Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning

Første del Generelle bestemmelser

Innledning

Kapittelet inneholder generelle bestemmelser og gir noen av rammene for byggesaksprosessen.

Formålet med plan- og bygningsloven er bl.a. å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte og samfunnet, og at byggesaksbehandlingen sikrer at byggetiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak, jf. pbl. § 1-1. Forskriften skal bidra til å sikre gjennomføring av lovens formål gjennom krav til søknader, saksbehandling, ansvar i byggesaker, gjennomføring av tilsyn, kontroll, samt bestemmelser om overtredelsesgebyr.

Noen viktige definisjoner er gitt i en egen bestemmelse. Disse er nyttige for forståelsen av sentrale elementer i byggesaksprosessen, og er særlig rettet mot håndtering av oppgaver i byggesaken.

Det er også gitt en generell bestemmelse om opplysningsplikt. Det er i forskriften krav om at viktige endringer i et foretak skal meldes kommunen og Direktoratet for byggkvalitet, og at unnlatelse kan få betydning for ansvarsretten eller den sentrale godkjenningen.

  • Innledning til veiledning § 1-1

    Bestemmelsen gir en oversikt over hva man ønsker å oppnå med byggesaksforskriften. Veilederen beskriver nærmere formålet med regler om søknader, saksbehandling, ansvar i byggesaker, tilsyn, kontroll og overtredelsesgebyr. Saksbehandlingsreglene skal for eksempel sikre en effektiv og forsvarlig saksgang for å få god kvalitet i byggverk.

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. kap. 21, 24, 25, 32 samt § 22-5 og skisserer på et overordnet nivå hvilke hensyn byggesaksforskriften skal ivareta.

    Forskriften skal bidra til å sikre gjennomføring av lovens formål gjennom krav til søknader, saksbehandling, erklæring om ansvarsrett, gjennomføring av tilsyn, kontroll, samt bestemmelser om overtredelsesgebyr.

    Forskrift gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven vil være omfattet av lovens generelle formål, selv om lovens formål ikke er gjentatt i § 1-1.

Forskriften skal sikre

a) godt forberedte søknader og hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling

  • Veiledning til bokstav a

    Byggesaksforskriften skal sikre gjennomføring av lovens formål blant annet gjennom krav til gode og fullstendige søknader og oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommune og utbygger og bidra til effektiv og forsvarlig saksbehandling og gjennomføring av byggesaker. Saksbehandlingen skal tilpasses den enkelte byggesak og ikke innebære en mer omfattende prosess enn saken krever.

    Bygningsmyndighetene skal som utgangspunkt bare vurdere forholdet til bestemmelsene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Forholdet til andre lover og kontraktsrettslige forpliktelser skal bygningsmyndighetene som hovedregel ikke ta stilling til. Kommunen har likevel en viss samordningsplikt overfor andre myndigheter, jf. pbl. § 21-5.

    Kommunen har etter ulike regelverk forskjellige oppgaver som kan omfatte de samme tiltakene. Det er viktig at kommunen til enhver tid skiller klart mellom de ulike myndighetsoppgaver.

b) effektiv og forsvarlig saksbehandling av byggesaker for å ivareta samfunnsmessige hensyn, herunder god kvalitet i byggverk

  • Veiledning til bokstav b

    Plan- og bygningsloven har som hovedformål å sikre oppføring av kvalitativt gode og trygge byggverk. Forskriften skal bidra til å nå dette målet gjennom regler om ansvarsrett som setter krav til aktørene i byggesaken, og saksbehandlingsreglene som stiller krav til prosessen i byggesaken.

c) at foretak som opptrer som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende, har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta kravene gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven

  • Veiledning til bokstav c

    Reglene om ansvarsrett stiller krav til organisasjon, kvalitetssikringsrutiner og tilstrekkelig fagkompetanse i foretak som erklærer ansvarsrett. Til sammen utgjør dette grunnlaget for tilsyn med kvalifikasjoner i foretaket.

    Kompetansekrav skal sikre at foretak som erklærer ansvarsrett i byggesaker innehar tilstrekkelig kompetanse til å forestå oppgaver etter plan- og bygningsloven.

    Foretakets organisasjon skal være tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet og tiltaket det erklæres ansvarsrett for.

    Krav til kvalitetssikringsrutiner skal ivareta oppfyllelse av plan- og bygningslovgivningen. Foretak som søker sentral godkjenning og erklærer ansvar i den enkelte byggesak skal kunne synliggjøre hvilke rutiner som finnes for ivaretakelse og dokumentasjon av krav i plan- og bygningslovgivningen.

d) at uavhengig kontroll planlegges, gjennomføres og dokumenteres slik at krav til tiltaket som følger av tillatelser eller bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, er oppfylt

  • Veiledning til bokstav d

    Bestemmelser om uavhengig kontroll skal sikre at det gjennomføres tilfredsstillende kontroll av tiltaket slik at krav til byggverket som følger av tillatelser eller bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, er oppfylt. Begrepet ”kontroll” brukes etter nytt regelverk bare om uavhengig kontroll. Egenkontroll opphører som egen kontrollform og blir nå et obligatorisk krav om kvalitetssikring av at plan- og bygningslovgivningens krav overholdes, som ledd i kvalitetssystemet til foretak som skal godkjennes for ansvarsrett.

e) at det føres effektivt og systematisk tilsyn med at tiltak gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven

  • Veiledning til bokstav e

    Tilsyn er et viktig virkemiddel for etterlevelse av regelverket og skal i tillegg til å avdekke ulovligheter, virke forebyggende. Bestemmelsene om tilsyn skal bidra til bedre gjennomføring av byggeprosesser og bedre dialog mellom partene i byggesaker. Utstrakt tilsynsvirksomhet vil bidra til forbedring av kvaliteten på byggverk. Forskriftens krav til gjennomføring av tilsyn skal hjelpe kommunene til å planlegge og effektivisere tilsynsvirksomheten.

f) at det reageres mot brudd på bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at reglene om ileggelse av overtredelsesgebyr praktiseres forsvarlig og ensartet.

  • Veiledning til bokstav f

    Det er viktig at det reageres mot brudd på loven, og at ulovlige tiltak blir rettet. Forskriftens bestemmelser om overtredelsesgebyr skal gi klare rammer for når og hvordan overtredelsesgebyr skal utstedes og sikre mot urimelige gebyrer og forskjellsbehandling.

  • Innledning til veiledning § 1-2

    I byggesaksforskriften finner vi mange begreper. For å gjøre byggesaksforskriften lettere å forstå er de mest sentrale begrepene forklart her.

    Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. §§ 21-4, 22-3 og 23-8.

I denne forskrift menes med

a) funksjon: Rollen som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende eller ansvarlig kontrollerende

  • Veiledning til bokstav a

    En "funksjon" er en beskrivelse av den rollen et ansvarlig foretak har i en byggesak i de tilfelle det er krav om ansvarsrett. Plan- og bygningsloven har som utgangspunkt at gjennomføring av et tiltak kan inndeles i fire funksjoner:

    • Ansvarlig søker
    • Ansvarlig prosjekterende
    • Ansvarlig utførende
    • Ansvarlig kontrollerende

    Funksjonene kan deles opp etter fagområder. Ett foretak kan ha ansvar for flere funksjoner. Funksjonen som ansvarlig søker kan ikke innehas av flere samtidig, men kan deles for eksempel mellom prosjekteringsfasen og utførelsesfasen. Funksjonen ansvarlig kontrollerende omfatter både prosjektering og utførelse, og regnes som én funksjon. På samme måte som for de andre funksjonene kan kontrollfunksjonen deles mellom flere foretak.

    Oppgavene som ligger i den enkelte funksjon i byggesaken er beskrevet i kapittel 12 i denne forskriften. Ansvaret i det enkelte byggetiltaket beskrives i ansvarsområdet, jf. bokstav d.

b) tiltaksklasse: Inndeling av oppgaver i tiltaket basert på vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser av mangler og feil

  • Veiledning til bokstav b

    Et byggetiltak omfatter normalt ulike fagområder og oppgaver. Det skal fastsettes tiltaksklasse for alle oppgaver avhengig av oppgavenes vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvens ved feil og mangler. Det kan inndeles i tre tiltaksklasser, og oppgaver knyttet til det konkrete tiltaket kan plasseres i ulik tiltaksklasse for det enkelte fagområdet og funksjon.

    Godkjenningsområdene i den sentrale godkjenningen, jf. bokstav c, inneholder også tiltaksklasse.

    I denne forskriften reguleres tiltaksklasse nærmere i §§ 9-3 og 9-4. Tiltaksklasse er et av tre elementer i et godkjenningsområde for den sentrale godkjenningen, som er beskrevet i § 13-5. I den enkelte byggesak skal kommunen fastsette tiltaksklasse etter en konkret vurdering på bakgrunn av forslag fra ansvarlig søker. Det er derfor vanskelig å gi helt presise definisjoner på hva som ligger i de ulike tiltaksklassene, men i veiledningen til de nevnte bestemmelsene er det angitt relevante kriterier og eksempler på plassering i tiltaksklasse. Kommunens fastsettelse av tiltaksklasse er et vedtak som kan påklages.

c) godkjenningsområde: beskrivelse av innhold i en sentral godkjenning som bestemmes av fagområde, funksjon og tiltaksklasse

  • Veiledning til bokstav c

    Begrepet godkjenningsområde brukes kun i den sentrale godkjenningsordningen for å beskrive hva godkjenningen omfatter. Med sentral godkjenning får foretak dokumentert at de er kvalifisert for ansvarsrett. Et godkjenningsområde beskriver hvilket fagområde foretaket er sentralt godkjent for og består av følgende:

    • funksjon
    • fagområde
    • tiltaksklasse

    Inndelingen i godkjenningsområder for den sentrale godkjenningsordningen framgår av § 13-5. Her gis en oversikt over fagområder det kan gis sentral godkjenning for, som sammen med funksjon og tiltaksklasse utgjør et godkjenningsområde.

d) ansvarsområde: de oppgaver foretaket ved erklæring påtar seg ansvarsrett for i det aktuelle tiltaket

  • Veiledning til bokstav d

    Ansvarsområdet er den eller de oppgaver et foretak erklærer ansvarsrett for i det aktuelle tiltaket. Ved erklæring av ansvarsrett i byggesaken skal arbeidet foretaket ønsker å påta seg ansvarsrett for, beskrives og avgrenses så presist som mulig. Dette er viktig for grensesnitt mot oppgaver som utføres av andre foretak. Ansvarsrett i en byggesak kan derfor normalt ikke beskrives kun med godkjenningsområder fra den sentrale godkjenningsordningen. Erklæringen må i tillegg til beskrivelse av oppgavene også inneholde konkret forslag til tiltaksklasse for oppgaven i det aktuelle tiltaket, og avgrensning av ansvaret gjennom erklæringen.

e) faglig ledelse: en eller flere personer i foretaket som oppfyller kravene til kvalifikasjoner i kapittel 11, og som har myndighet til å ta beslutninger av betydning for oppfyllelse av krav i plan- og bygningsloven ved gjennomføring av søknadspliktige tiltak

  • Veiledning til bokstav e

    Foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral godkjenning må ha en faglig ledelse med både teoretisk og praktisk kompetanse for de oppgaver foretaket skal utføre i tiltaket og for de godkjenningsområder det søker sentral godkjenning for.

    Det er en forutsetning at faglig ledelse har reell beslutningsmyndighet og reell innflytelse over arbeidene i konkrete prosjekter. Faglig ledelse må ha tilknytning til byggetiltaket slik at den kan stille krav til materialvalg og prosjekterings-/utførelsesmetoder mv., og på den måten sørge for at kravene i plan- og bygningsloven blir ivaretatt.

    Kvalifikasjonskravene som stilles til faglig ledelse fremgår av kapittel 11.

    Det er foretaket som sådan som har ansvarsrett, og ikke dets faglige ledelse. Eventuelle sanksjoner og pålegg skal rettes mot foretaket.

f) organisasjonsplan: plan som viser foretakets organisasjonsstruktur, herunder overordnet ansvars- og myndighetsfordeling

  • Veiledning til bokstav f

    Den sentrale godkjenningsordningen vil fremdeles ha krav om organisasjonsplan som del av foretakets kvalitetssikringsrutiner.

    Dette vil kun være en ordinær organisasjonsplan som viser foretakets organisasjonsstruktur.

g) gjennomføringsplan: En samlet plan for gjennomføring av tiltaket, med synliggjøring av ansvarsområder, tiltaksklasser, ansvarlige foretak, gjennomføring av kontroll og ferdigstillelse av tiltaket

  • Veiledning til bokstav g

    Krav til gjennomføringsplan følger av § 5-3. Gjennomføringsplanen skal vise gjennomføringen av et tiltak, og skal gi de opplysninger som er nødvendige for kommunen, dvs. ansvarsområder, tiltaksprofil og oversikt over ansvarlige foretak. Oppdatert gjennomføringsplan skal sendes kommunen hver gang et nytt foretak erklærer ansvar. Gjennomføring av kontroll skal synliggjøres, og ved avslutningen av tiltaket skal den utkvitterte planen vise at oppgavene, inkludert kontroll, er gjennomført.

    Planen skal være et verktøy for kommunen, og bl.a. gi kommunen en oversikt over den kontrollen som skal føres i tiltaket, og gi et grunnlag for kommunens tilsyn. Gjennomføringsplanen skal være en enkel oversikt over de forskjellige delene av tiltaket og skal gi kommunen tilstrekkelig dokumentasjon, uten at de forskjellige planer for kontroll og andre vedlegg dermed trenger å sendes inn til kommunen.

    Søker skal innhente samtlige samsvarserklæringer og kontrollerklæringer. Den dokumentasjon av prosjektering, utførelse og kontroll som fremkommer av planen vil være grunnlag for ferdigattest.

h) produksjonsunderlag: Arbeidstegninger, beskrivelsestekster, spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal ligge til grunn for utførelsen,

  • Veiledning til bokstav h

    Produksjonsunderlag er det materialet som den utførende skal ha som grunnlag for utførelsen. Produksjonsunderlag skal utarbeides av ansvarlig prosjekterende og overleveres til ansvarlig utførende. Produksjonsunderlaget er en del av resultatet av prosjekteringen og inneholder bl.a. arbeidstegninger, beskrivelsestekster, spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal brukes som grunnlag for utførelse.

i) samsvarserklæring for

1. prosjektering: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig prosjekterende har utført prosjekteringen innenfor sitt ansvarsområde i overensstemmelse med krav og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven

2. utførelse: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig utførende har utført tiltaket innenfor sitt ansvarsområde i overensstemmelse med produksjonsunderlaget, krav til utførelse og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

  • Veiledning til bokstav i

    Samsvarserklæring skal bekrefte at prosjekteringen og utførelsen er i samsvar med krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, herunder eventuelle krav gitt i tillatelsen. Det vil ikke være nødvendig å sende samsvarserklæringen inn til kommunen. Disse skal sendes ansvarlig søker som oppdaterer gjennomføringsplanen, jf. § 5-3. Erklæringene skal foreligge hos søker og hos de aktuelle foretakene, og kan forlanges forevist ved tilsyn, jf. §§ 5-5 og 15-3. Samsvarserklæring avløser kontrollerklæring for egenkontroll av prosjektering og utførelse.

j) kontrollerklæring for

1. prosjektering: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig kontrollerende har kontrollert prosjekteringen innenfor sitt ansvarsområde, og erklærer at den er i overensstemmelse med krav og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven

2. utførelse: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig kontrollerende har kontrollert utførelsen innenfor sitt ansvarsområde, og erklærer at den er i overensstemmelse med produksjonsunderlaget, krav til utførelse og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

  • Veiledning til bokstav i

    En kontrollerklæring dokumenterer den ferdig utførte kontrollen. Erklæringen skal sendes til ansvarlig søker og ligge til grunn for ferdigstillelse av gjennomføringsplanen. Ved tilsyn kan kommunen kreve innsyn i grunnlagsmaterialet for gjennomføringsplanen, herunder kontrollerklæringene, jf. §§ 5-3, 5-5 og 15-3.

k) avvik: Manglende eller feilaktig oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

  • Veiledning til bokstav k

    Med avvik menes i denne forskriften manglende eller feilaktig oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Manglende eller feilaktig oppfyllelse av kontraktsforpliktelser faller utenfor denne definisjonen.

    Krav til system for å identifisere, behandle og forebygge avvik følger av § 10-1. Ansvarlig kontrollerendes ansvar for å avdekke avvik innenfor eget ansvarsområde/kontrollområde følger av § 12-5.

  • Innledning til veiledning § 1-3

    Kommunen kan ved tilsyn be om nødvendige opplysninger av alle som medvirker i en byggesak. Vesentlige endringer i et foretak skal meldes til kommunen. Foretak med sentral godkjenning må også melde fra til Direktoratet for byggkvalitet. Det er viktig at kommunen får vite om endringer som kan ha betydning for tillatelsen og gjennomføringen av tiltaket. Direktoratet for byggkvalitet skal vite om endringer som kan ha betydning for den sentrale godkjenningen.

    Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. §§ 22-3, 23-8 og 25-1.

    Krav om at viktige endringer i et foretak skal meldes kommunen og Direktoratet for byggkvalitet har bl.a. sammenheng med at kommunen ved tilsyn må ha grunnlag for å vurdere om kompetansen faktisk er til stede i tiltaket. Ikke å melde fra om endringer av betydning for sentral godkjenning kan føre til at den sentrale godkjenningen tilbaketrekkes, jf. SAK10 § 13-6.

    Når foretaket melder endringer må kommunen vurdere om foretaket fortsatt kan ivareta sin funksjon i byggesaken, og eventuelt sette frist for foretaket til å gjøre nødvendige justeringer, slik at vilkårene for ansvarsrett oppfylles.

    De ansvarlige foretaks plikter utdypes i forskriftens kapittel 12, hvor det bl.a. er krav om å varsle forhold som innebærer brudd på krav som stilles i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

Kommunen kan kreve de opplysninger som er nødvendige for tilsyn.

  • Veiledning til første ledd

    Alle aktører i en byggeprosess har plikt til å legge fram for kommunen de opplysninger som angår krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, for at kommunen gjennom tilsyn skal kunne få bekreftelse på at kravene er oppfylt, eller å kunne avdekke mangler i forhold til dette regelverket. Tilsynet må være tiltaksrettet, men kommunen kan kreve opplysninger både om tiltaket og om forhold som angår ansvarsretten.

Tiltakshaver og foretak med ansvarsrett plikter, inntil byggesaken er avsluttet, å melde fra til kommunen via søker om endringer som har betydning for tillatelsen og ansvarsretten. Endringer som har betydning for ansvarsretter kan sendes direkte til kommunen med kopi til ansvarlig søker, jf. § 5-1 første ledd.

  • Veiledning til andre ledd

    Tiltakshaver og foretak med ansvarsrett plikter, inntil byggesaken er avsluttet, å melde fra til kommunen om endringer som har betydning for tillatelsen og ansvarsretten. Dersom foretaket ikke lenger oppfyller forutsetningene for ansvarsretten må dette meldes kommunen. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis personer innen den faglige ledelse slutter eller blir sykmeldt over så lang tid at de ikke kan øve innflytelse på prosjektet. Det vises til oppregningen i fjerde ledd, som ikke er uttømmende.

    Ansvarlig søker er bindeleddet mellom kommunen og de øvrige ansvarlige foretak i tiltaket. Han skal samordne de øvrige ansvarlige foretak, og melding om endringer som har betydning for tillatelsen og ansvarsretten bør som hovedregel kanaliseres gjennom ansvarlig søker.

Foretak med sentral godkjenning for ansvarsrett plikter å melde fra til Direktoratet for byggkvalitet om endringer som har betydning for godkjenningen.

  • Veiledning til tredje ledd

    Det er viktig at registeret over foretak med sentral godkjenning er oppdatert og troverdig. Foretaket plikter derfor til enhver tid å melde endringer som kan ha betydning for foretakets sentrale godkjenning. Det vises til oppregningen i fjerde ledd, som ikke er uttømmende.

Endringer skal meldes uten ugrunnet opphold og omfatter blant annet

  • Veiledning til fjerde ledd

    Endringer som nevnt i bokstav a til c skal meldes uten ugrunnet opphold. Foretak som er usikre på om en endring har betydning for ansvarsretten eller den sentrale godkjenningen bør avklare spørsmålet med kommunen eller Direktoratet for byggkvalitet.

a) permanente endringer i foretakets samlede kompetanse

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav a

    Dersom det gjøres permanente og viktige endringer i foretakets faglige ledelse, plikter foretaket å melde fra om dette. Endringer kan bl.a. knytte seg til fratredelser, oppsigelser, og nyansettelser som skal erstatte disse.

b) vesentlig omorganisering av foretaket

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav b

    Foretaket må opplyse om vesentlige omorganiseringer i foretakets organisasjon og redegjøre for hvordan kvalitetssikringsrutinene er tilpasset disse endringene. Hva som er en vesentlig omorganisering vil variere, og må bero på en skjønnsmessig vurdering. Typiske eksempler vil være endring i geografisk spredning, endring i bruk av underentreprenører eller endringer i de oppgaver foretaket påtar seg.

c) tvangsavvikling eller konkursbehandling.

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav c

    Foretak som er under konkursbehandling eller som av andre grunner avvikles, plikter å melde fra om dette. Foretak som går konkurs meldes ofte inn fra konkursboet, men foretaket melder sjelden om konkursbehandling selv. Noen foretak er i registeret lenge etter at de er konkurs.

  • Innledning til veiledning § 1-4

    Byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift stiller spesielle krav til tiltak som berører utvalgte naturtyper. Med utvalgte naturtyper menes naturtyper som velges ut for at de skal ivaretas og behandles særskilt. Dette kan for eksempel være slåttemark, kalklindeskog og hule eiker. Bestemmelsen sier at regler i forskriftene som retter seg mot utvalgte naturtyper bare gjelder der staten eller kommunen har vedtatt slike naturtyper i forskrift etter naturmangfoldloven.

    Bestemmelsene i denne forskriften som omhandler utvalgte naturtyper gjelder bare dersom det er fastsatt forskrift i medhold av naturmangfoldloven §§ 52 eller 53 femte ledd, og forekomster av slike naturtyper finnes i kommunen.

Bestemmelsene i denne forskriften som omhandler utvalgte naturtyper gjelder bare dersom det er fastsatt forskrift med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 52 eller § 53 femte ledd, og forekomster av slike naturtyper finnes i kommunen.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Etter lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) kan regjeringen vedta såkalte utvalgte naturtyper, jf. § 52 i samme lov. Videre kan kommunen stille tilsvarende krav for forvaltningen av naturtyper kommunen peker ut i forskrift.

    Byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift stiller særskilte krav til tiltak som berører utvalgte naturtyper. § 1-4 slår fast at de særreglene i forskriftene som retter seg mot utvalgte naturtyper bare gjelder der staten eller kommunen har vedtatt slike naturtyper i forskrift etter naturmangfoldsloven.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Bestemmelsen er hjemlet i plan- og bygningsloven § 20-1 andre ledd. Den presiserer at det kun er husbåter og andre fartøy som tas ut av alminnelig drift og brukes til beboelse, næring eller lignende formål som skal omfattes av lovens byggesaksdel. Eksempler på fartøy som vil omfattes av byggesaksdelen av loven er skip som ligger til kai og som brukes som restaurant, bolig, hotell eller asylmottak, og flytende innretninger i tilknytning til offshorevirksomhet som brukes til beboelse (floteller).

    Fritidsfartøy omfattes ikke av byggesaksdelen selv om de skulle brukes til sporadisk overnatting. Skip i alminnelig skipsfart reguleres heller ikke av byggesaksdelen av loven. Det vil si at kommunen for eksempel ikke kan bruke plan- og bygningsloven § 29-4 for å nekte eller styre midlertidig oppankring av cruiseskip. Dersom kommunen ikke vil tillate skip i alminnelig fart å ankre opp, må det innføres forbud mot dette i kommunens planverk eller nedlegges midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningsloven § 13-1. Midlertidig forbud mot tiltak.

Endringshistorikk