§ 14. Gjensidig godkjenning - Direktoratet for byggkvalitet

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK)

III Krav til byggevarer som ikke er CE-merket

§ 14. Gjensidig godkjenning

  • Innledning til veiledning § 14

    I mangel av harmoniseringsregler er det opp til medlemsstatene å fastsette regler for framstilling, omsetning,  markedsføring og distribusjon av produkter på sitt territorium. Disse reglene vil derfor kunne variere fra land til land, og kan av den grunn hindre det frie varebytte av varer i EØS-området. Prinsippet om gjensidig godkjenning slår fast at en byggevare som lovlig er fremstilt og satt på markedet i en EØS-stat, i utgangspunktet skal kunne omsettes i alle andre EØS-stater uten å måtte oppfylle ytterligere vare- eller kontrollkrav i importstaten.

    Prinsippet om gjensidig godkjenning er imidlertid ikke et uttrykk for en generell handelsfrihet, men forbyr uberettigede handelshindringer. Nasjonale myndigheter kan derfor gi regler som setter en høyrere beskyttelse (eksempelvis høyere standarder for dokumentasjon av ikke CE-merkede byggevarer), forutsatt at disse standardene er nødvendig for å beskytte visse interesser. Selv om opprinnelseslandet pålegger mindre strenge krav eller ikke noe krav i det hele tatt betyr ikke det at dokumentasjonskravet for ikke CE-merkede byggevarer er uforenelig med EØS-avtalen. Dokumentasjonskravet for ikke CE-merkede byggevarer er vurdert som forenlig med EØS-avtalen.

Dersom et produkt til byggverk lovlig kan omsettes i annet EØS-land, skal produktet godtas omsatt i Norge uten ny prøving eller kontroll.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen bekrefter at byggevarer som lovlig omsettes i de andre EØS-statene i utgangspunktet skal kunne omsettes i Norge. Dette forutsetter at dokumentasjonskravet i eksportstatene tilsvarer dokumentasjonskravet som gjelder i Norge.

Det kan likevel kreves ytterligere produktdokumentasjon i tilfeller der det kan påvises forskjell mellom beskyttelsesnivåene i Norge og andre EØS-land. Krav om ytterligere produktdokumentasjon må være nødvendig og proporsjonalt, jf. EØS-avtalen artikkel 13.

  • Veiledning til annet ledd

    Annet ledd gir direktoratet anledning til å kreve ytterligere produktdokumentasjon, herunder tilleggsprøver av byggevarers egenskaper dersom dokumentasjonskravet i andre EØS-land ikke holder mål i forhold til dokumentasjonskravet beskrevet i forskriften kapittel III.

    For eksempel underlegges overtrykkshaller som produseres utenfor Norge, men som markedsføres i Norge, et krav om sertifisering av produsentens produksjonskontroll i fabrikk av et tredjepartsorgan, særlig med tanke på dukens vesentlige egenskaper. Dersom slik dokumentasjon skulle mangle, vil direktoratet kunne treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at overtrykkshaller bringes i overenstemmelse med forskriften. Tiltakene kan blant annet bestå i å pålegge vedkommende markedsdeltaker å skaffe seg tilstrekkelig teknisk dokumentasjon i form av sertifisering av produksjonskontrollen i fabrikk. Direktoratet kan forby markedsføring av overtrykkshallene frem til korrekt dokumentasjon er fremskaffet.

    Hvis direktoratet skal kreve ytterligere dokumentasjon av importprodukter, må dette være nødvendig og forholdsmessig. Kravet om ytterligere dokumentasjon skal ikke gå lengre enn det som er nødvendig for oppfyllelsen av forskriften. Med andre ord skal direktoratet ta hensyn til dokumentasjonen som er fremlagt og utelukkende kreve dokumentasjon som mangler, sammenlignet med det som kreves for byggevarer som produseres i Norge, og ikke mer.

    Dersom Direktoratet for byggkvalitet krever ytterligere produktdokumentasjon for byggevarer som ikke er CE-merket og som er produsert utenfor Norge, skal direktoratet tydelig beskrive overfor markedsdeltakeren hva som kreves av dokumentasjon for at byggevaren skal kunne omsettes i Norge. Direktoratet skal også begrunne hvorfor ytterligere dokumentasjon er nødvendig og forholdsmessig.

    Vedkommende markedsdeltaker har 20 virkedager til å komme med innsigelser mot direktoratets vurdering. Etter mottakelse av innsigelser har direktoratet 20 virkedager til å meddele vedtaket til både markedsdeltakeren og ESA (EFTAs overvåkningsorgan). I komplekse saker kan fristen forlenges med 20 virkedager. Hvis direktoratet velger å ikke treffe vedtak eller unnlater å underrette markedsdeltaker innen 20 virkedager (40 virkedager i komplekse saker), vil byggevaren anses for å være lovlig omsatt, med mindre byggevaren utgjør en alvorlig risiko for sikkerhet og helse ved normal eller rimelig forventet bruk. I dette tilfelle vil direktoratet kunne kreve midlertidig stans av omsetningen av byggevarene.