Fortale - Direktoratet for byggkvalitet

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK)

Byggevareforordningen

Fortale

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 305/2011

av 9. mars 2011

om fastsettelse av harmoniserte vilkår for markedsføring av byggevarer og om oppheving av rådsdirektiv 89/106/EØF

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité( [1] ),

etter framgangsmåten fastsatt i den alminnelige regelverksprosess( [2] ), og

ut fra følgende betraktninger:

( [1] ) EUT C 218 av 11.9.2009, s. 15.

( [2] ) Europaparlamentets holdning av 24. april 2009 (EUT C 184 E av 8. juli 2010, s. 441), Rådets holdning ved første behandling 13. september 2010 (EUT C 282 E av 19. oktober 2010, s. 1), Europaparlamentets holdning av 18. januar 2011 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 28. februar 2011.

  1. Medlemsstatenes regler krever at byggevarer utvikles og framstilles slik at sikkerheten for mennesker, husdyr eller eiendom ikke utsettes for fare og miljøet ikke skades.

  2. Disse reglene har direkte betydning for kravene til byggevarer. Disse kravene kommer derfor til uttrykk i nasjonale standarder, nasjonale tekniske godkjenninger og andre nasjonale tekniske spesifikasjoner og bestemmelser knyttet til byggevarer. Ettersom disse kravene er forskjellige, er de til hinder for handelen i Unionen.

  3. Denne forordning skal ikke påvirke medlemsstatenes rett til å fastsette de krav de finner nødvendig for å sikre vern av helsen, miljøet og arbeidstakerne når byggevarene brukes.

  4. Medlemsstatene har innført bestemmelser, herunder krav, som ikke bare gjelder bygningers og andre byggverks sikkerhet, men også helse, holdbarhet, energiøkonomisering, miljøvern, økonomiske aspekter og andre viktige aspekter i offentlighetens interesse. Lover, forskrifter, administrative tiltak eller rettspraksis, etablert enten på unions- eller medlemsstatsnivå, som gjelder byggverk, kan påvirke kravene til byggevarer. Ettersom deres virkning på det indre markeds virkemåte trolig kommer til å være tilsvarende, er det hensiktsmessig å betrakte slike lover, forskrifter, administrative tiltak og rettspraksis som «bestemmelser» når det gjelder denne forordningen.

  5. Der dette er relevant, fastsetter bestemmelser vedrørende en byggevares tilsiktede bruksområde(r) i en medlemsstat som tar sikte på å oppfylle de grunnleggende krav til byggverk, hvilke vesentlige egenskaper hvis ytelse skal angis. For å unngå tomme ytelseserklæringer bør minst én av byggevarens vesentlige egenskaper som er relevant for de(t) angitt(e) bruksområde(r), angis.

  6. Formålet med rådsdirektiv 89/106/EEC av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer( [1] ) var å fjerne tekniske handelshindringer for byggevarer for å fremme den frie bevegelighet på det indre marked.

  7. For å nå dette målet inneholdt direktiv 89/106/EØF bestemmelser om fastsettelse av harmoniserte standarder for byggevarer og om utstedelse av europeiske tekniske godkjenninger.

  8. Direktiv 89/106/EØF bør erstattes for å forenkle og tydeliggjøre den eksisterende rammen og for å forbedre innsynet i og effektiviteten ved de eksisterende tiltakene.

  9. Denne forordning bør ta hensyn til den horisontale rettslige rammen for markedsføring av varer på det indre marked fastsatt ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 av 9. juli 2008 om fastsettelse av kravene til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av produkter( [2] ) og europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 768/2008/EF av 9. juli 2008 om en felles ramme for markedsføring av produkter( [3] ).

  10. Fjerningen av tekniske hindringer på byggeområdet kan oppnås bare ved å fastsette harmoniserte tekniske spesifikasjoner med sikte på å vurdere byggevarers ytelse.

  11. Disse harmoniserte tekniske spesifikasjonene bør omfatte prøving, beregning og andre metoder fastsatt i harmoniserte standarder og europeiske bedømmelsesdokumenter for å vurdere ytelsen med hensyn til byggevarers vesentlige egenskaper.

  12. Metodene som brukes av medlemsstatene for å stille krav til byggverk, samt andre nasjonale regler som gjelder byggevarers vesentlige egenskaper, bør være i overensstemmelse med harmoniserte tekniske spesifikasjoner.

  13. Der det er hensiktsmessig bør det i forbindelse med byggevarers vesentlige egenskaper oppmuntres til at det i harmoniserte standarder brukes ytelsesklasser slik at det tas hensyn til ulike nivåer av grunnleggende krav til byggverk for visse byggverk og til forskjeller i klima, geologi og geografi og andre ulike særlige forhold i medlemsstatene. På grunnlag av et revidert mandat bør de europeiske standardiseringsorganene ha rett til å fastsette slike klasser i tilfeller der Kommisjonen ikke allerede har fastsatt dem.

  14. Der tilsiktet bruk forutsetter terskelnivå for enhver vesentlig egenskap som byggevarer skal oppfylle i medlemsstatene, bør disse nivåene fastsettes i de harmoniserte tekniske spesifikasjonene.

  15. Ved vurdering av en byggevares ytelse bør det også tas hensyn til helse- og sikkerhetsaspektene knyttet til bruken av den i hele dens livssyklus.

  16. De terskelnivåer som Kommisjonen fastsetter i henhold til denne forordning, bør være allment anerkjente verdier for vesentlige egenskaper ved angjeldende byggevare i forhold til medlemsstatenes bestemmelser og bør sikre et høyt vernenivå i samsvar med artikkel 114 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV).

  17. Terskelnivåene kan være av teknisk eller regulatorisk art og kan gjelde for en eller flere egenskaper.

  18. Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) og Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering (Cenelec) anerkjennes som vedkommende organisasjoner for å vedta harmoniserte standarder i samsvar med de generelle retningslinjene for samarbeid mellom Kommisjonen og de to organisasjonene som ble undertegnet 28. mars 2003. Produsentene bør bruke disse harmoniserte standardene når henvisningene til dem er blitt offentliggjort i Den europeiske unions tidende og i samsvar med kriteriene fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfunnstjenester( [4] ). Når det er oppnådd tilstrekkelig teknisk og vitenskapelig sakkunnkap om alle relevante aspekter, bør anvendelsen av harmoniserte standarder for byggevarer økes, herunder, der det er nødvendig, og etter samråd med Det faste byggeutvalg, ved å kreve, gjennom mandater, at slike standarder utarbeides på grunnlag av eksisterende europeiske bedømmelsesdokumenter.

  19. Framgangsmåtene i direktiv 89/106/EØF for vurdering av ytelse med hensyn til vesentlige egenskaper ved byggevarer som ikke omfattes av en harmonisert standard, bør forenkles for å gjøre dem åpnere og redusere kostnadene for byggevareprodusenter.

  20. For å gjøre det mulig for en byggevareprodusent å utarbeide en ytelseserklæring for en byggevare som ikke omfattes eller som bare delvis omfattes av en harmonisert standard, er det nødvendig å fastsette bestemmelser om en europeisk teknisk bedømmelse.

  21. Produsenter av byggevarer bør kunne anmode om utstedelse av europeiske tekniske vurderinger for sine varer på grunnlag av retningslinjene for europeisk teknisk godkjenning som er fastsatt i samsvar med direktiv 89/106/EØF. Retten til å bruke disse retningslinjene som europeiske bedømmelsesdokumenter, bør derfor sikres.

  22. Utarbeidelsen av utkast til europeiske bedømmelsesdokumenter og utstedelsen av europeiske tekniske bedømmelser bør overlates til tekniske bedømmelsesorganer utpekt av medlemsstatene. For å sikre at de tekniske bedømmelsesorganer har nødvendig kompetanse til å utføre disse oppgaver, bør kravene for utpeking av dem fastsettes på unionsplan

  23. De tekniske bedømmelsesorganer bør opprette en organisasjon (heretter kalt «organisasjonen av tekniske bedømmelsesorganer») eventuelt med finansiell støtte fra Unionen, for å samordne framgangsmåtene for opprettelse av utkast til europeiske bedømmelsesdokumenter og utstedelse av europeiske tekniske bedømmelser og samtidig sikre innsyn og nødvendig fortrolighet i forbindelse med disse framgangsmåtene.

  24. Med unntak av de tilfellene som er angitt i denne forordningen, bør en byggevare som er bragt i omsetning og som omfattes av en harmonisert standard eller som det er utstedt en europeisk teknisk bedømmelse for, ledsages av en ytelseserklæring for byggevarens vesentlige egenskaper i samsvar med relevante harmoniserte tekniske spesifikasjoner.

  25. Der det er relevant, bør ytelseserklæringen ledsages av opplysninger om byggevarens innhold av farlige stoffer for å skape bedre muligheter for bærekraftige byggverk og legge til rette for utviklingen av miljøvennlige varer. Slike opplysninger bør gis uten at det berører de forpliktelser, særlig med hensyn til merking, som er fastsatt i andre unionsrettsakter som gjelder farlige stoffer, og bør gjøres tilgjengelig samtidig og i samme form som ytelseserklæringene for å nå ut til alle mulige brukere av byggevarene. Opplysninger om innholdet av farlige stoffer bør innledningsvis begrenses til stoffene nevnt i artikkel 31 og 33 i europaparlamentsforordning (EF) nr. 1907/2006 av 18. desember 2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH), om opprettelse av et europeisk kjemikaliebyrå( [5] ). Det særskilte behovet for opplysninger om innholdet av farlige stoffer i byggevarer bør imidlertid undersøkes ytterligere med sikte på å utarbeide en fullstendig liste over alle berørte stoffer for å sikre et høyt nivå for vern av helsen og sikkerheten til arbeidstakere som bruker byggevarene og til brukere av byggverkene, herunder med hensyn til krav om gjenvinning og/eller ombruk av deler eller materialer. Denne forordning berører ikke medlemsstatens rettigheter og forpliktelser i henhold til andre unionsrettsakter som kan få anvendelse på farlige stoffer, særlig europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av biocidprodukter( [6] ), europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området vannpolitikk( [7] ), forordning (EF) nr. 1907/2006, europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall( [8] ) og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008 av 16. desember 2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger( [9] ).

  26. Det bør være mulig å nummerere ytelseserklæringen i samsvar med produkttypens referansenummer.

  27. Det er nødvendig å fastsette forenklede framgangsmåter for å utarbeide ytelseserklæringer slik at det kan lette den økonomiske byrden for foretak, særlig små og mellomstore bedrifter.

  28. For å sikre at ytelseserklæringen er nøyaktig og pålitelig bør byggevarens ytelse vurderes og produksjonen i fabrikken kontrolleres i samsvar med et hensiktsmessig system for vurdering og kontroll av byggevarens ytelse. Man kan velge å anvende flere systemer for en gitt byggevare for å ta hensyn til det særskilte forholdet mellom noen av byggevarens vesentlige egenskaper og de grunnleggende krav til byggverk.

  29. I betraktning av byggevarers særlige egenskaper og det særlige fokuset i systemet for vurdering av dem, er framgangsmåtene for samsvarsvurdering fastsatt i beslutning 768/2008/EF og modulene fastsatt der, ikke hensiktsmessige. Det bør derfor fastsettes særskilte metoder for vurdering og kontroll av ytelse med hensyn til byggevarers vesentlige egenskaper.

  30. På grunn av forskjellen i betydningen av CE-merking for byggevarer i forhold til de generelle prinsippene i forordning (EF) nr. 765/2008 bør særlige bestemmelser innføres for å tydeliggjøre forpliktelsen om å påføre CE-merking på byggevarer og følgene av dette.

  31. Ved å påføre CE-merking eller ved å få slik merking påført en byggevare, bør produsentene angi at de påtar seg ansvaret for at nevnte byggevare er i samsvar med dens angitte ytelse.

  32. CE-merkingen bør også påføres alle byggevarer som produsenten har utarbeidet en ytelseserklæring for i samsvar med denne forordning. Dersom det ikke er utarbeidet en ytelseserklæring, bør CE-merkingen ikke påføres.

  33. CE-merkingen bør være den eneste samsvarsmerkingen som angir at byggevaren er i samsvar med angitt ytelse og overholder gjeldende krav i Unionens harmoniseringsregelverk. Andre merkinger kan imidlertid brukes, forutsatt at de bidrar til å bedre vernet for brukerne av byggevarer og ikke omfattes av eksisterende harmoniseringsregelverk i Unionen.

  34. For å unngå unødvendig prøving av byggevarer hvis ytelse allerede er tilstrekkelig dokumentert ved stabile prøvingsresultater eller andre eksisterende opplysninger, bør produsenten på vilkår fastsatt i harmoniserte tekniske spesifikasjoner eller i en kommisjonsbeslutning, kunne angi et visst ytelsesnivå eller en viss ytelsesklasse uten prøving eller uten ytterligere prøving.

  35. For å unngå gjentakelse av allerede gjennomførte prøvinger bør en produsent av en byggevare kunne bruke prøvingsresultater oppnådd av en tredjemann.

  36. Det bør fastsettes vilkår for bruken av forenklede framgangsmåter for vurdering av byggevarers ytelse for å redusere kostnadene ved å bringe i omsetning mest mulig uten at sikkerhetsnivået svekkes. Produsenter som bruker slike forenklede framgangsmåter, bør legge fram hensiktsmessig dokumentasjon på at disse vilkårene er oppfylt.

  37. For å øke virkningen av markedstilsynstiltakene bør alle forenklede framgangsmåter nevnt i denne forordning for vurdering av byggevarers ytelse, bare gjelde for fysiske eller juridiske personer som produserer de varene de bringer i omsetning.

  38. For ytterligere å redusere kostnadene for svært små foretak ved å bringe i omsetning byggevarer som de har produsert, er det nødvendig å fastsette forenklede framgangsmåter for vurdering av ytelse så fremt de aktuelle varene ikke innebærer vesentlige sikkerhetsrisikoer og samtidig overholder gjeldende krav, uansett opprinnelsen av disse krav. Foretak som anvender disse forenklede framgangsmåtene, bør i tillegg vise at de oppfyller forutsetningene til å være svært små foretak. Videre må de følge de relevante framgangsmåtene for kontroll av ytelse som fastsatt i de harmoniserte tekniske spesifikasjonene for sine varer.

  39. For en individuelt utformet og produsert byggevare bør produsenten kunne bruke forenklede framgangsmåter for vurdering av ytelse, dersom det kan påvises at varen som er bragt i omsetning, overholder de aktuelle krav.

  40. Fortolkningsrammen for definisjonen av «prosess som ikke innebærer serieproduksjon» som skal anvendes for ulike byggevarer som omfattes av denne forordning, bør fastsettes av Kommisjonen i samråd med Det faste byggeutvalg.

  41. Alle økonomiske aktører som deltar i leveranse- og distribusjonskjeden, bør treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at de bare bringer i omsetning eller gjør tilgjengelig på markedet byggevarer som overholder kravene i denne forordning, som har som mål å sikre byggevarers ytelse og oppfylle grunnleggende krav til byggverk. Særlig bør importører og distributører av byggevarer være kjent med de vesentlige egenskaper som det finnes bestemmelser for på unionsmarkedet, og de spesifikke kravene i medlemsstatene når det gjelder de grunnleggende krav til byggverk, og bør bruke denne kunnskapen i sine forretningstransaksjoner.

  42. Det er viktig å sikre tilgang til nasjonale tekniske regler slik at foretak, særlig små og mellomstore bedrifter, kan samle inn pålitelige og nøyaktige opplysninger om gjeldende lovgivning i den medlemsstat der de har til hensikt å bringe sine varer i omsetning eller gjøre dem tilgjengelig på markedet. Medlemsstatene bør derfor utpeke kontaktpunkter for byggevarer for dette formål. I tillegg til oppgavene angitt i artikkel 10 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 764/2008 av 9. juli 2008 om fastsettelse av framgangsmåter for anvendelse av visse nasjonale tekniske forskrifter på produkter som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat( [10] ), bør kontaktpunkter for byggevarer også gi opplysninger om reglene som gjelder for innbygging, montering eller installering av en spesifikk type byggevare.

  43. For å legge til rette for fritt varebytte bør kontaktpunkter for byggevarer vederlagsfritt opplyse om de bestemmelsene som er rettet mot å oppfylle grunnleggende krav til byggverk som gjelder tilsiktet bruk for den enkelte byggevare på hver medlemsstats område. Kontaktpunkter for byggevarer kan også gi økonomiske aktører ytterligere opplysninger eller synspunkter. For ytterligere opplysninger bør kontaktpunkter for byggevarer kunne kreve inn gebyrer som står i forhold til kostnadene ved å bidra med slike opplysninger eller merknader. Medlemsstatene bør videre sikre at det avsettes tilstrekkelige ressurser til kontaktpunkter for byggevarer.

  44. Ettersom opprettelsen av kontaktpunkter for byggevarer ikke bør påvirke fordelingen av myndighet i forvaltningen i medlemsstatenes regelverk, bør medlemsstatene kunne opprette kontaktpunkter for byggevarer i samsvar med kompetansefordelingen regionalt og lokalt. Medlemsstatene bør kunne tildele rollen som kontaktpunkt for produktinformasjon om byggevarer til eksisterende kontaktpunkter som er opprettet i samsvar med andre unionsdokumenter for å unngå en unødvendig økning i antallet kontaktpunkter og for å forenkle de administrative framgangsmåtene. For ikke å øke foretakenes eller vedkommende myndigheters administrative kostnader bør medlemsstatene også kunne tildele rollen som kontaktpunkt for produktinformasjon om byggevarer ikke bare til eksisterende organer i den offentlige forvaltning, men også til nasjonale SOLVIT-sentre, handelskamre, bransjeorganisasjoner og private organisasjoner.

  45. Kontaktpunkter for byggevarer bør kunne utføre sine funksjoner uten at det oppstår interessekonflikter, særlig når det gjelder framgangsmåtene for å oppnå CE-merking.

  46. For å sikre en likeverdig og konsekvent håndheving av Unionens harmoniseringsregelverk bør medlemsstatene utøve et effektivt markedstilsyn. I forordning (EF) nr. 765/2008 fastsettes grunnleggende vilkår for et slikt markedstilsyn, særlig når det det gjelder planer, finansiering og sanksjoner.

  47. Medlemsstatenes ansvar for sikkerhet, helse og andre forhold som omfattes av de grunnleggende krav til byggverk på sitt territorium, bør nedfelles i en beskyttelsesklausul som fastsetter hensiktsmessige beskyttelsestiltak.

  48. Ettersom det er nødvendig å sikre et ensartet ytelsesnivå i hele Unionen hos de organer som foretar vurdering og kontroll av byggevarers ytelse, og ettersom alle slike organer bør utøve sine funksjoner på en ensartet måte og under rettferdige konkurranseforhold, bør det fastsettes krav til de organer som ønsker å bli tekniske kontrollorganer i henhold til denne forordningen. Det bør også fastsettes bestemmelser om at tilstrekkelige opplysninger om slike organer er tilgjengelig og om tilsynet med dem.

  49. For å sikre et ensartet kvalitetsnivå ved vurdering og verifisering av byggevarers ytelse er det også nødvendig å fastsette krav som skal oppfylles av de myndigheter som har ansvar for å utpeke de organer som utfører disse oppgavene, og underrette Kommisjonen og de øvrige medlemstatene om dette.

  50. I henhold til artikkel 291 TEUV skal regler og generelle prinsipper for hvordan medlemsstatene skal kontrollere Kommisjonens utøvelse av gjennomføringsmyndigheten, fastsettes på forhånd ved en forordning vedtatt i samsvar med den ordinære regelverksprosess. Inntil den nye forordningen vedtas, skal rådsbeslutning 1999/468/EF om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen( [11] ) fortsatt gjelde, med unntak av framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll, som ikke lenger kommer til anvendelse.

  51. For å nå målene i denne forordning bør Kommisjonen ha myndighet til å vedta visse delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 290 TEUV. Det er av særlig betydning at Kommisjonen gjennomfører hensiktsmessige samråd under forberedelsene, herunder på ekspertnivå.

  52. Kommisjonen bør særlig ha myndighet til å vedta delegerte rettsakter som fastsetter vilkår for å bruke nettsteder til å gjøre ytelseserklæringer tilgjengelig.

  53. Ettersom det kreves tid for å sikre at de rammer som er nødvendige for at denne forordning skal kunne fungere etter hensikten er på plass, bør anvendelsen av denne forordning utsettes, med unntak av bestemmelsen om utpeking av tekniske bedømmelsesorganer, utpekingsmyndigheter og tekniske kontrollorganer, opprettelsen av en organisasjon av tekniske bedømmelsesorganer og opprettelsen av Det faste byggeutvalg.

  54. Kommisjonen og medlemsstatene skal, i samarbeid med berørte parter, lansere informasjonskampanjer for å informere byggesektoren, særlig markedsdeltakere og brukere av byggevarer, om opprettelsen av en felles teknisk terminologi, ansvarsfordelingen mellom de ulike markedsdeltakerne og brukerne, påføringen av CE-merkingen på byggevarer, revisjonen av de grunnleggende krav til byggverk samt systemene for vurdering og kontroll av ytelse.

  55. Det grunnleggende krav til byggverk med hensyn til bærekraftig bruk av naturressurser bør særlig ta hensyn til mulighet for resirkulering av byggverk og materialer og bygningsdeler etter riving, byggverkets bestandighet og bruken av miljøvennlige råmaterialer og sekundære materialer i byggverk.

  56. For å vurdere bærekraftig bruk av ressurser og byggverkets miljøpåvirkning bør det brukes miljødeklarasjoner når slike finnes.

  57. Der det er mulig, bør det fastsettes ensartede europeiske metoder for å vise overholdelse av de grunnleggende kravene som fastsatt i vedlegg I.

  58. Ettersom målet for denne forordning, nemlig å sikre at det indre marked for byggevarer virker tilfredsstillende ved å bruke harmoniserte tekniske spesifikasjoner for å uttrykke byggevarers ytelse, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene og derfor bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel, går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene —

( [1] ) EFT L 40 av 11.2.1989, s. 12.

( [2] ) EUT L 218 av 13.8.2008, s. 30.

( [3] ) EUT L 218 av 13.8.2008, s. 82.

( [4] ) EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37.

( [5] ) EUT L 396 av 30.12.2006, s. 1.

( [6] ) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.

( [7] ) EFT L 327 av 22.12.2000, s. 1.

( [8] ) EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3.

( [9] ) EUT L 353 av 31.12.2008, s. 1.

( [10] ) EUT L 218 av 13.8.2008, s. 21.

( [11] ) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.