§ 13-1. Generelle krav til ventilasjon

• Veiledning til første ledd

  Tilfredsstillende luftkvalitet er en forutsetning for å unngå negative helseeffekter og oppnå trivsel og velvære for de som oppholder seg i bygningen. Forskriften stiller derfor krav om tilstrekkelig ventilasjon for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet. 

  Ventilasjon dimensjoneres ut fra

  • romtype og -utforming
  • aktiviteter og prosesser
  • forurensnings- og fuktbelastning fra innredning, utstyr og materialer, prosesser, personer og husdyr.

  Kravet i første ledd er oppfylt når de luftmengdene som er fastsatt i § 13-2 og § 13-3 legges til grunn ved prosjektering og utførelse, med mindre forutsatt bruk innebærer spesielle behov for ventilasjon.

• Veiledning til annet ledd

  Inneluften er påvirket av kvaliteten på uteluften. Forskriften stiller derfor krav om at det skal tas hensyn til kvaliteten på uteluften ved plassering og utforming av bygningen, luftinntaket og ventilasjonsanlegget. Dette kravet innebærer å vurdere hvor forurenset uteluften er ved luftinntakene. Det vil si å fastslå hvilken sone for luftkvalitet bygningen ligger i.

  Forurensning fra trafikk eller punktutslipp vil normalt framgå av kommunale luftsonekart.

  Ut i fra de nasjonale grensene for svevestøv (PM₁₀) og nitrogendioksid (NO₂) deles områder inn i grønn, gul og rød sone. Grønn sone er definert som alle verdier strengere enn mengdene angitt for gul sone, se tabell 1. Inndelingen i soner følger Miljødepartementets Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging.

  Det kan også være behov for å kartlegge andre lokale forurensninger (utenom PM₁₀ og NO₂). 

  § 13-1 Tabell 1 Kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. Alle tall er i mikrogram per m³ luft.

  Forurensning	Gul sone	Rød sone
  Svevestøv (PM10)	35–50 μg/m3 7 døgn per år	> 50 μg/m3 7 døgn per år
  Nitrogendioksid (NO2)	40 μg/m3 vinter middel	40 μg/m3 årsmiddel

  Riktig filtrering av uteluft kan velges på grunnlag av sone for luftkvalitet og Folkehelseinstituttets anbefalte faglige normer for inneklima.

   

• Veiledning til tredje ledd

  En person tilfører luften forurensing i form av gasser, hudpartikler og lignende. Forskriften stiller derfor krav om at en tar hensyn til en anslått dimensjonerende forurensingsbelastning fra det antall personer bygningen er beregnet for, når en bestemmer ventilasjonsluftmengdene.

  Minstekravene til luftmengder i arbeids- og publikumsbygninger gitt i § 13-3, gjelder voksne personer ved stillesittende arbeid eller lett aktivitet. Ved annet aktivitetsnivå må ventilasjonen endres tilsvarende.

  Som en indikator på forurensingsbelastning fra personer benyttes ofte måling av karbondioksid (CO₂).

• Veiledning til fjerde ledd

  Ved hensiktsmessig plassering av avtrekk i forhold til tilluft, kan en sikre riktig strømningsforhold mellom rommene. Luft med tilfredsstillende kvalitet tilføres rom for varig opphold, og kan deretter strømme over til for eksempel en korridor, hvor det er plassert avtrekk. 

  I rom med dårlig luftkvalitet kan en oppnå undertrykk ved å trekke av mer luft enn det tilføres aktivt til rommene.

  Preaksepterte ytelser

  1. Rom med dårlig luftkvalitet, som kopieringsrom, toaletter, kjøkken og lignende, må ha undertrykk i forhold til omkringliggende rom.
  2. Garasjer og rom med forurensende håndverks- eller industriell virksomhet må være luftteknisk adskilte rom. Alternativt kan det sikres at forurenset luft ikke kan strømme over til tilstøtende rom. 

• Veiledning til femte ledd

  Snø og regn som trekkes inn i luftinntak, skaper korrosjons- og driftsproblemer. Dette kan bidra til å forringe kvaliteten på inneluften, hvis fukt blir stående i filtre og andre komponenter. 

  Luftinntaket kan være plassert i fasaden eller over tak. Følgende forhold har betydning ved plassering og utforming av alle luftinntakene:

  • dominerende vindretning
  • tilbakeføring av avkastluft til luftinntak
  • forurensing fra trafikk
  • forurensning fra industri
  • avstand til lufting fra avløpsledning
  • avstand til vegetasjon
  • avstand til kjøletårn
  • nedbør og skjerming fra nedbør
  • inspeksjons- og rengjøringsmuligheter
  • eksponering for direkte solstråling og overflate-egenskaper som påvirker absorpsjon og refleksjon av solstråling
  • tilstrekkelig høyde over horisontale flater i forhold til største mulige snødybde
  • plassering i forhold til avgasser fra bygningens eget fyringsanlegg
  • behov for tiltak for å hindre gjenfrysing eller som gir mulighet for å fjerne rim og is på en forsvarlig måte

  Preaksepterte ytelser

  1. Deler av ventilasjonsanlegget som kan utsettes for nedbør som kommer inn bak luftinntaket, må være sikret mot fuktskade. Dette kan oppnås med et kammer hvor luften har så lav hastighet at snø, regn og partikler ikke trekkes videre innover i anlegget.
  2. Vann må ledes vekk på en slik måte at det ikke fører til at forurenset luft og lukt trekkes inn i ventilasjonsanlegget.  

• Veiledning til sjette ledd

  Preaksepterte ytelser

  1. Omluft kan benyttes som del av ventilasjonsløsningen når rommet eller rommene som tilføres omluft ikke er i bruk av mennesker, og det ikke medfører uønsket spredning av forurensning.
  2. Omluft må filtreres.

• Veiledning til sjuende ledd

  Byggteknisk forskrift stiller krav til produkter til byggverk, det vil si byggevarer, tekniske installasjoner, overflater mv. Forskriften stiller ikke direkte krav til for eksempel inventar, brukerutstyr og midler til drift og vedlikehold. Ved fastsettelse av ventilasjonsmengder i drift, må man likevel ta hensyn til alt som forurenser inneluften. 

  Preaksepterte ytelser

  1. Produkter til byggverk som kan påvirke inneluften må være dokumentert og bedømt lavemitterende med hensyn til
     1. sammensetning
     2. emisjon/tidsrelatert emisjonskurve, medregnet også emisjonsdata for kombinasjonen for materialer som krever liming til underlaget
     3. forutsatt anvendelse og bruksegenskaper
     4. egnet overflatebehandling
     5. opplysninger om mulige helseeffekter
     6. rengjørings- og vedlikeholdsmuligheter, metoder og midler.
  2. Mineralfiberprodukter må utformes eller innebygges slik at de ikke avgir fibre til romluften.

§ 13-2. Ventilasjon i boligbygning

• Veiledning til første ledd

  Kravene til ventilasjonsmengder i boliger er lavere enn for andre bygningskategorier. Dette bygger på en antakelse om at boliger ventileres mer gjennom vinduer og dører enn andre bygg, og at persontettheten oftest er relativt lav. Ved langvarig fravær kan gjennomsnittlig frisklufttilførsel reduseres.

  Bestemmelsene om luftmengder kan lettest oppfylles med mekanisk ventilasjon. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning vil ofte være mest egnet for å tilfredsstille energikrav (kapittel 14) og krav til termisk inneklima (§ 13-4).  Naturlige drivkrefter kan utnyttes til å sikre ventilasjonen etter denne paragrafen, men vinduslufting er normalt å anse som en tilleggsventilasjon. Derfor må ventilasjonsmengdene kunne oppnås med lukkede vinduer.

  Rom kan ventileres med lufteventiler og åpningsbare vinduer når uteluftens kvalitet og lokale støyforhold gjør det egnet. Dette forutsetter at den øvrige ventilasjonsløsningen i boenheten er tilpasset at rommet luftes med ventiler og vinduer. Det er også en forutsetning at energikravene i kapittel 14 er oppfylt. Ved bruksendring i eksisterende bolig gjelder det i visse tilfeller flere unntak fra energikravene i kapittel 14, se § 1-2 åttende ledd.

  For å sikre tilstrekkelig tilførsel av forbrenningsluft til et ildsted, slik at røykavtrekket fungerer som planlagt, kan det være nødvendig med egen friskluftkanal med tilstrekkelig dimensjon direkte til ildstedet. Åpne ildsteder har behov for større luftmengder enn det som hensiktsmessig kan kombineres med balansert ventilasjon og tett bygningskropp.

  Uoppvarmet kjeller og kryperom kan ventileres med ventiler over terreng i flere yttervegger, dersom utformingen er slik at rommet får gjennomtrekk.

• Veiledning til annet ledd

  Kravet innebærer at ventilasjonsmengdene til soverom kan behovsstyres.

• Veiledning til tredje ledd

  Rom som ikke er beregnet for varig opphold, er for eksempel bad, toalett, bod og uinnredet kjeller. Bestemmelsen vil også ivareta nødvendig grunnventilasjon når boligen ikke er bebodd.

• Veiledning til fjerde ledd

  Hensikten med avtrekk er å fjerne forurensning og fukt fra innelufta.

  Forsert avtrekk fra kjøkken kan løses med avtrekk som utformes og plasseres slik at forurensning fra komfyr og lignende fanges opp på en effektiv måte, og forhindrer matlukt fra å spre seg i bygningen. Ugunstig utforming eller plassering av komfyr eller avtrekk vil medføre behov for økt avtrekksvolum.

  Preaksepterte ytelser

  1. Kravet til avtrekk er ivaretatt når avtrekksvolumet er minimum som angitt i tabell 1.
  2. Også ved forsert ventilasjon må den tilførte luftmengden være lik avtrekksvolumet gitt i tabell 1.

  § 13-2 Tabell 1 Avtrekksvolum i bolig. 

  Rom	Grunnventilasjon	Forsert ventilasjon
  Kjøkken	36 m³/h	108 m³/h
  Bad	54 m³/h	108 m³/h
  Toalett	36 m³/h	36 m³/h
  Vaskerom	36 m³/h	72 m³/h

§ 13-3. Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning

• Veiledning til første ledd

  For å beregne friskluftmengden i et rom beregnet for annet enn lett fysisk aktivitet, kan en benytte tabell for metabolsk aktivitet i NS-EN ISO 7730:2005, tillegg B.

  Preaksepterte ytelser

  1. Verdiene i tabell 1 må legges til grunn ved dimensjonering dersom det ikke foreligger opplysninger om forutsatt personbelastning. Generelt må nettoarealet benyttes for å beregne antall mennesker som kan oppholde seg i rommet. For salgslokaler benyttes nettoarealet som er åpent for publikum. For kontorer benyttes bruttoareal, inklusive lager, kommunikasjonsareal og lignende.

  § 13-3 Tabell 1 Dimensjonerende personbelastning for utvalgte typer arealer 

  Arealtype	m2 pr person
  Kontorbygning	15
  Salgslokaler	2,0
  Undervisningsrom og oppholdsrom i skoler og barnehager	2,0
  Forsamlingslokaler uten faste sitteplasser	0,6
  Rom med ståplasser	0,3
  Serveringssteder med stoler og bord	1,4

• Veiledning til annet ledd

  Forutsetningen for å benytte minimumsmengdene etter annet ledd er at produkter og installasjoner er lavemitterende, jf. krav i § 13-1 sjuende ledd.

• Veiledning til tredje ledd

  Preaksepterte ytelser

  1. Kravet til avtrekk er oppfylt for de angitte arealtypene dersom avtrekksmengdene i tabell 2 legges til grunn.
  2. Avtrekk fra garasje kan styres etter behov, forutsatt at det dokumenteres at det ikke på noe tidspunkt eller noe sted forekommer konsentrasjoner av farlige forurensninger (primært CO, NO₂ og CO₂) som overskrider Arbeidstilsynets forskrift om tiltaks- og grenseverdier av 6. desember 2011. 

  § 13-3 Tabell 2 Avtrekksmengder fra ulike hygienerom og spesialrom

  Rom	Avtrekksvolum m3/h
  Bad/dusj	54 m3per time per dusj
  Toalett	36 m3 per time per toalettstol/urinal
  Heissjakt	30 m3 per time per m2 heissjakt
  Kjellerrom	2,5 m3 per time per m2 bruttoareal
  Garasje for langtidsparkering	3 m3 per time per m2 bruttoareal
  Garasje for korttidsparkering	6 m3 per time per m2 bruttoareal

§ 13-4. Termisk inneklima

• Veiledning til første ledd

  Definisjonen av rom for varig opphold er beskrevet i § 1-3 bokstav l.

  Anbefalinger

  Det anbefales at lufttemperaturen så langt mulig holdes under 22 °C når det er oppvarmingsbehov.

  Lufttemperatur tilpasses rommets funksjon og bruk, og muligheter for individuelle reguleringsmuligheter bør tilstrebes.

  § 13-4 Tabell 1: Anbefalte verdier for operativ temperatur (samlet virkning av lufttemperatur og termisk stråling).

  Aktivitetsgruppe	Lett arbeid	Middels arbeid	Tungt arbeid
  Temperatur °C	19-26	16-26	10-26

  Med unntak for situasjoner med feil ved anlegg eller andre driftsforstyrrelser, bør de laveste grensene alltid kunne holdes. På dager med høy utetemperatur er det vanskelig å unngå at temperaturen innendørs blir høyere enn de anbefalte verdier. Overskridelse av den høyeste grensen bør derfor kunne aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperatur over den som overskrides med 50 timer i et normalår (se meteorologiske statistiske data for maksimaltemperaturer). Passive tiltak som kan bidra til å unngå overtemperatur er for eksempel:

  • redusert vindusareal i solbelastede fasader

  • eksponert termisk masse
  • utvendig solskjerming

  • åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting og
  • plassering av luftinntak/utforming av ventilasjonsanlegg slik at temperaturstigning i anlegget på grunn av høy utetemperatur blir minimal (< 2 °C).

  For boligbygning uten installert kjøling bør noe høyere innetemperatur kunne aksepteres i korte perioder. Dette begrunnes med at boligbygninger har et bruksmønster som gir brukeren større personlig påvirkning og mulighet til å tilpasse seg høy innetemperatur, f.eks. ved lettere bekledning og gjennomlufting i oppholdssonen. For boligbygning vil kravet til termisk inneklima vanligvis være oppfylt dersom minst to av ovennevnte passive tiltak er gjennomført.

  Lufttemperaturforskjell over 3-4 °C mellom føtter og hode gir uakseptabelt ubehag, likeså daglig eller periodisk temperaturvariasjon utover ca. 4 °C.

  Ved fastsettelse av energikravene gitt i kapittel 14 er det forutsatt at det utføres tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling. For flere bygningskategorier er det likevel nødvendig med sentral kjøling (kjøling av ventilasjonsluften) for å overholde de anbefalte verdier for operativ temperatur. Dette forutsetter at ventilasjonsanlegget utformes slik at luftmengde og tilluftstemperatur oppfyller behovet for kjøling uten at det oppstår andre ulemper som for eksempel trekk eller støy.

  Endringshistorikk Veiledning til første ledd

  • 15.11.2017 Preaksepterte ytelser oppheves. Veiledningsteksten erstattes med veiledningsteksten fra TEK10. Se veiledningen slik den var før denne endringen

• Veiledning til annet ledd

  Ved å velge vinduer som kan åpnes, kan rommet ventileres dersom ventilasjonssystemet eller temperaturreguleringen skulle svikte. 

  Vinduer som kan åpnes mot uteluft, gir gode muligheter for rask utlufting, for eksempel ved matlaging og vasking.

  Preaksepterte ytelser

  1. Der oppfyllelse av kravet kommer i konflikt med krav til branncellebegrensende vegger, jf. veiledning til § 11-8 annet ledd, kan det benyttes et brannklassifisert fastvindu i kombinasjon med brannventil, eller brannklassifisert lufteluke med tilstrekkelig kapasitet til at det gis en reell luftemulighet. 

• Veiledning til tredje ledd

  Unntaket omfatter også rom som er unntatt krav om dagslys, jf.  § 13-7 tredje ledd.

  Betegnelsen ”uønsket ut fra bruken” kan også omfatte ”uønsket ut fra drifts- og sikkerhetshensyn”.

  Eksempler på rom som unntas er

  a. laboratorierom med strenge krav til forurensing i luften
  b. rom der et åpent vindu representerer en sikkerhetsrisiko
  c. rom der byggets kjøleanlegg påvirkes negativt ved åpne vinduer.

  Det må foreligge en skriftlig vurdering.

§ 13-5. Radon

• Veiledning til første ledd

  Kravet til maksimal radonkonsentrasjon gjelder årsgjennomsnittet, målt i samsvar med måleprosedyrene fra Statens strålevern. 

  Radon øker risikoen for lungekreft. Risikoøkningen er proporsjonal med radoneksponeringen uten en nedre terskelverdi. Dette betyr at all reduksjon av radonkonsentrasjon i inneluft vil gi en positiv helseeffekt.

  Byggegrunnen er den viktigste radonkilden for bygninger. Husholdningsvann fra borebrønner kan også være en vesentlig kilde. Det er sjelden at bygningsmaterialer er årsak til forhøyede konsentrasjoner av radon i inneluften. Det kan forekomme radon i masser som er tilkjørt eiendommen. Det er derfor viktig at tilkjørte masser som benyttes under eller rundt konstruksjonen, har dokumentert lav radonavgivelse i de tilfeller massen legges over radonsperren. Radonfaren dokumenteres i samsvar med publikasjon fra Statens strålevern; StrålevernInfo 6: 2015 Radon fra tilkjørte masser under bygg – anbefalt grenseverdi (pdf).

• Veiledning til annet ledd

  For å begrense innstrømningen av radonholdig luft fra byggegrunnen, vil de forebyggende tiltakene som oftest være av bygningsteknisk art. Eksempler på egnede bygningstekniske tiltak er bruk av tettesjikt (radonsperre) mot grunnen, ventilering av byggegrunnen og ventilasjonstekniske tiltak (balansert ventilasjon).

• Veiledning til annet ledd bokstav a

  Bakgrunnen for kravet er at det er vanskelig å gjennomføre egnede tiltak etter at byggverket er oppført.

  Radonsperre er et sperresjikt, for eksempel radonmembran, som hindrer eller reduserer muligheten for at radonholdig jordluft kan passere.

  En radonmembran kan utsettes for forskjellig mekanisk og klimatisk påkjenning, alt etter hvor den plasseres. Radonmembran eller annet sperresjikt må derfor være egnet til bruk i den aktuelle plasseringen.

  For effektivt å forhindre at radon kommer inn i bygningen langs tettesjiktets kanter, kan tettesjikt føres utenfor vegglivet med lufttett tilslutning til vegg/fundament.

  Preaksepterte ytelser

  1. Gulv mot grunn må ha en radonsperre med dokumentert tilstrekkelig tetthet til å hindre inntrengning av radonholdig luft fra grunnen.
  2. Veggkonstruksjon mot grunn må ha tilstrekkelig tetthet til å hindre innsig av radonholdig jordluft. Tettheten må tilpasses de stedlige grunnforholdene med hensyn til radonfaren.

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  På sikt kan en konstruksjon mot grunn få riss og sprekker som reduserer lufttettheten.

  I tillegg til radonsperren må det tilrettelegges for ytterligere forebyggende tiltak. Statens strålevern anbefaler at det igangsettes tiltak dersom radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 100 Bq/m³.

  Preaksepterte ytelser

  1. For å være tilrettelagt for å lufte ut radonholdig luft i grunnen, må minst ett av følgende tiltak være oppfylt:
     1. det må være installert radonbrønner i et omfang som er tilpasset byggets størrelse og utforming, eller
     2. det må være lagt strenger med perforerte rør i det kapillærbrytende sjiktet under bygningen.

  I tillegg gjelder:

  2. Radonbrønner eller perforerte rør må plasseres og tilrettelegges med oppstikk/avtrekksrør som senere kan føres til friluft.
  3. Avtrekksrøret må merkes med en godt synlig beskrivelse.

  4. Avtrekksrør fra grunnen må utformes slik at avtrekksluften ikke trekker inn i huset eller gir høye radonkonsentrasjoner i oppholdssoner utendørs.

  5. Det må planlegges for eventuell framtidig plassering av vifte og avkast.
  6. Trykkendringen ved bruk av vifte må ikke bli så stor at kald uteluft suges inn under bygget.

• Veiledning til tredje ledd

  I bygninger med godt ventilerte grunnplan, som ikke har rom for varig opphold, vil det normalt ikke være behov for tiltak etter annet ledd. Eksempler kan være parkeringskjeller eller kjellerplan med kun boder og lagerrom.

  En fordel med kryperom er at det kan gjøres utbedringstiltak i ettertid om det skulle vise seg at innholdet av radon i inneluften overstiger grensen på 100 Bq/m³.

  Preaksepterte ytelser

  1. Det er ikke påkrevet med tiltak etter annet ledd i bygning
     1. som står på pilarer eller stripefundamenter som gir gjennomlufting under bygningen
     2. som står i vann
     3. som har godt ventilerte kryperom der ventilene har tilstrekkelig areal og plassering slik at god gjennomlufting sikres uavhengig av klimatiske forhold, for eksempel med snø opp mot grunnmuren
     4. med et ventilert grunnplan som ikke har rom for varig opphold, der grunnplanet er avgrenset mot øvrige plan med betong eller annet skille med tilsvarende lufttetthet, inkludert tetthet ved gjennomføringer, sjakter, trapperom og dører. 

§ 13-6. Lyd og vibrasjoner

• Veiledning til første ledd

  Hensikten med krav til lydforhold er at personer skal ha mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering.

  Krav til tilfredsstillende lydforhold omfatter

  • luftlyd
  • trinnlyd og strukturlyd
  • romakustiske forhold, inkludert taleforståelse
  • støy fra bygningstekniske installasjoner
  • støy fra utendørs lydkilder.

  Forskriften setter ikke krav til lydisolasjon internt i en boenhet.

  Egenprodusert støy er ikke regulert av forskriften. Dette er støy fra for eksempel husholdningsapparater, radio, musikkanlegg og tale.

  Definisjonen av brukerområde framgår av tabellene for lydklassene for de enkelte bygningstyper i NS 8175:2012.

  Preaksepterte ytelser

  1. For byggverk og brukerområder som ikke dekkes av NS 8175:2012, kan grenseverdier velges fra tabeller med bygningstyper eller brukerområder som er sammenlignbare ut fra funksjon.

• Veiledning til annet ledd

  Hensikten med bestemmelsen er å gi større frihet i valg av planløsning, ved å angi redusert krav til luftlydisolasjon mellom rom for varig opphold og fellesareal eller kommunikasjonsvei.

• Veiledning til tredje ledd

  Vibrasjoner som kan påvirke konstruksjonssikkerhet, er ivaretatt i § 10-2.

  Vei- og skinnegående trafikk kan skape vibrasjoner i byggverk.

  Aktuelle vibrasjonskilder kan blant annet være veitrafikk, skinnegående trafikk, flytrafikk og industri, samt vibrasjoner fra aktiviteter og bygningstekniske installasjoner i bygninger.

  NS 8176:2005 fastsetter en metode for måling av vibrasjoner i bygninger forårsaket av landbasert samferdsel (vei- og skinnegående trafikk), samt angir kriterier for bedømmelse av helkroppsvibrasjoner i boliger.

  Erfaringer viser at vibrasjonsforhold i boliger ligger på tilfredsstillende nivå, dersom en legger til grunn de anbefalte grenseverdiene i vibrasjonsklasse C i NS 8176:2005.

  Preaksepterte ytelser

  1. Bygningstekniske installasjoner må prosjekteres, utføres og plasseres slik at de ikke bidrar til å sette bygningskonstruksjoner i svingninger som kan føre til plagsom strukturlyd eller vibrasjoner (rystelser).

• Veiledning til fjerde ledd

  Rom der bruken forutsetter god taleforståelse er for eksempel større undervisningsrom og auditorier, konferanserom, kirkerom, teatersaler, kinoer, terminaler, idrettshaller og lignende.

  For å oppnå god taleforståelse på kort og lang avstand kan det være nødvendig med utstyr både for lydoverføring og lydutjevning, eventuelt med høyttalere med spesiell retningsvirkning.

  Preaksepterte ytelser

  1. Dersom det ikke installeres lyd- og taleoverføringsutstyr som angitt i NS 8175:2012, må det dokumenteres at god taleforståelse er ivaretatt over kort og lang avstand.
  2. I møterom må det, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig, installeres teleslynge eller annet mikrofonbasert trådløst overføringsutstyr. Der det er mange møterom med tilnærmet samme størrelse og brukermulighet, er det tilstrekkelig at 1/10 og minst ett av disse rommene har teleslynge eller annet mikrofonbasert, trådløst overføringsutstyr.
  3. Merking av inngang til rom med forsterket lyd- og taleoverføring må plasseres godt synlig, slik at det er lett å se hvilke rom dette gjelder.

§ 13-7. Lys

• Veiledning til første ledd

  Lysforholdene er av stor betydning for menneskets helse og trivsel, og avgjørende for hvor raskt og sikkert vi kan utføre en arbeidsoperasjon.

  Dagslys er den belysningsformen som vanligvis oppleves å være den beste og mest riktige allmennbelysningen.

  Dagslysfaktor angir forholdet mellom belysningsstyrke mot en horisontal flate inne og en tilsvarende horisontal flate ute med fri horisont og jevnt overskyet himmel.

• Veiledning til annet ledd

  Mengden dagslys i rommet bestemmes vanligvis av følgende faktorer: vinduenes areal og plassering, skjerming fra terrenget, skjerming fra andre byggverk, rommets høyde og dybde, samt refleksjonsegenskapene til de ulike overflatene i rommet.

  Preaksepterte ytelser

  1. Krav til dagslys kan oppfylles slik:

  a. Gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet må være minimum 2,0 %. Samsvar dokumenteres med beregninger av mest kritiske rom i forhold til dagslysforhold. Beregninger utføres med simuleringsverktøy validert etter CIE 171:2006 og forutsetninger gitt i NS-EN 12464-1:2011 kapittel 4.4.

  b. For rom i boenhet kan dagslyskravet alternativt dokumenteres med følgende metode:

  A_g ≥ 0,07 ∙ A_BRA / LT

  A_g = glassarealet mot det fri som er plassert minimum 0,8 m over rommets gulv og som ikke er i lysgrav.

  A_BRA= rommets bruksareal, inkludert areal under overliggende balkong eller andre lignende utkragede bygningsdeler i rommets bredde utenfor vindusfasaden. Se figur 1.

  LT = glassets lystransmisjon

  Metoden forutsetter at det ikke er noe som skjermer sikten til horisonten i en vinkel på mer enn 45 grader målt fra horisontalplanet. Se figur 2.

  c. For fritidsbolig kan dagslyskravet alternativt dokumenteres med følgende metode:

  A_g ≥ 0,1 ∙ A_BRA

  A_g og A_BRA er definert i punkt b.

  2. For bruksendring som omfattes av vilkårene i § 1-2 åttende ledd, kan kravet til dagslys oppfylles ved at hvert rom har minst ett vindu mot det fri. Vinduet må ha høyde minimum 0,60 m og bredde minimum 0,50 m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,50 m.

   

   

  

  § 13-7 Figur 1: Areal på utkragede bygningsdeler på planet over legges til bruksarealet til underliggende rom i rommets bredde.

   

   § 13-7 Figur 2: Avskjerming av dagslys på grunn av terreng, andre bygninger og lignende.

  Endringshistorikk Veiledning til annet ledd

  • 15.09.2017 Til annet ledd: Fjernet veiledning om bruk av 2,0 prosent dagslysfaktor kun for oppholdssone. Se veiledningen før denne endringen

• Veiledning til tredje ledd
  1. Unntaket gjelder
     1. der rommet av driftsmessige, tekniske eller sikkerhetsmessige grunner må ligge under terreng, for eksempel arbeidsrom i tilknytning til en undergrunnsbane
     2. i rom der oppholdets art eller formål tilsier det, for eksempel en kinosal.

§ 13-8. Utsyn

• Veiledning til første ledd

  Utsyn er en viktig og etterspurt kvalitet med stor betydning for hvordan innemiljøet oppleves.

  Formålet er å ivareta god kontakt med det fri, både for de som står og de som sitter.

  I tett bebyggelse er det tilstrekkelig å ha utsyn mot husrekker, gateløp, bakgård og lignende.

   

  § 13-8 Figur 1: Tilfredsstillende utsyn innebærer at personer som oppholder seg i rommet skal ha god kontakt med det fri.

  Preaksepterte ytelser

  1. I boenheten må alle rom for varig opphold ha minst ett vindu som gir tilfredsstillende utsyn.
  2. Stuen i boenheten må ha minst ett vindu der underkanten av glassflaten er maksimum 1,0 meter over gulvet. I en supplerende stue i samme boenhet, for eksempel på loft eller i kjeller, kan underkanten av glassflaten være høyere over gulvet. Tilsvarende gjelder også for stue i sekundærleilighet, der sekundærleiligheten ikke er egen boenhet.
  3. I arbeidsbygning og byggverk for publikum må rom for varig opphold ha minst ett vindu der underkanten av glassflaten er maksimum 1,0 meter over gulvet.

• Veiledning til annet ledd
  1. Unntaket for rom i arbeidsbygning og byggverk for publikum gjelder
     1. der rommet av driftsmessige, tekniske eller sikkerhetsmessige grunner må ligge under jorda, for eksempel arbeidsrom i tilknytning til en undergrunnsbane
     2. i rom der oppholdets art tilsier det, for eksempel en kinosal.

§ 13-9. Generelle krav om fukt

§ 13-10. Fukt fra grunnen

§ 13-11. Overvann

§ 13-12. Nedbør

• Veiledning til første ledd

  Vegger og tak, inkludert fuger og gjennomføringer, som utføres med totrinns tetting mot regn- og vindpåkjenning, vil gi god beskyttelse mot nedbør. Totrinns tetting vil si at det er et drenert og ventilert luftrom bak den primære tettingen mot nedbør.

  Preaksepterte ytelser

  1. Fasaden må utformes slik at nedbør som treffer veggen, renner av.
  2. Nedbør som driver inn bak kledningen, må dreneres raskt ut. Gjenværende fuktighet må kunne tørke ut før det oppstår mikrobiologisk vekst i materialene.
  3. Bak kledningen må det være et vindsperresjikt som hindrer vann i å trenge videre inn i konstruksjonen.

• Veiledning til annet ledd

  Bestemmelsen omfatter også takterrasser og lignende.

  Minste takvinkel som er nødvendig, varierer for ulike tekninger og undertak.

  Preaksepterte ytelser

  1. Taket må utføres slik at regn- og smeltevann ikke trenger inn i konstruksjonen.
  2. Taket må utføres med tilstrekkelig stort fall til at det ikke oppstår vanndammer på tekningen. Det aksepteres mindre dammer som dannes på grunn av skjøting i tekningen, eller som skyldes mindre ujevnheter i underlaget innenfor fastsatte toleransegrenser for det aktuelle produktet.
  3. Tak med asfalt takbelegg og takfolier må ha helning minimum 1:40.
  4. Vann som renner av taket, må ledes bort fra bygningskonstruksjonen ved hjelp av nedløpssystem eller på annen måte, slik at byggverket og tilliggende terreng ikke får skader.
  5. Taket må utformes slik at snøsmelting ikke gir skadelig ising.
  6. På tak uten lufting (kompakte tak) må smeltevann ledes fra kaldere til varmere deler av taket, og dreneres bort i nedløp som er frostfritt uten bruk av varmekabler.
  7. Taktekning må ha tilstrekkelige oppkanter mot tilliggende konstruksjoner for å unngå lekkasjer, for eksempel ved dørterskler.
  8. Taket må utføres slik at vann kan renne av uten å trenge inn i konstruksjoner, selv om sluk eller nedløp blokkeres.

• Veiledning til tredje ledd

  Undertaket har som oppgave å lede bort kondensvann som dannes på undersiden av taktekningen, og nedbør som kommer inn gjennom utettheter i tekningen, for eksempel i skjøter eller omlegg.

  Preaksepterte ytelser

  1. Undertaksmateriale må være egnet for den aktuelle takkonstruksjonen. Det må tas hensyn til type tekning, takfall og klimatiske forhold på stedet.

§ 13-13. Fukt fra inneluft

§ 13-14. Byggfukt

§ 13-15. Våtrom og rom med vanninstallasjoner

• Veiledning til første ledd

  De fleste vannskader i våtrom skyldes utettheter rundt gjennomføringer i gulv og vegg, samt manglende fall til sluk.

  Viktige tiltak for å unngå skader i våtrom er blant annet kontinuerlige vanntette sjikt, tett utførelse rundt gjennomføringer, sluk i gulv og fall til sluk, og tilstrekkelig ventilasjon. Vanntett sjikt kan være membranprodukter som banemembran og påstrykningsmembran. Vanntett sjikt kan også være overflatematerialer med dokumentert tettefunksjon som vinylbelegg, våtromspanel og våtromsmaling.

  Krav til innvendige vann- og avløpsinstallasjoner fremgår i § 15-5 og § 15-6.

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  Preaksepterte ytelser 

  1. For dusjsone må minst én av følgende preaksepterte ytelser være oppfylt:
     1. Fall på minimum 1:50 til sluk i et område på minst 0,8 meter ut fra sluket dersom dusjen er rett over sluket. Om dusjen ikke er rett over sluket, må det i tillegg være fall på minimum 1:50 fra og med dusjens nedslagsfelt og til sluket.
     2. Fall på minimum 1:100 til sluk i dusjens nedslagsfelt der nedslagsfeltet er nedsenket i gulvet med minimum 10 mm. For dusj hvor det er planlagt mulighet for trinnfri dusjsone, jf. § 12-9, begrenses høyde på nedsenkningen utover 10 mm av kravet om trinnfrihet.
     3. Fall til sluk på minimum 1:100 på hele gulvet, det vil si også utenfor selve dusjsonen. 

• Veiledning til annet ledd bokstav c

  Dersom det oppstår en vannlekkasje i våtrommet, er det viktig at vannet gjør minst mulig skade i bygningen.

  Preaksepterte ytelser

  1. For våtrom må minst én av følgende preaksepterte ytelser være oppfylt:
     1. Fall til sluk på hele gulvet, minimum 1:100.
     2. Gulvet avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. 

  Endringshistorikk Veiledning til annet ledd bokstav c

  • 15.01.18 Endring i preakseptert ytelse 1b om oppkant. Se veiledningen slik den var før denne endringen

• Veiledning til annet ledd bokstav d

  Preaksepterte ytelser

  1. Gulvet og overgangen til vegg må være vanntett.
  2. Våtrommets vanntette sjikt må minimum dekke hele våtsonen, jf. figur 1, og må i alle ytterkanter nå minimum 25 mm høyere enn overkant slukrist.
  3. Sluk må være tilpasset det vanntette sjiktet (membranen) og festet på en slik måte at det ikke oppstår bevegelse mellom tettesjikt og sluk.
  4. Vegg i våtrom som regelmessig kan bli utsatt for vannsøl, må være vanntett. Dette gjelder alle veggflater som er definert som våtsone i figur 1. Der plassering av vindu eller dør i våtsonen ikke er til å unngå, er det nødvendig med spesielle tiltak mot fuktskader.
  5. Vanntette sjikt må være bestandige mot vannbelastning, temperaturvariasjoner, alkalisk belastning og ha tilstrekkelig damptetthet. I varmeisolerte yttervegger og tak og i innvendige isolerte skillekonstruksjoner mellom varme og kalde rom, må det være et luft- og damptett sjikt, normalt en egen dampsperre, på varm side av varmeisolasjonen.
  6. Ved gjennomføring av rør i tettesjiktet, må man benytte mansjetter tilpasset gjennomføringen og typen tettesjikt.
  7. Innebygde sisterner og lignende må monteres i en prefabrikkert kassett med vanntette overflater eller i et hulrom. Hulrommets vegger og gulv må ha vanntette sjikt og være kontinuerlig med resten av sjiktet for vegg og gulv der det er relevant. Eventuelt lekkasjevann må dreneres ut i våtrommet slik at lekkasjen raskt blir synlig. 

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Fuktbestandige overflatematerialer vil normalt redusere fare for soppdannelse. Soppvekst i fugemasse er vanskelig å unngå.

  Preaksepterte ytelser

  1. Gulv og eventuelle vegger må ha fuktbestandige materialer, det vil si at overflaten må kunne tåle en begrenset fuktpåkjenning over kortere tid.
  2. Sprinkleranlegg utført i samsvar med NS-EN 12845:2015 eller NS-INSTA 900-1:2013 utgjør normalt ingen fare for fuktskader i den tiden anlegget ikke er utløst. Slike sprinkleranlegg vil derfor ikke medføre krav til fuktbestandige materialer. 

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  Bestemmelsen må ses i sammenheng med krav til vanninstallasjon i § 15-5.

  Preaksepterte ytelser

  1. Sisterner og lignende må plasseres i prefabrikkert kassett med vanntett overflate eller i et hulrom med vanntett sjikt. Kassett eller hulrom må ha overløp inn i rommet slik at lekkasjevann synliggjøres.

§ 13-16. Rengjøring før bygningen tas i bruk

• Veiledning til bestemmelsen

  Hensikten med kravet er å begrense forurensningsmengden til inneluft og sikre god inneluftkvalitet.

  Støv frigjøres gradvis og tilføres inneluften når bygningen tas i bruk. Prosessen påvirkes av trykkforholdene i rommene og kan pågå i svært lang tid.

  Faste rutiner for opprydding og renhold i hele byggeprosessen vil bidra til å redusere innholdet av støv i inneluften.

  For fastsettelse og bedømming av rengjøringskvalitet vises til NS-INSTA 800:2010.