§ 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett - Direktoratet for byggkvalitet

Byggesaksforskriften (SAK10)

Kapittel 6 Kommunens saksbehandling

§ 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett

  • Innledning til veiledning § 6-9

    Ved alvorlige overtredelser av plan- og bygningsloven, forskriftene eller byggetillatelsen skal kommunen treffe vedtak om å frata foretak ansvarsretten. Ansvarsretten skal også fratas når foretaket ikke lenger er kvalifisert for oppgaven. Dette fungerer som et ”ris bak speilet” og skal sikre at byggverket oppføres i samsvar med kravene i lov og forskrift. Forskriftsbestemmelsen inneholder vilkårene for å kunne frata ansvarsrett og de nærmere reglene kommunen må følge når den fratar ansvarsretten.

    Kommunen skal frata ansvarsrett ved alvorlige overtredelser av bestemmelser eller tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov eller dersom den finner at ansvarlig foretak ikke oppfyller de krav som stilles til pålitelighet og dugelighet, jf. pbl. § 23-3 tredje ledd. Med hjemmel i pbl. § 23-8 er blant annet vilkårene for å frata foretak ansvarsrett, samt varigheten av fratakelse av ansvarsrett nærmere presisert i byggesaksforskriften § 6-9.

Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket:

a) i vesentlig grad har unnlatt å ivareta krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som stilles til funksjonen som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende,

b) har unnlatt å etterkomme pålegg fra kommunen eller

c) ikke er kvalifisert for oppgaven.

  • Veiledning til første ledd

    Kommunen skal frata foretaket ansvarsretten når det ansvarlige foretaket

    • i vesentlig grad har unnlatt å ivareta sin funksjon,
    • har unnlatt å følge pålegg om retting av avvik m.v. eller
    • ikke er kvalifisert for oppgaven.

    Når særlig formildende hensyn gjør seg gjeldende, kan kommunen likevel unnlate å frata foretaket ansvarsretten, jf. pbl. § 23-3 fjerde ledd.

    I vesentlig grad har unnlatt å ivareta sin funksjon

    Bestemmelsen er en presisering av ”alvorlig overtredelse” i pbl. § 23-3 tredje ledd. Alvorlige overtredelser kan eksempelvis være:

    • feil i prosjekteringen eller utførelsen som har vesentlig betydning for helse, miljø eller sikkerhet
    • fravær av kvalitetssikring eller svikt i kvalitetssikringen
    • fravær av kontroll eller svikt i kontrollen
    • igangsetting av arbeid uten tillatelse
    • unnlatelse av å følge opp henvendelser som gjelder tilsyn
    • forfalskning av dokumentasjon
    • manglende eller mangelfull kvalitetssikring

    Reglene er i stor grad en videreføring av det som gjaldt før 1. juli 2010, og det vises til Ot.prp. nr. 112 (2001–2002) kapittel 8.4. Alvorlig overtredelse kan også være forhold det kan gis overtredelsesgebyr for, jf. pbl. § 32-8 bokstav a – g samt bokstav j samt unnlatelse av å etterkomme særskilt pålegg eller forbud gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

    Ovennevnte er eksempler, og er ikke ment å være uttømmende. Hva som må anses som alvorlig overtredelse av plan- og bygningslovgivningen vil bero på en konkret vurdering. Flere feil eller mangler både i samme sak eller andre pågående saker til foretaket, som isolert sett ikke kan betegnes som alvorlige, kan samlet sett vurderes som alvorlige i lovens forstand og dermed begrunne fratakelse av ansvarsretten, for eksempel gjentatt innsending av mangelfull søknad. Gjentatte brudd skal som hovedregel medføre fratakelse av ansvarsrett. Det er i seg selv alvorlig hvis et foretak stadig gjør feil, og særlig dersom det er de samme feilene som går igjen.

    Unnlatelse av å følge pålegg om retting av avvik m.v.

    Unnlatelse av å følge pålegg, for eksempel pålegg om retting av avvik, vil kunne anses både som en ”alvorlig overtredelse” og manglende oppfyllelse av krav til ”pålitelighet og dugelighet”, jf. pbl. § 23-3 tredje ledd.

    ”Alvorlig overtredelse” er nærmere omtalt ovenfor. Kravet til ”pålitelighet og dugelighet” relaterer seg til foretakets evne og vilje til å etterleve regelverket, og er en videreføring av § 137 i lov om bygningsvesenet av 1924 og § 98 i bygningsloven av 1965. I motivene til utkast til lov om bygningsvesenet fra 1924 er kravet til pålitelighet og dugelighet begrunnet slik:

    ”Det sier seg selv at det ikke er mulig for bygningsrådet til enhver tid å overvåke utførelsen, og det må derfor bestå et tillitsforhold mellom rådet og den ansvarshavende som gjør det nødvendig å stille krav både til pålitelighet og dugelighet.”

    Et eksempel fra Sivilombudsmannen - Et foretak mistet ansvarsretten fordi kledningsarbeid ble gjennomført til tross for kommunens vedtak om å avslå byggesøknaden og i strid med en stoppordre. Ansvarshavendes handlemåte hadde vært i klar strid med den lojalitetsplikt overfor bygningsmyndighetene som må gjelde for enhver ansvarshavende.

    Foretaket er ikke kvalifisert for oppgaven

    Kommunen skal frata ansvarsretten dersom foretaket har erklært ansvarsrett uten å oppfylle samtlige krav til utdanning, praksis og kvalitetssikringsrutiner. Det samme gjelder dersom det i ettertid foretas endringer i foretaket som innebærer at forutsetningene for ansvarsrett ikke lenger er til stede, for eksempel at ansatte i foretaket slutter og erklæring om ansvarsrett har vært basert på deres kompetanse, eller at foretaket går konkurs.

    Brudd på annet regelverk

    Brudd på annet regelverk, så som kulturminneloven, forurensningsloven, arbeidsmiljøloven o.l., kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for å frata et foretak ansvarsrett. Brudd på annet regelverk kan derimot inngå i en helhetsvurdering siden tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven forutsetter samsvar med annet regelverk, jf. pbl. § 21-5 første ledd. Dersom det avdekkes brudd på annet regelverk kan det derfor få konsekvenser for tillatelsen.

    Særlig formildende hensyn

    I pbl. § 23-3 fjerde ledd er det åpnet for at kommunen likevel kan unnlate å frata foretaket ansvarsretten når særlig formildende hensyn gjør seg gjeldende. Uten en slik mulighet vil det kunne oppstå situasjoner som kan oppfattes som støtende eller svært urimelig. Eksempel på dette kan være der overtredelsen har skjedd gjennom svik hos en ansatt i foretaket som foretaket vanskelig eller umulig kunne forventes å gardere seg mot, og foretaket gjennom personalmessig virkemiddel har grepet fatt i problemet på en besluttsom måte.

    På den annen side bør det vurderes om svikten kunne vært unngått om foretaket med normal aktsomhet hadde tatt høyde for slike feil, f.eks. ved å ha gode kvalitetssikringsrutiner. Har foretaket ikke utvist normal aktsomhet, taler det for at ansvarsretten likevel skal fratas foretaket. Et annet eksempel er der svikten har skjedd i bare en av flere selvstendige organisatoriske enheter i foretaket og man ikke har holdepunkter for å anta at tilsvarende svikt vil oppstå andre steder. Det kan være at foretaket for eksempel er delt opp geografisk med flere kontorer spredt rundt om i landet. I slike tilfeller vil det være grunn til å vurdere om det er ledelsen sentralt eller lokalt som har sviktet. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 112 (2001–2002) pkt. 8.4.5.

    Følgende momenter vil kunne inngå i en helhetsvurdering etter pbl. § 23-3 fjerde ledd:

    • Årsaken til avviket - dersom feilen har sin årsak i manglende kompetanse på ett ansvarsområde eller i en funksjon, samtidig som det ansvarlige foretak anses kompetent på andre områder det er godkjent for, vil en eventuell fratakelse av ansvarsrett kunne begrenses til det ansvarsområdet hvor ulovligheten er gjort.
    • Hvordan foretaket har forholdt seg til avviket, herunder om dette er søkt holdt skjult.
    • Hvilke tiltak foretaket har iverksatt etter tilsynstidspunktet, herunder hvorvidt årsaken til ulovligheten er fjernet.
    • Hvilke øvrige sanksjoner som er ilagt.
    • Hvorvidt det gjentatte ganger tidligere er avdekket avvik hos det aktuelle foretaket. Gjentatte brudd kan tyde på at foretaket ikke er i stand til å sørge for at plan- og bygningsloven etterleves, og på denne bakgrunn kan det også være grunn til å anta at foretaket i fremtiden heller ikke vil ha evne eller vilje til å etterleve regelverket. I slike tilfeller vil fratakelse av ansvarsrett være aktuelt. Dette er ikke minst begrunnet i signaleffekt overfor de foretakene som lojalt følger regelverket.

Varsel om å frata ansvarsrett skal sendes skriftlig til foretaket. Foretaket skal gis en frist til å uttale seg som ikke skal være kortere enn 2 uker fra varselet er sendt. Kopi av varsel og vedtak om å frata ansvarsretten skal sendes tiltakshaver og ansvarlig søker.

  • Veiledning til andre ledd

    Før det treffes vedtak om å frata ansvarsrett, skal foretaket gis varsel med frist på minst 2 uker til å uttale seg, jf. pbl. § 23-3 tredje ledd. Fristen på 2 uker er satt for å minske skadevirkningene som blir påført tiltakshaver som tredjepart. Kopi av varselet skal sendes både til tiltakshaver og ansvarlig søker. Dette fordi begge parter vil bli berørt dersom ansvarsretten fratas foretaket, og de vil trenge å forberede seg på en slik situasjon.

Kommunen kan midlertidig sette ansvarsretten ut av kraft med øyeblikkelig virkning og uten krav om varsel etter andre ledd, jf. plan- og bygningsloven § 23-3 tredje ledd, dersom det avdekkes forhold ved det ansvarlige foretakets gjennomføring som kan medføre betydelig fare for helse, miljø eller sikkerhet.

  • Veiledning til tredje ledd

    Kommunens mulighet til å sette ansvarsretten midlertidig ut av kraft med øyeblikkelig virkning, er en videreføring av hva som gjaldt før 1. juli 2010. Kommunens mulighet til å sette ansvarsrett ut av kraft (som vil være en form for suspensjon) er beregnet for svært alvorlige overtredelser hvor det kan medføre betydelig fare for helse, miljø og sikkerhet å la foretaket fortsette arbeidet. En parallell til denne bestemmelsen er pbl. § 32-4 Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning.

    Adgangen til å sette ansvarsretten midlertidig ut av kraft umiddelbart er i likhet med pbl. § 32-4 utformet som en ”kan-bestemmelse”. Kommunen bør ved vurderingen av om adgangen skal benyttes blant annet legge vekt på risiko og fare forbundet med at foretaket fortsetter arbeidet, samt kostnadsmessige og rettssikkerhetsmessige forhold. Det ligger imidlertid i sakens natur at kommunen i slike tilfeller vil måtte treffe avgjørelser raskt og før man har full oversikt over alle sider ved saken.

    Å sette ansvarsretten ut av kraft er et vedtak som kan påklages. Det understrekes at klage ikke innebærer automatisk oppsettende virkning. Klager må anmode særskilt om dette, jf. forvaltningsloven § 42.

Foretak som har fått fratatt ansvarsretten, kan ikke erklære ny ansvarsrett i tiltaket før følgende er dokumentert overfor kommunen:

a) avvik som lå til grunn for fratakelse av ansvarsrett er rettet

b) forhold ved foretaket som forårsaket fratakelse av ansvarsrett, er rettet

c) vilkårene for ansvarsrett for øvrig er til stede.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Foretak som har fått fratatt ansvarsretten, kan først erklære ny ansvarsrett når det er dokumentert overfor kommunen at vilkårene i bokstav a-c er oppfylt. Kommunen skal vurdere om vilkårene i bokstav a-c er tilstrekkelig dokumentert. Først når foretaket får beskjed fra kommunen om at vilkårene anses oppfylt, kan foretaket igjen erklære ny ansvarsrett.

    Foretakets handlinger på tilsynstidspunktet står sentralt ved vurderingen av om ansvarsretten skal fratas foretaket, men dette er likevel ikke til hinder for at man også må foreta en konkret vurdering av eventuelle tiltak foretaket har iverksatt for å rette opp i avvikene som er avdekket i forbindelse med et tilsyn. Noe avhengig av hvilke overtredelser som er avdekket, kan resultatet av en slik vurdering i enkelte tilfeller innebære at foretaket underveis i det konkrete prosjektet klarer å dokumentere at det igjen oppfyller vilkårene for ansvarsrett. Det overordnede vurderingstemaet er om årsaken til ulovligheten er fjernet. I denne sammenheng kan det ha betydning om det er manglende fagkunnskap, svikt i rutinene eller manglende vilje til å følge lovverket som forårsaket det ulovlige forhold. Det er også av betydning hvordan den ansvarlige har forholdt seg til det ulovlige forholdet (avviket) og om dette er søkt rettet opp (lukket) eller holdt skjult.

Bestemmelsen gjelder tilsvarende for personlig ansvarsrett for selvbygger.

Endringshistorikk § 6-9