Generelle råd om visuelle kvaliteter

En helhet dannes av en avgrenset mengde elementer eller deler som hører sammen. Dette kan være ett hus eller også flere hus som sammen oppleves som en helhet.

For et hus eller et byggverk kan helheten skapes av kjennetegn som form og volum, farger, detaljering, materialer og plassering.

Kjennetegnene må settes sammen i det riktige forholdet og i den riktige balansen for å danne en helhet: Bygninger og bygningsdeler kan for eksempel ha forskjellige farger, men fargene må passe godt sammen. Eller størrelsen på bygninger kan variere, men uten å skille seg helt ut fra hverandre. 

Innenfor et kjennetegn og mellom kjennetegnene er det et visst spillerom for variasjon og endringer, men blir det for mange avvik kan helheten for et bygg eller en bebyggelse går tapt.

Harmoni er samstemmighet. Det vil si at flere enkeltelementer på et byggverk eller i et bebyggelsesområde sammen oppleves som vakre og i riktig forhold til hverandre. Enkeltelementer kan være kjennetegn som for eksempel form, farge, materiale, detaljer ved byggverk eller deres plassering.

Konflikt: Byggverk som er i konflikt med hverandre, er byggverk som er et resultat av tilfeldigheter og hvor det ikke er tatt hensyn til kjennetegnene. Byggverk som er satt sammen uten å følge noen rammer, vil oppleves av de fleste som urolig, kaotisk, uharmonisk (ubehagelig) og lite vakkert. 

Samspill kan være en gjensidig eller likeverdig dialog mellom flere enkeltelementer av et byggverk eller bebyggelsesområdet som ikke ødelegger for helheten.

Mange bruker også begrepet estetikk når de snakker om visuelle kvaliteter. Estetisk kvalitet er noe vi opplever som vakkert gjennom våre sanser og følelser, og er avgjørende for om et sted skal oppleves som attraktivt og trivelig.

Husets stil eller stilart kan bestemmes ut fra den kunsthistoriske og arkitektoniske perioden den har fått sitt uttrykk fra. Hver periode har visse stilmessige kjennetegn som skiller den fra andre perioder.

Stilarter
Har ditt hus et historisk preg? Hos Bygg og bevar kan du finne informasjon om forskjellige stilarter i Norge med sine viktigste kjennetegn.

Her er noen bildeeksempler som gjelder spesielt for norske småhusområder:

Hus gjør inntrykk på oss og kan vekke forskjellige følelser i oss. Husets ytre karakter eller egenart er summen av en lang rekke valg av blant annet plassering, tekniske løsninger, volum, form, proporsjoner, materialbruk, farger og ikke minst utsmykninger.

Det er helheten mellom alle valgene som gjør at hus kan virke tunge, eller lette, åpne eller lukkede, klassisk elegante, ruvede, innbydende eller avvisende, prangende eller anonyme, kjedelig eller til og med aggressive.

Hus som ligger høyt og fritt, kan oppleves som dominerende og stolte som et fjell.

En hvit, kubistisk bygning kan oppleves som kjølig og distansert, mens et lite laftehus med gress på taket oppleves som koselig.

Forskjellige materialer påvirker oss på forskjellige måter. Tre oppleves som et varmt materiale, stål som et kaldt materiale.

Hus på en høyde viser stolthet og trygghet. Villa Lau-Eide, Bergen. Foto: Frode Inge Helland, Wikimedia Commons

En studie av bygningsfasader vil ofte avsløre at bygninger som vi opplever som vakre, harmoniske eller spennende, har klare rammer for eksempelvis hvordan åpningene er plassert og forholdet mellom høyde og bredde.

Symmetri, gode proporsjoner og rytme er klassiske virkemidler for å skape et vakkert hus.

Symmetri er en statisk form for balanse og den uttrykker ro. Balanse kan også oppnås ved asymmetrisk komposisjon. Da er det viktig å finne de gode proporsjonene mellom de forskjellige formingselementene slik at de til sammen skaper balanse.

Proporsjoner er det sammenlignbare størrelsesforhold mellom for eksempel høyde, bredde, lengde eller mengde, antall og fordeling osv. For et bygg kan dette være forhold mellom lengde og bredde av et bygg, eller hvordan vinduer er plassert i forhold til hverandre og husets fasade (fordeling). Gode proporsjoner oppleves som behagelig og vakkert.

Rytme i arkitekturen er et ordningsprinsipp, som bruker jevn eller vekselvis gjentakelse av elementer som karnapper, takopplett, balkonger, vinduer og dører. Elementene kan også være en samling av bygningsdeler som utgjør en enhet.

Det finnes to forskjellige kategorier for rytme, den jevne og den ujevne:

• Den jevne rytmen er regelmessig og streng. Den kan sammenlignes med en rekkefølge, der samme eller veldig like elementer gjentas minst tre ganger med like avstand og retning. Den konstante repetisjonen kan fremstå som disiplinert, ordnet og rolig, men også som monoton og statisk.
• Ved bruk av noe variasjon i for eksempel avstand, retning, farge eller form av elementene kan den jevne rytmen oppleves som mer livlig.
• Ved den ujevne rytmen blir variasjonene mellom elementer som avstand, retning, farge og form mye større enn ved den jevne rytmen. Den ujevne rytmen oppleves ofte som livlig, dynamisk, men også som mer urolig og vilkårlig.

Eksempel på jevn rytme: I bildet over er hver gruppe med elementer gitt en egen farge. Hver gruppe har gode proporsjoner og danner en kvalitet i seg selv. Når den i tillegg blir gjentatt flere ganger i samme rytme, får bygningen en ekstra kraft. Variasjonene som fargene skaper, gir i tillegg bygningen en ekstra spenning. Samtidig som en sterk rytme gir bygningen en sterk karakter og gode kvaliteter, gjør den også bygningen sårbar. Hvis en av boligene for eksempel bytter vinduer til en litt annen type enn de originale, blir rytmen ødelagt. Du vil da raskt føle at noe er galt og i ubalanse. Det er derfor viktig å være svært varsom når fasader skal endres.

Eksempel på ujevn rytme: Fasaden til bygningen over har tre forskjellige vindustyper som er lik i form, men forskjellig i størrelser. Disse tre vindustypene har en plassering i hver etasje som følger en jevn rytme. Den ujevne rytmen i fasaden oppstår fordi plassering av vinduene i etasjen er forskjøvet i forhold til etasjen over og under.

Tips!

Er det vanskelig å finne de gode proporsjonene?

• For å velge størrelse, som for eksempel høyde til bredde av et hus eller et vindu, er det en god tommelfingerregel å bruke brøk som 3:4 eller 2:3.  Slik fant arkitekten Palladio allerede i renessansen fram til de gode proporsjonene.
• Enkelte proporsjoner ble oppfattet som spesielt harmoniske, som proporsjoner som følger det såkalte gylne snitt.

Proporsjoner som følger prinsippet til det gylne snitt får du når to størrelser, for eksempel lengde og bredde, har et forhold til hverandre som tilsvarer 1: 1,618. Det finner man også igjen i viktige mål av menneskekroppen. Det er mange arkitekter som foretrekker en asymmetrisk utforming av fasader som gir spenning, men de sikrer en harmonisk balanse i proporsjoner ved å ta utgangspunkt i den gylne snitt.