Innledning
Generelt
Bestemmelsene i dette kapittel er hjemlet i pbl § 20-4 som regulerer søknadspliktige tiltak uten krav om bruk av ansvarlige foretak. Kapittelet angir nærmere hva som omfattes av lovens bestemmelser om mindre tiltak på bebygd eiendom og alminnelige driftsbygninger i landbruket.
Bestemmelsen gjelder tiltak som er omfattet av søknadsplikt etter § 20-2, men der det ikke er hensiktsmessig med et krav om at tiltakshaver skal benytte fagkyndige foretak med ansvarsrett. Tiltakshaver må ha tillatelse for å sette i gang tiltaket, men kan selv stå for søknad, prosjektering, utførelse. Dette er ikke til hinder for at tiltakshaver lar oppgavene utføres av andre på sine vegne. Siden tiltakene er søknadspliktige innebærer det at saksbehandlingsreglene i pbl. kapittel 21 gjelder. Tiltakshaver må søke om tillatelse og sende inn den dokumentasjonen som er nødvendig for at kommunen kan ta standpunkt til tiltaket. Naboer og gjenboere skal varsles og kommunen skal behandle søknaden. Selv om et tiltak faller inn under pbl § 20-4 og byggesaksforskriftens kap. 3, kan tiltakshaver velge å gjøre bruk av ansvarsrettsystemet. Dette innebærer i så fall at hele tiltaket må belegges med ansvar, jf.byggesaksforskriften § 6-7.
Kravene om obligatorisk kontroll i byggesaksforskriften kap. 14 kommer også til anvendelse på tiltak som er omfattet av pbl. § 20-4. Det følger av pbl. § 24-1 første ledd at kontroll skal gjennomføres av ansvarlig kontrollforetak.
Tidsfrister
Søknad om tillatelse til tiltak etter byggesaksforskriftens kapittel 3, jf. pbl. § 20-4, skal avgjøres av kommunen innen 12 uker etter at fullstendig søknad foreligger, jf. pbl. § 21-7 første ledd.
Tiltak etter byggesaksforskriften kapittel 3, jf. plan- og bygningsloven § 20-4, som er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen 3 uker, anses tillatelse for å være gitt – forutsatt at samtlige vilkår er oppfylt, jf. pbl. § 21-7 tredje ledd. Det er tiltakshaver som bærer risikoen for at vilkårene er oppfylt.
Ferdigattest
Tiltak etter byggesaksforskriften kapittel 3, jf. pbl. § 20-4, skal avsluttes med ferdigattest, jf. byggesaksforskriften § 8-1 , som også gjør unntak fra kravet om ferdigattest for enkelte tiltak. Fristen for å utstede ferdigattest er 3 uker fra kommunen har mottatt nødvendig dokumentasjon. Oversittes fristen kan byggverket tas i bruk, jf. pbl. § 21-7 sjette ledd såfremt vilkårene for ferdigattest som angitt i pbl. § 21-10 er oppfylt.
Pbl. § 20-4 bokstav c
Pbl. § 20-4 gir bl.a. bestemmelser om mindre tiltak på bebygd eiendom og driftsbygninger. Pbl. § 20-4 bokstav c regulerer midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg. Slike tiltak kan forestås av tiltakshaver dersom de skal plasseres for høyst to år. Plasseres de for et lengre tidsrom skal hovedregelen i pbl. § 20-3 om ansvar og kontroll følges.
Plassering inntil to måneder er helt unntatt fra søknadsplikt og saksbehandling dersom vilkårene for plassering for øvrig er til stede, jf. pbl. § 20-5 tredje ledd.
Pbl. § 30-5 angir materielle vilkår for midlertidige tiltak.
For øvrig gjelder materielle bestemmelser så langt de passer.
Dersom planbestemmelser angir forbud mot spesifiserte midlertidige tiltak bestemte steder i kommunen, for eksempel plassering av campingvogner eller lignende, vil slike tiltak ikke kunne plasseres uten at det på forhånd søkes om dispensasjon fra plan.
Pbl. § 20-4 bokstav e
Bokstav e gir hjemmel for kommunen til etter skjønn å unnta andre mindre tiltak fra krav om ansvar dersom den finner at det ikke er behov for å kreve ansvarlige foretak. Dette kan for eksempel være mindre tiltak på bebygd eiendom.
Kommunens adgang til å innvilge skjønnsmessige unntak fra krav om bruk av ansvarlige foretak gjelder ikke generelt, men kun for den konkrete saken. Aktuelle unntiltakstilfeller kan for eksempel være søknader om bruksendring som ikke forutsetter søknadspliktige byggearbeider.
Kommunens avgjørelse etter dette alternativet anses som prosessledende og kan ikke påklages.