Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

• Veiledning til bestemmelsen

  Skred

  Kravene i forskriften gjelder alle typer skred, for eksempel skred i fast fjell (fjellskred og steinsprang), i løsmasser (jordskred, flomskred og kvikkleireskred) og i snø (løssnøskred, flakskred og sørpeskred).

  Kravene i forskriften gjelder også sekundærvirkninger av skred. Skred, for eksempel store fjellskred, kan føre til flodbølger og flom i fjorder og vassdrag, noe som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Skadelige lufttrykkvirkninger anses som en del av skredet og ikke som en sekundærvirkning.

  Årlig sannsynlighet og gjentaksintervall

  Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. For gjentakende skred, slik som snøskred, brukes ofte begrepet gjentaksintervall om det samme. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-årsskred) har en årlig sannsynlighet på 1/1000, det vil si 0,1 prosent. Dette utelukker ikke at en kan få to 1000-årsskred med kort tids mellomrom.

  Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne, og sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. Forskriften angir krav til nominell årlig sannsynlighet, fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. Det skal i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I områder som kan utsettes for flere typer skred, er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. Se NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng for utredning av samlet skredfare for snøskred, sørpeskred, jordskred, flomskred, steinskred og steinsprang.

  I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred per enhetsbredde på 30 meter på tvers av skredretningen, når tomtebredden ikke er fastlagt.

  Kvikkleireskred og skred i andre jordarter med sprøbruddegenskaper er engangshendelser. For sikkerhet mot slike skred brukes derfor ikke årlig sannsynlighet og gjentaksintervall ved angivelse av krav til sikkerhet. Det er beskrevet en egen prosedyre for hvordan det kan oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot områdeskred.

  Begrepet områdeskred er et samlebegrep for skred i kvikkleire (kvikkleireskred) og andre jordarter med sprøbruddegenskaper slik det er beskrevet og definert i NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Tilfredsstillende sikkerhet skal oppnås ved prosedyren som er beskrevet i NVEs veileder 1/2019, kap.3.2.

  Skredundersøkelser og skredkartlegging

  Der det kan være tvil om det foreligger fare for skred, skal det gjennomføres skredtekniske analyser og beregninger av person(er) med dokumentert kompetanse innen de aktuelle fagområdene.

  For å dokumentere at sikkerhetsnivået i forskriften er oppfylt gir skredkart verdifull informasjon.
  Informasjonen fra slike kart kan vurderes opp mot sikkerhetskravet for aktuelle bygninger. Dersom kartleggingen viser at sannsynligheten for en hendelse er større enn det som er gitt i forskriften, må kommunen gi avslag på byggesøknaden eller be om ytterligere dokumentasjon på at sikkerheten likevel er ivaretatt.

  Det finnes to kategorier kart som nyttes i forbindelse med arealplanlegging og byggesaksbehandling; aktsomhetskart og faresonekart.

  NVEs nettside om flaum og skred gir sammenstilling av skredrelaterte data og informasjon og er et verktøy til bruk i skredforebyggende arbeid. Kommunene kan også ha informasjon om områder som er utsatt for skredfare.

  Landsdekkende aktsomhetskart for skred som finnes på NVEs nettsider, viser områder med potensiell fare der det må vises aktsomhet i forhold til skredfare. Disse kartene er grove oversiktskart som er ment å gi en første indikasjon på mulig skredfare. Dersom den planlagte bebyggelsen ligger innenfor aktsomhetsområder, må det utføres nærmere undersøkelser og utredning for å finne reell skredfare i henhold til kravene i byggteknisk forskrift. En detaljert utredning av skredfare i forbindelse med reguleringsplan eller byggesak må også omfatte en vurdering av mulige skredfarlige skrenter utenfor aktsomhetsområdene. For kvikkleireskredfare vil marin grense gjelde som aktsomhetsområde.

  Faresonekart for skred i bratt terreng har et høyere detaljeringsnivå enn aktsomhetskart og angir faresoner etter gjentaksintervallene i byggteknisk forskrift. NVE har utarbeidet faresonekart for områder med høy risiko, i tillegg kan kommuner eller andre ha fått utarbeidet faresonekart til bruk i reguleringsplaner og byggesak. Se NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng for utredning av samlet skredfare for snøskred, sørpeskred, jordskred, flomskred, steinskred og steinsprang.

  Faresonekart for kvikkleireskred (kvikkleiresoner) viser områder der det er fare for områdeskred (store kvikkleireskred). Sannsynligheten for kvikkleireskred angis i faregrad høy, middels eller lav i henhold til metodikken i NVE Ekstern rapport 9/2020 Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred (pdf). For å finne den eksakte utstrekningen av faresoner og for å analysere skredfaren, må det gjøres nærmere geotekniske undersøkelser i samsvar med det som er beskrevet i veiledningen til § 7-3 annet ledd. punkt B. Sikkerhet mot kvikkleireskred. En må være oppmerksom på at det i de områdene som er kartlagt også kan finnes kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper utenfor de identifiserte sonene. Ved utbygging i alle områder med mulighet for marin leire, må en derfor utrede om det kan være skredfare, også utenfor de identifiserte sonene.

  For nærmere informasjon om skredundersøkelser og skredkartlegging om kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper, vises til NVEs nettside om kvikkleireskred og til NVEs kartkatalog, kvikkleire.

(1) Bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering skal ikke plasseres i skredfarlig område, dersom konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av et skred, vil føre til at beredskapen svekkes.

• Veiledning til første ledd

  Kravet gjelder bare bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering. Dette kan være for eksempel regionsykehus, regional eller nasjonal beredskapsinstitusjon og lignende. Bestemmelsen innebærer at dersom konsekvensen av et skred eller sekundærvirkninger av skred vil føre til at beredskapen svekkes, skal slike bygninger ikke plasseres i skredfarlig område.

  Bestemmelsen åpner likevel for at sikkerheten kan ivaretas gjennom sikringstiltak. Bygningen kan plasseres i skredfarlig område når det klart kan dokumenteres at sikringstiltak sikrer at et eventuelt skred ikke vil svekke beredskapen. Hvis det ikke er mulig med tilstrekkelige sikringstiltak, må bygningen plasseres utenfor det skredfarlige området.

  Det vil dermed være mulig å oppføre eller utvide for eksempel et regionsykehus i et skredfarlig område, forutsatt at det er mulig å gjennomføre sikringstiltak som innebærer at beredskapen ikke svekkes ved et eventuelt skred.

  Formålet med særlige begrensninger for bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering, er å sikre at disse kan være operative dersom en alvorlig hendelse inntreffer.

  Se NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng for utredning av samlet skredfare for snøskred, sørpeskred, jordskred, flomskred, steinskred og steinsprang. Veilederen gir anvisning på uavhengig kvalitetssikring av utredning av skredfare for tiltak som omfattes av første ledd og tiltak som omfattes av sikkerhetsklasse S3.

(2) For byggverk i skredfareområde skal det fastsettes sikkerhetsklasse for skred etter tabellen under. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen ikke overskrides.

Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde

For områder med fare for kvikkleireskred skal det fastsettes et tilsvarende sikkerhetsnivå.

• Veiledning til annet ledd

  A. Generelt

  Sikkerhetsklasser for skred

  For byggverk i skredfareområde er det definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter sannsynlighet for og konsekvens ved skred. Sikkerhetskravene i de tre klassene er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket kommer i, må det tas hensyn til konsekvenser for liv, helse, økonomiske verdier og andre samfunnsmessige konsekvenser. Miljøkonsekvenser er omfattet av samfunnsmessige konsekvenser..

  Når det skal vurderes hvilken sikkerhetsklasse et byggverk skal plasseres i må de angitte eksemplene i preaksepterte ytelser normalt legges til grunn. For byggverk som ikke er angitt under preaksepterte ytelser, må plasseringen i sikkerhetsklasse vurderes i det enkelte tilfelle ut fra konsekvensene ved skred. Dersom byggverket er sammenlignbart med et byggverk angitt under preaksepterte ytelser, må dette inngå i grunnlaget for vurderingen.

  Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som en største nominell årlig sannsynlighet for skred. Sannsynligheten som er oppført i tabellen i forskriften, angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, det vil si skred med en intensitet som kan medføre fare for liv og helse eller større materielle skader. Dette innebærer at en for de fleste skredtyper kan redusere utløpsområdet i forhold til det maksimale utløpet til skred med den aktuelle sannsynligheten.

  Kravet i forskriften er formulert ut i fra at desto større konsekvensen av skred kan være, desto lavere nominell sannsynlighet for skred kan aksepteres. Dette gjenspeiles i de tre sikkerhetsklassene for skred.

  Sikring mot skred

  Sikkerhetskravene i annet ledd kan oppnås enten ved å plassere byggverket utenfor området, slik at sannsynligheten for skred er mindre enn minstekravet i forskriften, eller ved sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal, eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene et skred kan medføre. Der det er praktisk mulig bør en velge det første alternativet, det vil si å plassere byggverket utenfor området slik at sannsynligheten for skred er mindre enn minstekravet i forskriften.

  Forutsetningen for å plassere byggverket i område der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften, er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal, til det nivået som er angitt i forskriften, eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene et skred kan medføre.

  Bygninger kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal skredlast bør ikke være større enn anslagsvis 50 kPa.

  Preaksepterte ytelser

  Plassering av byggverk i sikkerhetsklasser:

  1. Sikkerhetsklasse S1 omfatter for eksempel byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er

  • garasje, uthus og båtnaust
  • mindre brygger
  • lagerbygning med lite personopphold

  Enkelte mindre tilbygg, påbygg, ombygginger og bruksendringer er omfattet av sikkerhetsklasse S1, se tredje ledd.

  2. Sikkerhetsklasse S2 kan for eksempel være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer, eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er

  • enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter
  • arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. Byggverk der det er nødvendig å kreve et høyere sikkerhetsnivå ut fra hensynet til personsikkerhet inngår i sikkerhetsklasse S3, for eksempel sykehjem, skole og barnehage.
  • driftsbygning i landbruket
  • parkeringshus og havneanlegg

  For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer, og dermed faren for liv og helse, normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene.

  3. Sikkerhetsklasse S3 omfatter for eksempel byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer, eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er

  • eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter
  • arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer
  • skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon

  For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3, kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenhengen er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet mv. Se NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng som gir anvisning på uavhengig kvalitetssikring av utredning av skredfare for tiltak som omfattes av sikkerhetsklasse S3 og tiltak som omfattes av første ledd.

  B. Sikkerhet mot kvikkleireskred

  Begrepet områdeskred brukes som samlebegrep for skred i kvikkleire (kvikkleireskred) og andre jordarter med sprøbruddegenskaper som beskrevet og definert i NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Områdeskred opptrer som en engangshendelse. For slike skred fastsettes sikkerhetskravet etter geotekniske prinsipper med en sikkerhetsfaktor, F. Sikkerhetsfaktoren angir forholdet mellom stabiliserende krefter og drivende krefter for den skråningen i faresonen som har lavest stabilitet. Sikkerhetsfaktoren kan beregnes for langtidsstabilitet (drenert beregning, F_cφ,) eller korttidsstabilitet (udrenert beregning, F_cu).

  Områdeskred kan bli svært omfattende, og en faresone kan ha betraktelig større utbredelse enn selve tiltaket. Ved alle tiltak i aktsomhetsområder må det derfor avklares om stabiliteten i området er akseptabel og om tiltaket kan påvirke eller bli negativt påvirket av stabiliteten i området. Utredning av områdeskredfare (soneutredning) innebærer å vurdere alle skråninger hvor et skred kan utløses og forplante seg inn i tiltaksområdet, samt områder hvor skredmasser ovenfra kan ramme tiltaksområdet.

  Kravene til sikkerhet mot områdeskred gjelder om det planlagte tiltaket ligger i eller nær en skråning og kan bli berørt av løsneområdet til et skred, eller om tiltaket ligger i utløpsområdet for et skred.

  Omfang av nødvendig utredning og eventuell sikring av områdestabiliteten i faresoner for kvikkleireskred er avhengig av tiltakskategori, og kvikkleiresonens faregrad. Tiltakskategori fastsettes ut fra konsekvens for tiltaket ved skred. Konsekvensene bestemmes av tiltakets størrelse og verdi samt i hvilken grad tiltaket medfører økt personopphold eller tilflytting av personer.

  Preaksepterte ytelser

  Preaksepterte ytelser for sikkerhet mot områdeskred (kvikkleireskred), fremgår av avsnittene nedenfor. For selve byggverkets stabilitet, herunder bæreevne, skjæring/fylling, byggegrop- og konstruksjonssikkerhet, vil kravet til sikkerhet være oppfylt ved prosjektering i samsvar med §10-2.

  Ved utbygging i områder under marin grense må det undersøkes om det kan være skredfare, også utenfor identifiserte faresoner for kvikkleireskred. Utredning av skredfare og dokumentasjon av sikkerhet mot områdeskred gjøres i samsvar med metoder og prosedyrer i NVEs veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred (NVE Veileder 1/2019). Det skal dokumenteres at tilstrekkelig sikkerhet kan oppnås i alle faser av utbyggingen. Eventuelle nødvendige tiltak som forbedrer stabiliteten, skal gjennomføres før oppstart av anleggsarbeider som kan påvirke stabiliteten i negativ retning. Sikkerhetskravene gjelder for alle arealplaner og for alle tiltak i områder med fare for områdeskred.

  Krav til sikkerhet avhenger av tiltakskategori, kvikkleiresonens faregrad og tiltakets påvirkning av skråningenes stabilitet. Kravene bygger på følgende sikkerhetsprinsipp:

  Hovedformålet er å unngå at tiltak utløser områdeskred eller at tiltaket blir rammet av områdeskred som utløses annet sted.

  Tiltak som forverrer stabiliteten, skal alltid ha absolutt sikkerhetsfaktor og det skal tas hensyn til sprøbruddeffekt. For tiltak som ikke forverrer skråningens stabilitet, kreves det i utgangspunktet også absolutt sikkerhetsfaktor, men for noen skråninger i faresonens løsneområde kan beregnet sikkerhet før planlagte tiltak ligge under kravene til absolutt sikkerhetsfaktor. Forbedring av stabilitet opp til absolutt sikkerfaktor i disse er ikke alltid teknisk gjennomførbart eller kan få uforholdsmessige konsekvenser. I slike tilfeller kan tiltak planlegges og gjennomføres slik at det oppnås uendret eller økt stabilitet av skråningen sammenlignet med slik forholdene i skråningen var før utbygging. Det forutsettes at stabiliteten aldri forverres i forhold til opprinnelig tilstand, og at alle faktorer som kan utløse brudd eller skred unngås. Alle vurderinger knyttet til valg av sikkerhetsnivå må dokumenteres.

  Plassering i tiltakskategorier

  Tiltakskategori fastsettes ut fra konsekvens for tiltaket ved skred, jf. tabell 1.

  Det er viktig at tiltakskategori vurderes for hvert enkelt tilfelle. Tabellen under viser retningsgivende eksempler, men det kan være tiltak som bør vurderes i en høyere tiltakskategori enn det som foreslås i tabell 1. Fastsettelse av tiltakskategori skal alltid begrunnes.

  Tabell 1 Tiltakskategori med eksempler på type tiltak

  Tiltakskategori	Forutsetninger og eksempel på type tiltak
  K0	Små tiltak som medfører svært begrensede terrenginngrep. Lite personopphold. Ingen tilflytning av personer garasjer naust tilbygg/påbygg til eksisterende bebyggelse frittstående uthus redskapsbod landbruk- og skogsveger
  K1	Tiltak av begrenset størrelse. Lite personopphold. Ingen tilflytning av personer mindre driftsbygninger i landbruket lagerbygg av begrenset verdi lokale VA-anlegg private og kommunale veger mindre parkeringsanlegg og trafikksikkerhetstiltak (G/S-veg, midtdeler o.l.)
  K2	Tiltak som kun innebærer terrengendring; utgraving, opp- og utfylling og masseflytting massedeponier komposteringsanlegg bakkeplanering/nydyrking massetak andre massefyllinger
  K3	Tiltak som medfører tilflytting av personer med inntil to boenheter, større byggverk med begrenset personopphold eller tiltak med stor verdi bolighus/fritidsbolig med inntil to boenheter større driftsbygninger i landbruket lagerbygg med større verdi mindre nærings- og industribygg mindre utendørs publikumsanlegg større VA-anlegg
  K4	Tiltak som medfører større tilflytting/personopphold, samt tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner bolighus/fritidsboliger med mer enn to boenheter sykehjem og sykehus skole og barnehage idrettshaller utendørs publikumsanlegg nærings- og industribygg

  Sikkerhetskrav for tiltakskategori K0

  Krav til sikkerhet oppfylles der det kan dokumenteres at tiltaket ikke forverrer stabiliteten. Dette kan oppnås ved å følge anbefalingene i NVE Veileder 1/2019, vedlegg 2.

  Hvis tiltaket forverrer stabiliteten, skal det kreves absolutt sikkerhetsfaktor F_cu ≥ 1,40*f_s og F_cφ ≥ 1,25, hvor f_s er sprøhetsforholdet som korrigerer for sprøbruddeffekt i de udrenerte beregningene.

  Det er ikke behov for soneutredning for K0 tiltak.

  Hvis tiltaket kan gjennomføres i henhold til vedlegg 2 til NVE Veileder 1/2019, er det ikke behov for geotekniker. Ved usikkerhet om tiltaket kan gjennomføres i henhold til vedlegg 2 og/eller om tiltaket forverrer stabiliteten, skal vurderinger og utarbeidelse av dokumentasjon gjennomføres av geotekniker. Se NVE Veileder 1/2019 for beskrivelse av nødvendig kompetanse. Kvalitetssikring gjennomføres internt i foretaket.

  Sikkerhetskrav for tiltakskategori K1

  Krav til sikkerhet oppfylles der tiltaket ikke forverrer stabiliteten. Erosjon som kan utløse skred som kan ramme tiltaket må forebygges.

  Det skal gjøres en vurdering av alle relevante løsne- og utløpsområder med tanke på skråninger hvor erosjon kan utløse skred. For vurdering av erosjon, se NVE Ekstern rapport 9/2020.

  Der tiltaket forverrer stabiliteten skal det kreves absolutt sikkerhet F_cu ≥ 1,40*f_s og F_cφ ≥ 1,25, hvor f_s er sprøhetsforholdet som korrigerer for sprøbruddeffekt i de udrenerte beregningene.

  Vurderinger og utarbeidelse av dokumentasjon skal gjennomføres av foretak med geoteknisk kompetanse, se NVE Veileder 1/2019 for beskrivelse av nødvendig kompetanse. Kvalitetssikring gjennomføres internt i foretaket.

  Sikkerhetskrav for tiltakskategori K2

  Krav til sikkerhet oppfylles der tiltaket ikke forverrer stabiliteten.

  Dersom tiltaket forverrer stabiliteten skal det kreves absolutt sikkerhet F_cu ≥ 1,40*f_s og F_cφ ≥ 1,25, hvor fs er sprøhetsforholdet som korrigerer for sprøbruddeffekt i de udrenerte beregningene.

  Det er ikke krav til soneutredning eller erosjonssikring.

  Vurderinger og utarbeidelse av dokumentasjon skal gjennomføres av foretak med geoteknisk kompetanse, se NVE Veileder 1/2019 for beskrivelse av nødvendig kompetanse. Kvalitetssikring gjennomføres internt i foretaket.

  Sikkerhetskrav for tiltakskategori K3 og K4

  Faresonen(e) som kan berøre tiltaket må avgrenses og utredes for områdeskredfare, iht. NVE Veileder 1/2019. Krav til utredning gjelder også hvis tiltaket ligger i et utløpsområde. Erosjon som kan utløse skred som kan ramme tiltaket, må forebygges. For tiltakskategori K3 ved lav faregrad er kravene til sikkerhet lik som for tiltakskategori K1.

  Hvis tiltaket forverrer stabiliteten skal det kreves absolutt sikkerhet F_cu ≥ 1,40*f_s og F_cφ ≥ 1,25, hvor f_s er sprøhetsforholdet som korrigerer for sprøbruddeffekt i de udrenerte beregningene.

  For tiltak som ikke forverrer stabiliteten er kravet til sikkerhet F_cu ≥ 1,40 og F_cφ ≥ 1,25. Ved lavere sikkerhet må F_cu og F_cφ økes prosentvis i henhold til tabell 2 og figur 1.

  For skråninger i faresonen som ligger utenfor influensområdet til tiltaket, gjelder krav til sikkerhet
  F_cφ ≥ 1.25, samt krav til robusthet F_cu ≥ 1.20. Ved lavere sikkerhet og/eller robusthet skal F_cφ og F_cu økes prosentvis i henhold til tabell 2 og figur 1. Kriterier for hva som kan regnes som skråninger utenfor influensområdet til tiltaket, fremgår av NVE Veileder 1/2019.

  Prosentvis forbedring kan bare oppnås ved bruk av topografiske endringer og/eller ved bruk av lette masser. Dersom man velger å bedre områdets stabilitet ved grunnforsterkning, må det oppnås sikkerhetsfaktor F_cu ≥ 1,4 og F_cφ ≥ 1,25 etter at sikringstiltaket er utført. Kravet til prosentvis forbedring gjelder for alle skredmekanismer som kan berøre tiltaket, og gjelder for alle potensielle glideflater som før tiltak har lavere sikkerhet enn kravet. Ved særlig stor kompleksitet, spesielt ugunstige grunnforhold, utfordrende topografi og stor konsekvens bør større forbedring vurderes.
  Vurderinger og utarbeidelse av dokumentasjon skal gjennomføres av foretak med geoteknisk kompetanse, se NVE Veileder 1/2019 for beskrivelse av nødvendig kompetanse. Kvalitetssikring gjennomføres av uavhengig foretak (også for K3 lav faregrad).

  Tabell 2 Krav til forbedring av sikkerhetsfaktor

  Tiltakskategori	Lav faregrad	Middels faregrad	Høy faregrad
  K3	Ikke forverring	Forbedring
  K4	Forbedring	Forbedring	Vesentlig forbedring

   

  Figur 1 Krav til prosentvis forbedring av sikkerhetsfaktor, F_cu og F_cφ

   

  

   

  • •  

(3) I særskilte tilfeller kan kravene til personsikkerhet i andre ledd oppfylles ved periodisk stenging på grunnlag av lokal varsling eller ved vinterstenging mellom faste datoer, når faren er fra snøskred eller sørpeskred. Krav til sikkerhet for materielle verdier skal oppfylles etter andre ledd. Denne bestemmelsen gjelder kun for konstruksjoner og anlegg. Følgende vilkår må være oppfylt:

• Veiledning til tredje ledd

  Tredje ledd setter vilkår for når vinterstenging og periodisk stenging kan brukes som organisatoriske sikringstiltak for å oppfylle kravene til personsikkerhet ved snø- og sørpeskred. Slike tiltak kan bare brukes når alle vilkårene i bokstav a til e er oppfylt. Bokstav c andre punktum gjelder bare for periodisk stenging og er derfor ikke relevant for vinterstenging. Kun ved oppfyllelse av samtlige vilkår anses kravet om særskilte tilfeller oppfylt.  

  Formål og virkeområde

  Formålet er å åpne for at tidsavgrenset stenging kan brukes som organisatorisk sikringstiltak for å oppfylle kravene til personsikkerhet etter § 7-3. Det er bare personsikkerhet som kan ivaretas på denne måten. Kravene til sikkerhet for materielle verdier skal være oppfylt i tillegg, enten ved plassering i et område med tilstrekkelig sikkerhet mot skred, fysisk sikring eller dimensjonering slik at eventuelle skred ikke fører til materielle skader av betydning.

  Sherpatrapper, nedfartsløyper i skianlegg, oppstillingsplasser for bobiler og lignende anlegg vil normalt ikke få materielle skader av betydning ved snø- eller sørpeskred. Ved slike anlegg kan det derfor være aktuelt å oppfylle kravene til personsikkerhet ved vinterstenging eller periodisk stenging.

  Tidsavgrenset stenging kan bare brukes for å sikre mot snø- og sørpeskred. Det er fordi disse skredtypene kan varsles lokalt, det vil si på skredbanenivå, og ikke utgjør noen fare når terrenget er snøfritt. 

  Organisatoriske sikringstiltak kan altså ikke brukes for skredtyper som kan forekomme hele året og ikke kan varsles på lokalt nivå. En utredning skal avklare om konstruksjoner og anlegget også er utsatt for andre skredtyper som kan forårsake skader utenfor vintersesongen. Tiltaket må ha tilstrekkelig sikkerhet både mot slike skredtyper og mot andre naturpåkjenninger. For andre type skred enn snø- og sørpeskred gjelder alminnelige krav i § 7-3 andre ledd. 

  Om organisatoriske skredsikringstiltak

  Organisatoriske skredsikringstiltak kan være vinterstenging eller periodisk stenging. Eksempler er

  • vinterstenging av turstier, sherpatrapper eller oppstillingsplasser for bobiler som er utsatt for snøskred eller sørpeskred
  • periodisk stenging av skianlegg ved varslet snøskredfare

  Stengingen skal håndheves ved tydelig skilting og fysisk avstenging av anlegget med tilhørende parkeringsplasser og innkjøringer. Se definisjonen av organisatoriske sikringstiltak i § 1-3 første ledd bokstav o.

  Vinterstenging innebærer stenging mellom faste datoer. Start- og sluttdatoene skal fastsettes konservativt på grunnlag av en utredning utført av kvalifisert skredfaglig personell og klimaanalyser med fokus på snøforhold. Et anlegg som vinterstenges, kan ikke åpnes midlertidig før den fastsatte åpningsdatoen, selv om det i perioder er lite snø i fjellet. 

  Periodisk stenging innebærer stenging basert på lokale målinger eller observasjoner og stedsspesifikk skredfarevarsling. Varslingsopplegget skal bygge på en utredning som beskriver hvilke faregrader og situasjoner som skal utløse stenging av anlegget, og hvilke kriterier som må være oppfylt for at anlegget kan gjenåpnes. I tillegg skal varslingsopplegget være tilpasset lokale forhold og være utformet og driftet av kvalifisert skredfaglig personell. 

  Ansvar og dokumentasjon

  Før en offentlig myndighet beslutter å ta i bruk et organisatorisk sikringstiltak, bør myndigheten vurdere grundig om dette er en løsning som bør velges, og om den vil påta seg ansvaret og forpliktelsene det medfører. 

  I denne vurderingen bør myndigheten gjennomgå resultatene fra utredningen av tiltaket, inkludert forprosjekteringen, beredskapsplanen og kost-nytte-vurderingene. Tiltakshaveren er ansvarlig for å dokumentere at alle vilkår er oppfylt. Den offentlige myndigheten er ansvarlig for å påse at oppfyllelsen av vilkårene er dokumentert og vurdert på en tilfredsstillende måte.

  Tiltakshaveren skal utarbeide dokumentasjonen i samsvar med metodikken i NVEs veileder for organisatoriske sikringstiltak. Veilederen beskriver metodikk for blant annet kost-nytte-vurderinger og for å vurdere aktuelle målesystemer, etablere systemer for overvåking og beregne varslingstid. I tillegg beskriver den metodikk for nødvendig analyser og etablering av planer for forvaltning, drift, vedlikehold og iverksetting av sikringstiltaket. Veilederen dekker både vinterstenging og periodisk stenging.

a) Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal gi en klart større fordel for kommunen enn bruk av permanente sikringstiltak. I vurderingen skal det særlig legges vekt på hensynet til arealbruk, infrastruktur, naturmiljø, vassdragsmiljø, kulturmiljø, bomiljø, friluftsliv og landskapsvirkninger. Det kan også legges vekt på kostnadene knyttet til sikringstiltaket.

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Bokstav a setter som vilkår at det å bruke organisatoriske sikringstiltak framfor permanente skal gi en klart større fordel for kommunen. Det kreves ikke en full samfunnsøkonomisk analyse. At organisatoriske sikringstiltak gir klart større fordel, må dokumenteres gjennom en grundig og helhetlig vurdering av de samfunnsmessige fordelene og ulempene ved organisatoriske sikringstiltak sammenlignet opp mot etablering og drift av permanente sikringstiltak. Dersom vurderingen viser at fordelen er klart større, er vilkåret i bokstav a oppfylt.

  DiBK anbefaler å legge DFØs veileder til utredningsinstruksen til grunn for vurderingen og å følge minimumskravene til utredning. Det er ikke nødvendig å gjennomføre en full samfunnsøkonomisk analyse ifølge DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser.

  Det skal gjøres en kvalitativ vurdering av fordeler og ulemper ved ulike hensyn for hhv. organisatoriske og permanente sikringstiltak. Uavhengig av om tiltakshaveren for det aktuelle sikringstiltaket er privat eller kommunal, skal vurderingen ivareta ulike behov og allmenne interesser. Det gjør det nødvendig å ha en helhetlig og balansert tilnærming til vurderingsprosessen. 

  Bokstav a lister opp hensyn som særlig skal vektlegges i vurderingen. Hvilken betydning de ulike hensynene har, vil imidlertid variere fra sak til sak. Det kan være hensyn listet opp i bokstav a som ikke er av særlig betydning. Videre kan det være hensyn som ikke er nevnt som er av særlig betydning for kommunen.

  Også kostnadene knyttet til sikringstiltaket kan vektlegges i vurderingen. I så fall skal både investeringskostnadene og kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) inkluderes. De skal tallfestes og inngå som prissatte virkninger.

  Om vilkåret om klart større fordel er oppfylt, og i hvilken grad kostnader skal vektlegges, må avgjøres etter en konkret og helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Se NVEs veileder for organisatoriske sikringstiltak for en grundig gjennomgang av utredningsprosessen, inkludert eksempler på kost-nytte-vurderinger.
   

b) Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal oppfylle kravene til sikkerhet etter sikkerhetsklassene i andre ledd. Dette skal være dokumentert på forprosjekteringsnivå.

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Vilkåret i bokstav b innebærer at organisatoriske sikringstiltak ikke kan brukes uten at de alminnelige kravene til sikkerhet etter § 7-3 andre ledd er oppfylt. Kravene etter andre ledd ivaretar sikkerheten for både materielle verdier og menneskeliv. 

  Organisatoriske sikringstiltak i form av vinterstenging eller periodisk stenging basert på stedsspesifikk skredvarsling kan ivareta personsikkerheten, men ikke sikkerheten for materielle verdier. Materielle verdier må derfor fortsatt sikres ved plassering, fysiske sikringstiltak eller dimensjonering. Anlegg og konstruksjoner i området må derfor tåle skredkreftene de vil bli utsatt for ved dimensjonerende skred etter sikkerhetsklassene i andre ledd.

  Bokstav b stiller også krav om at det skal være dokumentert på forprosjekteringsnivå at det organisatoriske sikringstiltaket oppfyller sikkerhetskravene. Dette innebærer at utrednings- og prosjekteringsarbeidet må ha kommet så langt at det er mulig å underbygge at vinterstenging eller periodisk stenging på grunnlag av stedsspesifikk skredvarsling egner seg og er gjennomførbar. Dokumentasjonen må være detaljert nok til å beskrive effekten av sikringstiltaket, konsekvensene det vil ha for blant annet økonomiske, miljømessige og tekniske forhold, og stedsspesifikke usikkerheter. 

  Forprosjekteringen må gjennomføres på en grundig og faglig forsvarlig måte. Dokumentasjonen skal blant annet danne grunnlag for å oppfylle vilkår b. 

  Utredningen på forprosjekteringsnivå skal også inkludere alternative permanente sikringstiltak, ettersom formålet er å dokumentere at det organisatoriske sikringstiltaket gir klart større fordeler enn permanente løsninger, og at det oppfyller sikkerhetskravene. De permanente sikringstiltakene må være utredet detaljert nok til å kunne tegnes i plan og snitt med reelle dimensjoner, og slik at det er mulig å gjøre realistiske kostnadsoverslag.

  NVEs veileder for organisatoriske sikringstiltak gir nærmere veiledning om gjennomføringen av forprosjekteringen.

c) Det skal være etablert en beredskapsplan som skal inneholde plan for forvaltning, drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Ved periodisk stenging skal beredskapsplanen være basert på lokale observasjoner og målinger og være basert på tilstrekkelig varslingstid til å iverksette det organisatoriske tiltaket og stenge av området.

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  Bokstav c første punktum fastsetter at det skal være etablert en beredskapsplan som skal inneholde en plan for forvaltning, drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket, enten det er vinterstenging eller periodisk stenging. Vinterstenging kan være aktuelt for sherpatrapper, biloppstillingsplasser ved utsiktspunkter og lignende anlegg. Periodisk stenging kan være aktuelt for skianlegg og andre anlegg som ønsker å holde åpent i deler av vintersesongen når skredfaren er lav.

  Hva beredskapsplanen skal beskrive 

  Planen skal blant annet beskrive rutinene for å iverksette og oppheve periodisk stenging eller angi de faste start- og sluttdatoene for vinterstenging. Den skal vise til de faglige utredningene som dimensjonerer og beskriver overvåknings- og varslingsopplegget ved periodisk stenging, eller som danner grunnlaget for valget av start- og sluttdatoer ved vinterstenging. 

  Beredskapsplanen skal også beskrive rutinene for å vedlikeholde innretningene som skal stenge av området, slik som skilt og bommer, og instrumenteringen som skal benyttes som grunnlag for eventuell lokal skredvarsling. I tillegg skal den beskrive roller, ansvar og oppgaver knyttet til det organisatoriske sikringstiltaket. Det må være nok personell tilgjengelig til enhver tid, og beredskapen kan ikke være avhengig av enkeltpersoner. 

  Krav til overvåking og varsling ved periodisk stenging

  Bokstav c andre punktum stiller krav om at beredskapsplanen skal være basert på overvåking og stedsspesifikk skredvarsling når det organisatoriske tiltaket er periodisk stenging. Det forutsettes at den ansvarlige for beredskapsplanen har rutiner og ressurser som ivaretar sikkerheten. 

  Periodisk stenging i situasjoner med skredfare skal ikke være basert på regional skredvarsling, men krever stedsspesifikk skredvarsling basert på observasjoner og målinger i den aktuelle fjellsiden. Det skal være etablert tilstrekkelig instrumentering for en mest mulig pålitelig skredvarsling, inkludert back up-løsninger. Instrumenteringen kan blant annet inkludere snødybdemålinger, værstasjoner, webkameraer og forhåndsdefinerte områder for innhenting av snøprofiler. Det skal dokumenteres at sikringsløsningen følger anerkjente standarder, for eksempel for lokal snøskredbanevarsling og kontrollert utløsning av snøskred.

  Den stedsspesifikke skredvarslingen som brukes som grunnlag for periodisk stenging, skal være dimensjonert slik at den gir tilstrekkelig varslingstid til å stenge av området eller anlegget. Det skal være gjort en grundig analyse av tiden som trengs fra faren varsles, til tiltaket er aktivert. 

  Kriterier for lokal varsling og periodisk stenging er beskrevet i NVEs veileder for organisatoriske sikringstiltak.

d) En offentlig myndighet er ansvarlig for at det blir gjennomført drift og vedlikehold av det organisatoriske sikringstiltaket. Det offentlige kan benytte private til drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket.

• Veiledning til tredje ledd bokstav d

  Offentlig ansvar

  Et organisatorisk sikringstiltak kan ikke brukes uten at en offentlig myndighet påtar seg ansvaret for at tiltaket fungerer og iverksettes i forkant av en snø- eller sørpeskredhendelse. Med offentlig myndighet menes en kommunal, fylkeskommunal eller statlig myndighet. Den offentlige myndigheten er også ansvarlig for at sikringstiltaket blir driftet og vedlikeholdt.

  Bruk av private aktører

  Det offentlige kan bruke private aktører til ulike oppgaver innen drift, vedlikehold og iverksetting. Det kan for eksempel gjelde 

  • etablering og vedlikehold av instrumenteringen i felt
  • oppgaver knyttet til overvåking og varsling 
  • vedlikeholdet av bommer og andre innretninger for avstenging av området
  • iverksettingen av den fysiske avstengingen av området når det er varslet snø- eller sørpeskred

  Oppfølging av private aktører

  Dersom myndigheten setter ut slike oppgaver til private aktører, må de etablere rutiner for regelmessig oppfølging med driften og vedlikeholdet. Dette omfatter også å følge opp at det regelmessig gjennomføres tester og øvelser der alle som har en rolle i iverksettingen av tiltaket, deltar.

  Når private aktører brukes, er det opp til den offentlige myndigheten hvordan den organiserer og ivaretar ansvaret for sikringstiltaket. Én mulighet er å inngå en avtale med private leverandører om å videreføre hele eller deler av ansvaret til dem. Myndigheten vil fortsatt være ansvarlig for å sikre at de private leverandørene oppfyller kravene til det organisatoriske sikringstiltaket. For eksempel kan en kommune sette som vilkår for å påta seg det offentlige ansvaret at utbyggeren finansierer og drifter det organisatoriske sikringstiltaket. Da er det fortsatt kommunens ansvar å følge opp at utbyggeren ivaretar sine oppgaver.

  Det offentlige har ingen plikt til å påta seg ansvaret

  Vilkåret om offentlig ansvar i bokstav d innebærer ikke at offentlige myndigheter har en plikt til å etablere organisatoriske sikringstiltak. En tiltakshaver kan heller ikke kreve at en offentlig myndighet påtar seg ansvaret for et organisatorisk sikringstiltak som tiltakshaveren ønsker å etablere. Det er opp til den enkelte offentlige myndigheten å avgjøre om den vil påta seg ansvaret. Intensjonen med vilkåret er å sikre at ansvaret ivaretas over tid, og at overvåkingen, varslingen og sikringen av området faktisk fungerer og gjennomføres i forkant av en snø- eller sørpeskredhendelse.

e) Overvåking av skredfare og krav til vinterstenging og periodisk stenging skal tinglyses som en heftelse på berørte eiendommer.

• Veiledning til tredje ledd bokstav e

  Et vilkår for å bruke et organisatorisk sikringstiltak er at ansvaret for tiltaket og de begrensningene tiltaket medfører for bruk og utvikling av eiendommene som blir berørt, tinglyses som en heftelse på eiendommene. Tinglysing sikrer notoritet, det vil si at informasjonen blir offentlig registrert og knyttet til eiendommene. 

  Tinglysningen skal redusere risikoen for at eiendommene brukes eller utvikles på en måte som kan hindre at sikringstiltaket fungerer som forutsatt ved en snø- eller sørpeskredhendelse. Bruken og utviklingen av eiendommene skal ikke hindre tilgang til eventuell instrumentering for overvåking av skredfaren eller til innretningen som stenger av området, verken for drift, øving, vedlikehold eller iverksetting.

  Tinglysingen skal også redusere risikoen for at sikringstiltaket og ansvaret blir glemt ved et eierskifte. Intensjonen med vilkåret er å sikre at tilgangen til og ansvaret for tiltaket opprettholdes over tid og ved eierskifter.

  Tinglysing skal gjøres på eiendommer 

  • der innretninger for observasjon, overvåking og måling av skredfaren er plassert 
  • der bom eller annen avstenging er plassert 
  • der det trengs tilgang for drift og vedlikehold av sikringstiltaket 

  Hvilke forhold som må tinglyses, avhenger av hvilke deler av sikringstiltaket som ligger på den enkelte eiendommen, og hvilke rettigheter som er nødvendige for å sikre drift, vedlikehold og iverksetting.

(4) Sikkerhetsklasse S1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket har liten konsekvens for personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet:

• Veiledning til fjerde ledd

  Bestemmelsen åpner for at noen mindre tiltak på eksisterende byggverk omfattes av sikkerhetsklasse S1, selv om bygningen som skal utvides eller bruksendres omfattes av sikkerhetsklasse S2 eller S3.

  Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til oppretting av ny bruksenhet, dette inkluderer å endre del av bolig til næringsformål.

  Bestemmelsen gjelder ikke bygninger som kommer inn under første ledd, det vil si bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering, og hvor konsekvensen av et skred vil føre til at beredskapen svekkes.

  Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred. I veiledningen til annet ledd er det beskrevet en egen prosedyre for hvordan tilfredsstillende sikkerhet mot kvikkleireskred kan oppnås.

  Vurdering av personsikkerhet for bolig

  En utvidelse av bruksenhetens hoveddel på inntil 50 m2 BRA i løpet av bruksenhetens levetid, anses å fylle vilkåret om at tiltaket har liten konsekvens for personsikkerheten. I vurderingen av personsikkerhet er det ikke nødvendig å vurdere hva utvidelsen av hoveddelen skal brukes til, så lenge det er til boligformål. Dette skyldes at når det først er lagt til hoveddel i en bolig vil brukerne av boligen kunne omdisponere bruken, fra for eksempel stue til soverom.

  Hvis det utføres flere tiltak over tid slik at hoveddelen økes med mer enn 50 m² BRA, må personsikkerheten vurderes konkret. Dette kan for eksempel være ved at det gjøres både en bruksendring og et tilbygg. I vurderingen av personsikkerheten må man se på alle tiltak som har utvidet hoveddelen i boligen over tid. Vurderingen av personsikkerheten må gjøres ut i fra bruksenheten samlet, og ikke hvert enkelt bygg på boligeiendommen. Hvis bruksenhetens hoveddel til sammen utvides med mer enn 50 m² BRA er det normalt grunn til å anta at dette vil ha mer enn liten konsekvens for personsikkerheten, slik at dette ikke kommer inn under unntaket i tredje ledd.

  Bruksendring i bolig fra hoveddel til tilleggsdel, eller utvidelser som skal være tilleggsdel, vil normalt ikke ha betydning for personsikkerheten. For definisjon av hoveddel og tilleggsdel, se veiledningen til § 6-1. Etasjeantall.

  Vurdering av personsikkerheten for andre byggverk enn bolig

  Personsikkerheten må vurderes konkret for næringsbygg og annen type byggverk som ikke er bolig. Tilbygg, påbygg, underbygg, bruksendring eller ombygging kan ikke føre til at flere personer oppholder seg i byggverket, eller at personer som oppholder seg i byggverket gjør det over lenger tid enn før.

  Bruksendring som endrer typen virksomhet som drives, vil i utgangspunktet ha liten konsekvens for personsikkerheten så lenge det er snakk om samme eller mindre personopphold. Grensen på 50 m² BRA gjelder også slike bruksendringer.

a) ett tilbygg, ett påbygg eller underbygging inntil 50 m² BRA i byggverkets levetid

• Veiledning til fjerde ledd bokstav a

  Bestemmelsen omfatter ett tilbygg, påbygg eller underbygg inntil 50 m² BRA i løpet av byggets levetid. Arealgrensen gjelder byggverket. For to- og flermannsboliger betyr dette at bygget kun kan utvides én gang inntil 50 m² BRA, uavhengig av hvor mange boenheter bygget inneholder.

b) bruksendring og ombygging inntil 50 m² BRA.

• Veiledning til fjerde ledd bokstav b

  Bestemmelsen gjelder også bruksendring og ombygging inntil 50 m2 BRA. Det kan gjøres flere bruksendringer og ombygginger så lenge ingen av dem omfatter 50 m2 BRA eller mer og de har liten konsekvens for personsikkerheten. Se mer om vurderingen av personsikkerheten ovenfor.

Dette leddet omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7-3 første ledd. Dette leddet omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred.