Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

• Veiledning til bestemmelsen

  Flom og stormflo

  Med flom menes her oversvømmelse ved økt vannføring og vannstand i elver, bekker og vann som følge av stor nedbør eller snøsmelting, og oppdemming som følge av isgang eller skred. Bestemmelsene i § 7-2 gjelder sikkerhet mot saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv.

  Med stormflo menes vannstander høyere enn normal flo i sjø som følge av kraftig lavtrykk og sterk vind.

  For typer av flommer som kan medføre fare for tap av menneskeliv, gjelder kravene for skred, § 7-3. Under flommer i bratte vassdrag med løsmasser kan det oppstå sterk erosjon og massetransport, og bølger av løsmasser og vann nedover løpet, såkalte flomskred. Massene og vannet vil ha høy hastighet og stor kraft, og kan føre til fare for tap av menneskeliv. Også situasjoner der bekker og elver brått tar nye løp, og der en kan få flodbølger etter oppdemminger fra skred, vil være farlige.

  Årlig sannsynlighet og gjentaksintervall

  Sikkerhet mot flom og stormflo reguleres ved sikkerhetsklasser med utgangspunkt i største nominelle årlige sannsynlighet. Flomstørrelser angis gjerne med et antall års gjentaksintervall. Gjentaksintervallet sier hvor ofte en flom eller stormflo av samme størrelse opptrer i gjennomsnitt over en lang årrekke. En flom med gjentaksintervall på 200 år, også kalt 200-årsflom, opptrer i gjennomsnitt hvert 200. år. Hvert år er sannsynligheten for 200-årsflom lik 1/200, det vil si 0,5 prosent. Dette utelukker ikke at en kan få to 200-årsflommer med kort tids mellomrom. Beregning av gjentaksintervall for flom og stormflo er basert på historiske observasjoner, og måling av vannføring eller vannstand. Se NVEs veileder 3-2022 Sikkerhet mot flom for utredning av flomfare. Tilfredsstillende sikkerhet kan oppnås ved å følge prosedyrene som er beskrevet veilederens kapittel 4.1 og 6.3. 

  NVE har utarbeidet flomsonekart for de mest skadeutsatte strekningene i Norge. Kartene, som viser oversvømt areal ved flommer med ulike gjentaksintervall, finnes i NVEs kartkatalog.

  Oversikt over ulike vannstandsnivå, inkludert dagens stormflonivåer, kan hentes fra Kartverkets nettside om vannstandsnivå. Det finnes estimater for stormflo som kan brukes for å kartlegge arealer som kan bli oversvømt av stormflo i framtiden.

  Råd om hvordan tall for havnivåstigning og stormflo kan brukes i kommunenes planarbeid, finnes i DSBs veileder Havnivåstigning og høye vannstander (2024).

  I tillegg til selve vannstanden må en vurdere bølgehøyder som kan opptre samtidig med stormfloen, på det aktuelle stedet. Det er ofte bølgekreftene som ved høye sjøvannstander ofte gir de største skadene.

  I områder med mulig flomfare, der er det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på at flomfaren er ivaretatt, må det innhentes nødvendig kompetanse til å utrede flomfaren. Utredning av flomfare og anbefalt kompetanse er nærmere beskrevet i NVEs veileder 3/2022 Sikkerhet mot flom. 

  Endringer i klimaet med mer nedbør og mer intense regnskyll vil gi flere og større regnflommer. Særlig små bratte vassdrag og bekker er følsomme for regnskyll med høy intensitet.

(1) Byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering skal ikke plasseres i flomutsatt område, dersom konsekvensen av flom vil føre til at beredskapen svekkes.

• Veiledning til første ledd

  Kravet gjelder for byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering. Dette kan for eksempel være regionsykehus, regionale eller nasjonale beredskapsinstitusjoner og lignende. Bestemmelsen innebærer at dersom konsekvensen av flom vil føre til at beredskapen svekkes, skal slike byggverk ikke plasseres i flomutsatt område.

  Bestemmelsen åpner likevel for at sikkerheten kan ivaretas gjennom sikringstiltak. Byggverk kan plasseres i flomutsatt område dersom det klart kan dokumenteres at sikringstiltak sikrer at en eventuell flom ikke vil svekke beredskapen. Det vil dermed være mulig å oppføre eller utvide for eksempel et regionsykehus i et flomutsatt område, forutsatt at det er mulig å gjennomføre sikringstiltak som innebærer at beredskapen ikke svekkes ved en eventuell flom.

  Formålet med særlige restriksjoner for nasjonale og regionale beredskapsinstitusjoner er å sikre at disse kan være operative dersom en alvorlig hendelse inntreffer.

(2) For byggverk i flomutsatt område skal det fastsettes sikkerhetsklasse for flom etter tabellen under. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen ikke overskrides. Dersom det er fare for liv, fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3.

Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område

• Veiledning til annet ledd

  Sikkerhetsklasser for flom

  Det er definert tre sikkerhetsklasser med ulike flomstørrelser (angitt med gjentaksintervall) som skal legges til grunn for byggverk i flomutsatte områder. Hvilken sikkerhetsklasse et byggverk tilhører er avhengig av konsekvensene ved oversvømmelse. Konsekvensene er igjen avhengig av både hvilke funksjoner byggverket har og kostnadene ved skader.

  Når det skal vurderes hvilken sikkerhetsklasse et byggverk skal plasseres i, må de angitte eksemplene i preaksepterte ytelser normalt legges til grunn. For byggverk som ikke er angitt under preaksepterte ytelser, må plasseringen i sikkerhetsklasse vurderes i det enkelte tilfelle ut fra konsekvensene ved oversvømmelse. Dersom byggverket er sammenlignbart med et byggverk angitt under preaksepterte ytelser, må dette inngå i grunnlaget for vurderingen.

  Sikkerhetskravene i annet ledd kan oppnås enten ved å plassere byggverket utenfor området der sannsynligheten for flom er mindre enn minstekravet i forskriften, eller ved å sikre det mot oversvømmelse, eller ved å dimensjonere og konstruere bygget slik at det tåler belastningene og skader unngås. Der det er praktisk mulig bør en velge det første alternativet, det vil si å plassere byggverket utenfor området som oversvømmes ved flom med det aktuelle gjentaksintervallet.

  Forutsetningen for å plassere byggverket i område der sannsynligheten for flom er større enn minstekravet i forskriften, er at det gjennomføres risikoreduserende tiltak slik at sikkerhetskravene oppfylles. Dette kan gjøres ved å sikre byggverket mot oversvømmelse ved sikringstiltak i området, eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås. De risikoreduserende tiltakene må redusere sannsynligheten for, eller konsekvensen av, flom mot bebyggelsen til det nivået som er angitt i forskriften.

  Eksempler på sikringstiltak vil være å heve byggegrunnen til flomsikkert nivå, bygge uten kjeller, eller bygge flomvoller eller andre konstruksjoner som holder vannet unna bebyggelsen.

  Der det ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverk mot flom, kan en utforme og dimensjonere byggverket slik at det tåler oversvømmelse, og dermed ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader. Ved gjennomføring av sikringstiltak må en være oppmerksom på restrisikoen.

  Byggverk som i kraft av sin funksjon plasseres i flomutsatte områder, slik som kaier, bruer, pumpehus og lignende, konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene under flom. Sikkerheten for dammer og andre vassdragstiltak er regulert etter reglene i vannressursloven og tilhørende forskrifter.

  Preaksepterte ytelser

  Plassering av byggverk i sikkerhetsklasser:

  1. Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er

  • garasje
  • lagerbygning med lite personopphold

  2. Sikkerhetsklasse F2 omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold. Byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er

  • bolig, fritidsbolig og campinghytte
  • garasjeanlegg og brakkerigg
  • skole og barnehage
  • kontorbygning
  • industribygg
  • driftsbygning i landbruket som ikke inngår i sikkerhetsklasse F1

  De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være store, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill.

  I deler av flomutsatte områder kan det være større fare enn ellers. I flomutsatte områder der det under flom vil være stor dybde eller sterk strøm, bør det være samme sikkerhetsnivå som sikkerhetsklasse F3. Dette gjelder områder der dybden er større enn 2 meter og der produktet av dybde og vannhastighet (i m/s) er større enn 2 m2/s.

  3. Sikkerhetsklasse F3 omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene. Byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er

  • Byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen, for eksempel sykehjem og lignende.
  • Byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjoner, for eksempel sykehus, brannstasjon, politistasjon, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning. For byggverk som har regional eller nasjonal betydning i beredskapssituasjoner gjelder første ledd.
  • Avfallsdeponier der oversvømmelse kan gi forurensningsfare. 

(3) Kravene til sikkerhet etter andre ledd kan i særskilte tilfeller oppfylles ved organisatoriske flomsikringstiltak. Følgende vilkår må være oppfylt:

• Veiledning til tredje ledd

  Tredje ledd setter vilkår for når organisatoriske sikringstiltak kan brukes for å oppfylle kravene til sikkerhet mot flom og stormflo. Alle vilkårene i bokstav a til f må være oppfylt for at organisatoriske sikringstiltak kan benyttes. Kun ved oppfyllelse av samtlige vilkår anses kravet om særskilte tilfeller oppfylt. 

  Formål og virkeområde

  I enkelte tilfeller kan organisatoriske sikringstiltak brukes som et alternativ til eller supplement til permanente sikringstiltak mot flom og stormflo. Organisatoriske sikringstiltak er i praksis fysiske tiltak som aktiveres ved behov og gir samme sikkerhet som permanente sikringstiltak. De kan brukes dersom det finnes et robust system som kan iverksettes i tide, og som sikrer forsvarlig drift og vedlikehold uten å være avhengig av enkeltpersoner. 

  Organisatoriske sikringstiltak er først og fremst aktuelle på steder der vannstanden øker over en lengre periode og derfor kan varsles i tilstrekkelig god tid, blant annet ved hjelp av lokale målestasjoner. Eksempler er områder utsatt for stormflo eller flom i store vassdrag. I slike tilfeller er det normalt tilstrekkelig tid til å iverksette nødvendige tiltak uten økt risiko for skade på materielle verdier.

  Om organisatoriske flomsikringstiltak

  Et organisatorisk sikringstiltak mot flom eller stormflo er et tiltak som er planlagt, prosjektert og bygget som en enhet, men der én eller flere deler demonteres når tiltaket ikke er i bruk, og settes opp ved varsel om flom eller stormflo. Det kan også være et fastmontert flomvern med en port eller luke som normalt står åpen, men som kan stenges ved varsel om stigende vannstand. Stengingen kan skje manuelt eller automatisk. Det finnes også automatiske løsninger som aktiveres ved hjelp av mekanikk eller oppdrift fra den stigende vannstanden. Se definisjonen av organisatoriske sikringstiltak i § 1-3 første ledd bokstav o.

  Ansvar og dokumentasjon

  Før en offentlig myndighet beslutter å ta i bruk et organisatorisk sikringstiltak, bør myndigheten vurdere grundig om dette er en løsning som bør velges, og om den vil påta seg ansvaret og forpliktelsene det medfører. 

  I denne vurderingen bør myndigheten gjennomgå resultatene fra utredningen av tiltaket, inkludert forprosjekteringen, beredskapsplanen og kost-nytte-vurderingene. Tiltakshaveren er ansvarlig for å dokumentere at alle vilkår er oppfylt. Den offentlige myndigheten er ansvarlig for å påse at oppfyllelsen av vilkårene er dokumentert og vurdert på en tilfredsstillende måte.

  Tiltakshaveren skal utrede flom- og stormflofaren, velge sikringsløsning og utarbeide beredskapsopplegg og annen nødvendig dokumentasjon i tråd med metodikken i NVEs veileder for organisatoriske sikringstiltak. Veilederen beskriver blant annet metodikk for kost-nytte-vurderinger og for å vurdere aktuelle målesystemer, etablere systemer for overvåking og beregne varslingstid og iverksettingstid. Den presenterer også en framgangsmåte for andre analyser som er nødvendige i forbindelse med utredning, planlegging og prosjektering av organisatoriske sikringstiltak. I tillegg beskriver den metodikk for å etablere planer for forvaltning, drift, vedlikehold og iverksetting av sikringstiltaket. Veilederen dekker både vassdragsflom og stormflo. 

a) Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal gi en klart større fordel for kommunen enn bruk av permanente sikringstiltak. I vurderingen skal det særlig legges vekt på hensynet til arealbruk, infrastruktur, naturmiljø, vassdragsmiljø, kulturmiljø, bomiljø, friluftsliv og landskapsvirkninger. Det kan også legges vekt på kostnadene knyttet til sikringstiltaket.

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Bokstav a setter som vilkår at det å bruke organisatoriske sikringstiltak framfor permanente skal gi en klart større fordel for kommunen. Det kreves ikke en full samfunnsøkonomisk analyse. At organisatoriske sikringstiltak gir klart større fordel, må dokumenteres gjennom en grundig og helhetlig vurdering av de samfunnsmessige fordelene og ulempene ved organisatoriske sikringstiltak sammenlignet opp mot etablering og drift av permanente sikringstiltak. Dersom vurderingen viser at fordelen er klart større, er vilkåret i bokstav a oppfylt.

  DiBK anbefaler å legge DFØs veileder til utredningsinstruksen til grunn for vurderingen og å følge minimumskravene til utredning. Det er ikke nødvendig å gjennomføre en full samfunnsøkonomisk analyse ifølge DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser.

  Det skal gjøres en kvalitativ vurdering av fordeler og ulemper ved ulike hensyn for hhv. organisatoriske og permanente sikringstiltak. Bokstav a lister opp hensyn som særlig skal vektlegges i vurderingen. Hvilken betydning de ulike hensynene har, vil imidlertid variere fra sak til sak. Kommunen må selv vurdere hvilke hensyn som er av særlig betydning i den aktuelle saken. Det kan være hensyn listet opp i bokstav a som ikke er av særlig betydning. Videre kan det være hensyn som ikke er nevnt som er av særlig betydning for kommunen.

  Også kostnadene knyttet til sikringstiltaket kan vektlegges i vurderingen. I så fall skal både investeringskostnadene og kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) inkluderes. De skal tallfestes og inngå som prissatte virkninger.

  Om vilkåret om klart større fordel er oppfylt, og i hvilken grad kostnader skal vektlegges, må avgjøres etter en konkret og helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Se NVEs veileder for organisatoriske sikringstiltak for en grundig gjennomgang av utredningsprosessen, inkludert eksempler på kost-nytte-vurderinger.

b) Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal oppfylle kravene til sikkerhet etter sikkerhetsklassene i andre ledd. Dette skal være dokumentert på forprosjekteringsnivå.

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Vilkåret i bokstav b innebærer at organisatoriske sikringstiltak ikke kan brukes uten at kravene til sikkerhet etter sikkerhetsklassene i § 7-2 andre ledd er oppfylt. Ved en flomhendelse skal et organisatorisk sikringstiltak gi samme sikkerhet som et permanent sikringstiltak så lenge flommen utgjør en fare. Det vil si at området ikke skal bli oversvømt ved en dimensjonerende flom. 

  Bokstav b stiller også krav om at det skal være dokumentert på forprosjekteringsnivå at organisatoriske sikringstiltak oppfyller kravene til sikkerhet etter sikkerhetsklassene i andre ledd. Dette innebærer at prosjekteringen må ha kommet langt nok til at det er mulig å underbygge vurderingen. Forprosjekteringen skal være grundig og faglig forsvarlig. NVEs veileder for organisatoriske sikringstiltak gir eksempler på dokumentasjon som skal inngå i forprosjekteringen. 

  Muligheten for å benytte organisatoriske sikringstiltak i det aktuelle området må utredes og vurderes av sikringsteknisk fagkyndige med tilstrekkelig kompetanse innen hydrologi, hydraulikk og de særskilte egenskapene ved ulike typer organisatoriske tiltak. Vurderingene skal bygge på en metodikk som er egnet for formålet og utarbeidet for organisatoriske sikringstiltak, ikke for permanente eller generelle tiltak. 

  I tillegg bør vurderingene ta hensyn til områdets egenart og forventede klimaendringer. For stormflo er det særlig viktig å ta hensyn til havnivåstigning for å få et hensiktsmessig risikobilde. Vurderingene kan derfor ikke bygge utelukkende på teoretiske beregninger, men bør omfatte faglige skjønnsvurderinger av selve tiltaket, lokale forhold og overordnede klimatiske endringer.

c) Det skal være utredet og dokumentert at utbyggingsområdet har en nominell årlig sannsynlighet for flom som ikke overskrider 1/50.

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  Vilkåret i bokstav c innebærer at et område som skal sikres med et organisatorisk sikringstiltak, må ha permanent sikkerhet mot minst en 50-årsflom. Denne sikkerheten må dokumenteres og kan ikke være avhengig av den organisatoriske delen av sikringstiltaket.

  Basissikring 

  Vilkåret kan oppfylles på to måter: 

  • Det naturlige terrenget gir tilstrekkelig sikkerhet, og de fysiske delene av det organisatoriske tiltaket fundamenteres og monteres på terrenget. 
  • Det etableres en permanent basissikring, for eksempel i form av en flommur, minst opp til nivået for en 50-årsflom, og de fysiske delene av det organisatoriske tiltaket fundamenteres og monteres på basissikringen.

  Den organisatoriske delen av sikringstiltaket tas først i bruk ved flommer som overstiger nivået for basissikringen, for eksempel ved en 200-årsflom. Nivået for 50-årsflom utgjør dermed et minimumskrav til basissikringen. 

  Den permanente delen av sikringstiltaket bør bygges så høy som mulig for å redusere omfanget av den organisatoriske delen. Den endelige utformingen må fastsettes gjennom en optimaliseringsprosess der hensikten er å finne den optimale kombinasjonen av permanente og organisatoriske deler. 

  I områder som er utsatt for både vassdragsflom og stormflo, er det viktig å sikre et felles minimumsnivå for risikohåndteringen.

d) Det skal være etablert en beredskapsplan basert på overvåking og varsling, der følgende er oppfylt:

• Veiledning til tredje ledd bokstav d

  Bokstav d fastsetter at det skal være etablert en beredskapsplan for tiltaket basert på overvåking og varsling. Vilkårene i nr. 1, 2 og 3 må være oppfylt.

  Beredskapsplanen skal inneholde en innsatsplan som beskriver rutinene og prosedyrene for å iverksette tiltaket. I tillegg skal den inneholde en plan for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-plan). 

  Å utarbeide en beredskapsplan er en sentral del av utredningen av et organisatorisk sikringstiltak. NVEs veileder for organisatoriske sikringstiltak beskriver en framgangsmåte for å oppfylle vilkåret, inkludert kravene i nr. 1, 2 og 3.

1. Det skal være et etablert målesystem med tilstrekkelige målepunkter for flom i vassdraget, med sanntidsoverføring av data.

• Veiledning til tredje ledd bokstav d nr. 1

  Bokstav d nr. 1 stiller krav om at det skal være etablert et målesystem med tilstrekkelige målepunkter i vassdraget, og at dataene fra målepunktene skal overføres i sanntid. Målesystemet utgjør en viktig trigger for å kunne iverksette det organisatoriske sikringstiltaket i tide. 

  Triggere ved flom

  I vassdrag vil triggerne normalt være basert på målinger, eventuelt i kombinasjon med ett eller flere varsler. Flomvarsler utstedes vanligvis inntil to dager før en flomhendelse inntreffer, men varslingstiden kan også være kortere. I enkelte tilfeller blir varselet først utstedt etter at en større flomhendelse har begynt. Organisatoriske sikringstiltak mot flom kan derfor ikke baseres på flomvarsling som eneste trigger. Triggerne må også baseres på lokale målinger. 

  Triggere ved stormflo

  Langs kysten vil triggerne normalt være basert på varsler og prognoser i kombinasjon med målinger. Vannstandsmålinger alene er ikke tilstrekkelige som trigger for organisatoriske sikringstiltak mot stormflo, ettersom det bare er om lag seks timer mellom lavvann og høyvann. Triggerne må derfor i hovedsak baseres på vannstandsvarsler fra Kartverket og Meteorologisk institutt.
   

2. Det skal være tilstrekkelig varslingstid for iverksetting av flomsikringen. Organisering av beredskap og avsatte personellressurser må stå i forhold til tiden som er tilgjengelig.

• Veiledning til tredje ledd bokstav d nr. 2

  Bokstav d nr. 2 stiller krav om at varslingstiden skal være lengre enn iverksettingstiden. Dette skal sikre at sikringstiltaket er ferdig iverksatt og kontrollert når vannet stiger over basissikringen. 

  Varslingstid og iverksettingstid

  Varslingstiden er tiden som er tilgjengelig fra en trigger blir utløst, til vannet stiger over basissikringen. Hvor lang varslingstiden er, avhenger blant annet av egenskaper ved vassdraget, hvilke triggere som er valgt, hvor disse er plassert, og hvordan sikringstiltaket er utformet og plassert. 

  Iverksettingstiden er tiden fra en trigger blir utløst, til det organisatoriske sikringstiltaket er aktivert og kontrollert. Hvor lang iverksettingstiden er, avhenger blant annet av hvilken type sikringstiltak som er valgt, og av ressurstilgang, organisering og lokale forhold. 

  Hva som må vurderes for å sikre tilstrekkelig iverksettingstid

  For å sikre at tiltaket kan iverksettes før vannstanden stiger over basissikringen, må man blant annet vurdere

  • hvilke triggere som skal danne grunnlaget for iverksettingen, for eksempel flomvarsler, målinger på eller oppstrøms tiltaksstedet eller en kombinasjon av flere triggere
  • hvor lang tid det vil ta fra en trigger indikerer at en stor flom er på vei, til tiltaket er iverksatt
  • risikoen for at andre forhold, som stengte veier eller et overbelastet beredskapsapparat, hindrer at tiltaket blir iverksatt i tide
  • hva slags organisatorisk sikringstiltak som egner seg på stedet, og hvilken høyde og lengde det bør ha i forhold til basissikringen 

  Krav til beredskap og personell

  Beredskapsplanen skal beskrive roller, ansvar og oppgaver knyttet til tiltaket. En ROS-analyse av selve tiltaket skal bidra til å identifisere kritiske forhold og sikre et tilstrekkelig robust system for iverksetting. 

  Personellressursene må stå i forhold til tiden som trengs for å iverksette tiltaket. Det må være nok personell tilgjengelig til enhver tid, og beredskapen kan ikke være avhengig av enkeltpersoner. Beredskapsplanen må også sikre regelmessig øving. Dette er nødvendig både for å kontrollere at personellet har tilstrekkelig kompetanse, og for å verifisere at beredskapsorganiseringen fungerer som forutsatt.

  Når organisatoriske sikringstiltak ikke er egnet

  Organisatoriske flomsikringstiltak er uegnet som alternativ til permanente sikringstiltak dersom vassdragets egenskaper og måten en flom vil utvikle seg på, ikke gir tilstrekkelig tid til iverksetting. Dette gjelder typisk i mindre vassdrag som reagerer raskt på nedbør.
   

3. Beredskapsplanen skal inneholde en plan for forvaltning, drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket.

• Veiledning til tredje ledd bokstav d nr. 3

  Bokstav d nr. 3 stiller krav om at beredskapsplanen skal inneholde en plan for forvaltning, drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Kravet gjelder både for selve tiltaket og for målesystemet. 

  Beredskapsplanen skal inneholde en innsatsplan som beskriver rutiner og prosedyrer for å iverksette tiltaket. FDV-planen skal beskrive hvordan alle fysiske komponenter, tilknyttede deler og verktøy skal kontrolleres og vedlikeholdes over tid. Den skal også beskrive hvordan kunnskap om anlegget skal vedlikeholdes, inkludert opplæring av et tilstrekkelig antall personer til alle oppgaver knyttet til det organisatoriske sikringstiltaket. I tillegg skal øving og testing inngå i FDV-planen.

  Beredskapsplanen skal baseres på en ROS-analyse for tiltaket.

e) En offentlig myndighet er ansvarlig for at det blir gjennomført drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Det offentlige kan benytte private til drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket.

• Veiledning til tredje ledd bokstav e

  Offentlig ansvar

  Et organisatorisk sikringstiltak kan ikke brukes uten at en offentlig myndighet påtar seg ansvaret for at tiltaket fungerer og iverksettes i forkant av en flom- eller stormflohendelse. Med offentlig myndighet menes en kommunal, fylkeskommunal eller statlig myndighet. Den offentlige myndigheten er også ansvarlig for at sikringstiltaket blir driftet og vedlikeholdt. 

  Bruk av private aktører

  Det offentlige kan bruke private aktører til ulike oppgaver innen drift, vedlikehold og iverksetting. Det kan for eksempel gjelde:

  etablering, drift og vedlikehold av observasjons- og måleinnretningene i vassdrag eller langs kysten

  • oppgaver knyttet til overvåking og varsling 
  • vedlikeholdet av den permanente basissikringen
  • vedlikeholdet av den organisatoriske delen av sikringstiltaket
  • iverksettingen av den organisatoriske delen av sikringstiltaket 

  Oppfølging av private aktører

  Dersom myndigheten setter ut slike oppgaver til private aktører, må de etablere rutiner for regelmessig oppfølging med driften og vedlikeholdet. Dette omfatter også å følge opp at det regelmessig gjennomføres tester og øvelser der alle som har en rolle i iverksettingen av tiltaket, deltar.

  Når private aktører brukes, er det opp til den offentlige myndigheten hvordan den organiserer og ivaretar ansvaret for sikringstiltaket. Én mulighet er å inngå en avtale med private leverandører om å videreføre hele eller deler av ansvaret til dem. Myndigheten vil fortsatt være ansvarlig for å sikre at de private leverandørene oppfyller kravene til det organisatoriske sikringstiltaket. For eksempel kan en kommune sette som vilkår for å påta seg det offentlige ansvaret at utbyggeren finansierer og drifter det organisatoriske sikringstiltaket. Da er det fortsatt kommunens ansvar å følge opp at utbyggeren ivaretar sine oppgaver.

  Det offentlige har ingen plikt til å påta seg ansvaret

  Vilkåret om offentlig ansvar i bokstav e innebærer ikke at offentlige myndigheter har en plikt til å etablere organisatoriske sikringstiltak. En tiltakshaver kan heller ikke kreve at en offentlig myndighet påtar seg ansvaret for et organisatorisk sikringstiltak som tiltakshaveren ønsker å etablere. Det er opp til den enkelte offentlige myndigheten å avgjøre om den vil påta seg ansvaret. Intensjonen med vilkåret er å sikre at ansvaret ivaretas over tid, og at overvåkingen, varslingen og sikringen av området faktisk fungerer og gjennomføres i forkant av en flom- eller stormflohendelse. 

f) Overvåking av flomfare og krav til iverksetting av sikringstiltaket skal tinglyses som en heftelse på berørte eiendommer.

• Veiledning til tredje ledd bokstav f

  Et vilkår for å bruke et organisatorisk sikringstiltak er at ansvaret for tiltaket og de begrensningene tiltaket medfører for bruk og utvikling av eiendommene som blir berørt, tinglyses som en heftelse på eiendommene. Tinglysing sikrer notoritet, det vil si at informasjonen blir offentlig registrert og knyttet til eiendommene. 

  Tinglysingen skal redusere risikoen for at eiendommene brukes eller utvikles på en måte som kan hindre at sikringstiltaket fungerer som forutsatt ved en flom- eller stormflohendelse. Bruken og utviklingen av eiendommene skal ikke hindre tilgang til sikringstiltaket verken for drift, øving, vedlikehold eller iverksetting. 

  Tinglysingen skal også redusere risikoen for at sikringstiltaket og ansvaret blir glemt ved et eierskifte. Intensjonen med vilkåret er å sikre at tilgangen til og ansvaret for tiltaket opprettholdes over tid og ved eierskifter.

  Tinglysing skal gjøres på eiendommer 

  • der innretninger for observasjon og måling av vannstand er plassert 
  • der basissikringen og den organisatoriske delen av sikringstiltaket er plassert 
  • der det trengs tilgang for drift og vedlikehold av det organisatoriske sikringstiltaket 

  Vilkåret om tinglysing gjelder derfor blant annet alle eiendommer langs hele sikringstiltaket, for eksempel langs hele utstrekningen av en flomvoll. Hvilke forhold som må tinglyses, avhenger av hvilke deler av sikringstiltaket som ligger på den enkelte eiendommen, og hvilke rettigheter som er nødvendige for å sikre drift, vedlikehold og iverksetting.
   

(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for stormflo.

• Veiledning til fjerde ledd

  Bestemmelsen om flom omfatter også stormflo. Det betyr at de samme sikkerhetsnivåene gjelder.

(5) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon.

• Veiledning til femte ledd

  Erosjon er en framskridende prosess hvor sikkerhetsnivået ikke kan angis som gjentaksintervall, slik som for flom. For et areal innenfor en elvekant med løsmasser der det pågår erosjon, vil sannsynligheten for at arealet skal undergraves øke med tiden. Byggverk må derfor legges i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, eventuelt må skråningen sikres mot erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant må være minst like stor som høyden på kanten (målt fra toppen av skrent til normalvannstand i elv eller bekk), og ikke under 20 meter selv om høyden er mindre enn dette (se figur 1). Avstanden kan være mindre dersom elven eller bekken sikres mot erosjon, og bør være større der elvekanten består av lett eroderbare masser.

  Der elvekanten består av materialer der det kan oppstå brå, større utglidninger (kvikkleire og andre materialer med sprøbruddegenskaper) gjelder sikkerhetsnivåene for skred jf. § 7-3.

   

  

   

  § 7-2 femte ledd figur 1: Sikkerhetssone mot erosjon.

(6) Sikkerhetsklasse F1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket ikke fører til redusert personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet:

• Veiledning til sjette ledd

  Bestemmelsen åpner for at noen mindre tiltak på eksisterende byggverk omfattes av sikkerhetsklasse F1, selv om bygningen som skal utvides eller bruksendres omfattes av sikkerhetsklasse F2 eller F3.

  Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til oppretting av ny bruksenhet, dette inkluderer å endre del av bolig til næringsformål.

  Bestemmelsen gjelder ikke byggverk som kommer inn under første ledd, det vil si byggverk der flom har særlig stor konsekvens.

  § 7-2 gjelder sikkerhet mot saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. I tilfeller hvor flomfaren kan føre til tap av liv skal tiltaket plasseres i sikkerhetsklassene for skred i § 7-3.

  Vurdering av personsikkerheten for bolig

  Ved ett enkelt tiltak i eksisterende bolig, innenfor rammen av denne bestemmelsen, vil tiltaket normalt ikke ha betydning for personsikkerheten.

  Vurdering av personsikkerheten for annet enn bolig

  Personsikkerheten ved tilbygg, påbygg, bruksendring eller ombygging av annet byggverk enn bolig vurderes konkret etter bruken av byggverket. Bestemmelsen gjelder for tiltak der tiltaket har ingen konsekvenser for personsikkerheten.

  Så lenge det ikke er særlige forhold rundt bruken, så vil normalt ikke økt personopphold (flere personer eller lengre opphold) i seg selv ha konsekvenser for personsikkerheten i flomområder. Personsikkerheten må likevel vurderes konkret i den enkelte sak. Dette gjelder spesielt byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene (det vil si sikkerhetsklasse F3).

a) ett tilbygg eller ett påbygg inntil 50 m² BRA i byggverkets levetid

• Veiledning til sjette ledd bokstav a

  Bestemmelsen gjelder ett tilbygg eller påbygg inntil 50 m² BRA i løpet av byggets levetid. Underbygg (kjeller, underetasje og lignende) er ikke omfattet av bestemmelsen. Arealgrensen gjelder byggverket. For to- og flermannsboliger betyr dette at bygget kun kan utvides én gang inntil 50 m² BRA, uavhengig av hvor mange boenheter bygget inneholder.

b) bruksendring og ombygging inntil 50 m² BRA.

• Veiledning til sjette ledd bokstav b

  Bestemmelsen gjelder også bruksendringer og ombygginger inntil 50 m² BRA. Det kan gjøres flere bruksendringer og ombygginger over tid, så lenge ingen av dem er 50 m² BRA eller mer og de ikke går ut over personsikkerheten. Se mer om vurderingen av personsikkerheten ovenfor.

Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7-2 første ledd.