Når må du sende nabovarsel?

Skal du sette opp noe som krever at du søker om byggetillatelse fra kommunen, må du varsle naboene dine først.

Sist endret 17.01.2019

Skal du sette opp noe som er søknadspliktig, skal du vanligvis varsle naboen. Det er ikke nødvendig å sende nabovarsel når arbeidet i liten grad berører interessene til naboer og gjenboere. Det er ikke krav om nabovarsel for innvendige fysiske arbeider.

Du kan også slippe å nabovarsle hvis du skal bygge på en eiendom hvor det er stor avstand til naboene, eller du skal sette opp en mindre bygning som naboen ikke kan se fra sin eiendom. Kommunen kan overprøve denne vurderingen.

Disse må du varsle

  • Naboer og gjenboere. Naboer er de som bor på eiendom som grenser til tomten du skal bygge på. Gjenboere er de som bor på eiendom som er skilt fra byggetomten med en vei, gate, elv eller annet areal
  • Eiere av både bebygde og ubebygde eiendommer
  • Festere av nabo- og gjenboereiendom
  • Er det flere eiere/festere av samme eiendom skal alle varsles.
  • Er naboeiendommen et sameie eller borettslag, er det nok at du varsler styret
  • Gjelder søknaden riving, må du varsle de som har pengeheftelser i eiendommen

Kommunen kan kreve at andre eiere eller festere enn naboer og gjenboere blir varslet hvis de blir berørt av byggeplanene. Du skal ikke sende kopi av nabovarselet til kommunen – det gjør du først når du sender søknaden.

Dette må nabovarselet inneholde

  • Beskriv hva du har tenkt å gjøre. Du må være så tydelig at naboer og gjenboere kan vurdere om de blir berørt av planene dine
  • Varselet skal inneholde den samme dokumentasjonen som skal følge søknaden hvis det berører naboene eller gjenboerne. (Se mer om nabovarsling i byggesaksforskriften
  • Dersom byggingen krever dispensasjon, må du oppgi det
  • Du må oppgi en frist for når du skal ha mottatt eventuelle merknader fra naboene. Fristen må være på minst to uker etter at nabovarselet er sendt og nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig for dem.

Slik sender du nabovarselet

Del ut nabovarsel hver nabo på nabolisten. Er det flere eiere/festere av en eiendom? Da må alle få eget varsel. Du kan kombinere leveringsmåtene A, B, C og D:

    1. Personlig overlevering. Leverer du nabovarselet på døra, kan naboen signere med en gang på at de har mottatt varselet. Har ikke naboen innvendinger, kan de samtidig signere på at de samtykker til byggeplanene
    2. Sende på e-post eller sms. Varselet er kun gyldig hvis mottaker bekreftet at varselet er mottatt. Automatisk svar holder ikke.
    3. Sende rekommandert. Husk å få Posten til å kvittere for hvem du har varslet. Svarfristen begynner å løpe fra datoen på kvitteringen. Naboen trenger ikke svare.
    4. Sende digitalt via Altinn. Svarfristen begynner å løpe fra datoen du sender varselet. Naboen trenger ikke svare. Se hvilke søknadsløsninger som tilbyr digitalt nabovarsel her.

Ett varsel er nok

Søknaden kan deles opp i to: Én søknad om å få tillatelse til å bygge det du har tenkt, og én søknad om å sette i gang byggingen. Da trenger du bare sende nabovarsel for første del, den såkalte rammetillatelsen.

Slik håndterer du merknader fra naboene

Du må ta i mot merknader som naboene har til nabovarselet ditt. Du kan endre byggeplanene dine med hensyn til merknadene før du søker kommunen. Hvis du endrer mye eller til noe som får betydning for andre naboer, må du sende nytt nabovarsel.

Når du sender søknaden må du legge ved dokumentasjon på at naboene er varslet, og forklare hvordan du har tatt hensyn til eventuelle merknader.

Nytt nabovarsel

Hvis det går mer enn ett år fra du sendte nabovarsel til du sender søknad til kommunen, må du sende ut nytt nabovarsel.

Hvem er naboen?

Kommunen har oversikt over hvem som er dine naboer. Nabolister er gjerne en betalingstjeneste som kan bestilles fra kommunen.

Naboen skal ha 14 dager på å uttale seg om tiltaket. Merknader til nabovarselet skal sendes til den som er ansvarlig søker.