Plan- og bygningsloven kapittel 29 legger føringer for utforming og utseende for tiltak og uteareal.
Etter bestemmelsene i pbl. § 29-1 og § 29-2 skal alle tiltak prosjekteres og utføres slik at de får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon, og inneha gode visuelle kvaliteter i seg selv og i forhold til omgivelsene. Begrepet arkitektonisk utforming omfatter både visuelle og funksjonelle kvaliteter ved tiltaket. Visuelle kvaliteter kan for eksempel være utsikt, dagslys, fasadeuttrykk, riktige forhold mellom byggverkets enkelte deler og helheten, samspillet mellom volum og høyder, tilpasning til landskapet og omgivelsene (tiltakets fjernvirkning), og tilpasning til terrenget og omgivelsene.
Funksjonelle kvaliteter kan for eksempel være at huset har en enkel og trygg atkomst som er sikker og lett å bruke, at huset har en god og helsefremmende utforming som tar hensyn til lys, luft, vind og nedbør, er lett å holde rent og varmt, at det er lett å bevege seg i og rundt huset, eller ta imot besøk.
Terrengtilpasning ut fra hensynet til arkitektonisk utforming, visuell kvalitet og naturgitte forutsetninger
For å oppnå god tilpasning til terrenget bør tiltaket tilpasses de viktige naturelementene som er på stedet. Dette kan være koller, vegetasjon, utvalgte naturtyper, bekker, bygde omgivelser og lignende.
Karakteristisk og viktig vegetasjon bør bevares. Plantebelter kan brukes til skjerming mot kalde vinder og som beskyttelse mot støy og avskjerming mot nabolag. God terrengmessig tilpasning forutsetter at byggverket utformes og tilpasses etter mindre variasjoner i terrenget i både horisontal- og vertikalplanet. Dette reduserer behovet for oppfylling, utgraving og oppbygging av forstøtningsmurer.
Terrengtilpasning ut fra hensynet til sikkerhet
Ut fra hensynet til sikkerhet må tomta ha egnet kvalitet, størrelse, topografi og utforming vurdert i forhold til det påtenkte formålet for å kunne bebygges. Reglene skal også ivareta sikkerhet mot skader og ulemper fra omgivelsene. I tillegg inneholder plan- og bygningsloven regler som skal sikre at den ubebygde delen av tomta ikke utgjør en fare for omgivelsene, verken i seg selv eller ved bruken av den. Byggverket må plasseres slik at en tilstrekkelig stor del av tomta holdes ubebygd både ut fra hensynet til tilstrekkelig uteoppholdsareal og tilfredsstillende brannsikring.
Plan- og bygningsloven krever at det skal sikres så mye ubebygd areal at plassbehovene for beboerne selv og for kjøretøy av ulikt slag blir dekket i nødvendig utstrekning. I regulerings- og planbestemmelser vil det være fastsatt maksimal utnyttelse av tomta og det stilles ofte krav til antall biloppstillingsplasser og minste uteoppholdsareal (MUA).
Terrengtilpasning ut fra hensynet til helse og miljø
Byggverket skal plasseres og tilpasses terrenget slik at hensynet til godt inne- og utemiljø blir ivaretatt. En av forutsetningene for en bruksmessig god bygning er at den har tilfredsstillende dagslysforhold, utsyn og skjerming for innsyn. De beste tomtene i skrått terreng har helning i sektoren syd til vest. Enklest tilpasning til terrenget vil en ha med småhus. For arbeids- og publikumsbygninger kan en plassering i nord- og østhellinger gi et ønsket utsyn mot et solbelyst nabolag. Plassering, høyde og utforming av bygninger bør være slik at man unngår å skape kraftig trekk eller lokale vinder som kan oppstå når mellomrommet mellom ulike byggverk blir for smalt.
Terrengtilpasning ut fra hensynet til tilgjengelighet og brukbarhet
Byggverket skal tilpasses terrenget og ha en utforming med bevisst material- og fargebruk slik at tilgjengeligheten og brukbarheten blir god. For krav til gangatkomst, se §§ 8-5 til 8-7. Byggverket skal plasseres slik at uteoppholdsarealene blir gode. Utearealet på tomta skal kunne brukes av alle innenfor tillatelsens formål. Uteoppholdsarealet må ha en utforming som gir muligheter både for opphold og sosialt samvær, rekreasjon, lek og spill i de ulike årstidene. Arealene bør kunne brukes av ulike aldersgrupper og gi mulighet for samhandling mellom barn, unge, voksne og eldre uavhengig av funksjonsevne.
I utbyggingsområder kan det være tomter som ikke kan dekke alle behov. For å sikre at det blir opparbeidet tilstrekkelig med lekeplasser og utearealer for fysisk aktivitet, bør kommunen overveie å forhandle om arealer på tvers av tomtegrenser og tomteeiere. Kommunen kan lage lekeplassnormer eller andre designveiledere som for eksempel angir forholdet mellom tomtestørrelse, utbyggingsområdets størrelse og hvilken størrelse det skal være på ulike arealer til lek og annet opphold. Retningslinjene kan tas inn som bestemmelser til kommuneplan eller reguleringsplan, se også kapittel 5 Grad av utnytting og kapittel 6 Beregnings- og måleregler.
Terrengtilpasning ut fra hensynet til energibehov
For å sikre energieffektiv plassering på tomten, må det tas hensyn til solforhold og andre meteorologiske forhold, samt skjermingseffekt i landskapsform og plantebelter.