Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

Kapittel 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk

Innledning til kapittel 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk

Dette kapitlet omfatter bestemmelser om planløsning av ulike rom i byggverk, krav om heis og krav til bygningsdeler som dør, port, trapp, rekkverk og lignende. Kapittelet dekker også betjeningspaneler, skilt, håndtak og armaturer. Bestemmelsene skal bidra til gode og sikre byggverk som kan brukes av flest mulig.

I kapittelet angis krav på ulike nivåer. Generelle krav gjelder for alle typer byggverk. Dette er basiskrav som gjelder også om byggverket skal være universelt utformet eller tilgjengelig.

Utrykket tilgjengelig brukes om et kvalitetsnivå der ikke alle kravene til universell utforming gjelder. En person som bruker manuell rullestol, eller elektrisk rullestol for kombinert inne- og utebruk er utgangspunkt for dimensjoneringsgrunnlaget. I tillegg gjelder noen krav til orientering. Begrepet tilgjengelig brukes i forbindelse med krav til enkelte boligbygninger.

Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig, på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av byggverket, for eksempel lysforhold, lydforhold og innemiljø. Krav om universell utforming gjelder byggverk for publikum og arbeidsbygning. 

Begreper brukt i kapittel 12

Universell utforming

Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. 

Begrepet ”universell” innebærer inkludering og likeverd. I betegnelsen ”fysiske forhold” skilles det mellom menneskeskapte forhold og naturen. Som ”menneskeskapt” inngår bearbeidete og opparbeidete byggverk og uteområder. Et fjell vil eksempelvis ikke være menneskeskapt, men utgjøre en del av naturen (Ot.prp. nr. 45 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (2007-2008).

Hovedløsningen skal være utformet slik at den kan brukes av flest mulig på en likestilt måte.

Utrykket tilgjengelig brukes for et nivå der ikke alle krav til universell utforming gjelder. Dimensjoneringsgrunnlaget er person med full førlighet i overkroppen i manuell rullestol. Begrepet tilgjengelig brukes i forbindelse med krav til enkelte bygninger med boenhet, jf. § 12-2.

Byggverk for publikum

Bygninger, anlegg og konstruksjoner der publikum har tilgang.

Eksempler på bygninger for publikum er kulturhus, kino, offentlig kontor, legekontor, butikk, overnattingsbygg, stasjonsbygning og lignende. Anlegg og konstruksjoner kan være sportsarena, bensinstasjon, brygge, bro, utsiktsplattform, utendørs badeanlegg og lignende.

Arbeidsbygning

Bygning med arbeidsplasser.

Eksempler på arbeidsbygning er kontor, fabrikk, verksted, museum, bibliotek, skoler og lignende. Arbeidsbygning er ofte også bygning for publikum og omvendt.

Hovedløsning – universell utforming

Løsningen som gjør byggverk for publikum eller arbeidsbygning brukbar for flest mulig, uten at det er nødvendig å etablere særlige tiltak for enkelte grupper.

Alle i målgruppene som byggverket er beregnet for, skal kunne bruke det på en likestilt måte. Det skal for eksempel ikke være egne innganger for personer i rullestol.

Tilgjengelig boenhet

Boenhet der:

    1. Alle hovedfunksjoner finnes på inngangsplanet, og
    2. Inngangsplanet er tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet.

Inngangsplan

    1. Bygningens inngangsplan er det planet der bygningens hovedinngang er plassert. En bygning kan ha flere hovedinnganger.
    2. Boenhetens inngangsplan er det planet hvor boenhetens inngangsdør er plassert.
    3. Øvrige plan er de plan som har en høydeforskjell på mer enn 1,2 meter fra inngangsplanet. Er høydeforskjellen inntil 1,2 meter er det fortsatt inngangsplan.

Kommunikasjonsvei

Atkomst- og forbindelsesveier i byggverk omfatter blant annet korridor, svalgang og trapperom. Begrepet brukes ikke om atkomstveien til byggverk eller arealer internt i en boenhet.

Hovedinngang

Den eller de innganger som det er forutsatt at brukere av et byggverk vil benytte som hovedatkomst til byggverket.

Taktil

Det som er følbart, som kan oppleves gjennom berøringssansen.

Auditiv

Det som angår hørselen.

Luminanskontrast

En kontrast som oppstår på grunn av synlige forskjeller mellom objektets og bakgrunnens luminans. (Definisjon fra NS 11001-1:2009)

Luminans

Et objekts lysintensitet. Luminans måles i candela per m2. (Definisjon fra NS 11001-1:2009)

(1) Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon.

  • Veiledning til første ledd

    Planløsningen har stor betydning for byggverkets funksjonalitet, brukbarhet, innemiljø, sikkerhet, mulighet for vedlikehold og renhold og lignende.

    Planløsningen og størrelsen på byggverk vurderes i forhold til planlagt og sikker bruk, muligheten for god orientering, og hensynet til et godt innemiljø.

    Når planløsningen for byggverket utarbeides er det viktig å tenke gjennom forventet persontrafikk til de ulike rommene. Likestilt atkomst til rommene vil innebære at hovedløsningen er brukbar for alle målgruppene som byggverket er beregnet for.

    Kravet er i stor grad konkretisert i øvrige bestemmelser i kapittel 12.

(2) Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelsene i forskriften, med mindre byggverket eller deler av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.

  • Veiledning til annet ledd

    Intensjonen bak kravene om universell utforming bygger på prinsippene om likeverd og like muligheter for alle til å delta i samfunnet.

    Ved planlegging og utførelse av byggverk som skal ha universell utforming, må det tas hensyn til at personer med funksjonsnedsettelse kan ha reduserte muligheter for å mestre utfordringer som bruken av byggverket innebærer. Nedsatt fysisk kraft og bevegelse, nedsatt syn, nedsatt hørsel, nedsatt kognitivitet (forståelsestap) og allergier påvirker evnen til å mestre utfordringer.

    Ved prosjektering for universell utforming benyttes det et dimensjoneringsgrunnlag basert på personer med ulikt funksjonsnivå. I dimensjoneringsgrunnlaget er nedsatt kraft og bevegelse, nedsatt syn og nedsatt hørsel innarbeidet. Personer som ikke kan kommunisere ved stemmebruk og personer som er ømfintlige for inneklimafaktorer, inngår også i dimensjoneringsgrunnlaget. Når det prosjekteres med utgangspunkt i personer med funksjonsnedsettelse, gir dette gode løsninger for de fleste. Barn og eldre kan også ha problemer med å oppfatte omgivelsene og orientere seg. Universell utforming gir fleksible og bærekraftige løsninger.

    Med begrepet uegnet for personer med funksjonsnedsettelse menes at det sikkerhetsmessig eller praktisk sett ikke vil være mulig for en person å benytte byggverket, eller utøve arbeidsoppgaver på grunn av funksjonsnedsettelsen.

    • Et eksempel er en brannstasjon der det vil være krav til at utrykningsenheten er bemannet av mannskap uten nedsatt funksjon. Enheten har krav om rask responstid og skal utføre fysisk krevende oppgaver. Brannstasjonen kan også ha en administrativ enhet som er bemannet av kontorpersonale. De inngår ikke nødvendigvis i utrykningsenheten. Mens det er åpenbart at administrasjonsenheten har krav til universell utforming, kan utrykningsenheten vurderes som uegnet for personer med nedsatt funksjon.
    • Et annet eksempel er en restaurant, som både er en bygning der publikum har tilgang og en arbeidsbygning. Arealer der publikum har tilgang må da være universelt utformet. For kjøkken og serveringsfunksjoner må det vurderes på hvilke områder et eventuelt unntak fra kravet om universell utforming kan være aktuelt.

    I situasjoner der det vurderes at byggverket etter sin funksjon er uegnet, må det dokumenteres hva som er uegnet og hvilke konsekvenser dette har for universell utforming. Dokumentasjonen kan utføres som en enkel utredning eller notat, der det redegjøres for hvilke avveininger som er gjort og hvordan konklusjonen for egnethet er kommet fram.

    I bygninger og byggverk med krav om heis eller løfteplattform inngår disse i hovedløsningen.

  • Veiledning til bestemmelsen

    For å oppnå en reell økning i antall tilgjengelige boenheter stilles det krav om tilgjengelighet for noen typer bygninger med boenhet.

    Kravet om tilgjengelighet må ses i sammenheng med krav til trinnfri atkomst til bygning med boenhet (§ 8-5 første ledd). 

(1) Boenheter i en bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på boenhetens inngangsplan. Inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften.

  • Veiledning til første ledd

    I boenheter som går over flere plan, gjelder kravet om tilgjengelighet kun for inngangsplanet og ikke for øvrige plan.

    Bygninger kan være utformet slik at det vil være krav om heis kun for deler av bygningen. For eksempel kan en fløy av en bygning ha fem etasjer mens en annen fløy kun har to etasjer. I et slikt tilfelle vil det være krav om tilgjengelig boenhet i den fløyen der det er krav om heis. For boenhet i den del av bygningen hvor det ikke kreves heis, gjelder kravet om tilgjengelighet kun for boenhet der alle hovedfunksjonene er på bygningens inngangsplan.

    Kravet om tilgjengelighet i bygning med boenhet innebærer:

      1. trinnfritt inngangsparti, jf. § 12-4 annet ledd
      2. fri bredde i kommunikasjonsveier, jf. § 12-6 femte ledd
      3. trinnfri tilgang til rom og balkong/terrasse, betjening av funksjoner og snuareal i rom, jf. §§ 12-7 fjerde ledd, 12-8 første ledd, 12-11 tredje ledd
      4. fri passasje til dør og vindu i stue, kjøkken, sove- og arbeidsrom, jf. § 12-7 fjerde ledd
      5. trinnfri tilgang til bod, jf. § 12-10 tredje ledd
      6. høydemål på innkast på felles avfallssystem, jf. § 12-12 annet ledd
      7. sideplass ved dør og automatisk åpning for tunge dører, jf. § 12-13 tredje ledd
      8. utforming og høyde på betjening av styringspanel, håndtak, jf. § 12-18 tredje ledd

    For øvrig gjelder utforming av tilgjengelig bad og toalett, jf. § 12-9 første ledd.

(2) I en bygning med krav om heis, jf. § 12-3, er det likevel tilstrekkelig at minst 50 prosent av boenhetene på inntil 50 m2 BRA oppfyller kravet om tilgjengelig boenhet og kravet til utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd. Ved søknad om oppføring av flere bygninger, gjelder unntaket samlet for alle bygningene.

  • Veiledning til annet ledd

    Til unntak fra kravet om tilgjengelighet for små boenheter inntil 50 m2 i bygning med krav om heis:

      1. Unntaket gjelder for én bygning eller samlet for flere bygninger dersom det søkes om bygningene samtidig. Boenhetene med og uten tilgjengelighet kan fordeles mellom ulike bygninger. Dette innebærer en mulighet til å oppføre bygninger kun med boenheter inntil 50 m2 BRA uten krav om tilgjengelighet.
      2. Dersom unntaksbestemmelsen skal gjelde samlet for flere bygninger, må bygningene fortrinnsvis være omfattet av samme søknad, enten rammesøknad eller ett-trinns søknad. Praktiske hensyn kan tilsi at søknad om flere bygg bør splittes i flere søknader, for eksempel én søknad for hvert bygg. Unntaket gjelder også i slike tilfeller forutsatt at en søker samlet og samtidig. Igangsettingssøknader kan deles opp slik det er hensiktsmessig.
      3. For bygninger der alle boenhetene er omfattet av unntaket, gjelder heller ikke tilgjengelighetskrav for fellesfunksjoner. Dette omfatter blant annet inngangsparti, kommunikasjonsarealer og betjeningshøyder.
      4. Boenhetene trenger ikke oppfylle krav til tilgjengelighet eller krav til utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd.

    For studentboliger er det egne unntak i § 1-2 sjette og sjuende ledd.

(3) Boenheter i en bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan, skal være tilgjengelig på inngangsplanet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre gangatkomsten oppfyller vilkåret for unntak i § 8-5 annet ledd.

  • Veiledning til tredje ledd

    I boenheter som går over flere plan gjelder kravet om tilgjengelighet kun for inngangsplanet og ikke for øvrige plan.

    Kravet til tilgjengelighet gjelder ikke dersom gangatkomst, til en eller flere boenheter, oppfyller krav til unntak på grunn av bratt terreng, jf. § 8-5 annet ledd

    Kravet til tilgjengelighet gjelder hvis tegningsgrunnlaget viser at alle hovedfunksjoner i realiteten finnes på inngangsplanet. For eksempel vil det å benevne et rom på inngangsplanet for arbeidsrom, istedenfor soverom, ikke gi grunnlag for å unngå kravene til tilgjengelighet.

    Kravet om tilgjengelighet gjelder ikke for fritidsbolig med én boenhet, jf. § 1-2.

(1) Det er krav om heis i byggverk for publikum og i arbeidsbygninger med to etasjer eller flere. I byggverk med inntil tre etasjer og med liten persontrafikk kan løfteplattform erstatte heis. Heiser og løfteplattformer skal være utformet i samsvar med henholdsvis heisdirektivet og maskindirektivet. Det gjelder følgende krav til størrelser:

  • Veiledning til første ledd

    Heis eller løfteplattform må inngå i hovedløsningen i byggverket. Heisen og løfteplattformen må kunne betjenes selvstendig, det vil si at brukeren ikke trenger å henvende seg til betjeningen for å få tilgang. Se forklaring av begrepet universell utforming og hovedløsning i innledningen til kapittel 12.

    Det kan installeres løfteplattform, istedenfor heis, i enkelte byggverk der det er liten persontrafikk. Dette gjelder byggverk med inntil tre etasjer, for eksempel klubbhus, bygning med få arbeidsplasser og lignende.

    Bruk av løfteplattform kan gjøre det enklere å oppnå bedre tilgjengelighet ved ombygning eller påbygning av eksisterende bygninger.

    Løfteplattform egner seg ikke der det er forventet daglig bruk av mange personer, eller der antall besøkende er uforutsigbart, for eksempel i stasjonsbygninger.

    Der løfteplattform kan benyttes kan denne erstattes med heis med tilsvarende størrelse.

    En løfteplattform som er utformet etter NS-EN 81-41:2010 kan installeres etter denne bestemmelsen.

    Preaksepterte ytelser

    1. Med liten persontrafikk forstås i denne sammenheng:
      1. forventet bruk som tilsvarer maksimalt 12 arbeidsplasser i arbeidsbygning.
      2. forventet bruk tilsvarende som for arbeidsbygning omtalt i bokstav a i byggverk for publikum. For byggverk som både er publikumsbygning og arbeidsbygning må heis installeres, dersom publikumsbesøk kommer i tillegg til angitt maksimalt antall arbeidsplasser for løfteplattform.
      3. forventet samlet bruk tilsvarende som i arbeidsbygning eller byggverk for publikum, omtalt i bokstav a og b, i byggverk som både har boenhet og annen virksomhet.

a) I byggverk med tre etasjer eller flere skal minst én heisstol ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m.

  • Veiledning til første ledd bokstav a

    Kravet til minimumsstørrelse på heisstoler er fastsatt ut fra hensynet til båretransport.

    Preaksepterte ytelser

    1. Heisdøren må plasseres slik at en båre skal kunne transporteres på en sikker måte. I heis med minimumsstørrelse må døren plasseres på kortsiden av heisen.
    2. Der det er flere heiser som betjener de samme etasjene ved samme inngang, er det tilstrekkelig at en av disse tilfredsstiller kravene til minimumsstørrelse. Øvrige heisstoler kan ha innvendig minimumsmål på 1,1 meter x 1,4 meter.
    3. Dersom byggverket har flere innganger der det er heis, gjelder kravet om at minst én av heisstolene skal ha størrelse 1,1 meter x 2,1 meter for hver av inngangene.

b) I byggverk med to etasjer skal minst én heisstol ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m.

c) Løfteplattformer skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m.

  • Veiledning til første ledd bokstav c

    Preaksepterte ytelser

    1. Døren må plasseres på kortsiden av løfteplattformen for å manøvrere rullestol lett inn og ut av løfteplattform med minimumsstørrelse.

(2) Det er krav om heis i bygninger med tre etasjer eller flere som har boenhet. Løfteplattform kan erstatte heis i bygninger med tre etasjer som har boenhet. Løfteplattformen skal maksimalt betjene seks boenheter. Det gjelder følgende krav til størrelser:

  • Veiledning til annet ledd

    Kravet gjelder ikke internt i boenhet. 

    Dersom en bare trenger å gå én etasje på inntil 3,3 meter opp eller ned for å komme fra inngangspartiet i bygningen til inngangsdøren i boenheten, gjelder ikke krav om heis. Bygningen kan ha flere inngangspartier. 

    Der det kan benyttes løfteplattform kan denne erstattes med heis med tilsvarende størrelse.

    § 12- 3 figur 1a: Figuren viser når det er krav om heis

    § 12- 3 figur 1a: Figuren viser når det er krav om heis. 

     

    §12-3 figur 1 b: Figuren viser når det ikke er krav om heis.

    § 12-3 figur 1 b: Figuren viser når det ikke er krav om heis.

a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Kravet til minimumsstørrelse på heisstoler er fastsatt ut fra hensynet til båretransport.

    Preaksepterte ytelser

    1. Heisdøren må plasseres på kortsiden av heisen for at en båre skal kunne manøvreres på en sikker måte i heis med minimumsstørrelse.
    2. Der det er flere heiser som betjener de samme etasjene ved samme inngang, er det tilstrekkelig at en av disse tilfredsstiller kravene til minimum størrelse. Øvrige heisstoler kan ha innvendig mål på minimum 1,1 meter x 1,4 meter.
    3. Dersom byggverket har flere innganger der det er heis, gjelder kravet om at minst én av heisstolene skal ha størrelse 1,1 meter x 2,1 meter for hver av inngangene. 

b) Løfteplattformer skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,4 m.

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Preaksepterte ytelser

    1. Døren må plasseres på kortsiden av løfteplattformen for å manøvrere en rullestol lett inn og ut av løfteplattform med minimumsstørrelse.

(3) Kravet om heis eller løfteplattform i annet ledd gjelder ikke

a) småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer med én boenhet

b) der atkomst fra inngangsparti til boenhet maksimalt går over én etasje.

  • Veiledning til tredje ledd bokstav b

    Når bygningen har alle parkeringsplassene i kjeller, regnes kjelleren som inngangsparti. Dette betyr at det er krav om heis eller løfteplattform dersom bygningen har minst tre etasjer. Dette gjelder selv om øvrig atkomst kun går over én etasje.

(4) Ved beregning av etasjetall for krav om heis, gjelder ikke unntakene i § 6-1 bokstav a til c.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Alle måleverdige plan skal regnes med i etasjetallet.

    Hensikten med bestemmelsen er at i byggverk for publikum og arbeidsbygning skal det sikres trinnfri atkomst til alle rom, mellometasjer og lignende der publikum og ansatte har tilgang. 

    For bygninger med boenhet er hensikten å sikre trinnfri atkomst til bod og parkeringsplass i bygningen.  

(1) Inngangspartier skal være godt synlige, sentralt plasserte og oversiktlige i forhold til atkomst. Inngangspartiet skal være sikkert og enkelt å bruke.

  • Veiledning til første ledd

    For å sikre at inngangspartiet er lett å finne og at det trer tydelig fram i fasaden, er det viktig med god bygningsutforming og en bevisst material- og fargebruk

    Et byggverk kan ha flere likeverdige inngangspartier og kravene gjelder for alle.

    Kravet om synlighet gjelder både i dagslys og i mørke.

    Preaksepterte ytelser

    1. Inngangspartiet må ikke ha utstikkende elementer som kan skade personer.
    2. Det må være tilstrekkelig høyde under takutbygg og utstikkende bygningsdeler til at ferdsel av personer, og transport av møbler og lignende skjer på en trygg måte.
    3. Sikker betjening av ringeklokke, dørlås, samt åpning eller lukking av dør må være mulig fra rullestol.

(2) For bygninger med krav om tilgjengelig boenhet og for byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt:

a) Inngangspartier skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Preaksepterte ytelser

    1. Belysningsstyrken tilpasses material- og fargebruken slik at inngangspartiet og hovedinngangsdøren blir synlig i forhold til omliggende flater med luminanskontrast minimum 0,4.
    2. Lysarmatur må utformes og plasseres slik at lyset ikke blender eller reflekteres på en måte som gir ubehag eller nedsatt syn.

b) Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdører.

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Et oppmerksomhetsfelt foran døren er til orienteringshjelp for blinde og svaksynte. At feltet skal være visuelt innebærer at det skal være synlig som et avgrenset felt. At det skal være taktilt innebærer at materialet skal kunne føles med føttene eller med en mobilitetsstokk.

    En nedfelt skraperist foran inngangsdøren er et eksempel på et oppmerksomhetsfelt. En skraperist har en annen struktur enn, og har kontrast til, øvrig materiale.

    Henvisninger

c) Inngangspartier skal være trinnfrie.

d) Utenfor hovedinngangsdører skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m. Hvis det er sidehengslet dør skal feltet ligge utenfor dørens slagradius.

  • Veiledning til annet ledd bokstav d

    Et horisontalt felt utenfor hovedinngangsdøren er nødvendig for at en person i rullestol har tilstrekkelig plass og stolen kan stå støtt ved betjening av dør, dørtelefon og lignende.

    § 12-4 Figur 1: Utenfor hovedinngangsdører skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m.

    § 12-4 Figur 1: Utenfor hovedinngangsdører skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m.

e) Betjening for automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for personer i rullestol og slik at en unngår sammenstøt med døren.

Byggverk skal ha en utforming som forebygger fare for skade på personer og husdyr ved sammenstøt eller fall.

  • Veiledning til bestemmelsen

     Hensikten med bestemmelsen er å sikre at byggverk utformes slik at de er sikre i bruk. God planløsning av rommenes størrelse, form, belysning, innbyrdes plassering og forbindelse er viktig for å unngå ulykker og skade på personer ved forutsatt bruk av byggverket. 

    Det er spesielt viktig å legge vekt på sikkerheten for utsatte grupper som barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Svaksynte og blinde er særlig utsatt for sammenstøt og fallskader.

    Riktig materialvalg er særlig viktig i våtrom og i andre rom hvor gulv og underlag har fuktig overflate, for eksempel områder nær inngangen.

    Bygningsdeler som kan knuses ved sammenstøt, må sikres. Krav til bruk og sikring av glass er beskrevet i § 12-17.

    Oppholdssoner i byggverk må ha tilstrekkelig høyde slik at en unngår sammenstøt med tak eller konstruksjoner, se § 12-7. Tilsvarende er det også aktuelt for høyde i trapp, se § 12-14.

    Preaksepterte ytelser

    1. Utstikkende bygningsdeler og kanter som kan skade personer ved sammenstøt, må merkes og sikres.
    2. Ledelinjer må ikke føre mot utstikkende bygningsdeler, søyler og lignende som kan gi sammenstøt.
    3. Det må benyttes overflatebelegg som i tørr eller våt frostfri tilstand ikke er så glatt at det er fare for fallskade ved forutsatt bruk.
    4. Nivåforskjeller som kan utgjøre fare må sikres eller merkes.
    5. Nivåforskjeller på mer enn 0,5 meter må sikres med rekkverk eller på annen forsvarlig måte slik at fallskade forebygges.

(1) Kommunikasjonsveier skal være sikre og brukbare for den ferdsel og transport som forventes.

  • Veiledning til første ledd

    Kravet gjelder ikke arealer internt i en boenhet.

    En sikker og hensiktsmessig kommunikasjonsvei innebærer at den er utformet slik at fare for skade på personer unngås, og er egnet til sin bruk.

    Ferdsel og transport omfatter ferdsel av personer og transport av møbler, inventar, varer og annet utstyr.

    Atskilt kommunikasjonsvei for persontrafikk og transportvei for vareleveranser, bidrar til å oppnå sikker og hensiktsmessig ferdsel.

    Kravene til brukbarhet i bygning med tilgjengelig boenhet og i byggverk med krav om universell utforming, er utdypet i § 12-6 femte ledd og § 12-6 sjette ledd.

    Preaksepterte ytelser

    1. Kommunikasjonsveien må være uten hindringer (utstikkende bygningselementer, kanter, søyler og lignende) som kan medføre fare for skade på personer.
    2. Skilt må plasseres på en slik måte at det ikke er fare for sammenstøt.
    3. Avstanden fra underkanten av skilt som henger fra tak eller stikker ut fra vegg, må være minimum 2,25 meter til underliggende gulv.

(2) Kommunikasjonsveier skal være lette å finne og orientere seg i.

  • Veiledning til annet ledd

    Det er viktig at det er lett å orientere seg i et byggverk. Rettvinklede kommunikasjonsveier og gulv uten nivåforskjeller gjør det lettere å orientere seg og finne fram til rom.

    God allmennbelysning og eventuell punktbelysning på viktige detaljer, samt ensartet, konsekvent og effektiv merking og skilting gjør det lettere å orientere seg i bygget.

    Preaksepterte ytelser

    1. Heis og trapper i hovedatkomster må være sentralt plasserte og lette å finne ved at de
      1. enten er synlige fra hovedinngangen, eller
      2. er tydelig merket fra hovedinngangen fram til heis og trapp, eller
      3. er plassert i direkte tilknytning til hovedinngangen.
    2. Skilt og merking som viser retning eller rom, må utformes og plasseres slik at det er lett å orientere seg. Skilt og merking må være
      1. lett synlig,
      2. logisk og
      3. lesbar

    Henvisninger

(3) Nivåforskjeller skal være tydelig merket og ha nødvendig belysning.

  • Veiledning til tredje ledd

    Tydelig merking oppnås med gode kontraster og jevn belysning, uten reflekser fra overflater eller blending fra lysarmaturene.

    Fare kan reduseres ved å unngå uventede trinn og nivåforskjeller, eller ved god markering av disse.

(4) Åpninger i gulv skal sikres slik at personer og husdyr ikke utsettes for fare.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Preaksepterte ytelser

    1. Åpninger i gulv (sjakter, nedsenkede partier og lignende) som kan utgjøre fare i kommunikasjonsveier, må sikres med rekkverk eller lignende slik at personer ikke kan falle og skade seg.

(5) For bygninger med krav om tilgjengelig boenhet skal i tillegg til første til fjerde ledd, følgende være oppfylt:

a) Kommunikasjonsveier til tilgjengelig boenhet skal være trinnfrie.

b) Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Strekninger under 5,0 m der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.

  • Veiledning til femte ledd bokstav b

    En bredde på 1,5 meter tilsvarer diameter for snusirkel for rullestol. Kommunikasjonsvei som har fri bredde på minimum 1,5 meter gir god framkommelighet for personer i rullestol og for gående som har behov for hjelpemidler (rullator og lignende).

    Med lange korridorer menes korridorer på 30 meter eller mer.

    Det vil være hensiktsmessig å plassere møteplass nær midtveis i lange korridorer.

    Preaksepterte ytelser

    1. For at to rullestoler skal kunne passere hverandre i korridorer på minst 30,0 meter må det være møteplasser med en bredde på 1,8 meter i en lengde på minimum 2,0 meter.
    2. I korridorer på minst 30,0 meter må det være minst én møteplass mellom hvert røykskille.

(6) For byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg til første til fjerde ledd, følgende være oppfylt:

a) Kommunikasjonsveier skal være trinnfrie. Stigninger skal ikke være brattere enn 1:15.

b) Korridorer og svalganger skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Strekninger under 5,0 m der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.

c) Det skal være skilt og merking som gir nødvendig informasjon. Skilt og merking skal være lette å lese og oppfatte. Det skal være synlig luminanskontrast på minimum 0,8 mellom tekst og bunnfarge. Skilt og merking skal plasseres tilgjengelig og lett synlig både for sittende og gående. Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer.

  • Veiledning til sjette ledd bokstav c

    Skilting og merking er viktige tiltak for å bedre oversikten og gjøre det lettere å finne fram til ulike deler av byggverket, jf. § 12-18

    Skilt som er lette å lese og oppfatte har entydig tekst som er utformet med tilstrekkelig store bokstaver i kontrastfarge til bakgrunnen. Piktogrammer kan være lette å lese og oppfatte. 

    Synlighet kan oppnås ved kontrast mellom fargen på bakgrunnen og fargen på teksten. Ved valg av farge på tekst skal bakgrunnen benyttes som referanse. En fargekontrast betyr at fargen på teksten og piktogrammet avviker fra fargen på bakgrunnen.

    Preaksepterte ytelser

    1. Etasjer må markeres med nummer som må være lesbart og følbart i hver etasje. Det er selve etasjetallet som må kunne leses med fingrene.
    2. Taktile etasjetall må plasseres i høyde mellom 0,8 meter og 1,2 meter over gulvet og minimum 0,5 meter fra innvendig hjørne.
    3. Etasjetallene må ha luminanskontrast minimum 0,8 til bakgrunnen.

     

    § 12-6 Figur 1a: Eksempel på plassering av taktile etasjetall.

    § 12-6 Figur 1a: Eksempel på plassering av taktile etasjetall.

    § 12-6 Figur 1b: Eksempel på plassering av etasjetall med taktil braille (punktskrift).

    § 12-6 Figur 1b: Eksempel på plassering av etasjetall med taktil braille (punktskrift).

    Endringshistorikk

d) Auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon.

  • Veiledning til sjette ledd bokstav d

    Hensikten med kravet er å sikre at viktig informasjon som er nødvendig for å orientere seg og finne veien, tilpasses de ulike brukergruppene. Personer som har ulik forutsetning for å innhente informasjon, har behov for informasjon presentert på alternative måter.

e) Blendende motlys skal unngås i kommunikasjonsveier.

  • Veiledning til sjette ledd bokstav e

    Vindu som plasseres i enden av en korridor, nederst i en trapp eller lignende kan gi blending som gjør det vanskelig å orientere seg.

    Blendende motlys kan motvirkes ved riktig belysning av kommunikasjonsveien.

f) Søyler og lignende skal plasseres slik at de ikke er til hinder i kommunikasjonsveier. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler og lignende ha luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelsene eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfargen.

  • Veiledning til sjette ledd bokstav f

    Hensikten med kravet er å forhindre at personer skader seg ved sammenstøt med søyler, og at fri bredde i kommunikasjonsveien ikke reduseres. 

    For å unngå sammenstøt er det viktig at søyler utformes slik at de er lett synlige. Ved å plassere søyler tett inntil en kant eller en vegg reduseres også faren for sammenstøt.

    Markering av søyler i høyde mellom 0,9 meter og 1,5 meter over gulvet vil bidra til at søylene er lett synlige.

g) Ved endring av gangretning skal retningsinformasjonen angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon skal være mest mulig lik i hele bygningen.

  • Veiledning til sjette ledd bokstav g

    Hensikten med kravet er å sikre at det er lett å orientere seg og finne fram til ønsket målpunkt.

    Retningsinformasjon som er lett å lese og gjenkjenne, vil gjøre det enklere å orientere seg i byggverket.

h) Store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha definert gangsone eller nødvendig ledelinje. En skal unngå å bruke mønster i gulv som gir villedende retningsinformasjon.

  • Veiledning til sjette ledd bokstav h

    Hensikten med kravet er å gjøre det mulig å orientere seg og finne veien i store rom.

    Arkitektoniske virkemidler for veifinning er normalt et bedre valg enn kunstige ledelinjer.

    Gangsoner markert med kontrast og annet materiale kan bidra til å lede mot et målpunkt, for eksempel fram til en resepsjon, heis, trapp eller lignende. Soneinndeling skaper tydelige, lesbare og ryddige arealer.

    Dersom gulvflaten har mønster er det vanskeligere å markere gangsoner eller ledelinjer. Bruk av kunstige ledelinjer kan ikke kompensere for mønster som villeder.

(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming, romhøyde og størrelse tilpasset sin funksjon.

  • Veiledning til første ledd

    Hensikten med bestemmelsen er å sikre at rom får tilfredsstillende størrelse og romhøyde, og sikre at det er tilstrekkelig plass til utstyr og innredning som er tilpasset rommets forventede bruk.

    Størrelsen og romhøyden har stor betydning for hvordan innemiljøet oppleves. Krav til romhøyde er avhengig av bygningens funksjon. For eksempel vil det i byggverk for publikum og i arbeidsbygg være nødvendig å tilpasse rommets størrelse og romhøyde til virksomheten. Oppfyllelse av kravene må blant annet vurderes og dokumenteres ut fra romutformingen, luftmengder og muligheter for møblering.

    Det må gå fram av produksjonsunderlaget at det er plass til nødvendig utstyr og innredning.

    Produksjonsunderlaget må vise at kravet til høyde er oppfylt, målt mellom undergulv og himling.

(2) For romhøyde i boenheter gjelder følgende:

a) Rom for varig opphold skal ha høyde minimum 2,4 m.

b) Rom som ikke er for varig opphold skal ha høyde minimum 2,2 m.

c) Fritidsbolig med én boenhet skal ha høyde minimum 2,2 m.

d) Deler av et rom kan ha lavere høyde der dette ikke påvirker rommets tiltenkte funksjon.

  • Veiledning til annet ledd bokstav d

    Preaksepterte ytelser

    1. Deler av et rom for varig opphold med horisontal himling kan ha høyde på minimum 2,2 m der dette ikke påvirker rommets tiltenkte funksjon.
    2. Deler av et rom kan ha skrå himling med lavere høyde enn 2,2 meter.  

(3) Ved bruksendring i boenhet fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt, kan romhøyden være lavere enn 2,4 m.

  • Veiledning til tredje ledd

    Preaksepterte ytelser

    1. For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i eksisterende boenhet må romhøyde være minimum 2,20 meter. 
    2. For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i boenhet der oppføring av boligen ble omsøkt før 1.7.2011 må romhøyden være minimum 2,00 meter.

(4) Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Følgende skal være oppfylt:

  • Veiledning til fjerde ledd

    Krav om tilgjengelighet gjelder også entré og balkong eller terrasse, se § 12-8 og § 12-11. For krav om tilgjengelighet i bod, se også § 12-10

    Betjeningsarealet og snuarealet kan overlappe hverandre og må plasseres hensiktsmessig i forhold til bruk.

    Det er tilstrekkelig at den prosjekterte løsningen viser at det oppnås tilgjengelighet.

    Produksjonsunderlaget må vise at tilgjengelighetskravet er oppfylt etter at det er satt av tilstrekkelig plass til utstyr og innredning. 

a) Rom skal ha trinnfri tilgang og snuareal for rullestol.

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav a

    Preaksepterte ytelser

    1. Snuarealet for rullestol må minimum være
      1. en snusirkel med diameter på 1,5 m eller
      2. et snurektangel på 1,3 m x 1,8 m.
    2. I studentboliger som får krav om snuareal for rullestol, jf. § 1-2 sjette og sjuende ledd, må snusirkelen ha en diameter på minimum 1,3 m.
    3. Snuarealet må ikke overlappe slagarealet til den døren som skal betjenes. 

b) Rom skal utformes slik at personer i rullestol kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav b

    En person i rullestol må kunne betjene nødvendige funksjoner, for eksempel i soverommet, på en tilfredsstillende måte. Plassen ved siden av sengen må være tilstrekkelig til at personen kommer seg fra rullestolen og opp i sengen, og tilbake. Tilsvarende må det være tilstrekkelig plass til å ta klær og lignende inn og ut av skapet. 

c) Rom for varig opphold skal ha fri passasje på minimum 0,9 m til dør og vindu utenfor møbleringssone.

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav c

    Hensikten med kravet om fri passasje på 0,9 meter til dør og vindu er å sikre at en person i rullestol lett kan komme til dører og vinduer uten at det er nødvendig å flytte på møbler.

(5) Rom og annet oppholdsareal i byggverk med krav om universell utforming skal ha

a) utforming og størrelse slik at likestilt deltakelse er mulig

  • Veiledning til femte ledd bokstav a

    Med likestilt deltakelse menes ikke bare tilgang til rommet eller oppholdsarealet, men at personer med funksjonsnedsettelse også skal kunne delta på lik linje med andre i de aktivitetene som bygningen, og rom i denne, er beregnet for.

    For å gjøre det enkelt å orientere seg i et rom må det tas hensyn til menneskers ulike forutsetninger for å kunne ”lese” et rom, og ulike muligheter til å orientere seg og bevege seg. I motsetning til personer med alminnelig syn som lett danner seg et overblikk over et rom, vil personer som er svaksynte eller blinde først oppfatte detaljer for så å kunne danne seg et bilde av helheten.

    Rommets form og planløsning oppfattes lettere ved god belysning og bevisst bruk av farger og kontraster.

    Kravene i forskriften innebærer at tekniske installasjoner og lignende skal tilrettelegges og tilpasses slik at de kan benyttes av personer med funksjonsnedsettelse.

    Kravene i forskriften innebærer også at når idrettsanlegg, teater, kino, forsamlingslokale og lignende har scene og podium, må disse være universelt utformet. På forskjellige steder på tribuner eller i sal må et tilstrekkelig antall plasser være lett tilgjengelig.

    For krav til belysning og lydforhold, se bestemmelser i kapittel 13.

    § 12-7 Figur 1: Eksempel på utforming av auditorium som gjør likestilt bruk mulig.

    § 12-7 Figur 1: Eksempel på utforming av auditorium som gjør likestilt bruk mulig.

    Henvisninger

b) trinnfri tilgang og snuareal for rullestol. Areal for rullestol skal plasseres slik at personer i rullestol kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.

  • Veiledning til femte ledd bokstav b

    Hensikten med kravet om snuareal i rommet er å sikre tilstrekkelig plass til å manøvrere og snu en rullestol.

    At rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte betyr for eksempel at et konferanserom må utformes og utstyres slik at en person i rullestol kan delta på linje med andre, benytte podium og betjene det som er nødvendig for å kunne holde et foredrag.

    Preaksepterte ytelser

    1. Snuarealet for rullestol må minimum være en snusirkel med en diameter på 1,5 meter.
    2. Snuarealet må ikke overlappe slagarealet til dører.

(6) I byggverk med krav om universell utforming skal det være resepsjon eller informasjonstavle der dette er nødvendig. Resepsjoner og informasjonstavler skal være lette å finne og sentralt plasserte i forhold til hovedatkomsten.

  • Veiledning til sjette ledd

    Det er viktig at det legges til rette for at informasjon og service kan utformes slik at den kan fungere for alle kategorier av publikum, for eksempel at innredning av skranker og tekniske installasjoner også er egnet for personer med funksjonsnedsettelser.

    Informasjonstavle vil være enklest å finne dersom den plasseres ved hovedatkomsten.

    Preaksepterte ytelser

    1. I store uoversiktlige områder må resepsjon og atkomst til denne være tydelig skiltet og merket.

(7) I byggverk med krav om universell utforming, som har mange rom med samme funksjon, er det tilstrekkelig at 1/10 av rommene er universelt utformet i henhold til bestemmelser i forskriften. Dette gjelder likevel ikke der den forutsatte bruken tilsier at flere eller alle rom skal være universelt utformet.

  • Veiledning til sjuende ledd

    Eksempler på mange rom med samme funksjon kan være gjesterom i overnattingsbygg, for eksempel hotell, campinghytter og lignende, eller prøverom i butikker.

    Unntaket vil også kunne gjelde møterom i bygninger, der det er flere møterom med tilnærmet samme størrelse og brukermulighet (utstyr). Unntaksregelen gjelder ikke for rom som anvendes til teater og film, dersom de ulike rommene har forskjellig tilbud. 

    Unntaket gjelder ikke krav til dører, jf. § 12-13.

(1) Entré eller inngang i en tilgjengelig boenhet skal ha

a) fri passasje på minimum 0,9 m utenfor møbleringssonen

b) plass til snuareal for rullestol utenfor dørens slagradius.

  • Veiledning til første ledd bokstav b

    Kravet om plass utenfor dørens slagradius gjelder for alle dører som fører til eller fra entré. 

    Preaksepterte ytelser

    1. Snuarealet for rullestol må minimum være
      1. en snusirkel med diameter 1,5 m eller
      2. et snurektangel på 1,3 m x 1,8 m
    2. I studentboliger som får krav om snuareal for rullestol, jf. § 1-2 sjette og sjuende ledd, må snusirkelen ha diameter på minimum 1,3 m.
    3. Snuarealet må ikke overlappe slagarealet til den døren som skal betjenes.

     

    § 12-8 Figur 1: Snuarealet må ikke overlappe slagarealet til den døren som skal betjenes. § 12-8 Figur 1: Snuarealet må ikke overlappe slagarealet til den døren som skal betjenes.

(2) For byggverk med krav om universell utforming skal minst 1/10 av garderobene ha betjeningshøyde på maksimum 1,2 m.

  • Veiledning til annet ledd

    Hensikten med kravet er å sikre at personer i rullestol kan betjene garderoben slik at de fra sittende stilling kan henge fra seg tøy, og at det er mulig å benytte speil og annet interiør som er plassert i garderoben.

    Kravet innebærer at det plasseres opphengsystem for klær i to høyder, en til bruk for stående og en til bruk for sittende.

(1) Boenheten skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt:

  • Veiledning til første ledd

    Kravet gjelder alle boenheter med mindre det er gjort unntak i andre paragrafer, for eksempel unntaket i § 12-2.

    Kravene gjelder ikke for ekstra bad og toalett i boenheten.

    Hensikten med krav om tilgjengelige bad og toalett er å tilrettelegge for hele livsløpet. Dersom det skulle oppstå et behov for tilgjengelighet, unngår en å måtte gjøre endringsarbeider i boligen. 

    Det er tilstrekkelig at den prosjekterte løsningen viser at det oppnås tilgjengelighet.

a) Størrelsen og planløsningen skal være slik at det er fri gulvplass til snuareal for rullestol foran toalettet, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på minimum 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalettet.

  • Veiledning til første ledd bokstav a

    Fri plass til snuareal foran toalettet sikrer at en person i rullestol, eller med rullator, lett kan komme til og benytte toalettet.

    Fri plass ved siden av toalettet kan være nødvendig for å forflytte seg fra rullestolen til toalettsetet.

    Snuareal kan plasseres slik at det er mulig å snu under det faste inventaret. Dette må plasseres minimum 0,67 meter over gulv. Fri gulvplass for snuareal trenger ikke plasseres sentrisk foran toalett.

    Fri plass på 0,9 meter ved siden av toalettet kan benyttes som kombinert dusjsone og areal for plassering av rullestol.

    Preaksepterte ytelser

    1. Snuarealet for rullestol må minimum være
      1. en snusirkel med diameter på 1,5 m eller
      2. et snurektangel på 1,3 m x 1,8 m
    2. I studentboliger som får krav om snuareal for rullestol, jf. § 1-2 sjette og sjuende ledd, må snusirkelen ha diameter på minimum 1,3 m. Dette gjelder også på toalett for besøkende, jf. § 1-2 sjette ledd bokstav c.

     

    § 12-9 Figur 1: Eksempel på plassering av snusirkel foran toalett i boenhet.

    § 12-9 Figur 1: Eksempel på plassering av snusirkel foran toalett i boenhet.

     

     § 12-9 Figur 2: Eksempel på plassering av snurektangel foran toalett i boenhet.

    § 12-9 Figur 2: Eksempel på plassering av snurektangel foran toalett i boenhet.

b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. Det skal være fri passasjebredde på minimum 0,9 m fram til dusjsonen.

c) Vegg i dusj- og toalettsonen skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr.

  • Veiledning til første ledd bokstav c

    Kravet innebærer at bøyler, håndgrep og lignende skal kunne monteres slik at de er sikre i bruk. 

    Preaksepterte ytelser

    1. Vegg må utføres slik at utstyr kan monteres opp til minimum 1,8 meter over gulvet i dusjsonen.
    2. Utstyr må kunne monteres på veggen bak, og eventuelt veggen ved siden av toalettet.

(2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad eller toalett, 1/10 og minst ett være utformet i samsvar med følgende:

  • Veiledning til annet ledd

    Kravet gjelder arbeidsbygning og byggverk for publikum.

    Hensikten med kravet til universell utforming av bad og toalett er at personer med funksjonsnedsettelse skal komme til og kunne bruke servant, toalett og dusj. I arbeids- og publikumsbygninger stilles det strengere krav enn i boliger, fordi flere ulike funksjonsnedsettelser skal ivaretas, inkludert de som har behov for hjelper.

    Arbeidsmiljøloven med forskrifter kan kreve flere universelt utformede toaletter.

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 tillater ikke forskjellsbehandling av personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder for eksempel ulik mulighet for bruk av toalett og bad i byggverkets åpningstid, avhengig av en persons funksjonsevne.

a) Gulvet og veggene skal ha synlig kontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig kontrast til gulvet og veggen.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Kravet innebærer at gulv, vegg og fastmontert utstyr må ha farger med tilstrekkelig kontrast til hverandre. 

    Fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Speil regnes i denne sammenheng ikke som bakgrunn. 

    Preaksepterte ytelser

    1. Synlig kontrast innebærer at luminanskontrasten må være minimum 0,4.

    § 12-9 Figur 3: Synlig kontrast mellom gulvet, vegger og fastmontert utstyr.

    § 12-9 Figur 3: Synlig kontrast mellom gulvet, vegger og fastmontert utstyr.

b) Størrelsen og planløsningen skal være slik at det er fri gulvplass til snuareal for rullestol foran toalettet og minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalettet. Det skal være fri passasjebredde på minimum 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalettet. Toalettet skal ha håndstøtte på begge sider.

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Fri plass på 0,9 meter ved siden av toalett gir plass for rullestol dersom en persons funksjonsnivå tilsier at han har behov for å sette fra seg rullestolen ved siden av toalettet.

    Kravet om fri plass på begge sider av toalettet gjør det mulig å komme til fra begge sider.

    Det kan prosjekteres med to rom med speilvendte løsninger som til sammen oppfyller kravene.

    Håndstøtter montert på vegg er å foretrekke foran håndstøtter montert på toalett. Veggmonterte håndstøtter muliggjør bruk av dusj og toalettstol.

    Snuarealet kan plasseres slik at rullestolen kan snu under fast inventar som er plassert minimum 0,67 meter over gulv. Fri gulvplass for snuareal trenger ikke plasseres sentrisk foran toalett.

    Preaksepterte ytelser

    1. Snuarealet for rullestol må minimum være en snusirkel med diameter på 1,5 meter.
    2. Fast innredning kan ikke plasseres i areal som er avsatt til passasjebredde.

c) Det skal være tilstrekkelig fri plass under servanten.

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    Preaksepterte ytelser

    1. Én servant må være høyderegulerbar eller ha fri høyde minimum 0,67 m i en dybde på minimum 0,5 m fra fronten av servanten.

d) Dusjsonen skal være trinnfri og minimum 1,6 m x 1,3 m. Dusjhodet skal være regulerbart i høyden og dusjsonen skal gi festemulighet for montering av nødvendig utstyr.

  • Veiledning til annet ledd bokstav d

    Denne bestemmelsen stiller ikke krav om dusj, men gir krav om at eventuelle dusjsoner skal ha en egnet utforming. Kravet om at dusjsonen skal gi festemulighet for montering av nødvendig utstyr innebærer at bøyler, håndgrep, dusjseter og lignende skal kunne monteres slik at de er sikre i bruk, jf. § 12-5.

    Preaksepterte ytelser

    1. Vegger må utføres slik at utstyr kan monteres opp til minimum 1,8 meter over gulvet i dusjsonen.

(1) Boenheten skal ha tilstrekkelig og egnet plass for oppbevaring av klær og mat.

  • Veiledning til første ledd

    Preaksepterte ytelser

    1. Kjøkkenet må ha tilstrekkelig plass til oppbevaring av mat, og minimum plass til kjøleskap og oppbevaringsplass for tørrmat. 

(2) Boenheten skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5,0 m2BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner og lignende. For boenheter inntil 50 m2 BRA skal arealet være minimum 2,5 m2 BRA.

  • Veiledning til annet ledd

    Areal til tekniske installasjoner for ventilasjon, varmtvann og lignende kan ikke inngå i oppbevaringsarealet. 

    Oppbevaringsplass eller bod på minimum 2,5 m2 og 5,0 m2 BRA innebærer vanligvis fysisk avgrensing som går opp til himlingen. Avgrensingen kan være i form av vegger eller dører. 

    Preaksepterte ytelser

    1. Oppbevaringsarealet på 5,0 m2 BRA kan utføres som én enhet eller deles i to.
    2. Bod eller oppbevaringsplass må være lett tilgjengelig for plassering av utstyr som benyttes ute.

(3) Boenheter med krav om tilgjengelighet skal ha trinnfri atkomst til oppbevaringsplass eller bod. Nødvendig oppbevaringsplass eller bod skal være tilgjengelig ved bruk av rullestol.

  • Veiledning til tredje ledd

    Kravet til trinnfri atkomst gjelder uavhengig av om innvendig oppbevaringsplass er i eller utenfor boenheten.

    Det generelle kravet om at rullestol skal kunne snu inne rom gjelder ikke for bod eller oppbevaringsplass.

    For å kunne benytte boden må det være tilstrekkelig areal til at å kjøre inn og rygge ut med rullestol. Det må være tilstrekkelig areal foran oppbevaringsplassen, slik at denne kan benyttes av en person i rullestol. 

    I bygning med boenhet med krav om heis er det i tillegg krav om oppstillingsplass for rullestol, barnevogn og lignende, jf. § 8-8.

(1) Balkonger, terrasser og lignende skal ha tilfredsstillende sikkerhet og brukskvalitet.

  • Veiledning til første ledd

    Hensikten med kravet er å sikre at balkonger, terrasser og lignende utformes slik at de er egnet for tiltenkt bruk. 

(2) Nivåforskjeller på mer enn 0,5 m skal sikres med rekkverk, jf. § 12-15.

  • Veiledning til annet ledd

    Nivåforskjeller større enn 0,5 meter fra balkong eller terrasse eller tilsvarende ned til terrenget eller til annet underliggende plan eller nivå, kan utgjøre en fare for skade på person ved fall.

    Krav til høyde og utforming av rekkverk følger av i § 12-15.

    Det er ikke krav om håndløper på rekkverk på balkong, terrasse og lignende.

(3) Følgende skal være oppfylt i bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming:

a) Atkomster til balkong, terrasse, uteplass og lignende skal være trinnfrie i arbeids- og publikumsbygninger og på boenhetens inngangsplan.

b) Balkonger, terrasser og lignende skal ha fri gulvplass som gir plass til snuareal for rullestol.

  • Veiledning til tredje ledd bokstav b

    Preaksepterte ytelser

    1. Snuarealet for rullestol i en tilgjengelig boenhet må minimum være
      1. en snusirkel med diameter på 1,5 m eller
      2. et snurektangel på 1,3 m x 1,8 m
    2. I studentboliger som får krav om snuareal for rullestol, jf. § 1-2 sjette og sjuende ledd, må snusirkelen ha en diameter på minimum 1,3 m.
    3. Snuarealet må ikke overlappe slagarealet til den døren som skal betjenes.
    4. Snuareal for rullestol i byggverk med krav om universell utforming må minimum være snusirkel med diameter på 1,5 meter.
      1. Snuarealet må ikke overlappe slagarealet til dører.

(1) Det skal tilrettelegges for kildesortering av avfall. Avfallsbrønner, avfallssug eller annet avfallssystem skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår sjenerende støy, lukt eller annen ulempe.

  • Veiledning til første ledd

    Krav til tilfredsstillende ventilasjon for innendørs avfallsrom følger av § 13-2.

    Preaksepterte ytelser

    1. Avfallssystemet må dimensjoneres etter byggets virksomhet, antall tilknyttede boenheter, antall sorteringsfraksjoner samt intervaller for innsamling.

(2) Felles avfallssystem for boligbygninger med krav om tilgjengelig boenhet og for byggverk med krav om universell utforming, skal være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøyde på maksimum 1,2 m.

  • Veiledning til annet ledd

    Krav om at avfallssystemet skal være lett tilgjengelig innebærer at det skal være lett å komme til, og lett å bruke.

    Avfallssystem som har gode kontrastforhold til omgivelsene er lett å se for svaksynte.

    Preaksepterte ytelser

    1. Avstanden fra en inngang for arbeidsbygning og byggverk for publikum, eller fra boenhetens inngangsdør til et felles avfallssystem, kan være maksimum 100 meter.
    2. En person i rullestol må kunne komme inntil og betjene innkastluken.
    3. Innkastluken må ha god kontrast mot tilgrensende flater, med luminanskontrast på minimum 0,4.

    § 12-12 figur 1: Felles avfallssystem som er lett tilgjengelig og lett å bruke

    § 12-12 figur 1: Felles avfallssystem som er lett tilgjengelig og lett å bruke

  • Veiledning til bestemmelsen

    Fri bredde måles når døren har maksimal åpning, se figur 1a til 1d.

    Krav til dører til løfteinnretninger følger av kapittel 15.

     

    § 12-13 figur 1a: Slik måler du fri bredde i dør med 90 graders åpningsvinkel.

    § 12-13 figur 1a: Slik måler du fri bredde i dør med 90 graders åpningsvinkel.

     

     § 12-13 figur 1b: Slik måler du fri bredde i dør med 180 graders åpningsvinkel.

    § 12-13 figur 1b: Slik måler du fri bredde i dør med 180 graders åpningsvinkel.

     

     § 12-13 figur 1c: Slik måler du fri bredde i dør mot skrå vegg.

    § 12-13 figur 1c: Slik måler du fri bredde i dør mot skrå vegg.

     

    § 12-13 figur 1d: Slik måler du fri bredde i skyvedør. 

    § 12-13 figur 1d: Slik måler du fri bredde i skyvedør.

     

(1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke, og skal utformes slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.

  • Veiledning til første ledd

    For å unngå sammenstøt er det er viktig at dør, port og lignende plasseres slik at de er lette å se. Det er også viktig å unngå klemfare. 

    Dør som slår ut i kommunikasjonsvei, kan utgjøre en fare når den lukkes opp.

    En dør som slår ut er enklere å åpne, dersom en person inne i rommet har behov for hjelp. 

    Krav til glass, herunder sikring og merking, er beskrevet i § 12-17.

    Preaksepterte ytelser

    1. Glassdør må være merket.
    2. Glassdør i bunnen av et trapperom må unngås dersom det er fare for at en person ved fall kan støte mot glasset slik at det knuses.  

(2) Bredden og høyden skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv rømning ved brann, og skal minst oppfylle følgende:

  • Veiledning til annet ledd

    Forventet ferdsel og transport omfatter ferdsel av personer og husdyr, samt transport av møbler og utstyr i henhold til byggets funksjon. 

    Krav til fri bredde i dør for å ivareta sikkerhet ved rømning fra tilstøtende rom til rømningsvei, og i rømningsvei, framgår av veiledningen til § 11-13 sjuende ledd og § 11-14 femte ledd.

    Fri bredde i dør for å ivareta sikkerhet ved rømning fra tilstøtende rom til rømningsvei, og i rømningsvei, må også oppfylle ytelser gitt i veiledningen til § 11-13 sjuende ledd og § 11-14 femte ledd.

a) Inngangsdør og dører i kommunikasjonsveier skal ha fri bredde på minimum 0,86 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være på minimum 1,16 m.

b) Dører internt i boenheter skal ha fri bredde på minimum 0,76 m.

c) Dører internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,86 m. Dør til bad i overnattingsrom som er unntatt fra krav til universell utforming etter § 12-7 sjuende ledd, skal ha fri bredde på minimum 0,76 m.

d) Dør i badstue, kjølerom og fryserom skal slå ut og kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel.

  • Veiledning til annet ledd bokstav d

    Hensikten med bestemmelsen er å sikre at ingen skal kunne stenges inne i badstue, kjølerom eller fryserom. Glassdører utformes i samsvar med krav gitt i § 12-17

    Preaksepterte ytelser

    1. Kravet gjelder også om døren låses med nøkkel utenfra. Slike dører må ha fast montert vrider på innsiden som kan benyttes til å låse opp døren.
    2. Løsninger som forutsetter hengelås utenpå døren må ikke benyttes.

e) Dører skal ha fri høyde på minimum 2,0 m.

(3) I bygninger med krav om tilgjengelig boenhet gjelder følgende:

a) Dører som er beregnet for manuell åpning til og i atkomst- og rømningsveier, skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N.

  • Veiledning til tredje ledd bokstav a

    Kravet om åpningskraft omfatter alle dører både til og i atkomst- og rømningsveier fordi det forutsettes at personen klarer seg selv. 

    Hensikten er å sikre at personer med redusert arm- eller håndkraft kan åpne dører. Tunge dører og dører med dørlukkere kan være vanskelig å åpne, særlig for barn og eldre personer. Dersom en benytter rullestol eller ganghjelpemidler, blir det ekstra komplisert å åpne tunge dører.

     

    § 12-13 figur 2: En dør som er beregnet for å åpnes manuelt skal ha åpningskraft på maksimum 30 N. 

    § 12-13 figur 2: En dør som er beregnet for å åpnes manuelt skal ha åpningskraft på maksimum 30 N.

b) Automatisk døråpner skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert med en betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,2 m over gulvet. Døråpneren skal plasseres i tilstrekkelig avstand fra innvendig hjørne.

  • Veiledning til tredje ledd bokstav b

    Med dørens slagradius forstår vi området som døren slår ut over når den åpnes eller lukkes. 

    Årsaken til at døråpner må plasseres utenfor dørens slagradius, er fare for sammenstøt når døren slår opp, og at personer i rullestol skal kunne benytte døråpneren.

    Den angitte høydeplasseringen skal sikre at både stående og sittende kan betjene døråpneren.

    Preaksepterte ytelser

    1. Tilstrekkelig avstand fra innvendig hjørne kan oppfylles ved at:
      1. brytere ikke plasseres nærmere enn 0,5 m fra hjørnet, eller
      2. døråpneren kan plasseres ved døren dersom avstanden fra døren til hjørnet er mer enn 0,85 m, eller
      3. den automatiske døråpneren kan betjenes med allment tilgjengelige fjernkontroller, fotoceller eller lignende.

     

    § 12-13 Figur 3: Eksempel på plassering av automatisk døråpner som kan betjenes i høyde mellom 0,8 m og 1,2 m over gulvet.

    § 12-13 Figur 3: Eksempel på plassering av automatisk døråpner som kan betjenes i høyde mellom 0,8 m og 1,2 m over gulvet.

c) Terskler skal være trinnfrie.

d) Ved skyvedør og sidehengslet dør skal det være tilstrekkelig fri sideplass til at personer i rullestol kan åpne og lukke døren. Kravet gjelder ikke dører som har automatisk døråpner.

  • Veiledning til tredje ledd bokstav d

    Behovet for fri sideplass vil variere for ulike typer dører. 

    Preaksepterte ytelser

    1. Dør beregnet for manuell åpning må ha fri sideplass på minimum 0,3 meter ved dørens låskant på begge sider av døren. Dette gjelder både sidehengslet dør og skyvedør.
    2. Dør med belastning (dørpumpe og lignende) inntil 30 Newton beregnet for manuell åpning, må ha fri sideplass på minimum 0,5 meter ved dørens låskant der døren åpnes mot deg, og minimum 0,3 meter der døren åpnes fra deg.

     

    § 12-13 figur 3: Nødvendig fri sideplass ved sidehengslet dør.

    § 12-13 Figur 4: Nødvendig fri sideplass ved sidehengslet dør.

     

    § 12-13 figur 4: Nødvendig fri sideplass ved skyvedør. 

    § 12-13 Figur 5: Nødvendig fri sideplass ved skyvedør.

     

    § 12-13 figur 5: Nødvendig fri sideplass ved dør med belastning.

    § 12-13 Figur 6: Nødvendig fri sideplass ved dør med belastning.

     

(4) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første til tredje ledd følgende:

  • Veiledning til fjerde ledd

    Byggverk med krav om universell utforming er beskrevet i § 12-1

    I byggverk med krav om universell utforming er det viktig at dører er godt synlige og lette å bruke for flest mulig uavhengig av brukerforutsetninger.

a) Kravet til åpningskraft i tredje ledd bokstav a gjelder bare for dør til og i hovedatkomstvei og hovedrømningsvei.

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav a

    Kravet om åpningskraft gjelder for alle hovedatkomster og hovedrømningsveier for en bruksenhet. Dører i alternative atkomst- og rømningsveier er ikke omfattet av kravet.

    Begrensingen av kravet til å gjelde dører i hovedrømningsvei eller -veier må ses i sammenheng med kravet om planlegging av assistert rømning (evakueringsplaner), jf. § 11-12.

b) Dører skal være synlige i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Terminologi er i samsvar med NS-EN 14076:2013.

    Åpninger i trappeløp og rekkverk må tilfredsstille krav gitt i § 12-15.

    For trapp i opparbeidet uteareal gjelder § 8-9. Dette er trapper som ikke er fysisk forbundet med byggverket, verken direkte eller via gangbro eller lignende.

(1) Trapper skal være lette og sikre å gå i. Bredde og høyde i trapper skal tilpasses den forventede ferdsel og transport, herunder rømning. Følgende skal minst være oppfylt:

  • Veiledning til første ledd

    Hensikten med kravet til utforming av trapp er blant annet å unngå fallskader. 

    Trapper med rette løp er enklere å gå i enn svingte trapper.

    Trapper med tette opptrinn og uten utspring på trinnforkant reduserer faren for snubling og fall. 

    Preaksepterte ytelser

    1. Avstanden mellom dør og starten eller slutten på trappeløp må være minimum 0,5 m. Internt i boenheter må avstanden være minimum 0,3 m.

a) Trappen skal ha sikker avgrensing og håndløper på begge sider.

  • Veiledning til første ledd bokstav a

    Hensikten med kravet om sikker avgrensing av trapper er å unngå at personer faller utenfor trappeløpet. 

    Sikker avgrensing i trappeløpet kan oppnås med rekkverk eller annen sikring mot det fri, vindu, glassfelt og lignende. For sikring av vindu og glassfelt kan det for eksempel benyttes personsikkerhetsrute, se også § 12-17 Vindu og andre glassfelt.

    I spindeltrapp hvor spindelen (søylen i midten av trappa) kan brukes til å holde seg i, kan denne fungere som håndløper.

    Det er særskilte krav til håndløper for hovedtrapper som betjener mer enn én boenhet, og for trapper i hovedløsningen i byggverk med krav om universell utforming, jf. annet til fjerde ledd.

    Nivåforskjeller på mer enn 0,5 meter må sikres med rekkverk eller lignende, jf. § 12-5.

b) Minst én håndløper skal være med overkant mellom 0,8 m og 0,9 m over gulvet eller trinnet.

  • Veiledning til første ledd bokstav b

    Det generelle kravet for håndløper på rekkverk i trapp er at øverste håndløper skal være i høyde mellom 0,8 meter og 0,9 meter over gulvet eller trinnet. Høyde på håndløperen i trapp måles fra trinnforkant.

c) Trappen skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.

d) Inntrinn i ganglinjen skal være minimum 0,25 m. Trapper med rette løp skal ha samme dybde på inntrinn.

  • Veiledning til første led bokstav c og d

    Preaksepterte ytelser

    1. Trapper som utformes i samsvar med trappeformelen, 2 opptrinn + 1 inntrinn = 620 mm +/- 20 mm, målt langs ganglinjen, vil oppfylle kravet i forskriften.

     

     § 12-14 figur 1: Trapper skal ha jevn stigning.

    § 12-14 figur 1: Trapper skal ha jevn stigning.

e) Repos skal ha tilstrekkelig størrelse til å hindre og stanse fall. Det skal være repos ved høydeforskjeller på mer enn 3,3 m.

  • Veiledning til første ledd bokstav e

    Kravet gjelder også mellomrepos når de skal stanse fall.

    Det er viktig at det er tilstrekkelig avstand mellom trinnforkant og dør slik at en, på en sikker måte, kan passere dører som vender ut mot en trapp.

    Preaksepterte ytelser

    1. Repos må ha minst samme dybde som bredden i det tilknyttede trappeløpet.
    2. Lengden på repos som skal stanse fall i trapper uten eller med ubetydelig retningsendring, må være minimum 1,8 m.
    3. Mellomrepos må ha tilstrekkelig størrelse for forventet ferdsel og transport, herunder rømning.

f) Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinn er synlige.

g) Inntrinn skal ha sklisikker overflate.

  • Veiledning til første ledd bokstav g

    Preaksepterte ytelser

    1. Det må benyttes overflater i inntrinn i trapp som i tørr eller våt tilstand ikke er så glatte at det er fare for fall ved forutsatt bruk.

h) Trapper med rette løp skal ha bredde på trappeløpet på minimum 0,90 m og fri høyde minimum 2,1 m. Trapper med rette løp internt i en boenhet skal ha bredde på trappeløpet på minimum 0,80 m og fri høyde på minimum 2,0 m.

  • Veiledning til første ledd bokstav h

    Kravene er satt ut fra hensynet til sikker bruk og ut fra behovet for fri bredde og høyde til forutsatt transport av møbler og utstyr og lignende.

    Preaksepterte ytelser

    1. Dersom håndløperen stikker mer enn 0,10 meter ut i trappeløpet, må bredden på trappeløpet økes tilsvarende.

i) Trapper som ikke har rette løp, skal ha bredde på trappeløpet som er minimum 0,10 m bredere enn kravet i bokstav h.

(2) For hovedtrapper som betjener mer enn én boenhet gjelder, i tillegg til første ledd, følgende:

a) Bredden på trappeløpet i trapp med rette løp skal være minimum 1,10 m og fri høyde skal være minimum 2,1 m.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Kravene til minimum bredde på trappeløpet og høyde i hovedtrappen er satt ut fra hensynet til sikker bruk og ut fra hensynet til forventet transport av møbler og utstyr. 

    Preaksepterte ytelser

    1. Dersom håndløperen stikker mer enn 0,10 meter ut i trappeløpet, må bredden på trappeløpet økes tilsvarende.

b) Håndløperen skal

1. være i én høyde med overkant 0,8 m eller i to høyder med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m, målt fra inntrinnets forkant

2. føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning

3. følge trappeløpet, og rundt på mellomrepos.

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Hensikten med kravet om håndløper er å forhindre fall og sikre god gangkomfort.

    Hensikten med at håndløperen skal ha avrundet avslutning er blant annet for å unngå at klær kan hekte seg fast i håndløperen. 

    Preaksepterte ytelser

    1. Avrundet avslutning innebærer at håndløperen kan avsluttes inn mot vegg, rundt et hjørne eller at håndløpere i to høyder kan sammenføyes.
    2. Der det er dører eller andre åpninger på repos må håndløperen avsluttes med avrundet avslutning minimum 0,3 m inn på repos.

     § 12-14 Figur 2. Enten kan én håndløper monteres med overkant 0,9 meter over forkanten på inntrinnet og med og den andre 0,2 meter lavere, eller én håndlløper kan monteres i 0,8 meter høyde.

    § 12-14 Figur 2. Enten kan én håndløper monteres med overkant 0,9 meter over forkanten på inntrinnet og den andre 0,2 meter lavere, eller én håndlløper kan monteres i 0,8 meter høyde.

    § 12-14 Figur 3: Håndløperen skal følge trappeløpet, og rundt på mellomrepos.

    § 12-14 Figur 3: Håndløperen skal følge trappeløpet, og rundt på mellomrepos.

c) Inntrinn skal markeres slik at det oppnås luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til trinnfargen. Markeringen på inntrinnet skal være i hele trinnets bredde i maksimum 0,04 m dybde.

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    Begrensningen på 0,04 meter er satt for at trinnenes avsats skal være synlig når en står på toppen av trappen. Dersom markeringen er bredere enn 0,04 meter på trappetrinnene, vil det fra toppen av trappen se ut som hele inntrinnet er markert og da mister markeringen sin funksjon.

    Preaksepterte ytelser

    1. Markering må være på inntrinnets forkant.

     

    § 12-14 figur 3: Markeringen av trinn skal være i hele bredden på trappen. Den skal ikke ha større dybde enn 0,04 meter.

    § 12-14 figur 4: Markeringen av trinn skal være i hele bredden på trappen. Den skal ikke ha større dybde enn 0,04 meter.

d) Dybden på repos skal være minimum 1,5 m fra trinnforkant eller fra rekkverket til den motstående veggen.

e) For svingt trapp skal inntrinn i den indre ganglinje være minimum 0,15 m. For svingt trapp i rømningsvei for mange personer skal minste inntrinn i den indre ganglinjen være minimum 0,20 m.

  • Veiledning til annet ledd bokstav e

    Indre ganglinje er 0,3 meter fra håndløper langs trappens indre begrensing.

    Rømningsvei for mange mennesker kan for eksempel være i salgs- og forsamlingslokaler, jf. § 11-14. Her skal to personer kunne gå i trappen ved siden av hverandre, og dermed får trappen to gangsoner.

(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder, i tillegg til kravene i første og annet ledd, følgende:

a) Hovedtrapp med rette løp skal ha bredde på trappeløpet på minimum 1,20 m.

b) Håndløperen skal ha luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til bakgrunnen. Ved begynnelsen av hver etasje skal etasjeangivelse markeres. Håndløperen skal føres minimum 0,3 m forbi øverste og nederste trinn med avrundet avslutning.

  • Veiledning til tredje ledd bokstav b

    Kravene til utforming av håndløper er gitt i annet ledd.

    Hensikten med markering av etasjeangivelse på håndløperen er at blinde og svaksynte på en enkel måte skal kunne vite hvilken etasje de er i. Markeringen er også viktig for orientering ved rømning.

    Kravet innebærer at håndløperen må følge hele trappeløpet, også rundt repos. For sikker ferdsel i trappen er det viktig at håndløperen får en avrundet avslutning. Avrundet avslutning innebærer at håndløper kan avsluttes inn mot vegg, rundt et hjørne eller at håndløpere i to høyder kan sammenføyes. 

      § 12-14 figur 3: Håndløper skal føres 0,3 m forbi siste trinn. Håndløper kan avsluttes inn mot vegg.

    § 12-14 figur 5: Håndløper skal føres 0,3 m forbi siste trinn. Håndløper kan avsluttes inn mot vegg.

    Preaksepterte ytelser

    1. Det må benyttes samme utforming på markering i alle etasjer.
    2. Markeringen må være taktil for at flest mulig skal ha nytte av den.
    3. Der det er dører eller andre åpninger på repos kan håndløper avsluttes med avrundet avslutning minimum 0,3 meter inn på repos.

c) Det skal være et farefelt foran det øverste trappetrinnet og et oppmerksomhetsfelt foran og inntil det nederste trinnet i hele trappens bredde. Farefeltet og oppmerksomhetsfeltet skal merkes taktilt og visuelt med luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til bakgrunnen.

  • Veiledning til tredje ledd bokstav c

    For at blinde og svaksynte skal ha nytte av et farefelt på toppen av en trapp, er det viktig at det er tilstrekkelig plass til korrekt plassering og at teksturen på feltet er gjenkjennbart som et farefelt. 

    Preaksepterte ytelser

    1. Utforming av farefelt må være gjenkjennbart som taktil varsling av fare.
    2. Farefeltet må plasseres med en avstand tilsvarende ett trinns dybde før trappen starter.
    3. Andre markeringer eller matter foran dører og lignende må ikke komme i konflikt med farefeltet.

(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet og i byggverk med krav om universell utforming skal håndløperen utformes slik at den gir et godt grep.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Preaksepterte ytelser

    1. Runde håndløpere må ha diameter på 40 til 45 mm.
    2. Ovale eller flate håndløpere må ha omkrets på 100 til 150 mm.
    3. Håndløpere må ha fri avstand på minimum 45 mm til vegger og andre hindringer.

(5) Følgende unntak gjelder fra kravene som er gitt i første til fjerde ledd:

a) Det er ikke krav om håndløper på begge sider der den er til hinder for atkomsten til sitte- og ståplasser i amfi, tribuner og lignende.

  • Veiledning til femte ledd bokstav a

    Atkomster i amfi, tribuner og lignende må ha håndløper, eller annen anordning man kan støtte seg til, på minst én side. Ryggstø eller liknende i seteradene kan utformes slik at en kan støtte seg til disse. Dette kan da erstatte håndløper.

b) Trapp, leider eller stige som kun benyttes i forbindelse med driften av byggverket, skal utformes funksjonelt ut fra forventet bruk og slik at personsikkerheten ivaretas, men er forøvrig unntatt fra bestemmelsene i denne paragrafen. Unntaket gjelder ikke dersom trapp, leider eller stige er en del av rømningsveien.

(1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt, og skal utformes slik at det forhindrer klatring.

  • Veiledning til første ledd

    Hensikten med kravet er at personer ikke utsettes for fall over eller sammenstøt med rekkverket, og at barn ikke lett kan klatre over. 

    Der det bare kreves håndløper etter §§ 12-14 og 12-16 kan understøttelsen utformes uten hensyn om krav til sikring mot klatring, selv om understøttelsen ser ut som et rekkverk. Dette gjelder for eksempel der en rampe følger terrenget i et uteoppholdsareal med krav om universell utforming, hvor det er krav om håndløper, men ikke krav om sikring mot fall. 

    Preaksepterte ytelser

    1. Liggende spiler eller lignende som gjør det enkelt for barn å klatre, må unngås dersom ikke rekkverket utformes slik at det blir umulig å klatre over, for eksempel med et kraftig overheng eller tildekking på innsiden.
    2. Ved bruk av glassfelt i rekkverk må det benyttes glass som både hindrer skade hvis glasset knuses ved sammenstøt og hindrer fall gjennom glasset.

(2) Rekkverk i trapper og ramper skal ha høyde minimum 0,9 m over gulv eller trinn. Høydekravet gjelder også rekkverk på mellomrepos og returrekkverk på repos.

  • Veiledning til annet ledd

    Høydekravet for rekkverk i trapper gjelder i hele trappeløpet inkludert returrekkverk og rekkverk på repos. 

    Høyden på rekkverket i trapper måles fra trinnforkant.

    Høydekravet til rekkverk på repos gjelder bare for sammenbinding av to nærliggende trappeløp og for returrekkverk i umiddelbar tilknytning til trappeløpet.

    Med returrekkverk menes rekkverk rundt trappehullet.

    Mesaniner og passasjer bygges av og til sammen med trappeløp, for eksempel som tilknytning til repos. Da får reposet en tilleggsfunksjon utover å være en del av trappeløpet. I slike tilfeller gjelder kravet til høyde på rekkverk i tredje ledd.

(3) Balkonger, terrasser, tribuner, passasjer og lignende skal ha rekkverk med høyde

a) minimum 1,2 m der nivåforskjellen er mer enn 10,0 m

b) minimum 1,0 m der nivåforskjellen er inntil 10,0 m.

  • Veiledning til tredje ledd

    Hensikten med kravet til høyere rekkverk er å ivareta sikkerheten og gi trygghetsfølelse ved opphold der det er større nivåforskjeller. 

    Nivåforskjellen måles fra overkant dekke.

(4) Nivåforskjeller til terrenget eller underliggende plan som er mindre enn 3,0 m kan sikres på annen forsvarlig måte enn med rekkverk.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Eksempel på annen forsvarlig anordning er en fastmontert blomsterkasse med dybde, høyde og utforming slik at sikkerhet mot sammenstøt og fall ivaretas.

(5) Åpninger i rekkverket skal være maksimum 0,10 m opp til en høyde på minimum 0,75 m. For rekkverk over 1,0 m skal åpninger i rekkverket være maksimum 0,10 m i en høyde opp til minimum 0,25 m under topp av rekkverk. Den horisontale avstanden mellom en bygningsdel og det utenpåliggende rekkverket skal være maksimum 0,05 m.

  • Veiledning til femte ledd

    Bestemmelsen er gitt for å hindre små barn i å komme seg gjennom åpninger eller å bli sittende fast i rekkverket og dermed utsettes for fare.

    Kravet om åpning på maksimum 0,10 meter gjelder for vertikale og horisontale åpninger i selve rekkverket.

    Kravet til åpning på maks 0,10 meter innebærer at det ikke skal være mulig å få en kule med diameter 0,11 meter ut gjennom åpninger i rekkverket eller mellom rekkverk og trinn. En slik åpning vil forhindre at barn får hodet gjennom. 

    Kravet om horisontal avstand på 0,05 meter mellom bygningsdel og utenpåliggende rekkverk gjelder for åpning mellom rekkverk og gulv eller trinn når rekkverket er montert på utsiden av trappevange, balkong eller tribune eller lignende.

    Kravet om maksimum horisontal avstand 0,05 meter mellom bygningsdel og rekkverk skal motvirke at personer kan sette foten ned i åpningen.

    § 12-15 Figur 1: Krav til maksimum åpning og minimum høyde for rekkverk på balkong, terrasse og lignende.

    § 12-15 Figur 1: Krav til maksimum åpning og minimum høyde for rekkverk på balkong, terrasse og lignende.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Rampe er en konstruksjon som benyttes for å oppnå en trinnfri forbindelse mellom to horisontale plan som ikke ligger på samme nivå.

    Dersom rampe er en del av atkomstveien fram til inngangspartiet, gjelder kravene for gangatkomst til byggverk, jf. §§ 8-5 og 8-6. Se også § 12-4 for beskrivelse av inngangsparti.

    En gangvei eller atkomst som følger terrenget regnes ikke som rampe. 

(1) Rampe skal ha en bredde som er tilpasset forventet transport. Minimum bredde skal være 0,9 m.

  • Veiledning til første ledd

    Bredden må være hensiktsmessig i forhold til byggverkets funksjon og forventet ferdsel. Kravet til minimumsbredde er gitt med bakgrunn i bruk av rullestol. 

    Der rampen inngår i rømningsvei gjelder krav til bredde etter § 11-14.

(2) Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:15. For strekninger under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 1,0 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m.

  • Veiledning til annet ledd

    Preaksepterte ytelser

    1. Rampen må i tørr og våt frostfri tilstand ikke være så glatt at det er fare for fallskade ved forutsatt bruk.

    § 12-16 Figur 1: Rampe med stigning 1:15 og hvileplan for maksimalt hver 1,0 m høydeforskjell.

    § 12-16 Figur 1: Rampe med stigning 1:15 og hvileplan for maksimalt hver 1,0 m høydeforskjell.

(3) Ramper skal ha håndløper på begge sider i én høyde med overkant 0,8 m over dekket, eller i to høyder med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m over dekket. Håndløperen skal ha kontrast til veggen og rekkverket. Håndløperen skal være utformet slik at den gir godt grep.

  • Veiledning til tredje ledd

    Preaksepterte ytelser

    1. I byggverk med krav om universell utforming må håndløpere ha luminanskontrast minimum 0,8 til vegger og rekkverk.
    2. Runde håndløpere må ha diameter på 40 til 45 mm.
    3. Ovale eller flate håndløpere må ha omkrets på 100 til 150 mm.
    4. Håndløpere må ha fri avstand på minimum 45 mm til vegger og andre hindringer.

    § 12-16 Figur 2: Eksempel på rampe med én håndløper.

    § 12-16 Figur 2: Eksempel på rampe med én håndløper.

(4) I byggverk med krav om universell utforming skal rampens begynnelse være markert i hele rampens bredde med luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og bakgrunn.

(1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan påføre skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall opp til høyde minimum 0,8 m over gulv. Sikringen kan være brystning, personsikkerhetsrute eller en annen forsvarlig metode. For øvrig gjelder følgende:

  • Veiledning til første ledd

    Eksempler på andre glassfelt er glasspartier i ytter- og innervegger, rekkverk, dørblad med glasspartier og lignende. 

    Knusing av glass kan påføre skade ved at personer skjærer seg på glassets bruddflater.

    Fall gjennom vindu og glassfelt kan påføre skade ved at personer faller ut og ned og eventuelt i tillegg skader seg på glassets bruddflater.

    Det valgte kravsnivået til sikring er basert på risiko for skade vurdert mot sannsynligheten for hendelse som fører til knusing og konsekvensen dette kan få (graden av skade).

    Sikring ved bruk av personsikkerhetsrute reduserer både faren for at ruten knuser ved sammenstøt og faren for at personer skader seg på bruddflatene i glasset. Personsikkerhetsruter er konstruert slik at de tåler en gitt motstand, samt at det ved knusing av glasset oppstår et ufarlig brudd, jf. definisjon i NS 3510:2015

    Sikring på annen måte kan for eksempel være å gi vindu og andre glassfelt en utforming, størrelse og plassering som ved knusing ikke kan gi kuttskader eller, tillater fall igjennom.

    Glassfelt trenger ikke sikring fra 0,8 meter over gulv.

    Bestemmelsene i bokstav a til c er presiseringer av funksjonskravet i første ledd om sikring av vindu og glassfelt.

    For tilfeller som ikke omfattes av bokstav a til c, vil funksjonskravet i første ledd gjelde. Ved fortolking av sikkerhetsnivået for funksjonskravet i slike tilfeller, vil kravsnivået i bokstav a til c fungere som retningsgivende. Det innebærer at risikoen for skade må være på tilsvarende nivå som tilfellene i bokstav a til c, og at kravet til sikring må oppfylles på tilsvarende måte.

    Glass må dimensjoneres for de laster som kan oppstå, jf. § 10-2.  

    Tabellene under gir minste sikkerhetsnivå i bygning med boenhet og i byggverk med universell utforming. Tabellene viser når krav om sikring inntrer med personsikkerhetsrute, brystning eller annen forsvarlig metode, dersom vindu eller glassfelt har underkant lavere enn 0,8 m over gulv. I tillegg må krav til kontrastmerking vurderes i inngangsparti og kommunikasjonsvei.

    Tabell 1: Minste sikkerhetsnivå for bygning med boenhet

    Sikring med personsikkerhetsrute, brystning eller annen forsvarlig metode, dersom vindu eller glassfelt har underkant lavere enn 0,8 m over gulv
    Plassering i bygning Høyde over terreng
    Glassfelt i yttervegg mot terrasse, balkong, veranda og lignende uteoppholdsarealer

    Alltid

    Vindu og andre glassfelt i yttervegg generelt Fra og med 6,6 m
    Glassfelt i ferdselsretningen i inngangsparti og kommunikasjonsvei (svalgang, korridor og trapperom) Alltid
    Barnesikring Fra og med 3,3 m

    Tabell 2: Minste sikkerhetsnivå for byggverk med krav om universell utforming

    Sikring med personsikkerhetsrute, brystning eller annen forsvarlig metode, dersom vindu eller glassfelt har underkant lavere enn 0,8 m over gulv
    Plassering i bygning Høyde over terreng

    Vindu og andre glassfelt i yttervegg generelt

    Alltid

    Vindu og andre glassfelt der barn kan oppholde seg internt i skoler og barnehager Alltid
    Glassfelt i ferdselsretningen i inngangsparti og kommunikasjonsvei Alltid
    Barnesikring der barn kan oppholde seg Fra og med 3,3 m



a) I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og lignende være sikret. I tillegg skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra 6,6 m over terrenget eller en underliggende flate være sikret.

  • Veiledning til første ledd bokstav a

    Sannsynligheten for et sammenstøt med ytterveggen vurderes generelt som liten i en boenhet. Sannsynligheten for et sammenstøt er størst der det er gangsoner. Derfor gjelder kravet om sikring av glassfelt mot balkong, terrasse og lignende uansett etasje. 

    Kravet om sikring av vindu og glassfelt gjelder fra begge sider, slik at ferdsel både til og fra balkong, terrasse og lignende er sikret.

    Hensikten med sikring av vindu og glassfelt i yttervegg fra og med 6,6 meter over terreng, tilsvarende tredje etasje, er å sikre mot skade der det er stor fallhøyde fra vindu og glassfelt.

    Ved vurdering av innslagspunktet for kravet er det avstanden til underkanten av det aktuelle vinduet eller glassfeltet som gjelder.

b) I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg over terreng være sikret. I skoler og barnehager skal alle vinduer og andre glassfelt sikres der barn kan oppholde seg.

  • Veiledning til første ledd bokstav b

    Sannsynligheten for et sammenstøt med ytterveggen vurderes som større i byggverk der en ikke er kjent, for eksempel ved besøk. 

    For blinde eller svaksynte øker sannsynligheten for et sammenstøt fordi en ikke kan se at det er glassfelt, ikke kan danne seg et bilde av rommet eller fordi orienteringsevnen er redusert. Det er også fare for å forveksle glassfelt og dør. 

    Skoler og barnehager har brukere og bruksintensitet der det er stor sannsynlighet for skade ved sammenstøt. Kravet omfatter derfor alle typer vinduer og glassfelt under 0,8 meter over dekke eller terreng i områder der barn kan leke og oppholde seg, både innvendig og i yttervegg.

    Med skoler menes her barne- og ungdomsskoler.

c) I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretningen.

  • Veiledning til første ledd bokstav c

    Kravet gjelder for inngangspartier og kommunikasjonsveier i alle typer byggverk.

    Inngangsparti og kommunikasjonsvei er beskrevet i innledningen til dette kapitlet.

    Ferdselsretning tilsvarer kommunikasjonsveiens lengderetning.

    Dette innebærer for eksempel at dør og glassfelt i enden av en korridor og ved retningsendring skal sikres. Dør og glassfelt til rom langs kommunikasjonsveien omfattes ikke av kravet om sikring i ferdselsretningen.

    Personsikkerhetsrute eller avskjerming på annen måte er aktuelt for:

    • glassfelt i og ved siden av dør i ferdselsretning
    • glassfelt i vegg i bunnen av trapp og repos
    • andre glassfelt der sammenstøt kan utgjøre fare

(2) Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør, som er synlig fra begge sider og i to høyder, med senter 0,9 m og 1,5 m over gulvet. Mønsteret i glassmarkøren i døren skal være forskjellig fra glassmarkøren i nærliggende glassfelt.

  • Veiledning til annet ledd

    Hensikten med kontrastmerking er at glassfeltet blir godt synlig også for personer med nedsatt syn.

    Høyden på markeringen er angitt slik at markeringen blir synlig for de som står og de som sitter i rullestol, for personer med ulik synsevne og for barn.

    Kravet om ulikt mønster i glassmarkøren for dør og det nærliggende glassfeltet er gitt for at personer lettere skal kunne se at det er en dør i feltet.

    Godt synlig markering av hele glassfeltet oppfyller kravet om merking i to høyder.

    § 12-17 Figur 1: Glassfelt som er kontrastmerket med glassmarkør som er synlig fra begge sider og i to høyder, med forskjellig mønster i døren og nærliggende glassfelt.

    § 12-17 Figur 1: Glassfelt som er kontrastmerket med glassmarkør som er synlig fra begge sider og i to høyder, med forskjellig mønster i døren og nærliggende glassfelt.

(3) I byggverk der barn kan oppholde seg skal vindu ha barnesikring hvis vinduet er plassert fra 3,3 m over terrenget eller den underliggende flaten.

(4) Renhold og vedlikehold av vinduer og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Vinduer som slår innover, samt sving- og vippevinduer kan rengjøres og vedlikeholdes farefritt fra innsiden.

    Selvrensende glass er ikke tilstrekkelig erstatning for mekanisk renhold av vindu og andre glassfelt. 

    I bygninger med glassfelt inntil 6,6 meter over terrenget, kan en bruke stige dersom underlaget er egnet.

    Preaksepterte ytelser

    1. I bygninger med glassfelt mer enn 6,6 m over terrenget eller underliggende plan, må det tilrettelegges for vindusheis, lift eller lignende.
    2. Faste vindusfelt som må rengjøres innenfra, må ha plassering, størrelse og utforming slik at rengjøring kan foretas uten fare, som for eksempel
      1. ha åpningsbart sidefelt med brystning minimum i høyde 0,8 m, eller
      2. ha åpningsbart toppfelt med brystning minimum i høyde 0,8 m, eller
      3. andre løsninger som gir tilsvarende sikkerhet.

    Henvisninger

    Endringshistorikk

    • 14.12.2018 Redaksjonell endring i preakseptert ytelse 2a.

(1) Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer og lignende skal være enkle å forstå og betjene.

  • Veiledning til første ledd

    Krav til styrings- og betjeningspanel mv. for løfteinnretninger følger av kapittel 15.

    Kravet omfatter alle typer skilt, styrings- og betjeningspanel i byggverk som er ment å informere eller betjenes av allmennheten, ansatte i virksomheten eller beboere i boenhet. Slikt utstyr kan være informasjons- og retningsskilt, kortlesere, port-telefoner, styringspanel for klimaanlegg og lignende.

    Kravet gjelder både mekaniske og IKT-baserte løsninger.

    Kravet gjelder også for håndtak til dører, vinduer og lignende, samt armaturer i bad, kjøkken osv.

    Tilbakemelding fra styrings- og betjeningspaneler ved aktivering kan gjøres gjennom lydsignal (for de som ikke kan se) og visuell tilbakemelding (for de som ikke kan høre).

    Berøringsskjermer er lite tilgjengelige for svaksynte og umulig å bruke for blinde. De er derfor lite egnet i forbindelse med viktig informasjon, som for å aktivere alarm og liknende. 

    Preaksepterte ytelser

    1. Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak og armaturer mv. må være utformet og plassert slik at personer med ulike brukerforutsetninger kan lese og håndtere dem. Følgende gjelder:
      1. paneler, armaturer mv. må være enkle å forstå og bruke slik at feil bruk unngås,
      2. tekst og tall må være tydelig utformet med kontrast til bakgrunn,
      3. håndtak og armaturer må ha en utforming som krever liten kraft og enkle grep for betjening,
      4. utstyrets funksjon må kunne forstås ut fra sammenhengen de er plassert i.

(2) Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være synlig kontrast mellom teksten og bakgrunnen, med luminanskontrast minimum 0,8. Viktig informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd. Taktile tegn kan erstatte lyd.

  • Veiledning til annet ledd

    Hensikten med kravet er å sikre at informasjonen er utformet slik at den kan oppfattes av flest mulig.

    Skilt som er lette å lese og oppfatte har entydig tekst som er utformet med tilstrekkelig store bokstaver i kontrastfarge til bakgrunnen.

    Tekst på bakgrunn med mønster eller fotografi er vanskelige å lese.

    Viktig informasjon er for eksempel informasjon for å kunne orientere seg, varsling, plassering av viktige tjenester mv. Dette kan for eksempel være informasjonen om avganger på flyplasser og jernbanestasjoner, oversiktskart på sykehus, kjøpesentra, og lignende.

    Rullende tekst kan være vanskelig å oppfatte, og er særlig et problem for personer med nedsatt syn. Rullende tekst er derfor ikke egnet for å gi viktig informasjon.

    Taktile tegn kan være punktskrift.

    Preaksepterte ytelser

    1. Punktstørrelse på skjermer eller displayer må tilpasses forventet leseavstand.
    2. Standardiserte piktogrammer kan erstatte tekst på enkelte skilt.

(3) Følgende gjelder i tillegg for bygning med krav om tilgjengelig boenhet og for byggverk med krav om universell utforming:

a) Betjeningspaneler skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,2 m over det ferdige gulvet.

  • Veiledning til tredje ledd bokstav a

    Hensikten med kravet er at styrings- og betjeningspanel plasseres slik at de lett kan nås både i sittende og stående stilling.

    Betjeningspanel for komfyravtrekk og ventilasjonsanlegg er vanligvis plassert for høyt til at det enkelt kan nås fra sittende stilling. Plassering av slike betjeningspanel omfattes ikke av bestemmelsen.

    Preaksepterte ytelser

    1. Det må være fri passasje og trinnfri tilgang fram til betjeningspanelet.

b) Håndtak skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,2 m, være utformet med funksjonelt grep og ha en betjeningskraft slik at de er enkle å bruke.

  • Veiledning til tredje ledd bokstav b

    Kravet skal sikre at håndtak er plassert slik at de kan nås fra sittende og stående stilling. 

    Funksjonelt grep innebærer at håndtak må ha ergonomisk god utforming.

c) Armaturen på servanter og i dusjer skal kunne betjenes med én hånd. Armaturen i dusjen skal ha termostat. Kravene gjelder ikke for bygning med krav om tilgjengelig boenhet.

  • Veiledning til tredje ledd bokstav c

    Kravet gjelder for bygninger med krav om universell utforming.

    Kravet til maksimaltemperatur på tappevann for å unngå forbrenningsskade reguleres i § 15-5

    Preaksepterte ytelser

    1. Armaturen på servanter må ha ettgreps hendel eller ha berøringsfri betjening.
    2. Temperaturinstillingen på armaturen i dusjen må være enkel å betjene.

d) Der det etter forskriften skal være åpningsbare vinduer, skal minst ett vindu kunne betjenes med én hånd. Hendelen skal kreve liten betjeningskraft og være plassert slik at den kan nås fra sittende stilling. Kravene gjelder ikke for byggverk for publikum.

  • Veiledning til tredje ledd bokstav d

    Kravet gjelder tilgjengelig boenhet og arbeidsbygning. 

    Kravet innebærer at vinduet skal kunne åpnes til luftestilling.

    Kravet om at åpningsbare vinduer skal kunne betjenes med en hånd innebærer ikke at vinduet åpnes ved hjelp av kun en hendel. Er det flere hendler må hver hendel kunne betjenes etter tur med en hånd på en slik måte at en får åpnet vinduet.

e) I rom og andre oppholdsarealer, der det er sikkerhetsmessig forsvarlig, skal tilstrekkelig antall stikkontakter plasseres slik at de kan betjenes av personer med funksjonsnedsettelse.