vedrørende alarm. Flere henvisninger og henvisning til heisdirektivets bestemmelse om samarbeid mellom installatør og utførende entreprenør. Lagt inn oversikt over standardene for heis og løfteplattform. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
  • 01.01.14 Administrativ endring. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)

§ 15-11a. Rom og sjakt for heis

(1) Heissjakten, maskinrommet og rom som brukes til øvrig utrustning skal

a) være lett tilgjengelig for drift, vedlikehold og sikkerhetskontroll

b) holdes avstengt

c) ha overflater som er lyse og lette å holde rene

d) ha et ventilasjonssystem, som også er tilfredsstillende ved driftsstans.

Ventilasjonssystemet skal ikke brukes til røykventilering av rom som ikke inngår i heisinstallasjonen.

(2) Heissjakten skal i tillegg

a) ikke inneholde rørinstallasjoner, kabel-/ledningsinstallasjoner eller annen utrustning enn det som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift og sikker bruk av heisen

b) ha tilfredsstillende ventilasjon.

(3) Maskinrommet og rom som brukes til øvrig utrustning skal i tillegg

a) ha tydelig merket adkomst

b) dimensjoneres slik at heisens utrustning kan skiftes ut

c) ha tilfredsstillende romhøyde

d) ha utadslående dører

e) ha luker i gulv som er sikret.

Maskinrom og maskinskap for hydrauliske heiser skal ha ventilasjon til det fri ved egne kanaler og skal utføres slik at eventuell oljelekkasje oppdages og samles opp.

  • Veiledning til første ledd bokstav a

    Belysning og størrelse på dører og luker til sjakt og rom for heiser er angitt i standardene NS-EN 81-1:1998+A3:2009 og NS-EN 81-2:1998+A3:2009 (erstattes av NS-EN 81-20:2014 og 81-50:2014).

    For å lette tilgjengeligheten ved drift, vedlikehold og sikkerhetskontroll er det hensiktsmessig om dører til maskinrom og skiverom har standard låssystem (HK-lås).

  • Veiledning til første ledd bokstav c

    Rom og sjakt for heis skal kunne holdes rent for å unngå at støv osv. påvirker driften.

  • Veiledning til første ledd bokstav d

    Preaksepterte ytelser

    1. Heissjakten må ha minimum utlufting i sjakttopp på 8,5 liter pr. sekund pr. kvadratmeter sjakttverrsnitt. Normalt vil det være behov for mekanisk avtrekk. Ventilasjon fra sjakt må eventuelt føres gjennom maskinrom i egne kanaler.

    2. Det må være tilfredsstillende ventilasjon tilpasset det antall personer som heisstolen er dimensjonert for ved lengre tids opphold. 


  • Veiledning til første ledd siste setning

    Krav om brannsikkerhet som vedrører heis står i kap. 11.

  • Veiledning til tredje ledd

    Maskin- og tauskiverom skal ha sikker atkomst.

    Et maskinrom med åpninger inn til sjakten skal ha undertrykk for å unngå at det ved brann kommer branngass inn i sjakten.

    Preakseptert ytelse

    1. Minste romhøyde i rom for maskin og tauskiver må være 2,2 m.

Henvisninger

  • Plan- og bygningsloven § 29-9 Heis, rulletrapp og rullende fortau. Sikkerhetskontroll
  • Heisdirektivet 95/16/EF
  • Heisdirektivet 2014/33/EU
  • NS-EN 81-1:1998+A3:2009 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Del 1: Elektriske heiser
  • NS-EN 81-2:1998+A3:2009 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Del 2: Hydrauliske heiser 
  • NS-EN 81-20:2014 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser- heiser for transport av personer og varer - Del 20: Personheiser og vare- og personheiser 
  • NS-EN 81-50:2014 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Undersøkelser og prøvinger - Del 50: Utforming, beregning, undersøkelser og prøvinger av komponenter til heiser
  • NS-EN 81-28: Heiser for transport av personer og varer – Fjernalarm på personheiser og vare- og personheiser  
  • Temaveiledning HO-2/2008 Endring og reparasjon av heis og rulletrapp
  • NS-EN 81-70: Spesielle løsninger for personheiser og vare- og personheiser – Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer  
  • NS-EN 81-3: Elektriske og hydrauliske småvareheiser
  • NS-EN 81-31: Heiser bare for varetransport - Del 31: Vareheis med tilgjengelig heisstol
  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 15-11a

  • 20.04.16 Veiledningstekst endret. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
  • 01.10.15 Veiledningstekst lagt inn.

§ 15-11b. Fritt sikkerhetsrom for heis

(1) Det skal være fritt sikkerhetsrom over og under heisens ytterstilling.

(2) I eksisterende bygning der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende sikkerhetsrom, skal andre hensiktsmessige midler for å unngå risiko for personskade være i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser. Ved installasjon av nye heiser i eksisterende bygg skal eksisterende sikkerhetsrom ikke reduseres.

  • Veiledning til første ledd

    Kravet gjelder for sjakttopp og sjaktgruve. Bestemmelser om sikkerhetsrom og adgangen til å regulere dette nasjonalt er angitt i Heisdirektivet vedlegg 1 pkt. 2.2 og dimensjonene til sikkerhetsrommet er angitt i NS-EN 81-1:1998+A3:2009 og 81-2:1998+A3:2009 kap. 5.7 (erstattes av NS-EN 81-20:2014 og NS-EN 81-50:2014).

    Kravet gjelder også for nye sjakter i eksisterende bygninger.

  • Veiledning til annet ledd

    Der det er sikkerhetsrom i gamle sjakter i eksisterende bygninger skal sikkerhetsrommet ikke reduseres.

    Ved utskiftning av en heis i en eksisterende sjakt og hvor sjakten ikke er utformet med tilstrekkelig sikkerhetsrom, kan alternative tiltak gjennomføres på ny heis for å forhindre personskader.

Henvisninger

  • Plan- og bygningsloven § 29-9 Heis, rulletrapp og rullende fortau. Sikkerhetskontroll
  • Heisdirektivet 95/16/EF

  • Heisdirektivet 2014/33/EU

  • NS-EN 81-1:1998+A3:2009 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Del 1: Elektriske heiser

  • NS-EN 81-2:1998+A3:2009 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Del 2: Hydrauliske heiser 

  • NS-EN 81-20:2014 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser- heiser for transport av personer og varer - Del 20: Personheiser og vare- og personheiser 

  • NS-EN 81-50:2014 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Undersøkelser og prøvinger - Del 50: Utforming, beregning, undersøkelser og prøvinger av komponenter til heiser

  • NS-EN 81-28: Heiser for transport av personer og varer – Fjernalarm på personheiser og vare- og personheiser  

  • Temaveiledning HO-2/2008 Endring og reparasjon av heis og rulletrapp

  • NS-EN 81-70: Spesielle løsninger for personheiser og vare- og personheiser – Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer  

  • NS-EN 81-3: Elektriske og hydrauliske småvareheiser  

  • NS-EN 81-31: Heiser bare for varetransport - Del 31: Vareheis med tilgjengelig heisstol  

  • NS-EN 81-21:2009+A1:2012 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Heiser for transport av personer og varer - Del 21: Nye person- og vareheiser i eksisterende bygninger
  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 15-11b

  • 20.04.16 Veiledningstekst og forskriftstekst endret. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
  • 01.10.15 Veiledningstekst lagt inn.

§ 15-12. Løfteplattformer

(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av løfteplattformer skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).

(2) Løfteplattformen skal

a) ha en alarm tilknyttet døgnbemannet vakt

b) ha et ventilasjonssystem, som også er tilfredsstillende ved driftsstans.

(3) Størrelsen på lastbæreren skal dimensjoneres for forutsatt bruk. Den frie bredden for døråpningen til en løfteplattform skal være minimum 0,9 m. De omliggende veggene skal være tilstrekkelig synlige i forhold til løfteplattformen.

(4) Installasjon, rom og sjakt for løfteplattformen skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Definisjon

    For løfteplattformer er hastigheten avgrenset til maksimalt 0,15 meter pr sekund.

    Generelt om løfteplattformer

    Løfteinnretninger som ikke omfattes av bestemmelsene i byggteknisk forskrift kjennetegnes ved at de ikke er ment for bruk for allmennheten eller inngår som del av en produksjonsprosess. Slike innretninger er betinget av at de betjenes av personer som har fått spesiell opplæring i bruken.

    Eksempler på innretninger som ikke er omfattet av byggteknisk forskrift står i veiledningen til § 16-1 første ledd bokstav f.

  • Veiledning til første ledd

    Bakgrunn for bestemmelsen

    Direktivet oppstiller generelle helse- og sikkerhetskrav som må oppfylles for at løfteplattformer skal kunne omsettes og brukes. I gjeldende norsk regelverk er kravene til helse og sikkerhet for løfteplattformer tatt inn i forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

    I tillegg stiller byggteknisk forskrift enkelte krav for at løfteplattformen skal kunne installeres i byggverk. Løfteplattformen er en integrert del av byggverket og avhengig av bygningsteknisk prosjektering og utførelse.

    For løfteplattformer finnes det standarder som angir tekniske krav både med hensyn til utforming og sikkerhet. Grunnleggende krav til helse og sikkerhet i maskindirektivet kan oppfylles ved installering av løfteplattform etter NS-EN 81-41:2010.

    Veiledning

    Det er eieren av løfteplattformen som er ansvarlig for at slike begrensninger i og forutsetninger for bruk blir oppfylt.

    Standarden NS-EN 81-41:2010 inneholder krav knyttet til sikkerhetsrom og mekaniske blokkeringsmuligheter.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    NS-EN 81-28:2003 kan brukes så langt den passer på løfteplattformer. Bl.a. stiller standarden krav til at alarmsignal skal angis visuelt og med lydsignal i henhold til NS-EN 81-70:2003 pkt. 5.4.4.3.

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Det skal være tilfredsstillende ventilasjon tilpasset det antall personer som løfteplattformen er dimensjonert for ved lengre tids opphold. 


    Maskinrom og maskinskap for hydrauliske løfteplattformer skal ha ventilasjon til det fri ved egne kanaler og skal utføres slik at eventuell oljelekkasje oppdages og samles opp.

  • Veiledning til tredje ledd

    Preakseptert ytelse

    1. Luminanskontrasten til de omliggende veggene må være på minimum 0,4 i forhold til løfteplattformen.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Innledning til standarden NS-EN 81-41:2010 gir en forutsetning om at utrustingen til løfteplattformen bør ha en omgivelsestemperatur som er innenfor området 5-40 °C. Installasjonen må være konstruert for de klima- og miljøpåvirkninger som kan forventes. Ved installasjoner i kalde områder bør det sikres at temperaturen ikke utgjør en risiko for innestengte personer.

Henvisninger

  • Rådsdirektiv 2006/42/EØF Maskindirektivet
  • NS-EN 81-41: Vertikal løfteplattform for bruk av personer med svekket bevegelighet
  • NS-EN 81-28: Heiser for transport av personer og varer – Fjernalarm på personheiser og vare- og personheiser
  • NS-EN 81-70: Spesielle løsninger for personheiser og vare- og personheiser – Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer
  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 15-12

  • 20.04.16 Veiledningstekst og forskriftstekst endret. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
  • 01.10.15 Veiledningstekst lagt inn. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
  • 01.07.15 Veiledningstekst fjernet pga. endringer i forskriften. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
  • 01.04.14 Til første, fjerde, femte, sjette, åttende og niende ledd: Presiseringer vedrørende røykventilasjon og sikkerhetsrom. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)

§ 15-13. Rulletrapp og rullende fortau

(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av rulletrapper og rullende fortau skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).

(2) På gulvet foran påstigning til rullende fortau og rulletrapp skal det være et taktilt farefelt som er tilstrekkelig synlig. På gulvet etter avstigningsfeltet til rullende fortau og rulletrapp skal det være et taktilt oppmerksomhetsfelt som er tilstrekkelig synlig.

(3) Dersom rulletrapper og rullende fortau plasseres i åpne areal slik at fallhøyden fra innretningens balustrade overstiger 3,0 m, skal det monteres en egnet fallsikring.

(4) Rulletrapper og rullende fortau skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Direktivet oppstiller generelle helse- og sikkerhetskrav som må oppfylles for at rulletrapper og rullende fortau skal kunne omsettes i EU/EØS-området. I gjeldende norsk regelverk er kravene til helse og sikkerhet for rulletrapper og rullende fortau tatt inn i forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK).

    I tillegg stiller byggteknisk forskrift enkelte krav for at rulletrapper og rullende fortau skal kunne installeres i norske byggverk. Løfteinnretningen er en integrert del av byggverket og avhengig av bygningsteknisk prosjektering og utførelse.

    For rulletrapper og rullende fortau finnes det standarder som angir tekniske krav både med hensyn til utforming og sikkerhet.

    Grunnleggende krav til helse og sikkerhet i maskindirektivet kan oppfylles ved installering av rulletrapp eller rullende fortau etter NS-EN 115-1:2008+A1:2010.

  • Veiledning til første ledd

    Arealet ved endestasjon for rulletrapp og rullende fortau skal være utformet slik at personer fritt kan bevege seg bort fra området.

    Rulletrapper og rullende fortau kan imidlertid utstyres med fysiske hindre som stanser uønsket bruk. Rulletrapper er bl.a. ikke ment for rullestolbrukere og transport av barnevogn, handlevogn mv.

    Det er også en fordel at disse sperrene markeres med en kontrastfarge for å redusere faren for kollisjon.

    Fremstikkende bygningskonstruksjoner må ikke medføre fare for brukere.

  • Veiledning til annet ledd

    Preaksepterte ytelser

    1. Luminanskontrasten til farefeltet må være på 0,8 i forhold til bakgrunnsfargen.

    2. Luminanskontrasten til oppmerksomhetsfeltet må være på 0,4 i forhold til bakgrunnsfargen.

    3. Farefeltet og oppmerksomhetsfeltet må ha en lengde på 0,6 m.

    4. Farefeltet og oppmerksomhetsfeltet må ha en bredde tilsvarende installasjonens bredde.

    5. Farefelt og oppmerksomhetsfelt må tydelig vise stopp- og startområde for å unngå at brukerne snubler eller faller.

    6. Rulletrapper som er beregnet for å skifte retning må ha en luminanskontrast på oppmerksomhetsfelt og farefelt på 0,8 i forhold til bakgrunnsfargen.

  • Veiledning til tredje ledd

    Formålet med bestemmelsen er å forhindre personskade.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Preakseptert ytelse

    1. Installasjonen må være konstruert for de klima- og miljøpåvirkninger som kan forventes.

Henvisninger

  • NS-EN 115-1: Sikkerhet for rulletrapper og rullende fortau - Utførelse og installasjon

  • NS-EN 115-2: Regler for oppgradering av sikkerheten på eksisterende rulletrapper og rullende fortau  

  • NS 11001-1: Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger - del 2: Boliger  
  • CEN/TS 15209:2008 (E) og ISO 23599:2012 (E)

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 15-13

  • 20.04.16 Veiledningstekst endret. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
  • 01.10.15 Veiledningstekst lagt inn.
  • 01.07.15 Veiledningstekst fjernet pga. endringer i forskriften.
  • 01.04.14 Til første ledd: Tilpasning av løfteplattform I henhold til informativt vedlegg B I NS-EN 81-41. Til syvende ledd: Presisert lysstyrke.
  • 01.01.12 Til syvende og niende ledd: Endret veiledningsteksten som følge av forskriftsendringer. 

§ 15-14. Trappeheiser

(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av trappeheiser skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).

(2) Trappeheiser skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Hvilke krav som skal stilles til den sikkerhetsmessige utforming av trappeheiser er regulert av maskindirektivet (direktiv 2006/42/EF). Direktivet oppstiller generelle helse- og sikkerhetskrav som må oppfylles for at trappeheiser skal kunne omsettes og brukes i EU/EØS-området.

    I gjeldende norsk regelverk er kravene til helse og sikkerhet for trappeheiser tatt inn i forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK). I tillegg stiller byggteknisk forskrift enkelte krav i forbindelse med at trappeheiser installeres i byggverk. Løfteinnretningen er en integrert del av byggverket og avhengig av bygningsteknisk prosjektering og utførelse.

    For trappeheiser finnes det standarder som angir tekniske krav både med hensyn til utforming og sikkerhet. Grunnleggende krav til helse og sikkerhet i maskindirektivet kan oppfylles ved installering av trappeheiser etter NS-EN 81-40:2008.

  • Veiledning til første ledd

    En trappeheis kan ha betingelser om riktig betjening og bruk som en forutsetning for trappeheisens sikkerhet. Eieren av en trappeheis er ansvarlig for at begrensninger i og forutsetninger for bruk av trappeheisen blir oppfylt.

  • Veiledning til annet ledd

    Preakseptert ytelse

    1. Installasjonen må være konstruert for de klima- og miljøpåvirkninger som kan forventes.

Henvisninger

  • Rådsdirektiv 2006/42/EØF Maskindirektivet

  • NS-EN 81-40: Trappeheiser og løfteplattformer med skråbane for bruk av personer med svekket bevegelighet

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 15-14

  • 20.04.16 Veiledningstekst endret. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
  • 01.10.15 Veiledningstekst lagt inn.
  • 01.07.15 Veiledningstekst fjernet pga. endringer i forskrift.
  • 01.04.14 Mindre justeringer av teksten.

§ 15-15. Sammenhengen mellom løfteinnretninger og harmoniserte standarder

(1) Bestemmelsen gjelder for heiser og andre løfteinnretninger som er definert i forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser og forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk § 16.

(2) Heiser og andre løfteinnretninger som er i overensstemmelse med en harmonisert standard forutsettes også å tilfredsstille de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet som denne standarden dekker. For heiser er de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet fastsatt i vedlegg 1 i forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser. For andre løfteinnretninger er de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet fastsatt i vedlegg 1 i maskindirektivet.

(3) En leverandør kan også velge å følge kun deler av en harmonisert standard, men da vil forutsetningen om samsvar med de grunnleggende kravene til sikkerhet, helse og brukbarhet kun gjelde for de delene av standarden som følges.

(4) Dersom en heis eller annen løfteinnretning ikke er i samsvar med en harmonisert standard må leverandøren på en annen måte verifisere at produktet tilfredsstiller de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet i det aktuelle direktivet.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Bestemmelsen er en ren informasjonsbestemmelse som gir uttrykk for en allerede etablert praksis. Dersom en løfteinnretning er dokumentert i henhold til en harmonisert standard, så legges det til grunn at de overholder direktivenes krav. Det er likevel ikke slik at virksomhetene er forpliktet til å bruke standardene, de kan også finne andre måter å dokumentere samsvar på. Bruk av harmoniserte standarder for løfteinnretninger er slik sett en rettighet for virksomhetene, men ikke en forpliktelse.

    Bestemmelsen åpner for at det kan anvendes andre metoder for verifisering av overenstemmelse med de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet i direktivene enn gjennom harmoniserte standarder. Slik verifisering vil være svært krevende og i de fleste tilfeller vil en slik tilnærming kreve en risikovurdering av om de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet er oppfylt. Verifisering ved bruk av harmoniserte standarder vil ofte være eneste reelle alternativ.

Henvisninger

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

Endringshistorikk § 15-15

  • 20.04.16 Veiledningstekst og forskriftstekst endret. Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
  • 01.10.15 Veiledningstekst er lagt inn.
  • 01.07.15 Veiledningstekst er fjernet pga. endringer i forskrift.
  • 01.04.14 Til første og femte ledd: Mindre justeringer av teksten.
Direktoratet for byggkvalitet
dibk.no

Om Direktoratet for byggkvalitet

Kontakt oss

Om oss

Presse og nyheter

Presse

Abonner på nyhetsbrev

Nyhetsarkiv

Offentlig postjournal

Arrangementer

Byggesaksdagene

Tilsynsdagen

Byggkvalitetsdagen

Fagdager om brann

Construction Products

Product contact point for construction

Personvernerklæring

Slik behandler vi personopplysninger