Innledning - Direktoratet for byggkvalitet

Byggesaksforskriften (SAK10)

Kapittel 7 Tidsfrister for saksbehandling

Innledning

I plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften er det fastsatt frister for kommunens saksbehandling av byggesøknader. For noen frister utløses ingen rettsvirkning ved overskridelse av fristen, mens for andre utløses rettsvirkninger som tap av gebyr eller at tillatelse anses som gitt. Fristene er, uavhengig av rettsvirkning, forpliktende for kommunen.

Pbl. § 21-7 regulerer tidsfrister med rettsvirkninger som plan- og bygningsmyndighetene er bundet av. Dette gjelder frister for behandling av søknad om tillatelse til tiltak etter pbl. § 20-2, søknad om igangsettingstillatelse og søknad om ferdigattest. Også byggesaker som krever dispensasjon fra plan og planbestemmelser skal behandles av kommunen innen 12 uker. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter, jf. pbl. § 19-1.

Rettsvirkningene ved fristoverskridelse fremgår direkte av pbl. § 21-7. I tillegg hjemler pbl. § 19-2 adgang til å fastsette tidsfrist med rettsvirkning for søknad som kun gjelder dispensasjon. Det er fastsatt i byggesaksforskiften § 7-4 at også slike søknader skal avgjøres innen 12 uker. Heller ikke i disse tilfellene vil fristen løpe i tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter, jf. pbl. § 19-1. Regelen om bortfall av gebyr ved fristoverskridelse i byggesaksforskriften § 7-6 gjelder også for søknader som kun gjelder dispensasjon fra plan og planbestemmelser.

Enkelte tidsfrister har ikke særskilte rettsvirkninger. Hvilke typer saksbehandlingen dette gjelder fremgår av pbl. § 21-8, der det sies at fristenes lengde skal reguleres i forskrift. Nærmere regler om frister for avholdelse av forhåndskonferanse, behandling av søknad om midlertidig brukstillatelse, kommunens vedtak i refusjonssaker, kommunens forberedende klagesaksbehandling og klageinstansens behandling av klager er gitt i byggesaksforskriften § 7-1.

Det er adgang til å avtale lengre frist i den enkelte sak. Denne adgangen gjelder generelt i alle saker som er belagt med tidsfrister, jf. pbl. §§ 21-7 sjuende ledd og 21-8 andre ledd. Vurderingen av behovet må imidlertid skje i den enkelte sak. Kommunen kan ikke gi generell fristforlengelse, for eksempel i alle saker som skal behandles politisk, der det skal forhandles, for eksempel om en utbyggingsavtale, eller der søknad fremmes i ferien.

I byggesaksforskriften § 7-2 og § 7-4 bokstav a er det gitt regler om beregning av tidsfrister og i § 7-3 og § 7-4 bokstav a og d er det gitt regler om kommunens og klageinstansens adgang til ensidig fristforlengelse.

I pbl. § 12-15 er det gitt adgang til felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad. Behandling av plan- og byggesaken i felles prosess forutsetter samtykke både fra kommunen og forslagsstiller/tiltakshaver. Saksbehandlingsfristene for den kommunale behandling av planen gjelder også for byggesaken. Det må fattes separate vedtak i byggesaken og plansaken.

Det følger av pbl. § 19-2 og § 21-7 første ledd annet punktum at det kan bli gebyrmessige konsekvenser ved overskridelse av frist. I byggesaksforskriften § 7-6 er det gitt regler om gebyrbortfall ved kommunens fristoverskridelse.

Endringshistorikk