Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning

Tredje del Kvalifikasjoner og ansvar

Innledning

Kapittel 9 stiller kvalifikasjonskrav til foretak som søker om sentral godkjenning og erklærer ansvarsrett, jf. pbl. kap.22 og 23. Kravene retter seg mot foretakets organisasjon, kvalitetssikring for ivaretakelse av plan- og bygningslovgivningen og de samlede kvalifikasjoner i foretaket.

Det er i hovedsak sammenfallende krav til utdanning og praksis ved erklæring om ansvarsrett og søknad om sentral godkjenning.

Krav til kvalitetssikring er derimot forskjellige. Kvalitetssikringsrutiner skal bidra til å levere riktig kvalitet og redusere behovet for feilretting. Krav til kvalitetssikring for foretak som påtar seg ansvarsrett er rettet mot gjennomføringen av tiltaket og skal sikre at arbeidet er i samsvar med regler og byggetillatelse, samt at riktig kompetanse er brukt. Krav til sentral godkjenning er mer generelle for å sikre at foretaket setter kvalitetssikringen i system og kan tilpasse kvalitetssikringsrutinene til gjennomføring av de enkelte byggesaker.

  • Innledning til veiledning § 9-1

    Søknadspliktige tiltak etter pbl § 20-2 skal gjennomføres av foretak som har erklært ansvar for funksjonene ansvarlig søker, prosjekterende og utførende, eventuelt også kontrollerende. Med erklæring av ansvarsrett menes at foretaket tar på seg ansvar som ansvarlig i det konkrete byggetiltaket fordi det oppfyller krav til organisasjon, kvalitetssikringsrutiner og faglige kvalifikasjoner. Sentral godkjenning er en forhåndsgodkjenning av at et foretak tilfredsstiller de ovennevnte kravene. En slik godkjenning er frivillig.

    Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. §§ 22-5 og 23-8.

Foretak som erklærer ansvarsrett for oppgaver som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende i tiltak som krever ansvarsrett, skal ha gjennomføringsevne for oppgaver som er omfattet av ansvarsretten, og oppfylle forskriftens krav til kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner.

  • Veiledning til første ledd

    Tiltak som er søknadspliktige etter pbl. § 20-2, skal forestås av foretak med ansvarsrett, jf. pbl. § 20-3. Foretak som ønsker å påta seg ansvar for søker-, prosjekterings-, utførelses- og kontrolloppgaver i slike tiltak og i tiltak etter pbl. § 20-4 dersom det er krav om uavhengig kontroll, må erklære ansvarsrett. Foretaket erklærer ansvarsrett i hvert enkelt tiltak i den kommunen hvor tiltaket skal oppføres, jf. pbl. 20-3.

    Å påta seg ansvar etter plan- og bygningslovens byggesaksregler betyr at foretaket er ansvarlig for at de oppgavene ansvarsområdet omfatter i byggesaken, blir gjennomført i samsvar med kravene gitt i plan- og bygningsloven med forskrifter samt tillatelser.

    Bestemmelsen gjelder også kontrollforetak som gjennomfører kontroll etter §§ 14-2 og 14-3. Ordlyden i bestemmelsen gjelder "tiltak som krever ansvarsrett". Dette omfatter ikke bare tiltak etter pbl. § 20-1 som krever ansvarlig søker, ansvarlig utførende og ansvarlig prosjekterende, men også tiltak etter § 20-4 der det bare er krav om ansvarlige kontrollforetak.

    Kvalifikasjonskrav skal sikre at foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesaker innehar tilstrekkelige kvalifikasjoner og gjennomføringsevne til å forestå oppgaver etter plan- og bygningsloven. Foretakets prosjektorganisering skal være tilpasset de fagområdene det erklæres ansvarsrett for og sikre at foretaket har gjennomføringsevne for de oppgaver det skal bidra med i tiltaket.

    Ved erklæring om ansvarsrett påtar foretaket seg et ansvar for at sluttresultatet blir i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. Dette skal kunne dokumenteres ved et eventuelt tilsyn. Foretaket er ansvarlig for at det brukes riktig og nødvendig kompetanse til rett tid.

    Foretak skal ha kvalitetssikringsrutiner som ivaretar og dokumenterer oppfyllelse av krav i plan- og bygningslovgivningen. I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det har kvalitetssikringsrutiner som er tilpasset det aktuelle tiltaket og at det vil benyttes tilstrekkelige kvalifikasjoner i oppgaveløsningen.

Sentral godkjenning for ansvarsrett er frivillig. Det er ikke tillatt å stille vilkår om sentral godkjenning ved offentlige anskaffelser, eller for å få tillatelser etter plan- og bygningsloven eller annet regelverk.

  • Veiledning til andre ledd

    Sentral godkjenning er en frivillig forhåndsvurdering av sentrale aktører i bygge- og anleggsnæringen og omfatter alle funksjoner (ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende). Bruk av foretak med sentral godkjenning skal sikre ivaretakelse av rett kvalitet i det som bygges.

    Det er derfor presisert at det ikke er adgang for det offentlige til å stille krav om at foretak er sentralt godkjent for ansvarsrett i forbindelse med offentlige anskaffelser. Det er heller ikke tillatt å sette sentral godkjenning som obligatorisk vilkår for å kunne få tillatelser etter annet regelverk, som for eksempel veglova.

Foretak som søker sentral godkjenning, skal ha en organisasjon med gjennomføringsevne for oppgaver som er omfattet av godkjenningsområdet, og oppfylle forskriftens krav til kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner.

  • Veiledning til tredje ledd

    Foretakets organisasjon skal være tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet for sentral godkjenning. Foretakets organisasjonsplan skal vise foretakets ansvars- og myndighetsfordeling.

    Det må dokumenteres at kvalifikasjonskravene er oppfylt gjennom faglig ledelse med nødvendige kvalifikasjoner i form av relevant utdanning og praksis. Kvalifikasjonskravene skal sikre at sentralt godkjente foretak innehar tilstrekkelige kvalifikasjoner og gjennomføringsevne til å forestå oppgaver etter plan- og bygningsloven.

    Krav til kvalitetssikring skal ivareta oppfyllelse av plan- og bygningslovgivningen. Foretak som søker sentral godkjenning skal kunne synliggjøre hvilke rutiner som finnes for ivaretakelse og dokumentasjon av krav i plan- og bygningslovgivningen.

  • Innledning til veiledning § 9-2

    I tillegg til foretak kan etater og andre offentlige organer erklære ansvarsrett og søke om sentral godkjenning. Foretak skal være registrert i Foretaksregisteret, Enhetsregisteret eller tilsvarende utenlandske registre. Foretak som søker sentral godkjenning må uansett være registrert i Merverdiavgiftregisteret i Brønnøysund.

    Selvbygger kan søke om personlig ansvarsrett for visse tiltak.

    Det følger av pbl. § 22-1 første ledd og § 23-3 andre ledd at sentral godkjenning kan gis til foretak, og at foretak kan erklære ansvar. Med hjemmel i § 22-5 er det i byggesaksforskriften § 9-2 fastsatt nærmere bestemmelser om kravet til registrering. Bestemmelsen gjør særskilt unntak for selvbygger.

    Hensikten med å kreve registrering er å sikre at de som påtar seg ansvarsrett eller søker sentral godkjenning reelt sett er foretak, og at foretaket er lovlig etablert i hjemstaten.

Foretak, etater og andre offentlige organer kan erklære ansvarsrett i byggesak og søke om sentral godkjenning for ansvarsrett.

  • Veiledning til første ledd

    Ansvarsrett gis som hovedregel kun til foretak og ikke til personer, se likevel særskilt unntak for selvbygger i tredje ledd. Med foretak menes enhver virksomhet (hovedsakelig juridisk person, uavhengig av organisering) – med økonomisk formål. EØS-retten stiller ikke krav om rettslig status, noe som innebærer at også etater og offentlige organer som driver økonomisk virksomhet vil være omfattet av begrepet. I de tilfeller der kommuner ønsker å erklære ansvarsrett eller søke sentral godkjenning, må denne virksomheten skilles ut som en egen enhet, men ikke nødvendigvis som et foretak, og holdes atskilt fra kommunens forvaltningsfunksjoner for øvrig.

Foretak skal være registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret. Foretak fra annen EØS-stat eller land omfattet av WTO-avtalen som ikke er registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret, må være registrert i tilsvarende foretaksregister eller bransjeregister i annen EØS-stat.

  • Veiledning til andre ledd

    Foretak må være registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret. Se Brønnøysundregistrene. Foretak fra annen EØS-stat eller land omfattet av WTO-avtalen som ikke er registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret, må kunne dokumentere at de er registrert i et tilsvarende register i sitt hjemland. For å søke elektronisk om sentral godkjenning, jf. § 13-2 første ledd må foretakene ha et norsk organisasjonsnummer.

    Foretak som er delt opp geografisk med faste avdelingskontorer rundt om landet, har anledning til å få registrert avdelingskontorene som underenheter med egne organisasjonsnumre i Foretaksregisteret. Det enkelte avdelingskontor vil da kunne søke om godkjenning for ansvarsrett på et eget organisasjonsnummer.

    Foretak fra annen EØS-stat eller land omfattet av WTO-avtalen som ikke er registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret, må dokumentere at det er registrert i tilsvarende register i sitt eget land. Andre ledd må ses i sammenheng med § 4 i lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser hvor det fastslås at rettighetshavere er virksomheter som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat eller stat omfattet av WTO-avtalen og som har sitt sete, hovedadministrasjon eller hovedforetak i en slik stat.

    All dokumentasjon ved søknad om sentral godkjenning og erklæring om ansvarsrett må være på norsk, dansk eller svensk eller vedlegges oversettelse til et av disse språkene. Se §§ 5-1 femte ledd (ansvarsrett) og 13-2 (sentral godkjenning).

Kravene i første og annet ledd gjelder ikke for selvbygger etter § 6-8.

  • Innledning til veiledning § 9-3

    Oppgaver i en byggesak inndeles i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 innenfor fagområder som for eksempel arkitektur, brannkonsept og bygningsfysikk. Tiltaksklassen har blant annet betydning for hvilke krav som stilles til foretakenes kompetanse. Tiltaksklassen baseres på kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser eventuelle mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet.

    Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 22-5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF § 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3 er de mest kompliserte.

    Fastsettelse av tiltaksklasser henger nært sammen med fastsettelse av risikoklasser, pålitelighetsklasser og brannklasser.

Oppgaver knyttet til tiltak skal inndeles i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 innenfor ett eller flere fagområder basert på kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet.

  • Veiledning til første ledd

    Det er tre tiltaksklasser hvor tiltaksklasse 1 omfatter de enkleste tiltakene og oppgavene, mens tiltaksklasse 3 omfatter de mest kompliserte. Konsekvensene av eventuelle feil spiller også inn ved vurdering av tiltaksklasse. Tiltaksklassen kan omfatte hele eller deler av tiltaket, og er knyttet til oppgaver og ikke nødvendigvis til hele byggverket. Hvilke krav som skal stilles til foretakets kvalifikasjoner, vil således bero på tiltaket eller oppgavens kompleksitet, vanskelighetsgrad og eventuelle konsekvenser mangel eller feil kan få for byggverkets egenskaper eller for brukerne av byggverket. Begrepene vanskelighetsgrad og kompleksitet har dels overlappende betydning. Med kompleksitet siktes det i første rekke til byggeprosess hvor det er mange involverte foretak, med uoversiktlige grensesnitt som medfører at prosessen blir krevende å koordinere. Vanskelighetsgrad relaterer seg mer til det faglige.

    Et tiltak kan for eksempel ha stor vanskelighetsgrad hvis det krever spesiell fagkompetanse å prosjektere eller utføre, eller hvis det anses krevende å gjennomføre korrekt. Tiltakets kompleksitet er mer bestemt av om det er mange forhold som må tas hensyn til, herunder hvis det er behov for spesialkompetanse innen flere profesjoner under planleggingsarbeidet og oppføringen. For eksempel vil brannteknisk prosjektering av et yrkesbygg i normale tilfeller kunne vurderes med lav eller moderat vanskelighetsgrad. Men dersom tiltaket er brannteknisk oppgradering av et kulturminnebygg, hvor store deler av bygningskroppen skal bevares, så vil prosjekteringen kunne ha middels vanskelighetsgrad, men høy kompleksitet. Tilsvarende vil arbeid hvor mange fagdisipliner er involvert, og disse gjensidig påvirker hverandres rammebetingelser, kunne vurderes å ha høy kompleksitet.

    Et annet eksempel på kompleksitet kan være et stort bygg med mange involverte fagområder, hvor preaksepterte ytelser kan benyttes, men hvor det kreves omfattende koordinering både i prosjektering og i oppføringsfase for å unngå feil. Driftsbygning kan anses som kompleks når den er sammensatt av rom for flere funksjoner.

Oppgaver knyttet til tiltaket kan plasseres i ulik tiltaksklasse for den enkelte funksjon og fagområde. Kommunen godkjenner tiltaksklasser etter forslag fra ansvarlig søker.

  • Veiledning til andre ledd

    Andre ledd første punktum fastslår at det ved fastsettelse av tiltaksklasse må foretas en konkret vurdering av henholdsvis søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Disse trenger ikke nødvendigvis å ligge i samme tiltaksklasse, jf. andre punktum. Inndelingen av et tiltak i forskjellige oppgaver med forskjellige tiltaksklasser (tiltaksprofil) skal fremgå av gjennomføringsplanen for tiltaket.

    Innvendige vegger i et byggverk som ellers ligger i tiltaksklasse 3, kan for eksempel være tiltaksklasse 1. Et småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer hvor alle oppgavene normalt ville ha ligget i tiltaksklasse 1, kan ha en tomt med geotekniske forhold som tilsier at fundamenteringen kommer i tiltaksklasse 2. Et lagerbygg med store spennvidder kan ha en svært enkel arkitektonisk utforming, men store utfordringer med hensyn til bæreevne og stabilitet som tilsier at dette kommer i tiltaksklasse 2.

    Når alle aktuelle funksjoner og samtlige fagområder er definert for et konkret tiltak og disse i kombinasjon er inndelt i ulike tiltaksklasser etter vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser, kan dette oppstilles i en såkalt tiltaksprofil. En tiltaksprofil er en samlet beskrivelse av alle funksjoner, fagområder og tiltaksklasser for det konkrete tiltaket og alle enkeltoppgaver i det. Tiltaksprofil benyttes ved valg av foretak for å finne frem til nødvendige kvalifikasjoner som dekker alle deler i samsvar med oppdeling i ansvarsområder.

    Det er ansvarlig søker som skal vurdere oppgavene og foreslå hvilken tiltaksklasse oppgaven skal plasseres i, herunder fremlegge en tiltaksprofil som del av gjennomføringsplanen. Ansvarlig søkers forslag til tiltaksklasser skal som utgangspunkt legges til grunn av kommunen, se annet ledd andre punktum. Overprøving av forslag til tiltaksklasser og/eller tiltaksprofil bør forbeholdes tilfeller der forslaget er åpenbart feil, for eksempel tiltaksklasser er satt kunstig høyt eller ikke er dekkende for oppgaven. Fastsettelse av tiltaksklasser har tidligere vært betraktet som prosessledende avgjørelser som ikke kunne påklages. Dette er imidlertid endret slik at fastsettelse av tiltaksklasser inngår som en del av kommunens totalvurdering ved byggesøknader, og som derfor kan være klagegrunnlag.

  • Innledning til veiledning § 9-4

    Bestemmelsen deler inn de tre tiltaksklassene etter kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. Bestemmelsen angir nærmere hvilke vurderinger som medfører plasseringen.

    Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 22-5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF kap. 4, §§ 13, 14 og 15. Som hjelpemiddel for fastsettelse av tiltaksklasser, er det i veiledningen gitt kriterier for tiltaksklasseplassering og eksempler på tiltak eller oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad og med forskjellige konsekvenser ved eventuelle feil. Oppgavens kompleksitet, vanskelighetsgraden og konsekvensene ved feil og mangler er bestemmende for hvilken tiltaksklasse oppgaven anses å ligge i. Det deles i tre tiltaksklasser. Tiltaksklasse 1 omfatter de enkleste oppgavene, mens tiltaksklasse 3 omfatter de mest kompliserte oppgavene.

    Fastsetting av tiltaksklasse er viktig for at oppgaven skal kunne ansvarsbelegges med rett kompetanse. Ved søknad om tillatelse til tiltak skal forslag til tiltaksklasse angis, men det er kommunen som fastsetter tiltaksklasse.

    Nedenfor følger en oversikt over relevante kriterier for tiltaksklasseplassering for ulike fagområder og funksjoner. Oversikten er ikke uttømmende, men vil være et utgangspunkt for fastsetting av tiltaksklasse for de meste vanlige fagområdene og oppgavene innen bygg- og anleggsvirksomhet. Andre kriterier vil imidlertid også kunne være relevante.

    Tabell 1. Kriterier for tiltaksklasseplassering for søkerfunksjonen

    SøkerfunksjonTiltaksklasse
    123

    For bygning, anlegg eller konstruksjon, og for en teknisk installasjon som selvstendig tiltak

     

    Søknadens kompleksitet og omfang: ett-trinnssøknad og andre søknader med få ansvarsretter

     

    Søknadens kompleksitet og omfang: flere trinnssøknad, flere ansvarsretter, eventuelt dispensasjoner m.m.

    Middels krevende koordinering i prosjekterings- og byggefasen

    Søknadens kompleksitet og omfang: komplisert tiltak, omfattende rammesøknad + flere søknader om igangsettingstillatelse, mange ansvarsretter, eventuelt dispensasjoner/avklaringer med andre myndigheter o.a.

    Krevende koordinering i prosjekterings- og byggefasen

    Tabell 2. Kriterier for tiltaksklasseplassering for prosjektering. Fagområder 

     

    Arkitektur

    Arkitektonisk utforming av byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning og plassering, visuell kvalitet, planløsning, miljøkonsept, universell utforming, lyd- og vibrasjonsforhold etc.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Arkitektonisk utforming av:

    Byggverk i område regulert til åpen bebyggelse og frittstående tiltak i uregulert område.

    Ikke krevende ift. omgivelser.

    Ingen spesielle krav til uteareal og uterom.

    Mindre krav til terrengtilpasning.

    Arkitektonisk utforming av:

    Område med en viss tetthet, rekkehus, kjedehus o.l.

    Flerfunksjonelle byggverk med enkle krav til planløsning.

    Middels krav til terrengtilpasning.

    Arkitektonisk utforming av:

    Byggverk i arkitektonisk krevende sammenheng, historisk miljø eller by- og tettstedsmiljø.

    Flerfunksjonelle og komplekse byggverk med store krav til planløsning og terrengtilpasning.

     

    Veg-, utearealer og landskapsutforming

    Omfatter utforming og dimensjonering av veg. Prosjektering Utearealer og landskapsutforming skal ha god visuell og universell utforming, skal ta hensyn til sikkerhet og innvirkning på ytre miljø, herunder overvann.

     Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Utforming og dimensjonering av veger med ÅDT høyst 1500.

    Prosjektering av terreng-utforming som krever mindre inngrep, ved kjente grunnforhold, der innvirkning på spesielle forhold, som skredfare og personsikkerhet, miljø- og verneinteresser, samt forhold til naboeiendom anses å være liten.

    Utforming og dimensjonering av veger med ÅDT høyst 5000.

    Prosjektering av terrengutforming som krever middels krevende terrengtilpasninger og inngrep, ved kjente grunnforhold. Innvirkning på overvanns-, grunnvannsforhold, skredfare, personsikkerhet, miljø, verneinteresser og forhold til naboeiendom anses å være av middels betydning.

    Utforming og dimensjonering av veger med ÅDT over 5000.

    Prosjektering av terrengutforming som krever store eller krevende terrengtilpasninger og inngrep, der innvirkning på overvanns- og grunnvannsforhold, universell utforming, personsikkerhet, miljø, estetikk, verneinteresser og forhold til naboeiendom anses å være av stor betydning.

     

    Oppmålingsteknisk prosjektering

    Utarbeidelse av stikningsplan med beregninger av utstikkingsdata av punkter i plan og i høyder.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Oppmålingstekniske beregninger i områder regulert til spredt bebyggelse, hvor krav til høyder og minsteavstander ikke er kritisk for å oppfylle krav til plangrunnlaget med bestemmelser.

    Godkjenningsområdet gjelder tiltak med få stikkingspunkter i flatt terreng. 

    Oppmålingstekniske beregninger i områder regulert til tett bebyggelse hvor krav til høyder og minste- avstander ikke er kritisk for å oppfylle krav til plangrunnlaget med bestemmelser.

    Godkjenningsområdet gjelder tiltak med inntil 30 stikkingspunkter med ulike kotehøyder. 

    Oppmålingstekniske beregninger i områder i tett bystruktur, hvor krav til høyder og minsteavstander er kritisk for å oppfylle krav til plangrunnlaget med bestemmelser.

    Godkjenningsområdet gjelder tiltak i krevende terreng med over 30 stikkingspunkter, og med ulike kotehøyder.   

     

    Brannkonsept

    Utforming av helhetlig konsept for brannsikkerhetskonsept mht. mennesker og konstruksjon av byggverk. 

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Byggverk i brannklasse 1 og risikoklasse 1, 2 og 4 som prosjekteres i samsvar med ytelser fastsatt i veiledning til byggteknisk forskrift. 

    Byggverk i brannklasse 1 og risikoklasse 3, 5 og 6.

    Byggverk i brannklasse 2 og risikoklasse 1, 2 og 4.

    Prosjekteres i samsvar med ytelser fastsatt i veiledning til byggteknisk forskrift.

     

    Byggverk i alle brannklasser og alle risikoklasser.

    Godkjenningsområdet omfatter også helhetlig brannkonsept for byggverk med fravik fra preaksepterte ytelser.

     

    Geoteknikk

    Utarbeidelse av grunndata og fundamentering med eventuelt sikringstiltak for bygg, anlegg eller konstruksjon.  

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer inntil 3 etasjer.

    Andre byggverk inntil 2 etasjer med oversiktlige og enkle grunnforhold.

    Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitelighetsklasse 1.

    Fundamentering av byggverk med 3-5 etasjer.

    Fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold. Metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet.

    Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NS-EN 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2.

     

    Byggverk med flere enn 5 etasjer

    Fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold.

    Metode for fastleggelse av grunnforhold er lite utviklet.

    Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitelighetsklasse 3 og 4.

     

     

    Konstruksjonssikkerhet

    Dimensjonering av bæreevne og stabilitet av bygg, anlegg eller konstruksjoner.  

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Byggverk som iht NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitelighetsklasse 1 og i henhold til byggteknisk forskrift i brannklasse 1.

    Byggverk som iht NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitelighetsklasse 2, og i henhold til byggteknisk forskrift i brannklasse 2 og 3. 

    Byggverk som iht NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitelighets- klasse 3 og 4, og brannklasse 2 og 3. 

     

     

    Bygningsfysikk

    Prosjektering omfatter fastsettelse av ytelser og tekniske løsninger for innemiljø, fukt, lyd og energi.  

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Publikums- og arbeidsbygg inntil 2 etasjer.

    Småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer med høyst to boenheter over hverandre.

    Byggverk uten kjølebehov. 

     

    Bygninger med 3-5 etasjer.

    Byggverk med kjølebehov, uten soneinndeling.

     

    Bygninger med flere enn 5 etasjer.

    Byggverk med kjølebehov, med soneinndeling.

     

     

    Sanitærinstallasjoner

    Prosjektering omfatter dimensjonering, produktspesifikasjon og plassering, samt kravspesifikasjon til brannsikring for føringer gjennom brannskiller.  

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Prosjektering av mindre sanitærinstallasjoner for enkle bygninger og småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer med høyst to boenheter over hverandre.

    Prosjektering av sanitærinstallasjoner for publikums- og arbeidsbygg, omsorgsboliger og større boligbygg, t.o.m. fire etasjer.

    Prosjektering av kompliserte sanitærinstallasjoner og sanitærinstallasjoner i byggverk med flere enn fire etasjer.  

     

    Varme- og kuldeinstallasjoner

    Prosjektering omfatter dimensjonering, produktspesifikasjon og plassering, samt kravspesifikasjon til brannsikring for føringer gjennom brannskiller.  

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Varme- og kuldeinstallasjoner med effekt inntil 50 kW. 

    Varme- og kuldeinstallasjoner med effekt inntil 150 kW.

    Varme- og kuldeinstallasjoner med effekt over 150 kW.  

     

    Slukkeinstallasjoner

    Prosjektering omfatter dimensjonering, produktspesifikasjon og plassering, samt kravspesifikasjon til brannsikring for føringer gjennom brannskiller. 

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Slukkeinstallasjoner i bygninger i risikoklasse 1 - 4 og brannklasse 1.

    Slukkeinstallasjoner i bygninger i risikoklasse 1 - 4 og brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1. 

    Slukkeinstallasjoner i bygninger i risikoklasse 1 - 6 i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4.  

     

    Ventilasjon- og klimainstallasjoner

    Prosjektering omfatter dimensjonering av komplette ventilasjonsaggregater, fastlegging av luftmengder og dimensjonering av kanaler, og produkter. Oppgaven omfatter varme- og kjølefunksjon, varmegjenvinning og røykventilasjon. 

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Ventilasjonsanlegg som betjener kun en branncelle, med luftmengde inntil 2000 m3/t.

    Røykventilasjonsanlegg i brannklasse 1.

    Ventilasjonsanlegg som betjener to eller flere brannceller og uten sentralstyring, med luftmengde inntil 25000 m3/t og mindre ventilasjonsanlegg med sentralstyring.

    Røykventilasjonsanlegg i brannklasse 2. 

    Ventilasjonsanlegg med sentralstyring og ventilasjonsanlegg uten sentralstyring med luftmengde over 25000 m3/t.

    Røykventilasjonsanlegg i bygninger i brannklasse 3 og 4.

     

    Vannforsynings- og avløpsanlegg

    Prosjektering omfatter plassering, fundamentering, dimensjonering av rør, produkter og komponenter for utvendig VA-anlegg og overvann. 

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Anlegg for inntil 20 personekvivalenter.

    Overvannsproblematikken for ett eller en liten gruppe av småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer i byområde.

    Anlegg for inntil 200 personekvivalenter.

    Overvannsproblematikken for større boligfelt.

     

    Anlegg for flere enn 200 personekvivalenter.

    Overvannsproblematikken for store områder i tett bystruktur.

     

    Fjernvarmeanlegg

    Prosjektering omfatter plassering, fundamentering, dimensjonering av rør, produkter og komponenter for fjernvarmeanlegg. 

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Prosjektering av fjernvarmeanlegg med effekt inntil 50 kW.  

    Prosjektering av fjernvarmeanlegg med effekt inntil 150 kW inkludert eventuelt sekundæranlegg som forsyner flere bygninger.  

    Prosjektering av fjernvarmeanlegg med effekt over 150 kW inkludert eventuelt sekundæranlegg som forsyner flere bygninger.

    Omfatter også prosjektering av ledning med tilhørende komponenter for fjernvarme fra varmesentral fram til varmeveksler ved forbrukssted.  

     

    Løfteinnretninger

    Dimensjonering, spesifisering og sammenstilling av produkter og komponenter. 

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Heiser med lav løftehøyde og lav hastighet.

    Rulletrapper og rullende fortau.

    Løftehøyde inntil 8 plan og etasjer uten brannkrav.  

    Løftehøyde mer enn 8 etasjer med brannkrav og evakueringsheis.  

     

    Lydforhold og vibrasjoner 

    Kartlegging av lyd- og vibrasjonskilder, og tiltak mot det m.h.t. mennesker og konstruksjoner.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    For bygninger med ett brukerområde.  

    Bygninger inntil 5 etasjer og med to eller flere brukerområder. 

    Byggverk med flere enn 5 etasjer og flere enn to brukerområder.

    Godkjenningsområde omfatter byggverk hvor prosjektering av tiltak mot vibrasjoner er krevende.

     

     

    Miljøsanering

    Kartlegging av farlig avfall ved riving eller ombygging av byggverk. 

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Bygninger med BRA større enn 100 m2 og mindre enn 400 m2.

    Anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse. 

    Bygninger med BRA over 400 m2 byggverk inntil 5 etasjer.

    Anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse. 

    Bygninger med BRA over 400 m2 høyere enn 5 etasjer.

    Anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse.

     

     

    Brannalarmanlegg

    Prosjektering skal angi nødvendige ytelser for produkter og komponenter som inngår i installasjonen.

    Ved plassering skal brannkonsept og branntegninger med rømningsforhold legges til grunn.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1 - 4 som er i brannklasse 1. 

    Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1 - 4 som er i brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 som er i brannklasse 1. 

    Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1 - 6 som er i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5 - 6 som er i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4. 

     

    Ledesystem 

    Prosjektering skal angi nødvendige ytelser for produkter og komponenter som inngår i installasjonen.

    Ved plassering skal brannkonsept og branntegninger med rømningsforhold legges til grunn.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3 

    Prosjektering av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1 - 4 som er i brannklasse 1.

    Prosjektering av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1 - 4 som er i brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 som er i brannklasse 1.

    Prosjektering av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1 - 6 som er i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5 - 6 som er i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4.

     

    Tabell 3. Kriterier for tiltaksklasseplassering for utførelse. Fagområder. 

     

    Innmåling og utstikking av tiltak

    Overføring av tiltakets plassering med utstikking av punkter fra koordinatfestet situasjonsplan til terrenget samt høydeplassering.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Utstikking av punkter og beliggenhetskontroll av tiltakets plassering i terrenget hvor krav til høyder og minsteavstander ikke er kritisk for oppfyllelse av krav i prosjekteringsgrunnlaget (enkle og oversiktlige forhold, flat mark, tomtegrensene er satt ut i terrenget og kontrollert).

    Utstikking av punkter og beliggenhetskontroll av tiltakets plassering i terrenget med mindre oversiktlige og mer kompliserte forhold, men hvor krav til høyder og minsteavstander ikke er kritisk for oppfyllelse av krav i prosjekteringsgrunnlaget.

    Utstikking av punkter og beliggenhetskontroll av tiltakets plassering i terrenget med krevende og uoversiktlige forhold, hvor det stilles høyt krav til høyder og minsteavstander, og hvor det er kritisk for oppfyllelse av krav i prosjekteringsgrunnlaget.

     

    Veg- og grunnarbeider

    Omfatter blant annet sprengning, oppfylling, planering, komprimering og graving av grøfter med nødvendig avstivning for VA-ledninger med igjenfylling.

     Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Grunnarbeider, og graving av grøfter i områder med oversiktlig grunnforhold.

    Utførelse av fundament (forsterknings- og bærelag) for veger som er definert som atkomst- og samleveger med Forutsatt ÅDT høyst 1500 etter Vegvesenets normal N100.

    Utførelse av fundament (forsterknings- og bærelag) for andre veger av tilsvarende kompleksitet.

    Grunnarbeider i områder med vanskelige grunnforhold som omfatter

    -sprenging inntil 8 m skjæringshøyde fra opprinnelig nivå,

    - oppfylling av løsmasser inntil 5 m avvik fra opprinnelig nivå,

    utførelse av fundament (forsterknings- og bærelag) for veger med forutsatt ÅDT høyst 5000.

     

    Grunn- og terrengarbeid i områder med vanskelige grunnforhold som omfatter

    - sprenging med skjæringshøyde mer enn 8 m fra opprinnelig nivåoppfylling av løsmasser med avvik mer enn 5 m fra opprinnelig nivå,

    - utførelse av fundament (forsterknings- og bærelag) for veger med stor belastning over 5000 ÅDT.

     

     

    Landskapsutforming 

    Omfatter opparbeidelse og planering av grøntanlegg, idrettsanlegg, mindre veier og plasser, legging av dekker med belegningsstein, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse, natursteinsarbeider samt montering av produkter.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Opparbeidelse og planering inkludert åpen overvannshåndtering av mindre grøntanlegg og idrettsanlegg, som for eksempel små parker og lekeplasser, i områder hvor håndtering av overvann er ansett å være av mindre betydning for konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

    Støttemurer av for eksempel naturstein og betongstein med høyde inntil 2 meter.

    Legging av dekker med belegningsstein, grusdekker, betong og asfaltdekker for gang- og sykkelveg, innkjørsler, interne veier o.l.

    Planering, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse tilsvarende «vanlige forhold» i følge Vegvesenets normal N200.

    Opparbeidelse og planering inkludert åpen overvannshåndtering av større grøntanlegg og idrettsanlegg, som for eksempel parker, gravlunder, fotballbaner og løpebaner, i områder hvor håndtering av overvann er ansett å være av middels til stor betydning for konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

    Støttemurer av for eksempel naturstein og betongstein med høyde over 2 meter.

    Legging av dekker med belegningsstein på veger og plasser beregnet for tung trafikk som for eksempel hovedferdselsårer i byer og områder for varelevering.

    Planering, utførelse av forstøtningskonstruksjoner og skråningsbeskyttelse tilsvarende "vanskelige forhold" i følge Vegvesenets normal N200.

     

    Opparbeidelse og planering inkludert åpen overvannshåndtering av store og kompliserte grøntanlegg og idrettsanlegg i områder hvor håndtering av overvann er ansett å være av stor betydning for konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

    Planering, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse tilsvarende "ekstreme forhold" i følge Vegvesenets normal N200, skråninger mot vann eller utførelse av erosjonsbeskyttelse.

     

     

    Vannforsynings- og avløpsanlegg 

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av vann- og avløpsanlegg samt utførelse av overvannssystem, med tilhørende komponenter og utstyr.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Legging av rør for vann med diameter høyst 63 mm.

    Legging av rør for avløp med diameter høyst 200 mm.

    Legging av overvannsrør for en liten gruppe av småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer .

    Legging av rør for vann med diameter høyst 200 mm.

    Legging av rør for avløp med diameter høyst 400 mm.

    Legging av overvannsrør for større boligfelt.

     

    Legging av rør for vann med diameter over 200 mm.

    Legging av rør for avløp med diameter over 400 mm.

    Legging av overvannsrør for store områder i tett bystruktur.

     

     

    Fjernvarmeanlegg 

    Omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende fjernvarmeinstallasjoner.

    Utførelse av installasjonene omfatter montering av komplett rørsystem og tilhørende komponenter. Dette inkluderer også armaturer på primærsiden til og med varmeveksler.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Utførelse av fjernvarmeanlegg med effekt inntil 50 kW. 

    Utførelse av fjernvarmeanlegg med effekt inntil 150 kW inkludert eventuelt sekundæranlegg som forsyner flere bygninger. 

    Utførelse av fjernvarmeanlegg med effekt over 150 kW inkludert eventuelt sekundæranlegg som forsyner flere bygninger.

    Omfatter også legging av ledning med tilhørende komponenter for fjernvarme fra varmesentral fram til varmeveksler ved forbrukssted. 

     

    Plasstøpte betongkonstruksjoner

    Oppgaven omfatter forskalings-, armerings- og utstøpningsarbeider av betong konstruksjoner som fundamenter, vegger, søyler, bjelker og dekker.

     

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Arbeider med tiltak som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 1:

    - småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer inntil 3 etasjer og andre mindre bygninger i høyst to etasjer og moderate spennvidder av bjelker eller dekker,

    - små bruer, kulverter for ettfeltsveier,

    -forstøtningskonstruksjoner inntil 2m.

     

    Arbeider med tiltak som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2:

    - boliger med flere enn 3 etasjer,

    - andre bygninger inntil 5 etasjer og spennvidder inntil 8 m for bjelker og dekker,

    - kulverter m. kjørebredde for tofeltsveier,

    - forstøtningskonstruksjoner over 2 m og med trafikkbelastning.

     

    Arbeider med tiltak som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighets klasse 2 eller 3:

    - bygninger med flere enn 5 etasjer og andre byggverk med store spennvidder for bjelker og dekker,

    - fundamenter og pilarer for bruer for tungtrafikk,

    - etterspente bjelker og dekker.

     

     

    Tømrerarbeider og montering av trekonstruksjoner

    Utførelse av bærende og ikke-bærende byggverkskonstruksjoner i tre.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer (enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer), andre mindre bygninger til og med to etasjer.

    Ikke-bærende vegger i store bygg.
     

    Boliger til og med fire etasjer.

    Andre bygninger med tre og fire etasjer.

     

    Trekonstruksjoner med store spennvidder.

    Bygninger over fire etasjer.

     

     

    Murarbeider

    Utførelse av bærende - og ikke bærende murkonstruksjoner som vegger, søyler og pilarer.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Murarbeid i forbindelse med bygninger inntil 3 etasjer.

    Andre murarbeider i anlegg og konstruksjoner av tilsvarende kompleksitet.

    Murarbeid i forbindelse med bygninger inntil 5 etasjer.

    Krevende arbeider av bærende murkonstruksjoner i eksisterende bygninger.

    Andre murarbeider i anlegg og konstruksjoner av tilsvarende kompleksitet, eksempelvis skorsteiner, tårn, o.l.

     

    Murarbeid i forbindelse med bygninger over 5 etasjer.

    Armerte bærende vegger med jordtrykk.

    Selvbærende murte bjelker med store spenn.

    Andre murarbeider i anlegg og konstruksjoner av tilsvarende kompleksitet.

     

     

    Montering av bærende metall- og betongkonstruksjoner

    Montering av bærende konstruksjoner av stål-, aluminium- eller prefabrikkerte betongelementer.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Montering av tiltak som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 1 som:

    - bygninger i inntil 3 etasjer med moderate spenn for bjelker og dekker- bru for fotgjengere og syklister med spennvidde inntil 10 m.

    Montering av tiltak som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighets-klasse 2 som:

    - bygninger i inntil 5 etasjer og med moderate spenn for bjelker og dekker,

    - lager- eller industribygg med spennvidder inntil 20 m for bjelker og dekker,

    - bru med spennvidder inntil 20 m,

    - tårn inntil 30 m høyde- master med bardunordning på ett nivå.


     

    Montering av tiltak som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2 eller 3 som:

    - bygninger over 5 etasjer,

    - andre bygninger med spennvidder over 20 m for dekker og bjelker,

    - bru med spennvidder over 20,

    - høye tårn og master.

     

     

    Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning

    Fasader eller takflater av glass, og/eller kledning av fasader med stein-, betong- eller metallplater.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Montering av mindre konstruksjoner i glass som

    - lette transparente takkonstruksjoner - innglassing av balkonger,


    - fasadekledning av bygninger inntil 3 etasjer.

     

    Montering av større konstruksjoner i glass som

    - åpne veggflater,

    - takkonstruksjoner med spennvidder inntil 10 m,

    - fasadekledning av bygninger inntil 5 etasjer.

    Montering av store konstruksjoner i glass.

    Fasadekledning av høye bygninger eller konstruksjoner.

     

     

     

    Taktekkingsarbeider

    Taktekkingsarbeider med tilhørende beslag og ansvar for bygningsfysikk som fukt-, varme- og brannisolasjon, falldannelse på flate tak, samt krav til visuelle kvaliteter.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Taktekkingsarbeider for småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer som fritidsbolig, ene- og tomannsbolig, rekkehus og kjedehus, landbruksbygg, uisolerte tak uansett størrelse.

     

    Taktekkingsarbeider på isolerte tak med middels krevende takformer og størrelse inntil 1200 m2. 

    Taktekkingsarbeider på store isolerte tak over 1200 m2 og på krevende takformer. 

     

    Arbeider på bevaringsverdige byggverk

    Omfatter restaurering av bygninger eller konstruksjoner som bevares, jf. plan- og bygningsloven og kulturminneloven.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Restaurering av bygninger med BRA inntil 400 m2.

    Omplassering av gamle byggverk inntil 100 m2 BRA.

     

    Restaurering av bygninger med BRA større enn 400 og inntil 1000 m2.

    Omplassering av gamle byggverk over 100 og inntil 250 m2 BRA.

     

    Restaurering av bygninger med BRA større enn 1000 m2.

    Omplassering av bygninger større enn 250 m2 BRA.

     

     

    Installasjon av brannalarmanlegg

       

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Installasjon av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1 - 4 og brannklasse 1. 

    Installasjoner i mellomstore bygninger i risikoklasse 1 - 4 i brannklasse 2, og mellomstore bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1. 

    Installasjoner i store bygninger i risikoklasse 1 - 6 i brannklasse 3 og store bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 2, og bygninger i brannklasse 4. 

     

    Installasjon av ledesystem

    Fagområdet omfatter installasjon av ledesystem.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Installasjon av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1 - 4 og brannklasse 1. 

    Installasjoner i mellomstore bygninger i risikoklasse 1 - 4 i brannklasse 2 og mellomstore bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1. 

    Installasjoner i store bygninger i risikoklasse 1 - 6 i brannklasse 3 og store bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 2, og bygninger i brannklasse 4. 

     

    Sanitærinstallasjoner

    Omfatter montering av komplett rørsystem og tilhørende komponenter og utstyr, samt lyd- og branntetting av rørføringer gjennom brann- og lydskiller.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Installasjoner for småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer inntil 3 etasjer med høyst to boenheter over hverandre

    Installasjoner av tilsvarende kompleksitet eller vanskelighetsgrad.

     

    Installasjoner i bygninger t.o.m. 4 etasjer

    Installasjoner av tilsvarende kompleksitet.

     

    Kompliserte installasjoner og installasjoner i bygninger med flere enn fire etasjer. 

     

    Varme- og kuldeinstallasjoner

    Omfatter montering av komplett rørsystem og tilhørende komponenter og utstyr, samt lyd- og branntetting av rørføringer gjennom brann- og lydskiller.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Varmeanlegg med effekt høyst 50 kW.

    Kulde- og varmepumpeanlegg med kondensatoreffekt høyst 50 kW.

     

    Varmeanlegg med effekt høyst 150 kW.

    Kulde- og varmepumpeanlegg med kondensatoreffekt høyst 150 kW.

     

    Varmeanlegg med effekt over 150 kW.

    Kulde- og varmepumpeanlegg med kondensatoreffekt over 150 kW.

     

     

    Slukkeinstallasjoner

    Omfatter montering av komplett rørsystem og tilhørende komponenter og utstyr, samt lyd- og branntetting av rørføringer gjennom brann- og lydskiller. 

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Slukkeinstallasjoner i bygninger i risikoklasse 1 - 4 og brannklasse 1. 

    Slukkeinstallasjoner i bygninger i bygninger i risikoklasse 1 - 4 og brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1. 

    Slukkeinstallasjoner i bygninger i risikoklasse 1 - 6 i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 2, og bygninger i brannklasse 4. 

     

    Ventilasjon og klimainstallasjoner

    Omfatter montering av komplett balansert ventilasjonsanlegg med varme-, kjøle- og gjenvinningsfunksjoner inklusiv lyd- og brannisolering, og branntetting av kanalføringer gjennom brann- og lydskiller.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Utførelse av ventilasjonsanlegg som betjener kun en branncelle og uten sentralstyring, inntil 2000 m3/t.

    Røykventilasjonsanlegg i brannklasse 1.

     

    Ventilasjonsanlegg som betjener to eller flere brannceller og uten sentralstyring, inntil 25000 m3/ht.

    Mindre ventilasjonsanlegg med sentralstyring i en branncelle.

    Røykventilasjonsanlegg i brannklasse 2 .

     

    Ventilasjonsanlegg som betjener to eller flere brannceller uten sentralstyring med luftmengde over 25000 m3/t.

    Ventilasjonsanlegg med sentralstyring i to eller flere brannceller.

    Røykventilasjonsanlegg i bygninger i brannklasse 3 og 4.

     

     

    Løfteinnretninger

    Omfatter installasjon av ny, utskifting eller vesentlig ombygging av eksisterende løfteinnretninger.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Anlegg med løftehøyde og lav hastighet som trappeheis, løfteplattformer og vare- og småvareheiser.

    Rulletrapper med lav etasjehøyde.

     

    Heiser i sjakt eller uten sjakt med løftehøyde inntil 8 plan, uten brannkrav.

    Montasje av lange rulletrapper med mellomstøtte eller lange rullende fortau.

     

    Løftehøyde mer enn 8 plan og løfteinnretning hvor det stilles brann- eller rømningskrav.

    Krevende montasje av rulletrapper inntransportert i deler.

     

     

    Riving og miljøsanering

    Omfatter riving og handtering av rivningsmaterialer for gjenbruk, gjenvinning og deponering, samt sanering og deponering av farlig avfall i henhold til miljøsanerings- og avfallsplanen.

    Tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 3

    Riving og miljøsanering av byggverk med BRA større enn 100 m2 og inntil 400 m2.

    Andre konstruksjoner av tilsvarende størrelse og materialbruk.

     

    Riving og miljøsanering av byggverk med BRA større enn 400 m 2 og inntil 1000 m2 i tettbygget strøk, forøvrig inntil 2000 m2

    Andre konstruksjoner av tilsvarende størrelse og materialbruk.

     

    Riving og miljøsanering av bygninger over 1000 m2 i tettbebygget strøk og riving og miljøsanering av bygning over 2000 m2

    Vesentlig ombygging med riving av bæresystemer av eksisterende bygg i t.kl. 2 eller 3.

    Andre konstruksjoner av tilsvarende størrelse og materialbruk.

     

Tiltaksklasse 1 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, og der mangler eller feil ved tiltaket fører til mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

  • Veiledning til første ledd

    Tiltaksklasse 1 omfatter tiltak, eller oppgaver/deler av tiltak, av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, og hvor feil eller mangler kan føre til mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

    Eksempler på tiltak i tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 1 kan for eksempel omfatte oppgaver i forbindelse med småhusbebyggelse med tilhørende arbeider så som grunnarbeider, tømrerarbeider, sanitær- og ventilasjonsarbeider. Andre eksempler på tiltaksklasse 1 kan være båtnaust, mindre lagerbygninger, mindre kaier og fortøyningsanlegg.

    Tiltaksklasse 1 omfatter normalt byggverk hvor prosjektering kan skje ved bruk av enkle beregninger, enkel dimensjonering, bruk av tabeller og forhåndsaksepterte løsninger, og utførelse kan skje uten at det kreves avanserte metoder.

Tiltaksklasse 2 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av

a) liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til middels til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller

b) middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til små til middels konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

  • Veiledning til andre ledd

    Tiltaksklasse 2 omfatter oppgaver av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, der mangler eller feil kan føre til middels store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet eller tiltak av middels kompleksitet og vanskelighetsgrad der mangler eller feil kan føre til små eller middels store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet

    Eksempler på tiltak i tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 2 kan omfatte tiltak som for eksempel boligblokker, skoler, publikumsbygg, arbeidsbygg og driftsbygninger.

    Tiltaksklasse 2 omfatter normalt byggverk hvor prosjektering kan skje etter anerkjente forutsetninger, beregningsmetoder og tekniske prinsipper.

Tiltaksklasse 3 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av

a) middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller

b) stor kompleksitet og vanskelighetsgrad.

  • Veiledning til tredje ledd

    Tiltaksklasse 3 omfatter oppgaver med stor kompleksitet og vanskelighetsgrad eller oppgaver av middels kompleksitet og vanskelighetsgrad hvor mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

    Prosjektering i tiltaksklasse 3 setter krav til spesialiserte kvalifikasjoner eller bruk av alternative analyse for oppfyllelse av byggteknisk forskrift.

    Utførelse i tiltaksklasse 3 omfatter oppgaver av stor vanskelighetsgrad eller oppgaver som krever spesielle og krevende utførelsesmetoder. Tiltaksklasse 3 omfatter også utførelse der prosjektmaterialet for utførelse krever vesentlig teknisk utdyping og supplering med spesielle utførelsesprosedyrer eller der usikre forhold ved utførelsen krever supplerende tekniske undersøkelser, for eksempel ved usikre grunn- eller miljøforhold.

Innledning

Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral godkjenning skal ha skriftlige rutiner for kvalitetssikring som tilfredsstiller krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dette kapittelet tar for seg disse kravene til kvalitetssikringsrutiner. Hovedhensikten med kravene til kvalitetssikringsrutiner er å sørge for bedre dokumentasjon, sporbarhet og styring i byggeprosessen. Kvalitetssikringsrutiner skal være et hendig verktøy for foretak, og aktiv bruk av rutiner vil være med på å bidra til bedre kvalitet på sluttproduktet. 

Tidligere krav om styringssystem er erstattet av krav om kvalitetssikringsrutiner og dokumentasjon i den konkrete byggesaken. Dette sikrer at arbeidet er utført i samsvar med regelverket og byggetillatelsen og at nødvendig kompetanse er brukt i tiltaket. Krav om kvalitetssikringsrutiner retter seg utelukkende mot foretakets ansvarsområde i byggesak eller godkjenningsområde for sentral godkjenning. Dette innebærer at kravene som stilles til kvalitetssikringsrutiner nødvendigvis vil variere i omfang fra foretak til foretak avhengig av størrelse på foretaket og hvilke ansvarsområder og godkjenningsområder det innehar. Det innebærer også at rutinene må utarbeides eller tilpasses spesielt for det enkelte foretak og tiltak. Utarbeidelse av rutiner er foretakets eget ansvar. Om kvalitetssikringsrutinene er kjøpt fra en systemleverandør, må de implementeres og tilpasses foretaket og dets ansvarsområder eller godkjenningsområder. Oppgaven løses best av foretaket selv, eventuelt med ekstern bistand.

  • Innledning til veiledning § 10-1

    Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral godkjenning skal ha kvalitetssikringsrutiner som sikrer at de tekniske kravene i plan- og bygningslovgivningen blir oppfylt.

    Med kvalitetssikringsrutine menes en prosedyre som beskriver hvordan foretaket vil sikre ivaretakelse av ansvar, plikter, oppgaver og etterlevelse av regelverk. Rutinen skal beskrive formålet med denne – hva som skal gjøres eller oppnås ved å følge rutinen, hvem som utfører eller har ansvaret for gjennomføring av rutinen, når rutinen skal gjennomføres og hvilke underliggende dokumenter (maler, sjekklister etc.) som er knyttet til rutinen. Kvalitetssikringsrutinene skal være skriftlig nedfelt, gjenspeile foretakenes praksis og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Veilederen utdyper nærmere hva rutinene må inneholde.

    Bestemmelsen er delt i to ledd. Krav om kvalitetssikringsrutiner som et vilkår for ansvarsrett i byggesak følger av første ledd. Krav om kvalitetssikringsrutiner som vilkår for sentral godkjenning følger av annet ledd.

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. §§ 22-3 og 23-8, jf. §§ 23-3 og 23-3b. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 10-2 om dokumentasjon for oppfyllelse av kvalitetssikringsrutiner og kapittel 12 om ansvar. Dokumentasjon for oppfyllelse av kvalitetssikringsrutiner skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk, jf. byggesaksforskriften § 5-5 bokstav f.

Foretak som påtar seg ansvarsrett skal ha rutiner innenfor eget ansvarsområde som sikrer etterlevelse i tiltaket av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Rutiner for kvalitetssikring skal omfatte:

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen er en delvis videreføring av tidligere byggesaksforskrift § 10-1, men er endret for å tilpasses EØS-regelverket, herunder tjenestedirektivet. Det legges nå større vekt på krav om kvalitetssikring og dokumentasjon i den konkrete byggesaken. Krav til kvalitetssikringsrutiner har som formål å sikre oppfyllelse av krav til kvalitet i konkrete tiltak.

    Det presiseres i bestemmelsen at alle foretak som erklærer ansvarsrett skal ha kvalitetssikringsrutiner som beskrevet i første ledd, men at omfanget av rutinene kan differensieres etter foretakets størrelse, fagområder og de tiltaksklasser foretaket arbeider innenfor. For små foretak (inntil 5 ansatte) som arbeider i tiltaksklasse 1 vil omfanget av de enkelte rutiner kunne være enklere. Det presiseres viktigheten av at sporbarhet i kvalitetssikring av eget arbeid kan dokumenteres. Dette begrunnes med at små foretak og enkeltpersonforetak på lik linje med større foretak er forpliktet til å utføre sitt arbeid i henhold til krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven og legge frem dokumentasjon på dette, og for å sikre sporbarhet for myndighetene og andre aktører i tiltaket.

a. rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets ansvarsområde i tiltaket, jf. § 1-2 bokstav d

  • Veiledning til første ledd bokstav a

    Foretak som erklærer ansvarsrett skal ha kvalitetssikringsrutiner for å sikre at blant annet tekniske krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven som er relevant for foretakets ansvarsområde (jf. § 1-2 bokstav d), identifiseres og oppfylles i prosjektene. Foretak må innen sine ansvarsområder ha oversikt over krav og ytelser etter plan- og bygningsloven som gjelder for det enkelte tiltak. Bestemmelsen må sammenholdes med kapittel 12 som regulerer innholdet i ansvaret til de enkelte funksjonene (søker, prosjekterende, utførende, kontrollerende).

    Kvalitetssikringsrutiner etter SAK10 § 10-1 første ledd bokstav a skal først og fremst sikre at prosjektering og utførelse av tiltaket blir i samsvar med byggteknisk forskrift. Kvalitetssikringsrutiner skal også ivareta oppfyllelse av krav som følger av arealplaner, tillatelse mv.

    Kvalitetssikringsrutiner skal bl.a. sikre at prosjekterende har identifisert alle relevante krav og ytelser. Hvilke krav etter byggteknisk forskrift som er relevante, vil avhenge av foretakets ansvarsområde i det konkrete prosjektet. Hvilke byggtekniske krav foretaket skal ha rutiner for å oppfylle, vil derfor avhenge av ansvaret i byggesaken.

    For utførende foretak vil kvalitetssikringsrutinene i stor grad være knyttet opp til at produksjonsunderlaget følges. Ansvarlig prosjekterende skal prosjektere i samsvar med byggteknisk forskrift og utarbeide produksjonsunderlag og nødvendige tegninger mv. slik at ansvarlig utførende kan utføre sine arbeider i samsvar med dette.

    Det forutsettes at foretak med ansvarsrett gjennomfører kvalitetssikring av eget arbeid i henhold til egne rutiner. Kvalitetssikringsrutinen skal beskrive hvordan kvalitetssikring av eget arbeid gjennomføres og hvordan kvalitetssikring dokumenteres. Det skal kunne legges frem dokumentasjon på at kvalitetssikring er gjennomført som beskrevet i foretakets rutiner. Resultatet skal samsvare med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dokumentasjonen skal fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig for både kommunen og eventuell kontroll. Dokumentasjonen skal vise at de krav som gjelder for tiltaket, er ivaretatt. Det er denne dokumentasjonen som viser at foretaket har kvalitetssikret oppfyllelse av kravene i plan- og bygningslovgivningen.

    Det anbefales at kvalitetssikring av arbeider av en viss kompleksitet utføres av kvalifisert personell som ikke har vært direkte involvert i arbeidet som skal kvalitetssikres. Der prosjektering og utførelse gjennomføres i samsvar med relevant gjeldende standard med kontrollanvisninger, vil dette normalt være ivaretatt.

b. rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon i tiltaket, jf. kap. 12

  • Veiledning til første ledd bokstav b

    Bestemmelsen gjelder ansvaret foretaket påtar seg og må sammenholdes med kapittel 12 som regulerer innholdet i ansvaret til de enkelte funksjonene (søker, prosjekterende, utførende, kontrollerende). Det forutsettes at foretak som erklærer ansvarsrett er bevisst hvilket ansvar de påtar seg, avhengig av hvilken funksjon de erklærer ansvarsrett for, og at de har kvalitetssikringsrutiner som beskriver hvordan ansvaret skal ivaretas i tiltak.

    Det forutsettes at foretak har kvalitetssikringsrutiner for å sikre ivaretakelse av krav i plan- og bygningslovgivningen, at disse rutinene gjenspeiler foretakets praksis og er dekkende for foretakets ansvarsområde. Foretak med ansvarsrett må kunne dokumentere kvalitetssikring av eget arbeid i henhold til egne rutiner.

c. rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg

  • Veiledning til første ledd bokstav c

    Foretak som erklærer ansvarsrett skal ha kvalitetssikringsrutiner som

    • angir hva foretaket har kompetanse til å utføre med egne ansatte innenfor ansvarsområdet i et tiltak før det må knytte til seg andre foretak
    • sikrer at tilknyttede foretak har nødvendige kvalifikasjoner dersom foretaket benytter underleverandører
    • sikrer styring av tilknyttede foretak gjennom prosjektperioden

    Foretak skal i sine kvalitetssikringsrutiner kunne synliggjøre en avgrensing av eget arbeid. Med dette menes hva foretaket har kompetanse til å utføre med egne ansatte innenfor ansvarsområdet før det knytter til seg andre foretak.

    Kvalitetssikringsrutinen må beskrive hvordan foretaket følger opp de innleide foretakene. Hvordan innleide foretak skal følges opp gjennom prosjektperioden, vil blant annet avhenge av om

    • de jobber innenfor det ansvarlige foretakets kompetanseområde eller ikke
    • de selv står for kvalitetssikring av eget arbeid -  enten med egne kvalitetssikringsrutiner eller med ansvarlig foretaks kvalitetssikringsrutiner
    • det arbeidet innleid foretak utfører blir kvalitetssikret av det ansvarlige foretak.

    Uavhengig av om innleid foretak benytter sine egne eller ansvarlig foretaks kvalitetssikringsrutiner, må ansvarlig foretak forsikre seg om at rutinene er aktivt i bruk, at det finnes nødvendig sporbarhet til krav og at rutinene oppfyller kravene til kvalitetssikring i § 10-1. Det er ansvarlig foretak som har dokumentasjonsansvaret for at arbeidet er kvalitetssikret.

    Også dersom man leier inn foretak der man selv ikke har egen kompetanse, må underleverandør vurderes etter kravene i denne forskrift. Et byggmesterforetak som for eksempel leier inn en rørlegger, men selv står ansvarlig for bygningen med tekniske installasjoner, må forsikre seg om at arbeidet utføres av kvalifiserte.

    For foretak som påtar seg overordnet ansvar for kontroll samt overordnet ansvar for prosjektering eller utførelse, vil kvalitetssikringsrutiner for vurdering og styring av innleide foretak ha særlig stor betydning.

d. rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

  • Veiledning til første ledd bokstav d

    Avvik er definert i byggesaksforskriften § 1-2 bokstav k. Eksempel på avvik kan være:

    • Annen utførelse enn som prosjektert/vist på tegning. Dette kan medføre brudd på krav i byggteknisk forskrift eller tillatelsen. Er det avvik i forhold til gitt tillatelse, må det vurderes om avviket medfører behov for endringssøknad og ny tillatelse før arbeidet kan fortsette.
    • Manglende eller mangelfull dokumentasjon som ikke tilfredsstiller krav i byggteknisk forskrift.
    • Mangelfull oppfølging av foretakets system. 

    Bestemmelsen gjelder i første rekke avvik av en viss betydning for tiltaket, som for eksempel manglende oppfyllelse av tekniske krav. Det vil også måtte skilles mellom avvik som oppdages gjennom foretakets egen kvalitetssikring av eget arbeid og lukkes på stedet, og avvik som oppdages gjennom tilsyn eller uavhengig kontroll. Hvis kvalitetssikringen avdekker små avvik som rettes på stedet, innebærer det at systemet har fungert og det vil da normalt ikke være behov for skriftlig dokumentasjon. Avvikene bør likevel synliggjøres, for eksempel som kommentarer i foretakets sjekklister, for å kunne forebygge gjentagende avvik .

    Hvis derimot avviket først oppdages gjennom kontroll eller tilsyn, vil foretaket måtte foreta en skriftlig avviksbehandling for å dokumentere overfor kommunen at avvikene er lukket.

    Når et avvik er oppdaget må det ansvarlige foretaket sørge for å treffe tiltak som retter opp og forebygger eventuell gjentagelse av feilen. Når feilen er rettet, kan avviket lukkes. Avvik oppdaget gjennom kontroll bør i tillegg beskrives i kontrollrapport fra ansvarlig kontrollerende, og i samsvarserklæringen fra foretaket. Beskrivelse av dette må selvfølgelig også fremgå av kontrollrapport/sluttdokumentasjon.

Foretak som søker sentral godkjenning for ansvarsrett skal ha rutiner innenfor eget godkjenningsområde som sikrer etterlevelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Rutiner for kvalitetssikring skal omfatte:

  • Veiledning til annet ledd

    Bestemmelsen er i det vesentligste en videreføring av tidligere § 10-1, og kravene til kvalitetssikringsrutiner er noe mer omfattende enn de som gjelder for ansvarsrett i byggesak. Sentral godkjenning medvirker til seriøsitet og er et kvalitetsstempel i konkurransen om oppdrag. Foretak med sentral godkjenning er forhåndsvurdert og funnet kvalifisert for ansvarsrett. Siden sentral godkjenning gis for en periode på 3 år og ikke er knyttet opp mot et konkret byggetiltak, må foretaket vurderes på generelt grunnlag. Krav om generelle kvalitetssikringsrutiner vil medvirke til at foretaket setter kvalitetssikringen i system og kan tilpasse kvalitetssikringen til gjennomføring av de enkelte tiltak.

    Det presiseres i bestemmelsen at foretak som søker om sentral godkjenning skal ha kvalitetssikringsrutiner som beskrevet i andre ledd, men at omfanget av rutinene kan differensieres etter foretakets størrelse, fagområder og de tiltaksklasser foretaket arbeider innenfor. For enkeltpersonforetak , det vil si virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere, vil for eksempel kravet til organisasjonsplan være lite relevant. Dette må vurderes konkret. Dersom foretaket leier inn ansatte fra prosjekt til prosjekt, må dette særskilt komme frem. For små foretak (inntil 5 ansatte) som arbeider i tiltaksklasse 1 kan omfanget av de enkelte rutiner være enklere. Uansett størrelse på foretak og hvilken tiltaksklasse det jobbes i, er det viktig at sporbarhet i kvalitetssikring av eget arbeid er på plass. Dette begrunnes med at små foretak og enkeltpersonforetak på lik linje med større foretak, er forpliktet til å utføre sitt arbeid i henhold til krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven og fremlegge dokumentasjon på dette, og for å sikre sporbarhet for myndighetene og andre aktører i tiltaket .

    Det skal fremgå av kvalitetssikringsrutinene hva foretaket gjør med egne ressurser innenfor godkjenningsområdet. En slik avgrensning er et krav uansett om foretaket knytter til seg andre foretak eller ikke.

a. rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets godkjenningsområde, jf. § 1-2 bokstav c, for å sikre at alle relevante krav og vilkår oppfylles i tiltaket

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Foretak som søker om sentral godkjenning skal ha kvalitetssikringsrutiner for å sikre at blant annet tekniske krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, som er relevant for foretakets godkjenningsområde (jf. § 1-2 bokstav c), identifiseres og oppfylles i prosjektene. Foretak må innen sine spesielle fagområder ha oversikt over de krav og ytelser, gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, som gjelder for det enkelte tiltak.

    Det forutsettes at foretak med sentral godkjenning gjennomfører kvalitetssikring av eget arbeid i henhold til egne rutiner. Kvalitetssikringsrutinen skal beskrive hvordan kvalitetssikring av eget arbeid gjennomføres og hvordan kvalitetssikring dokumenteres. Det skal kunne legges frem dokumentasjon på at kvalitetssikring er gjennomført som beskrevet i foretakets rutiner. Resultatet skal samsvare med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dokumentasjonen skal fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig for både kommunen og eventuell kontroll. Dokumentasjonen skal vise at de krav, gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, som gjelder for tiltaket er ivaretatt.

    Det er denne dokumentasjonen, sammen med kvalitetssikringsrutinene for oppdatering og opplæring under bokstav g, som viser at foretaket har oversikt over kravene i plan- og bygningslovgivningen.

    Det anbefales at kvalitetssikring av arbeider av en viss kompleksitet utføres av kvalifisert personell som ikke har vært direkte involvert i arbeidet som skal kvalitetssikres. Der prosjektering og utførelse gjennomføres i samsvar med relevant gjeldende standard med kontrollanvisninger, vil dette normalt være ivaretatt. 

b. rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon, jf. kap. 12

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Bestemmelsen gjelder ansvaret foretaket påtar seg og må sammenholdes med kapittel 12 som regulerer innholdet i ansvaret til den enkelte funksjon (søker, prosjekterende, utførende, kontrollerende). Det forutsettes at foretak med sentral godkjenning er bevisst hvilket ansvar de påtar seg når de erklærer ansvarsrett i konkrete tiltak, avhengig av hvilken funksjon (søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende) de har sentral godkjenning for, og at de har kvalitetssikringsrutiner som beskriver hvordan ansvaret skal ivaretas i tiltak. 

    Det forutsettes at foretak har kvalitetssikringsrutiner for å sikre ivaretakelse av krav i plan- og bygningslovgivningen og at disse rutinene gjenspeiler foretakets praksis og er dekkende for foretakets godkjenningsområde. Foretak med sentral godkjenning for ansvarsrett må kunne dokumentere kvalitetssikring av eget arbeid i henhold til egne rutiner.

c. rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    Foretak som søker om sentral godkjenning skal ha kvalitetssikringsrutiner som

    • angir hva foretaket har kompetanse til å utføre med egne ansatte, innenfor godkjenningsområde, før det må knytte til seg andre foretak
    • sikrer at tilknyttede foretak har nødvendige kvalifikasjoner
    • sikrer styring av tilknyttede foretak gjennom prosjektperioden.

    Foretak skal i sine kvalitetssikringsrutiner kunne synliggjøre en avgrensning av eget arbeid. Med dette menes hva foretaket har kompetanse til å utføre med egne ansatte innenfor godkjenningsområdet før det knytter til seg andre foretak.

    Kvalitetssikringsrutinen må beskrive hvordan foretaket følger opp de innleide foretakene. Hvordan innleide foretak skal følges opp gjennom prosjektperioden, vil blant annet avhenge av om

    • de jobber innenfor det ansvarlige foretakets kompetanseområde eller ikke
    • de selv står for kvalitetssikring av eget arbeid -  enten med egne kvalitetssikringsrutiner eller med ansvarlig foretaks kvalitetssikringsrutiner
    • det arbeidet innleid foretak utfører blir kvalitetssikret av det ansvarlige foretak.

    Uavhengig av om innleid foretak benytter sine egne eller ansvarlig foretaks kvalitetssikringsrutiner, må ansvarlig foretak forsikre seg om at rutinene er aktivt i bruk, at det finnes nødvendig sporbarhet til krav og at rutinene oppfyller kravene til kvalitetssikring i § 10-1. Det er ansvarlig foretak som har dokumentasjonsansvaret for at arbeidet er kvalitetssikret.

    Dersom man leier inn foretak der man selv ikke har egen kompetanse, må foretaket vurderes etter kravene i denne forskrift. Et byggmesterforetak som for eksempel leier inn en rørlegger, men selv står ansvarlig for bygningen med tekniske installasjoner, må forsikre seg om at arbeidet utføres av kvalifisert personell.

    For foretak som påtar seg overordnet ansvar for kontroll samt overordnet ansvar for prosjektering eller utførelse for de foretak som fortsatt har disse kodene, vil kvalitetssikringsrutiner for vurdering og styring av innleide foretak ha særlig stor betydning.

d. rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik, herunder hindre gjentagelse av avvik, fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven

  • Veiledning til annet ledd bokstav d

    Avvik er definert i byggesaksforskriften § 1-2 bokstav k. Eksempel på avvik kan være:

    • Annen utførelse enn som prosjektert/vist på tegning. Dette kan medføre brudd på krav i byggteknisk forskrift eller tillatelsen. Er det avvik i forhold til gitt tillatelse, må det vurderes om avviket medfører behov for endringssøknad og ny tillatelse før arbeidet kan fortsette.
    • Manglende eller mangelfull dokumentasjon som ikke tilfredsstiller krav i byggteknisk forskrift.
    • Mangelfull oppfølging av foretakets system.

    Bestemmelsen gjelder i første rekke avvik av en viss betydning for tiltaket, som for eksempel manglende oppfyllelse av tekniske krav. Det vil også måtte skilles mellom avvik som oppdages gjennom foretakets egen kvalitetssikring av eget arbeid og lukkes på stedet, og avvik som oppdages gjennom tilsyn eller uavhengig kontroll. Hvis kvalitetssikringen avdekker små avvik som rettes på stedet, innebærer det at systemet har fungert og det vil da normalt ikke være behov for skriftlig dokumentasjon. Avvikene bør likevel synliggjøres, for eksempel som kommentarer i foretakets sjekklister, for å kunne forebygge gjentagende avvik.

    Hvis derimot avviket først oppdages gjennom kontroll eller tilsyn, vil foretaket måtte foreta en skriftlig avviksbehandling for å dokumentere overfor kommunen at avvikene er lukket.

    Når et avvik er oppdaget må det ansvarlige foretaket sørge for å treffe tiltak som retter opp og forebygger eventuell gjentagelse av feilen. Når feilen er rettet, kan avviket lukkes. Avvik oppdaget gjennom kontroll bør i tillegg beskrives i kontrollrapport fra ansvarlig kontrollerende, og i samsvarserklæringen fra foretaket. Beskrivelse av dette må selvfølgelig også fremgå av kontrollrapport/sluttdokumentasjon.

    Forebygging av gjentagelse av feil kan innebære opplæringstiltak, endring av foretakets rutiner eller påpekning av betydningen av at etablerte rutiner overholdes. Dernest bør foretaket sørge for å forvisse seg om at ny praksis faktisk er innarbeidet ved å ta stikkprøver.

e. rutiner for å ivareta registrering, versjonshåndtering, videreformidling og oppbevaring av dokumentasjon som viser at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt

  • Veiledning til annet ledd bokstav e

    Kvalitetssikringsrutinene skal sikre at aktørene i et prosjekt til enhver tid har oppdaterte, relevante og nødvendige dokumenter for å kunne gjennomføre sin del av tiltaket i henhold til plan- og bygningslovgivningen og gitte tillatelser. Dette kravet skal bl.a. sikre at oppdatert produksjonsunderlag finnes på byggeplass.

    Rutinen skal også sikre at relevant prosjektdokumentasjon oppbevares i 5 år etter at ferdigattest er gitt, jf. § 12-6 andre ledd.

f. organisasjonsplan, jf. § 1-2 første ledd bokstav e

  • Veiledning til annet ledd bokstav f

    I samsvar med byggesaksforskriften § 1-2 bokstav e er det krav om en organisasjonsplan som viser foretakets organisasjonsstruktur, herunder ansvars- og myndighetsfordeling. Dersom foretaket leier inn kompetanse fra prosjekt til prosjekt, må dette fremgå særskilt. 

    Foretakets kvalifikasjoner må dokumenteres ved søknad om sentral godkjenning, jf. forskriftens kapittel 11.

g. rutiner for å sikre at foretaket har nødvendige og oppdaterte kunnskaper om krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som er relevante for foretakets godkjenningsområde

  • Veiledning til annet ledd bokstav g

    Bestemmelsen gjelder oppdatering av kunnskaper i bedriften om krav i medhold av plan- og bygningsloven som er relevante for foretakets godkjenningsområde. I tillegg skal opplæringsbehov identifiseres og nødvendige opplæring gjennomføres. Foretakets personell skal ha kjennskap til krav som er relevante for deres oppgaver og systemet skal sikre opplæring for å fornye og vedlikeholde kunnskap som er relevant for foretakets virksomhet. Det overlates til foretaket selv å avgjøre hvordan dette kravet best kan løses. Opplæring som foregår internt i egen virksomhet skal kunne dokumenteres. Eksempel på intern opplæring kan være kurs innen plan- og bygningslovgivningen med intern eller ekstern foredragsholder og hvor målgruppe og læringsmål er definert.

h. rutiner for å sikre jevnlig gjennomgang og oppdatering av kvalitetssikring.

  • Veiledning til annet ledd bokstav h

    Bestemmelsen pålegger foretaket å gjennomgå kvalitetssikringsrutinene jevnlig for å sikre at rutinene er egnet for å sikre oppnåelse av de mål og krav som foretaket har etter plan- og bygningslovgivningen og om nødvendig foreta oppdateringer. Gjennomgang og eventuell oppdatering vil være særlig viktig ved lov- og forskriftsendringer og dersom det for eksempel gjennom tilsyn er avdekket avvik. Resultatet av en slik gjennomgang/oppdatering kan for eksempel være at gjeldende rutiner beholdes uendret hvis de vurderes som tilstrekkelige, eller at rutinene må bearbeides eller endres fordi de er utilstrekkelige eller mangler helt.

    Alle oppdateringer skal gjøres kjent internt i egen organisasjon. Foretaket må ved tilsyn kunne fremlegge dokumentasjon på at det er foretatt gjennomgang/oppdatering av kvalitetssikringsrutinene, og at eventuelle endringer er gjort kjent. Ved elektronisk innsending av søknad om sentral godkjenning skal opplysninger om oppdatering av kvalitetssikringsrutiner fremkomme. Her vil det bl.a. være krav om å gi opplysninger om hvem i foretaket som er ansvarlig for rutinene, når rutinene sist ble gjennomgått og når det sist var behov for endringer. Det skal også komme frem hvorvidt kvalitetssikringsrutinene er utarbeidet av foretaket selv eller om de er kjøpt og tilpasset. Manglende gjennomgang/oppdatering kan få konsekvenser ved søknad om fornyelse av sentral godkjenning.

    Kravet til jevnlig gjennomgang/oppdatering av rutinene gjelder uavhengig av foretakets størrelse.

I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det vil bruke tilstrekkelige kvalitetssikringsrutiner tilpasset det aktuelle tiltaket for å løse de oppgavene det påtar seg. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at det oppfyller krav til rutiner som angitt i § 10-1 første ledd.

  • Veiledning til første ledd

    Foretaket skal bekrefte at det vil bruke nødvendig kvalitetssikring i tiltaket ved erklæring om ansvarsrett. Ved tilsyn må foretaket kunne dokumentere at krav til kvalitetssikring er oppfylt i det enkelte tiltak. Det er da særlig viktig at kvalitetssikringsrutinene er tilpasset de fagområder det er erklært ansvarsrett for i et tiltak.

    Bestemmelsen må ses i sammenheng med kapittel 12 Ansvar.

Foretak eller andre skal ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett, skriftlig og på en oversiktlig måte, dokumentere at det oppfyller krav til kvalitetssikringsrutiner som angitt i § 10-1 annet ledd. Dokumentasjonen kan kreves fremlagt i en nærmere angitt form som viser hvordan kravene er ivaretatt, jf. § 5-1 tredje ledd.

  • Veiledning til andre ledd

    For sentral godkjenning er det krav om dokumentasjon av kvalitetssikringsrutiner ved søknad. Det er viktig at foretakets rutiner er tilpasset de godkjenningsområder foretaket søker sentral godkjenning for. Det skal komme frem av søknaden at alle kravene til kvalitetssikringsrutiner er ivaretatt av foretaket. Gjennom elektronisk innsending av søknad om sentral godkjenning vil foretaket måtte erklære at det har kvalitetssikringsrutiner som ivaretar krav i plan- og bygningslovgivningen og er tilpasset foretaket og de godkjenningsområdene det søker godkjenning for.

    Bestemmelsen må ses i sammenheng med kapittel 12 Ansvar og § 13-5 Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak.

     

Innledning

Kapittel 11 inneholder krav til utdanning og praksis. Kravene gjelder både for ansvarsrett i byggesak og for sentral godkjenning.

Utgangspunktet er at ansvarlige foretak skal ha en organisasjon med relevant faglig kompetanse tilpasset det erklærte ansvarsområde i byggesak og godkjenningsområde ved sentral godkjenning for ansvarsrett. Kompetansekrav som grunnlag for ansvarsrett og sentral godkjenning skal sikre at foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesaker innehar tilstrekkelig kompetanse til å forestå oppgaver etter plan- og bygningsloven.

Ved søknad om sentral godkjenning må foretak synliggjøre sin organisering som foretak og hvordan det vil organisere arbeid og kvalifikasjoner i tiltakene. 

  • Innledning til veiledning § 11-1

    Krav til kvalifikasjoner skal sikre at foretak som påtar seg ansvar i byggesaker er i stand til å gjennomføre prosjektet i samsvar med det bygningstekniske regelverket.

    Det følger av pbl. § 23-3 at ansvarlige foretak skal oppfylle de krav til kvalifikasjoner som følger av byggesaksforskriften. Oppfyllelse av kvalifikasjonskravene er vilkår for ansvarsrett i byggesak og sentral godkjenning for ansvarsrett. Kvalifikasjonskravene er gitt i byggesaksforskriften kapittel 9, 10 og 11. Også kravene til seriøsitet i kapittel 13 er å anse som kvalifikasjonskrav, men da kun ved søknad om sentral godkjenning.

    Det er foretakets faglige ledelse som skal oppfylle krav til relevant utdanning og praksis slik at byggkvaliteten ivaretas i henhold til regelverket, jf. også §§ 11-2 og 11-3. Bestemmelsen må ses i sammenheng med definisjon av faglig ledelse i § 1-2 bokstav e.

    Krav til utdanning og praksis følger av § 11-3. Det stilles krav til formell utdanning og praksis av en viss varighet for å kunne erklære ansvarsrett. Kravene avhenger av foretakets funksjon og arbeidenes kompleksitet og vanskelighetsgrad.

    At kompetansen faktisk benyttes i tiltaket er avgjørende for foretakets evne til å gjennomføre byggetiltak i samsvar med regelverket. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket har en kompetent faglig ledelse dersom nødvendig kompetanse ikke benyttes i det konkrete byggetiltaket.

I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at faglig ledelse oppfyller krav til relevant utdanning og praksis som følger av kapittel 11, og at faglig ledelse i tiltaket benytter personell med nødvendige og relevante kvalifikasjoner for å gjennomføre det aktuelle tiltaket på en forsvarlig måte slik at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretas. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at faglig ledelse oppfyller krav til utdanning og praksis som angitt i § 11-3.

  • Veiledning til første ledd

    Ved erklæring av ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner ved gjennomføring av det aktuelle tiltaket. Det må derfor dokumenteres at en eller flere personer i foretakets faglige ledelse har relevant utdanning og praksis som dekker ansvarsområdene foretaket påtar seg. Relevant utdanning og praksis skal som utgangspunkt være knyttet til samme person.

    For ansvarsrett i byggesak er det ikke krav om at kompetansen som benyttes i tiltakene skal være fast ansatt i foretaket. Dette fordi foretakene skal ha mulighet til å tilpasse seg konjunktursvingninger og størrelsen på prosjekter. Foretaket kan da bruke innleid faglig ledelse. Det kan likevel være hensiktsmessig at faglig ledelse er ansatt i foretaket. Bakgrunnen for dette er at foretaket skal bekrefte at det har et fagmiljø, kunnskap og gjennomføringsevne til å håndtere oppgaver som ligger til sine ansvarsområder gjennom hele ansvarsperioden.

    For enkeltpersonforetak uten ansatte vil innehaver være foretakets faglige leder og må derfor oppfylle de krav som stilles til utdanning og praksis.

    I tillegg til krav til utdanning og praksis stiller forskriften krav til foretakets kvalitetssikringsrutiner. Det er disse kravene som samlet sett viser at et foretak har gjennomføringsevne, dvs. evne til å sørge for at søknadspliktige tiltak er i henhold til de krav plan- og bygningsloven stiller, jf. § 9-1. Foretakets faglige ledelse har et ansvar for å tilføre tilstrekkelig kompetanse til hvert tiltak slik at arbeidsoppgavene gjennomføres i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. At kompetansen faktisk benyttes i tiltaket er avgjørende for foretakets evne til å gjennomføre tiltak i samsvar med regelverket. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket har en kompetent faglig ledelse dersom nødvendig kompetanse ikke benyttes i det konkrete tiltaket. Kravet om å bruke personell med nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner er ikke ment å forstås som et krav om at verken en bestemt andel av eller samtlige ansatte må kunne dokumentere fag- eller svennebrev.

    Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at relevante faglige kvalifikasjoner benyttes for å gjennomføre oppgavene på en forsvarlig måte. Dokumentasjon for relevant utdanning kan være vitnemål som viser relevant nivå og fagkombinasjon, fag- eller svennebrev og mesterbrev mv. Dokumentasjon for relevant praksis kan være referanseprosjekter, attester og tidligere godkjente ansvarsretter mv. Dokumentasjon for oppfyllelse av krav til praksistid kan være CV som beskriver praksis fra tilsvarende oppgaver av tilstrekkelig varighet. Dokumentasjonen skal være på norsk, svensk eller dansk eller være ledsaget av en fagmessig korrekt oversettelse til ett av disse språkene, jf. § 5-5.

Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal foretaket dokumentere at faglig ledelse er fast ansatt i foretaket og oppfyller krav til relevant utdanning og praksis som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområde. Kravene kan dokumenteres på følgende måte:

a) Utdanning kan dokumenteres ved å legge frem kopi av vitnemål eller kvalifikasjonsbevis som er utstedt av offentlig myndighet i Norge eller annen EØS-stat, og som viser relevant utdanning.

b) Praksis kan dokumenteres ved referanseprosjekter, attester eller erklæring om ansvarsrett.

c) Ansettelse kan dokumenteres ved å legge frem skriftlige arbeidsavtaler i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-5 og § 14-6.

  • Veiledning til andre ledd

    For søknad om sentral godkjenning må det dokumenteres at den formelle utdanningen og praksis er relevant i forhold til det godkjenningsområdet det søkes godkjenning for. Det må derfor dokumenteres at en eller flere personer i foretakets faglige ledelse har relevant utdanning og praksis for ett eller flere omsøkte godkjenningsområder. Relevant utdanning og praksis for et godkjenningsområde skal som utgangspunkt være knyttet til samme person. Søknad om sentral godkjenning krever opplysninger om den faglige ledelsens utdanning og praksis.

    Det er et vilkår for å kunne få sentral godkjenning at foretakets faglige ledelse er fast ansatt. Dette for å sikre at den faglige ledelsen har nødvendig formell og reell innflytelse. Se definisjon av faglig ledelse i § 1-2 bokstav e. l enkeltpersonsforetak uten ansatte kan eieren av foretaket oppfylle kravet om fast ansettelse av faglig ledelse. Den faglige ledelsen må ha en ansettelsesprosent som sikrer at den ansatte har tid til i tilstrekkelig grad å ivareta kravene i plan- og bygningsloven.

    Kravet om fast ansettelse harmonerer med dagens krav i § 10-1 andre ledd bokstav c, hvor foretaket må ha en rutine for å styre andre foretak som det knytter til seg. Som det fremkommer av veiledningen til denne bestemmelsen, skal rutinen ivareta at foretaket har en klar avgrensning av hva dets egne faglige ledelse har kompetanse til å forestå innenfor godkjenningsområdet før det knytter til seg andre foretak.

    Sentral godkjenning er knyttet til foretakets organisasjonsnummer. Kvalifikasjonene kan dermed ikke sitte i et annet foretak.

    For sentral godkjenning kreves det at faglig ledelse er fast ansatt i foretaket. Det er ikke tilstrekkelig at faglig ledelse er fast ansatt i et tilknyttet foretak. Dette kravet gjelder ikke for norskregistrerte utenlandske foretak (NUF). For slike foretak, er det faglig ledelse i det norskregistrerte foretaket og/eller i det ansvarlige utenlandske foretaket som skal legges til grunn for godkjenningen.

    Veiledning til andre ledd andre punktum

    Bestemmelsen regulerer dokumentasjon av kravene til utdanning, praksis og fast ansettelse ved søknad om sentral godkjenning. De ovenfor nevnte eksemplene på dokumentasjon for relevant utdanning og praksis ved erklæring av ansvar vil også være relevante som dokumentasjon for sentral godkjenning.

    Bokstav a gjelder dokumentasjon av utdanning, og tar utgangspunkt i utdanningsnivåene som følger av § 11-2. Det følger av § 11-5 andre ledd at utdanning og praksis fra annen EØS-stat skal aksepteres på lik linje med norsk. Det er mulig å søke NOKUT om godkjenning av utenlandsk utdanning.

    Bokstav b gjelder dokumentasjon av praksis. Det må fremgå av dokumentasjonen hvilken funksjon og ansvar faglig leder hadde i prosjektene det vises til, samt hvilke konkrete arbeidsoppgaver som ble utført.

    Bokstav c gjelder krav til dokumentasjon av ansettelse. Kravet til ansettelse kan dokumenteres gjennom å legge frem skriftlig arbeidsavtale etter arbeidsmiljøloven.

Ved erklæring av ansvarsrett, tilsyn med kvalifikasjonene til ansvarlig foretak og vurdering av tilbaketrekking etter § 6-9 første ledd bokstav c, skal relevant sentral godkjenning normalt legges til grunn av kommunen.

  • Veiledning til tredje ledd

    Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 23-8.

    Foretak som skal erklære ansvar i byggesak kan normalt gjøre dette på grunnlag av egen relevant sentral godkjenning. Dette gjelder uavhengig av hvilke kvalifikasjonskrav som var grunnlaget for at sentral godkjenning ble gitt. Foretak som har fått sentral godkjenning før 1. januar 2016 kan erklære ansvar på bakgrunn av godkjenningen så lenge denne er relevant for det arbeidet som skal utføres. Det samme gjelder foretak som har fått fornyet sentral godkjenning etter 1. januar 2016 der tidligere regler om kvalifikasjonskrav er lagt til grunn, jf. overgangsbestemmelsen i § 20-3. For sistnevnte foretak er det et krav om at foretaket oppfyller kvalifikasjonskravene innen 1. juli 2022.

    Kommunen skal normalt legge til grunn relevant sentral godkjenning ved tilsyn med kvalifikasjoner og ved vurdering om å frata ansvarsrett. Det er kvalifikasjonskravene som var grunnlaget for foretakets sentrale godkjenning, som kommunen skal vurdere.

    Foretak som har fått fornyet sin sentrale godkjenning etter overgangsbestemmelsen i § 20-3 er blitt vurdert etter kvalifikasjonskrav som gjaldt før 1. januar 2016. I slike tilfelle er det dermed disse kvalifikasjonskravene som er grunnlaget for kommunens vurderinger.

Foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesak, skal ha faglig ledelse med eksamen eller annen bestått prøve som er relevant for foretakets ansvarsrett. Følgende alternative utdanningsnivåer skal være oppfylt:

a) fag- eller svennebrev, eller tilsvarende

b) mesterbrev eller tilsvarende

c) høyere fagskolegrad med 120 studiepoeng, eller tilsvarende

d) bachelorgrad i ingeniørutdanning, høgskolegrad eller tilsvarende grad med 180 studiepoeng, eller tilsvarende

e) mastergrad i ingeniørutdanning eller arkitektur, sivilarkitekt, sivilingeniør, eller tilsvarende grad med 300 studiepoeng, eller tilsvarende.

Tilsvarende gjelder for foretak som søker om sentral godkjenning.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 11-3.

    Krav til kvalifikasjoner skal sikre at foretak som påtar seg ansvar i byggesaker er i stand til å gjennomføre prosjektet i samsvar med det bygningstekniske regelverket. Kvalifikasjonskravene innebærer bl.a. at foretakets faglige ledelse skal ha formell utdanning på et fastsatt nivå.

    Kravene til utdanning tar utgangspunkt i fem utdanningsnivåer. Utdanningsnivåene følger av denne bestemmelsen. Hvilket utdanningsnivå som kreves for ansvarsrett i byggesak og for sentral godkjenning avhenger av funksjon og tiltaksklasse og følger av § 11-3.

    Foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesak skal ha faglig ledelse med eksamen eller annen bestått prøve som er relevant for foretakets ansvarsrett. Foretak som søker sentral godkjenning skal ha faglig ledelse med eksamen eller annen bestått prøve som er relevant for foretakets godkjenningsområde.

    Krav til utdanning tar utgangspunkt i følgende utdanningsnivåer:
    a) fag- eller svenneprøve i henhold til læreplaner fastsatt med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa eller tilsvarende
    b) mesterbrev eller tilsvarende
    c) høyere fagskolegrad med 120 studiepoeng, eller tilsvarende
    d) bachleorgrad i ingeniørutdanning, høgskolegrad eller tilsvarende grad med 180 studiepoeng eller tilsvarende
    e) mastergrad i ingeniørutdanning eller arkitektur, sivilingeniør, sivilarkitekt, eller tilsvarende grad med 300 studiepoeng eller tilsvarende

    I fagskoleloven er det vedtatt at fagskolepoeng erstattes med studiepoeng. Utdanning på minimum to år ved fagskole vil dermed gi 120 studiepoeng i stedet for 120 fagskolepoeng. Det vises i den forbindelse til Prop. 47 L (2017-2018) kapittel 16.1.

    Etter overgangsbestemmelsen i fagskoleloven § 43 er det mulig å få skrevet ut et nytt vitnemål for dem som har vitnemål som oppgir fagskolepoeng. Ved erklæring om ansvarsrett eller søknad om sentral godkjenning stilles det imidlertid ikke krav om konvertering av vitnemål fra fagskolepoeng til studiepoeng.

    Begrepet tilsvarende utdanning

    Begrepet tilsvarende er benyttet bevisst for å få frem at det ikke er et absolutt krav om f.eks. fag- eller svennebrev, men at faglig ledelse har utdanning som svarer til dette nivået. For utdanningsnivå c, d og e er det oppgitt studiepoeng for å gjøre det enklere å gjøre en slik sammenligning. Studiepoeng benyttes ved en rekke europeiske utdanningsinstitusjoner.

    Begrepet tilsvarende er bl.a. ment å ta hensyn til utenlandsk utdanning. Etter § 11-5 andre ledd skal utdanning fra andre EØS-stater likestilles med tilsvarende norsk utdanning. Informasjon om godkjenning av utdanning fra utlandet og hvordan man skal gå frem, finnes hos NOKUT.

    Det vises for øvrig til muligheten for å få fag- og svennebrev utstedt av fylkeskommunen etter opplæringslova § 3-5 der kandidaten har 25% lengre praksis enn den fastsatte læretiden. I tilfeller der det ikke er grunnlag for å skrive ut vitnemål eller fag-/svennebrev, kan fylkeskommunen, etter en grundig vurdering av personens realkompetanse, utstede et såkalt kompetansebevis, jf opplæringslova § 4A-3 siste ledd.

  • Innledning til veiledning § 11-3

    Krav til kvalifikasjoner skal sikre at foretak som påtar seg ansvar i byggesaker er i stand til å gjennomføre prosjektet i samsvar med det bygningstekniske regelverket.Oppfyllelse av kvalifikasjonskravene er vilkår for ansvarsrett og sentral godkjenning for ansvarsrett. Kvalifikasjonskravene er gitt i byggesaksforskriften kapittel 9, 10 og 11.

    Kvalifikasjonskravene er i utgangspunktet de samme for ansvarsrett i byggesak og sentral godkjenning for ansvarsrett. Kravene retter seg mot foretakets organisasjon, kvalitetssikringsrutiner for ivaretakelse av plan- og bygningslovgivningen og de faglige kvalifikasjoner i foretaket. Foretaket må ha faglig ledelse som står i forhold til de oppgaver foretaket skal gjennomføre. For sentral godkjenning er det i tillegg til kvalifikasjonskrav også krav til oppfyllelse av seriøsitetsvilkår.

    Krav til faglig ledelses utdanning og praksis er gitt i denne bestemmelsen. Tiltaksklasse og funksjon er bestemmende for hvilke krav som stilles.

Foretakets faglige ledelse skal oppfylle krav til relevant utdanning og praksis etter inndelingen i tiltaksklasser og funksjoner i tabellen nedenfor. Kravet til praksis gjelder etter endt utdanning.

TiltaksklasseFunksjonUtdanningsnivå, jf. § 11-2Arbeidserfaring, antall år
1 Søker

b
c

4
1 Prosjekterende

b
c

4
1 Utførende a 2
1 Kontrollerende b
c
4
2 Søker b
c
6
2 Prosjekterende

c
d

10
6
2 Utførende b
c
3
2 Kontrollerende d 6
3 Søker e 8
3 Prosjekterende e 8
3 Utførende c
d
8
5
3 Kontrollerende e 8
  • Veiledning til første ledd

    Første ledd første punktum må ses i sammenheng med SAK10 § 11-2 om utdanningsnivåer.

    Utdanningsnivå og praksistid

    For å kunne erklære ansvarsrett må foretakets faglige ledelse oppfylle kravene til relevant utdanning og praksis som følger av tabellen. Det er formell utdannelse som skal legges til grunn ved vurdering av utdanningsnivå. Praksis skal som hovedregel være opparbeidet etter endt utdanning.Tilsvarende gjelder for foretak som søker sentral godkjenning for ansvarsrett.

    Krav til utdanningsnivå og praksistid avhenger av tiltaksklasse og funksjon. Kravene øker med høyere tiltaksklasse. Kravene for søker-, prosjekterings- og kontrollfunksjonene er høyere enn for utførende. Utdanningsnivåene følger av § 11-2.

    Foretak som ikke oppfyller kravene som følger av tabellen kan i enkelte tilfeller, etter søknad, godkjennes av kommunen og få ansvarsrett etter § 11-4 sjette ledd. Dette gjelder kun tiltaksklasse 1 og kun innenfor enkelte funksjoner.

    Relevant utdanning og praksis

    Utdanning og praksis må være relevant for foretakets funksjon og ansvarsområde i den konkrete byggesaken. Ved tilsyn med kvalifikasjonskrav skal oppfyllelse av kravene dokumenteres og kommunen skal vurdere om faglig ledelses utdanning og praksis er relevant for foretakets erklærte ansvarsområde.

    For sentral godkjenning må utdanning og praksis være relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Ved søknad om sentral godkjenning skal oppfyllelse av kravene dokumenteres. Relevant praksis vil si at den normalt er opparbeidet etter endt utdanning og bygger på det utdanningsnivået som kreves.

    Det er et krav om relevant utdanning, som beror på en vurdering av innholdet i fagplanen. Utdanningens relevans må være knyttet til godkjenningsområdets innhold. Ved vurderingen av om utdanningen anses som relevant, er fagretning og fagkombinasjon sentralt. Kvalifikasjonskravene er gitt i form av krav til utdanningsnivå med tilhørende krav til praksistid. I tillegg må det vises til relevant arbeidserfaring fra fagområdet.

    Den sentrale godkjenningsordningen regulerer ikke spesifikke fag eller utdanninger. Dette har sin bakgrunn bl.a. i at det ikke finnes én spesifikk utdannelse som dekker de enkelte godkjenningsområdene. Flere typer utdanninger kan dermed være dekkende for å ivareta kvalifikasjonskravene. Dette gjelder bl.a. funksjonene prosjektering og utførelse, som kan ivaretas av flere ulike utdanninger på ulike nivåer innenfor utdanningssystemet og hvor regelverket setter minimumskrav til utdanning og praksis for faglig ledelse, med utgangspunkt i arbeidets kompleksitet og vanskelighetsgrad. Det er derfor ingen godkjenningsområder innen sentral godkjenning som er forbeholdt én bestemt type utdanning.

    Ved relevansvurdering av praksis vil det være sentralt at praksis er fra tilsvarende fagområde og oppgaver. Foretaket skal ha erfaring av en viss varighet fra tilsvarende funksjon og oppgaver som foretaket har erklært ansvarsrett for eller søkt sentral godkjenning for. Praksis må være fra samme eller høyere tiltaksklasse. Krav til praksislengde varierer med funksjon og tiltaksklasse. Det skal legges vekt på om praksis er oppdatert. For tiltaksklasse 1 og 2 vil normalt praksis fra de siste 10 år anses oppdatert og relevant. For tiltaksklasse 3 vil normalt praksis fra de siste 15 år anses oppdatert og relevant. På visse fagområder der metoder og verktøy har endret seg må praksisen være fra nyere tid. Dette gjelder for eksempel analytisk prosjektering av brannsikkerhet.

    Ved relevansvurdering av praksis vil det videre være avgjørende at praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen.

    Det følger av første ledd andre punktum at relevant praksis som hovedregel skal være opparbeidet etter endt utdanning og bygge på det utdanningsnivået som kreves.

    Det kan etter omstendighetene benyttes praksis opparbeidet som underentreprenør, ansatt, lærling eller lignende.

    Riktig kompetanse i tiltaket

    I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner ved gjennomføring av det aktuelle tiltaket, jf. § 11-1.

    At kompetansen faktisk benyttes i tiltaket er avgjørende for foretakets evne til å gjennomføre byggetiltak i tråd med regelverket. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket har en kompetent faglig ledelse dersom nødvendig kompetanse ikke benyttes i det konkrete tiltaket. Faglig ledelse må stå i forhold til de oppgaver foretaket skal gjennomføre. Ved større prosjekter vil det kunne være nødvendig med flere faglige ledere. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at relevante faglige kvalifikasjoner benyttes for å gjennomføre oppgavene på en forsvarlig måte.

    Oppgavene skal gjennomføres av faglig kompetent personell med nødvendig bemyndigelse. Med nødvendig bemyndigelse menes at vedkommende har både formell og reell innflytelse på det arbeid som skal utføres. Det formelle vil kunne reguleres av stillingsfullmakt, stillingsinstruks, ansettelsesavtale eller annet, mens den reelle innflytelsen vil avhenge av arbeidssituasjon og av geografisk plassering i forhold til tiltaket. Innen utførelse vil nødvendigvis den geografiske tilhørigheten til tiltaket være svært viktig, bl.a. for å kunne møte på kort varsel dersom kommunen forlanger det. For søkerfunksjonen, og i ennå større grad for prosjekterende, er det fullt mulig å ha formell og reell innflytelse på arbeidet selv om prosjekteringsarbeider skjer helt andre steder enn der tiltaket er plassert. Det forutsettes imidlertid at det skal være enkelt å kommunisere med kommunen.

Der foretakets faglige ledelse har tatt videreutdanning, skal hvert år med relevant praksis som er opparbeidet før videreutdanningen er avsluttet, godskrives med et 1/2 år ved søknad om sentral godkjenning.

For praksiskandidater som har fag- eller svennebrev etter opplæringslova, skal hvert år med relevant praksis som er opparbeidet før fag- eller svennebrevet godskrives med et 1/2 år ved søknad om sentral godkjenning. Det samme gjelder der mesterbrev er innvilget etter forskrift om søknad om mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse.

  • Innledning til veiledning § 11-4

    Bestemmelsen utdyper nærmere hva som kreves av praksis for å påta seg ansvarsrett eller å bli sentralt godkjent innenfor de enkelte funksjonene søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende. Foretaket må kunne dokumentere at det har faglig ledelse med relevant praksis. Ved erklæring om ansvarsrett må praksis være relevant i forhold til de oppgaver foretaket skal påta seg ansvarsrett for. For søknad om sentral godkjenning må praksis være relevant i forhold til det godkjenningsområdet det søkes godkjenning for.

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. §§ 22-3 og 23-3, og oppstiller relevant praksis som ett vilkår for ansvarsrett. Det er i første til fjerde ledd lagt til grunn at foretaket må ha faglig ledelse med relevant praksis.

    Ved erklæring om ansvarsrett må praksis være relevant i forhold til de oppgaver ansvarsretten gjelder. For søknad om sentral godkjenning må praksis være relevant i forhold til det godkjenningsområdet det søkes godkjenning for.

    Ved vurdering av relevant praksis skal det legges vekt på hvor oppdatert praksisen er, praksisens varighet, tilknytning til ansvarsområdet eller godkjenningsområdet og om praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, jf. også byggesaksforskriften § 11-5. Ved vurderingen av om praksis kan sies å ha vært gjennomført i samsvar med plan- og bygningslovgivningen, vil tidligere erfaringer med foretaket, eventuelle tilsynsrapporter som Direktoratet for byggkvalitet har mottatt, være relevant å legge vekt på. Ved vurderingen av praksisens relevans, vil formålet med reglene være styrende. Hensikten med kvalifikasjonskravene er å sørge for at tiltaket oppfyller myndighetskravene i plan- og bygningslovgivningen. Ved erklæring om ansvarsrett er det først og fremst foretakets evne til å gjennomføre det aktuelle tiltaket som vektlegges. Dokumentasjonen av praksis vil i stor grad skje ved beskrivelse av referanseprosjekter. Vær oppmerksom på at betegnelser som for eksempel ”daglig leder”, ”byggeleder”, eller ”prosjektleder” vil kunne kreve en ytterligere redegjøre for hvor stor del av stillingen som gjelder faglig ledelse, fordi disse funksjonene ofte inneholder en stor del rene administrative gjøremål.

Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig søker, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse eller prosjektering, og samordning samt utforming av søknad med underlag, for tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse.

  • Veiledning til første ledd

    Foretaket må dokumentere at det har faglig ledelse med relevant praksis fra enten utførelse eller prosjektering, samordning og praksis fra utforming av søknad med underlag for tiltak i samme eller høyere klasse. Krav til praksis for ansvarlig søker i tiltaksklasse 1 kan reduseres ved relevant utdanning av lengre varighet eller høyere grad, jf. sjette ledd bokstav a. Dette forutsetter søknad og godkjenning fra kommunen.

Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig prosjekterende, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra prosjektering innen eget fagområde.

  • Veiledning til andre ledd

    Foretaket må dokumentere at det har faglig ledelse med relevant praksis fra prosjektering av tiltak i samme eller høyere klasse. Krav til praksis for ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 1 kan reduseres ved relevant utdanning av lengre varighet eller høyere grad. Dette forutsetter søknad og godkjenning fra kommunen, jf. sjette ledd bokstav a.

Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig utførende, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse innen eget fagområde.

  • Veiledning til tredje ledd

    Foretaket må dokumentere at det har faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse av tiltak i samme eller høyere klasse. 

Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende, må ha faglig ledelse med relevante faglige kvalifikasjoner innenfor prosjektering og/eller utførelse i tillegg til kontroll.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Foretaket må dokumentere at det har faglig ledelse med relevant praksis fra prosjektering og/eller utførelse av tiltak i tillegg til kvalifikasjoner innenfor kontroll. Praksis må være fra tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse. Siden kontrollområder vil kunne omfatte både prosjektering og utførelse eller en av delene, åpner kvalifikasjonskravet for dette ved et og/eller-krav. Det presiseres at kvalifikasjonskravet ikke bare gjelder de områder som skal kontrolleres, men også kvalifikasjoner fra selve kontrolloppgaven. Kravet om praksis fra kontrollarbeid kan oppfylles gjennom erfaring med kontroll av andres arbeid, for eksempel som prosjekteringsleder, byggeleder, ekstern kvalitetsleder, takstmann mv.

Tilsvarende gjelder for foretak som søker om sentral godkjenning.

For tiltaksklasse 1 kan kommunen godkjenne at:

  • Veiledning til sjette ledd

    Foretak som ikke oppfyller formalkravene til utdanning og praksistid som følger av tabellen i § 11-3 kan ikke erklære ansvarsrett. For arbeider i tiltaksklasse 1 kan kommunen etter søknad godkjenne at foretak som ikke oppfyller formalkravene påtar seg ansvarsrett. Denne bestemmelsen åpner for at kommunen kan godkjenne ansvarsrett i to tilfeller. 

a. kravet til praksis reduseres for ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende ved relevant utdanning av lengre varighet eller høyere grad

  • Veiledning til sjette ledd bokstav a

    Kommunen kan godkjenne at krav til praksis for ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 1 kan reduseres ved relevant utdanning av lengre varighet eller høyere grad. Dette vil primært være universitetsutdanning over en femårsperiode eller mastergrad, men kan også gjelde høyskoleutdanning over en treårsperiode eller bachelorgrad. Vurderingen skal knyttes til de oppgavene som faktisk skal utføres i det konkrete prosjektet. Det vil i den sammenheng være rimelig å legge vekt på behovet for fremvekst av nye foretak innen næringen og utvikling av foretaks arbeidsområder, gjerne i kombinasjon med kontroll. Denne bestemmelsen vil typisk være aktuell for arkitektkontor med relativt nyutdannet arkitekt som ennå ikke kan vise til 4 års praksis.

b. kravet til utdanning reduseres ved relevant praksis av lengre varighet og god kvalitet.

  • Veiledning til sjette ledd bokstav b

    Kommunen kan godkjenne at krav til utdanning reduseres for ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende i tiltaksklasse 1 ved relevant praksis av lengre varighet. Krav til utdanning kan kun reduseres og foretak uten noen utdanning vil ikke kunne godkjennes. Med relevant praksis av lengre varighet menes praksis som er så solid, omfattende og langvarig at faglig leder klart innehar tilsvarende kompetanse som en faglig leder som har tatt relevant utdanning og deretter opparbeidet tilstrekkelig langvarig praksis. Denne bestemmelsen vil typisk være aktuell for utførende foretak med eldre faglig ledelse som lærte sitt fag i en periode med mindre tradisjon for dokumentasjon av formalkompetanse enn i dag.

    Det gjøres oppmerksom på at dette er en ”kan-bestemmelse”. Foretak har således ikke krav på at kommunen skal gi godkjenning. Et eventuelt avslag må imidlertid begrunnes, jf. forvaltningsloven § 24 og vil være et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven § 28.

  • Innledning til veiledning § 11-5

    Bestemmelsen angir nærmere hvordan kravet til relevant praksis i § 11-3 skal vurderes. Vurderingen ved sentral godkjenning vil være om foretakets kvalifikasjoner er relevante for de godkjenningsområder som foretaket søker. Ved tilsyn med kvalifikasjoner i byggesak må kommunen vurdere om kvalifikasjonene er relevante for ansvarsområdet. Veilederen redegjør nærmere for hva som skal vektlegges ved vurderingen av foretakets samlede praksis (varighet, oppdatert mv).

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. §§ 22-3 og 23-3.

    Byggesaksforskriften § 11-5 angir nærmere hvordan kravet til relevant praksis i § 11-3 skal vurderes.

Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal det vurderes om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet. Det skal legges vekt på om foretakets praksis er oppdatert, praksisens varighet, tilknytning til godkjenningsområdet og om praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

  • Veiledning til første ledd

    Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal det legges vekt på om foretakets kvalifikasjoner er relevante for det omsøkte godkjenningsområdet, jf. byggesaksforskriften § 1-2 bokstav c og § 13-5.

    Ved tilsyn med kvalifikasjoner i byggesak skal foretakets kvalifikasjoner være relevante for det erklærte ansvarsområdet, jf. byggesaksforskriften § 1-2 bokstav d.

    Ved tilsyn med kvalifikasjoner i byggesak vil vurderingen som gjøres av kommunen til en viss grad sammenfalle med den vurderingen av kompetanse som gjøres ved sentral godkjenning. men vil omfatte noe mer i forhold til å påse at foretakets kompetanse er relevant og egnet for gjennomføring av det erklærte ansvarsområdet i byggeprosjektet.

    Relevant praksis skal dokumenteres for eksempel ved oversikt over referanseprosjekter, tidligere ansvarsretter e.l., jf. § 11-1. Dokumentasjon av foretakets kvalifikasjoner skal være tilgjengelig for kommunen og Direktoratet for byggkvalitet ved tilsyn og Klagenemnda for sentral godkjenning dersom dette er nødvendig for deres klagesaksbehandling.

    Ved vurdering av om praksis og referanseprosjekter er relevante i forhold til godkjennings- eller ansvarsområder, skal det legges vekt på følgende momenter:

    Varighet og hvor oppdatert praksisen er. Praksis av nyere dato tillegges større vekt enn eldre. Dette begrunnes med at nyere teknologi og metoder for prosjektering og utførelse kan gjøre at eldre praksis innenfor et godkjenningsområde er mindre relevant.

    Tilknytning til godkjenningsområdet/tiltaket. Praksis må være relevant i forhold til den sentrale godkjenningen eller den ansvarsretten som erklæres. Foretakets rolle i referanseprosjektet vil bli vektlagt. Praksis som underentreprenør eller underrådgiver uten ansvarsrett er også relevant, også for personer i foretaket med erfaring fra prosjekter i regi av andre foretak. Det faglige innholdet i praksis og utdanning skal gjenspeiles i godkjenningsområdene ved sentral godkjenning. Dette skal bidra til å sikre gjennomføringsevnen for foretakene som skal gis sentral godkjenning eller erklære ansvarsrett i tiltaket.

    Hvorvidt praksisen er forsvarlig gjennomført. Arbeidene må være forsvarlig gjennomført med hensyn til de krav som følger i eller i medhold av plan- og bygningsloven. For kommunene vil bl.a. tidligere erfaringer med foretaket stå sentralt ved vurderingen. Videre vil det for den sentrale godkjenningsordningen være særlig viktig at kommunene gjennomfører tilsyn i byggesaker og oversender Direktoratet for byggkvalitet tilsynsrapporter som berører grunnlaget for sentral godkjenning, jf. § 15-2 andre ledd. Dette gjelder også for foretak som ikke har sentral godkjenning, ettersom disse kan tenkes å søke sentral godkjenning.

    I vurderingen av praksis og referanseprosjekter tas det utgangspunkt i opplysninger om foretakets ressurser og kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis. Opplysninger om den kompetanse som foreligger i foretaket og foretakets referanseprosjekter vurderes opp mot godkjenningsområdene eller ansvarsområdet.

Utdanning og praksis fra annen EØS-stat skal aksepteres på lik linje med norsk.

  • Veiledning til andre ledd

    Bestemmelsen er kun en presisering og forskriftsfesting av gjeldende praksis for å oppfylle forpliktelser etter EØS-avtalen samt WTO-avtalen.

    EU-domstolen har lagt til grunn at medlemsstater, uavhengig av om et yrke er å anse som lovregulert eller ikke, er forpliktet til å ta hensyn til og vurdere eksamensbeviser, sertifikater og andre kvalifikasjonsbeviser som vedkommende har ervervet med henblikk på å kunne utøve sitt yrke i en annen medlemsstat, se blant annet sak C-164/94 Aranitis premiss 32.

Tilsvarende gjelder ved tilsyn med foretak som har ansvarsrett i byggesaker.

  • Veiledning til tredje ledd

    Første og andre ledd gjelder tilsvarende ved kommunens vurdering av utdanning og praksis ved tilsyn med kvalifikasjonskrav i byggesak.

Innledning

Dette kapittelet utfyller pbl. kapittel 23 om ansvar.

Ansvar i plan- og bygningslovens forstand innebærer at foretaket skal innestå direkte overfor bygningsmyndighetene for at kravene i lov og forskrift er oppfylt. Dette gjelder både med hensyn til formelle og materielle krav som gjelder for de aktiviteter foretaket har erklært ansvar for. Ansvar i plan- og bygningslovens forstand betyr både at en oppgave skal utføres i tråd med lovgivningen og den gitte tillatelse, og at manglende eller feil gjennomføring kan følges opp med pålegg og sanksjoner.

Ansvaret er begrenset til det ansvaret vedkommende foretak har påtatt seg i erklæringen om ansvarsrett. Ansvaret er samtidig avhengig av kontrakten med tiltakshaver, selv om den ansvarlige har en selvstendig stilling overfor kommunen. Det privatrettslige ansvar og ansvaret etter plan- og bygningsloven behøver ikke nødvendigvis være sammenfallende, men overensstemmelse bør likevel være utgangspunktet. Det kontraktsrettslige ansvaret kan imidlertid ved uklarheter tjene som moment for avklaring av grensene for det offentligrettslige ansvaret, der ansvarsoppdelingen etter plan- og bygningsloven er uklar. Det motsatte kan også være tilfelle, slik at erklæringene om ansvarsrett kan være tolkningsmomenter der den kontraktsrettslige ansvarsfordelingen er uklar. I byggesaker er utgangspunktet uansett at det er den offentligrettslige ansvarsfordelingen som skal legges til grunn.

I byggesaksforskriftens kapittel 12 gis det utfyllende bestemmelser med mer detaljert beskrivelse av de forskjellige ansvarsrollene og pliktene. Systemet er en videreføring av gjeldende rett, dvs. at ansvarlig søker har ansvaret for koordinering overfor kommunen, mens fagansvaret ligger hos de ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende. I tillegg er det gitt noen generelle regler om ansvar, som for eksempel plikt til å melde fra om ulovlige forhold og ansvar for underleverandører, hvordan foretakene skal forholde seg ved uforutsett opphør av ansvar mv.

Det er i plan- og bygningsloven § 23-3 siste ledd en regel i forbindelse med ferdigstillelse av tiltaket, dvs. krav om ferdigattest, som går ut på at kommunen kan gi pålegg om retting til den ansvarlige i 5 år etter at ferdigattest er gitt. Denne regelen henger også sammen med at ansvarlige foretak skal oppbevare dokumentasjon om tiltaket i 5 år etter ferdigattest.

  • Innledning til veiledning § 12-1

    Tiltakshaver har hovedansvaret i alle byggesaker, også for betaling av byggesaksgebyret. Tiltakshaver kan enten være selvbygger og ha hele ansvaret for tiltaket, eller overføre deler eller hele ansvaret til et eller flere ansvarlige foretak. Opphører en ansvarsrett går imidlertid ansvaret tilbake til tiltakshaver. Bestemmelsen og veiledningen presiserer hvilket ansvar tiltakshaver har i en byggesak, med eller uten ansvarlige foretak, og presiserer noen viktige oppgaver tiltakshaver har dersom ansvarlige foretak ikke brukes.

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 23-8 og supplerer pbl. §§ 23-1 andre ledd og 23-2. Tiltakshaver har primæransvaret i byggesaker. Ved bortfall av ansvarlige foretak blir tiltakshaver direkte ansvarlig overfor kommunen, blant annet som mottaker av kommunale pålegg.

    Det stilles ikke kvalifikasjonskrav til tiltakshaver. Tiltakshaver kan også selv bli godkjent for bygging, jf. §§ 6-8 og 9-2 fjerde ledd. For de søknadspliktige tiltak der det ikke stilles krav om ansvarlige foretak og tiltak som er unntatt fra søknadsbehandling, er tiltakshaver fullt ut ansvarlig overfor kommunen.

Tiltakshaver har ansvar for å fremskaffe nye ansvarlige foretak ved opphør eller andre endringer i ansvarsrettene. Tiltakshaver er ansvarlig for innbetaling av byggesaksgebyr til kommunen. Kommunen kan i alle saker etter plan- og bygningsloven rette pålegg mot tiltakshaver.

  • Veiledning til første ledd

    Det er tiltakshaver som har primæransvaret i byggesaker. Det kan oppstå ulovlige forhold der tiltakshaver ikke er ansvarlig for sanksjoner etter pbl. kapittel 32, men tiltakshaver vil likevel alltid kunne være rett adressat for pålegg om retting, og for øvrig ha ansvar for at tiltaket er i overensstemmelse med krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

    Der loven krever ansvarsrett for tiltak, jf. pbl. § 20-3, plikter tiltakshaver etter pbl. § 23-1 andre ledd å videreføre sitt ansvar til ansvarlige foretak. Det er ikke lovfestet at dette skal skje gjennom kontrakt, men det er en forutsetning at det må foreligge et privatrettslig kontraktsforhold. Dersom ikke alle oppgaver er belagt med ansvar, er det tiltakshavers oppgave, gjennom ansvarlig søker, å tette eventuelle hull. Tiltakshaver får i mellomtiden et selvstendig ansvar, men mangler i ansvarsretten betyr at denne delen av tiltaket ikke kan gjennomføres før et ansvarlig foretak er på plass.

    Videre er det i bestemmelsen presisert at det er tiltakshaver som er ansvarlig for innbetaling av byggesaksgebyret i alle saker, enten det er krav om bruk av ansvarlige foretak eller ikke. Dette er tatt med særskilt fordi det har vært en del tilfeller der kommunen har sendt inkassokrav på gebyret til ansvarlig søker som ”postkasse” for tiltakshaver. Det er imidlertid tiltakshaver som skal ha kravet. Dersom ansvarlig søker får gebyrkravet tilsendt, består hans ansvar bare i å videresende kravet til tiltakshaver.

Der tiltakshavers ansvar ikke videreføres til ansvarlige foretak, jf. plan- og bygningsloven § 23-1 andre ledd, har han ansvar for at søknad, prosjektering og utførelse er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ansvaret omfatter blant annet

a) ansvar for å varsle naboer, motta og redegjøre for nabomerknader, og for søknadens innhold for øvrig

b) ansvar for plassering, eventuell utarbeidelse og oppdatering av gjennomføringsplan, jf. § 5-3, og for søknad om ferdigattest.

  • Veiledning til andre ledd

    Bestemmelsen supplerer lovens hovedregel om at tiltakshaver har fullt ansvar for de tiltakene der det ikke kreves ansvarlige foretak, og departementet har funnet det hensiktsmessig å presisere noen av oppgavene. Dette gjelder ansvar for innhenting av nabomerknader og redegjørelse for hvordan disse er behandlet, ettersom nabomerknader etter nytt regelverk skal sendes ansvarlig søker i alle saker, og for plassering og endelig rapportering av plasseringen, jf. § 8-1 femte ledd. I tillegg har tiltakshaver ansvar for all søknadsdokumentasjon i saker etter denne bestemmelsen. Når det gjelder regelen om oppbevaringsplikt av dokumentasjon i 5 år etter ferdigattest i § 12-6 andre ledd, gjelder den bare ansvarlige foretak, og dermed ikke for tiltakshaver. Dette innebærer at tiltakshaver ikke har direkte plikt til å oppbevare nabomerknader. Han har imidlertid ansvar for søknadsdokumentasjonen, og dersom en nabo i ettertid kan dokumentere at det er innsendt merknad som ikke er tatt til følge, har tiltakshaver bevisbyrden for hvordan merknaden er håndtert.

    Det presiseres at tiltakshavers ansvar også gjelder for tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, men som likevel faller inn under plan- og bygningsloven. Dette vil gjelde tiltak som omfattes av byggesaksforskriften §§ 4-1 og 4-2, jf. pbl. § 20-5, men også tiltak som er unntatt fra søknadsplikt fordi de følger annet regelverk, men hvor deler av plan- og bygningsloven likevel gjelder, jf. byggesaksforskriften § 4-3 og pbl. § 20-6.

    Når det gjelder søknad om ferdigattest for tiltak der det ikke brukes ansvarlige foretak er det tilstrekkelig at denne inneholder en erklæring fra tiltakshaver om at tiltaket er i overensstemmelse med plan- og bygningslovgivningens krav. Der det er krav om kontroll, skal tiltakshaver innhente kontrollerklæring fra ansvarlig kontrollerende, og utarbeide en enkel gjennomføringsplan for kontrollansvaret.

Der tiltakshaver er godkjent som selvbygger etter § 6-8, er han ansvarlig for de deler av tiltaket der det ikke benyttes foretak med selvstendig ansvarsrett.

  • Veiledning til tredje ledd

    Muligheten for å få godkjenning for ansvar som selvbygger for egen bolig eller fritidsbolig er gitt i § 6-8. Ansvar som selvbygger etter § 6-8 kan gis for funksjonene ansvarlig søker, prosjekterende og utførende for fagområder i tiltaksklasse 1, og er en spesialbestemmelse.

    I § 12-1 tredje ledd stadfestes ansvaret for de tiltak der tiltakshaver er godkjent som selvbygger. Forutsetningen for å bli godkjent som selvbygger er at personen kan sannsynliggjøre at tiltaket vil bli gjennomført i samsvar med krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dette kan gjøres der tiltakshaver selv har kompetanse, har gode medhjelpere eller benytter kvalifisert foretak eller person. Tiltakshaver er ansvarlig for kvaliteten i det arbeidet som utføres.

    Selvbyggeren kan også velge å benytte ansvarlige foretak for deler av tiltaket, i motsetning til andre tiltak etter pbl. § 20-1, der det kreves ansvarlige foretak for hele tiltaket. Dersom det benyttes ansvarlige foretak der tiltakshaver er godkjent som selvbygger, vil tiltakshaver likevel ha rollen som ansvarlig søker, med mindre han har overført også dette ansvaret til et ansvarlig foretak. Dersom tiltakshaver har rollen som ansvarlig søker og bruker andre ansvarlige foretak i tillegg, må han lage en enkel oversikt og gjennomføringsplan over de ansvarlige foretakenes oppgaver og arbeid, og han må innhente samsvarserklæringer fra dem før det kan utstedes ferdigattest. Disse trenger ikke vedlegges søknaden om ferdigattest, det er tilstrekkelig at tiltakshaver har dem, og at de er tilgjengelige ved tilsyn. Kravene om obligatorisk kontroll og kontroll etter kommunens krav vil også gjelde for slike tiltak, og tiltakshaver må da sørge for at det engasjeres kontrollforetak, han må utarbeide gjennomføringsplan for de delene av tiltaket som er belagt med ansvar, inkl. kontroll, og han må innhente kontrollerklæring(er) fra ansvarlig kontrollerende, jf. omtalen til fjerde ledd nedenfor.

Tiltakshaver har ansvar for at det iverksettes kontroll der dette kreves etter § 14-2, § 14-3 eller § 14-4.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Det kan kreves kontroll for alle tiltak, enten de er ansvarsbelagt eller ikke, jf. § 14-3 sammenholdt med pbl. § 24-1 første ledd bokstav b. Muligheten for at det stilles slike krav, bør kommunen opplyse om i forhåndskonferanse. Kontrollkravene vil som regel gjelde noen særskilte områder. Der det er krav om kontroll, har tiltakshaver ansvar for at det benyttes kontrollforetak med tilstrekkelige kvalifikasjoner.

    Det følger av pbl. § 20-2 tredje ledd at kravene om uavhengig kontroll også gjelder for tiltak som er unntatt fra søknadsplikt og for tiltak som er søknadspliktig uten krav om bruk av ansvarlige foretak. For at krav om kontroll skal slå inn for et tiltak, må dette følge av reglene om kontroll i pbl. kapittel 24.

    Kravene om obligatorisk kontroll i byggesaksforskriften § 14-2 vil gjelde særskilte fagområder uavhengig av hvilken tiltakstype det er, herunder våtrom. § 20-4 er ikke til hinder for å kreve kontroll i slike tiltak. Det kan også tenkes at kravet om kontroll kan gjelde tiltak som er unntatt fra søknadsbehandling etter § 20-5, men dette vil være i unntakstilfelle. Eksempler på dette kan være sikringen av midlertidig brakker til bruk som skoler og barnehager, eller garasje oppført uten søknad og tillatelse, i et område der det kan være usikkerhet knyttet til stabiliteten av grunnforholdene. Videre følger det av pbl. § 24-1 første ledd at kontroll skal gjennomføres av ansvarlig kontrollforetak.

    I tiltak hvor tiltakshaver har ansvaret som selvbygger, jf. tredje ledd, eller der det er krav om kontroll i tiltak etter pbl. §§ 20-4 og 20-5, har han også ansvar for at det utarbeides en (enkel) gjennomføringsplan som synliggjør kontrollområdene og gjennomføringen av dem. Tiltakshaver må også påse at kontrollen faktisk blir gjennomført. Videre vil han også måtte innhente kontrollerklæring fra ansvarlige kontrollforetak som grunnlag for ferdigattest. Disse trenger imidlertid ikke vedlegges søknaden om ferdigattest. Det er tilstrekkelig at tiltakshaver har dem, og at de er tilgjengelige ved tilsyn.

  • Innledning til veiledning § 12-2

    Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen og skal stå for all kontakt mellom kommunen, foretakene og tiltakshaver. Ansvarlig søker har en administrativ oppgave og skal blant annet koordinere prosjektet og påse at ansvarsoppgavene til foretakene blir ivaretatt. Bestemmelsen angir også nærmere hvilke oppgaver ansvarlig søker har som for eksempel å sende nabovarsel, motta merknader og påse at søknader inneholder nødvendige opplysninger.

    Byggesaksforskriften § 12-2 er hjemlet i pbl. § 23-8 og supplerer pbl. § 23-4 om ansvarlig søker. Ansvaret til ansvarlig søker kan i utgangspunktet se likt ut med de andre foretakenes, og inneholde de samme ansvarsoppgavene, men her må man huske på at søkers ansvar for mange oppgaver er et ”påse-ansvar”, dvs. han skal påse at ansvarsoppgavene blir ivaretatt, men skal ikke utføre dem selv, og har ellers ikke noe ansvar for innholdet av oppgavene, bare at de blir ivaretatt. Forholdet mellom koordineringsansvaret til ansvarlig søker og det faglige ansvaret til ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende er dermed at ansvarlig søker skal se til at hele tiltaket er belagt med ansvar, dvs. at alle behov for ansvarsretter er fylt opp med ansvarlige foretak, og at disse leverer erklæringer når arbeidet er utført, mens innholdet og gjennomføringen av arbeidet fullt og helt står for de ansvarliges egen regning.

    Det følger av pbl. § 23-4 at ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen, og har ansvar for at søknaden inneholder nødvendige opplysninger for at kommunen skal kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av pbl. Uttrykket ”representant” i pbl § 23-4 skal tolkes tilsvarende som uttrykket ”bindeledd” i tidligere pbl. § 93b.

    Ansvarlig søker har først og fremst et administrativt koordineringsansvar, mens de enkelte ansvarlig prosjekterende og utførende hver for seg har et faglig koordineringsansvar mht. grensesnitt mot andre ansvarlige. Ansvarlig søker skal altså påse at ansvaret er tilstrekkelig koordinert, spesielt der koordineringen ikke fremgår av andre ansvarsretter. Det må presiseres at han ikke har noe faglig ansvar for koordineringen av prosjektering og utførelse, men skal likevel påse at ansvaret er dekkende.

    Byggesaksforskriften § 12-2 må også ses i sammenheng med pbl. § 23-3 andre ledd som fastslår at ansvarsrett formelt opphører ved utstedelse av ferdigattest. Kommunen kan likevel gi pålegg om retting til den ansvarlige i 5 år etter ferdigattest. Dette er egentlig ikke noen foreldelsesregel, men gir likevel en avklaring av hvor kommunen kan rette pålegg, og er lagt på linje med privatrettslige regler etter forbrukerlovgivningen. Denne 5-års-regelen korresponderer med en regel om at ansvarlige foretak skal oppbevare dokumentasjon i 5 år etter ferdigattest, og kommunen kan føre tilsyn i 5 år etter ferdigattest. Disse reglene har også til hensikt å øke etterspørselen etter ferdigattest, i tillegg til å gi klarere tidsmessig avgrensning av ansvarsretten. Selv om denne 5-års-regelen i utgangspunktet retter seg mot de faglig ansvarlige, dvs. ansvarlig prosjekterende og utførende, medfører den samtidig at ansvarlig søker vil fortsette å ha sin samordningsfunksjon i denne perioden, dvs. bl.a. å formidle pålegg videre i henhold til ansvarsfordelingen.

I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

a) å delta i forhåndskonferanse der tiltakshaver ønsker det

  • Veiledning til bokstav a

    Bestemmelsen oppstiller en plikt for ansvarlig søker til å delta i forhåndskonferanse hvor tiltakshaver ønsker dette. Samtidig innebærer bestemmelsen en klar oppfordring til ansvarlig søker om aktivt å ta del i forhåndskonferansen med den hensikt å avklare eventuelle uklarheter med kommunen. For øvrig henvises det til byggesaksforskriften § 6-1 om forhåndskonferanse.

b) å varsle om planlagte tiltak til naboer og gjenboere, være mottaker av merknader og utarbeide redegjørelse for hvordan merknadene er håndtert, jf. plan- og bygningsloven § 21-2 og § 21-3

  • Veiledning til bokstav b

    Bestemmelsen stadfester ansvarlig søkers plikt til å håndtere nabovarsler og nabomerknader for å sikre en ryddig håndtering av dokumentasjonen, jf. pbl. §§ 21-2 fjerde ledd og 21-3 første ledd. Bestemmelsen er en videreføring av tidligere pbl. § 94 nr. 3, men går noe lenger enn denne, i og med at nabomerknader nå bare skal sendes til ansvarlig søker, som skal motta dem og redegjøre overfor kommunen hvordan de er håndtert. Ansvarlig søker har dermed et ytterligere ansvar for den forberedende søknadsbehandlingen. Byggesaksforskriften § 12-2 bokstav b er ikke til hinder for at naboer selv kan sende kopi av nabomerknader til kommunen, se bl.a. § 12-1 andre ledd bokstav a, men kommunen skal ikke behandle dem særskilt på dette stadium, men vurdere dem i forhold til søkers redegjørelse. Det er tilstrekkelig at kravet til søknadsdokumentasjonen inneholder en oversikt over hvilke naboer og gjenboere som er varslet, en redegjørelse av nabomerknader og at eventuelle merknader vedlegges søknaden, jf. pbl. § 21-2 fjerde ledd og byggesaksforskriften § 5-4 tredje ledd bokstav n. Dersom nabomerknader medfører endringer i tiltaket og krever endringssøknad som påvirker naboforholdene, må ansvarlig søker påse at berørte naboer på nytt blir varslet.

c) at søknad om tillatelse, eventuelt rammetillatelse og igangsettingstillatelse, inneholder alle opplysninger som er nødvendig for å vise at tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, jf. § 5-4, herunder tiltakets plassering, avklaring av behov for dispensasjon, utarbeiding og oppdatering av gjennomføringsplan og tilrettelegging for kontroll, og forslag til tiltaksklasser for fagområdene, jf. § 9-4 om tiltaksklasser og § 5-3 om gjennomføringsplan

  • Veiledning til bokstav c

    Bestemmelsen regulerer ansvarlig søkers ansvar for den dokumentasjonen som skal sendes inn ved søknad om det aktuelle tiltaket, jf. byggesaksforskriften § 5-4. Det bemerkes at dette ansvaret begrenser seg til nødvendige opplysninger, og ikke for innholdet i opplysningene. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tidligere pbl. § 94 nr. 1.

    Bestemmelsen pålegger ansvarlig søker ansvar for utarbeiding og oppdatering av gjennomføringsplan, jf. byggesaksforskriften §§ 1-2 bokstav f og 5-3.

    Gjennomføringsplan er det viktigste ”samordningsdokumentet” overfor kommunen, der ansvarsfordeling og gjennomføring av oppgaver skal vises. Gjennomføringsplanen skal ajourføres gjennom tiltaket, og skal være grunnlag for søknad om ferdigattest.

    Tilrettelegging for kontroll innebærer at ansvarlig søker skal påse at samtlige kontrollområder og grensesnitt blir identifisert.

d) å identifisere og avklare ansvarsområdene for ansvarlige foretak, både ved rammetillatelse og igangsettingstillatelse, og sørge for at erklæringer om ansvarsrett er sendt inn. Ansvarlig søker har ansvar for at nødvendige underskrifter foreligger fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak. Ansvarlig søker skal melde fra til kommunen ved mangler, endringer og opphør av ansvarsretter

  • Veiledning til bokstav d

    Ansvarlig søker har ansvar for at alle nødvendige underskrifter foreligger, men det er bare ansvarlig søker som undertegner de søknader og dokumenter, herunder gjennomføringsplanen, som sendes til kommunen. I tillegg til at ansvarlig søker skal undertegne de søknader og dokumenter som sendes til kommunen, er han ansvarlig for at alle nødvendige underskrifter fra involverte foretak foreligger. En gjennomgang av innholdet i dokumentasjonen, faller utenfor ansvarlig søkers ansvar.

    Ved bruk av ByggSøk vil søknad om tillatelser og ferdigattest undertegnes elektronisk av ansvarlig søker, og ansvarlig søker innestår da for at andre nødvendige underskrifter foreligger hos ham, eksempelvis samsvars- og kontrollerklæringer. Dette gjelder også selve søknaden om tiltak, der ansvarlig søker innestår for tiltakshavers underskrift.

e) å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall

f) å påse at eventuelle sikringstiltak blir prosjektert og utført, jf. plan- og bygningsloven § 28-2

  • Veiledning til bokstav f

    Bestemmelsen pålegger ansvarlig søker å påse at det foreligger en plan for eventuelle sikringstiltak, jf. pbl. § 28-2 , som bl.a. omfatter "tiltak for å sikre mot at skade ka oppstå på person eller eiendom". Ansvarlig søker skal kun se til at det foreligger plan. Det er tiltakshaver og/eller ansvarlig utførende og prosjekterende som har ansvaret for at bestemmelsen overholdes. Disse sikringstiltakene omfatter bare sikringstiltak av hensyn til omgivelsene. Dette vil bl.a. være sikring av forbipasserende mot fare under byggeprosessen, og framkommelighet for myke trafikanter og personer med nedsatt funksjonsevne.

    Bestemmelsen omfatter ikke sikring av arbeidstakernes sikkerhet, helse, miljø og arbeidsplasser. Disse fremgår av forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) av 1. januar 2010 § 17, som en del av arbeidsmiljølovgivningen, og ligger utenfor plan- og bygningslovens virkeområde.

g) å påse at de ansvarlige foretak blir samordnet der det er flere foretak og ansvaret for slik samordning ikke er særskilt angitt i gjennomføringsplanen eller erklæring om ansvarsrett

  • Veiledning til bokstav g

    Bestemmelsen gir en særregel for de tilfeller hvor det er flere foretak i tiltaket og hvor det verken av gjennomføringsplan eller erklæringer om ansvarsrett fremgår hvem som har samordningsansvaret. Dette gjelder både prosjektering, utførelse og kontroll. I slike tilfeller ligger dette ansvaret til ansvarlig søker, men bare med hensyn til den administrative koordineringen av foretakene.

    Ansvarlig søker skal sikre at helhet, kontroll og grensesnitt er ivaretatt. Samordningsfunksjonen innebærer også å sørge for nødvendig informasjonsflyt mellom ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. Han er ansvarlig for at det foreligger ansvarsdekning og tilhørende erklæringer om ansvarsrett. Ansvarlig søker skal gi oversikt over ansvarsfordelingen i gjennomføringsplanen.

    Ansvarlig søker har ikke ansvar for at det faglige innholdet blir ivaretatt helhetlig eller tverrfaglig, jf. begrepet "påse". Dersom helhet eller tverrfaglighet mht. ivaretakelse av grensesnitt ikke fremgår av erklæringene om ansvarsrett til de enkelte ansvarlige foretak, bør ansvarlig søker gjøre tiltakshaver oppmerksom på dette, men han har ikke ansvar utover det. I slike tilfeller skal ansvarlig søker kun påse at slik samordning skjer. Det er det aktuelle foretakets plikt å ivareta grensesnitt mellom eget ansvarsområde og andres ansvarsområder.

h) å motta og videreformidle tillatelser, vilkår og pålegg til de ansvarlige foretak, og sende søknad ved søknadspliktige endringer i tiltaket

  • Veiledning til bokstav h

    Bestemmelsen forskriftsfester praksis, og utdyper samordningsfunksjonen. Ansvarlig søker har samordningsansvaret i tiltaket, og skal sørge for at tillatelser og vilkår videreformidles til de andre ansvarlige. Dette omfatter også søknad om ferdigattest og midlertidig brukstillatelse, jf. henholdsvis veiledning til byggesaksforskriften § 12-2 bokstav j og k. Ferdigattest bør videreformidles til de ansvarlige foretak av hensyn til regelen i pbl. § 23-3 andre ledd om at det kan rettes pålegg til ansvarlige foretak i fem år etter at ferdigattest er utstedt.

i) å påse at nødvendig sluttkontroll blir gjennomført og innhente samsvarserklæringer fra ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende, og kontrollerklæring fra kontrollerende for prosjektering og utførelse

  • Veiledning til bokstav i

    Bestemmelsen angir ansvarlig søkers ansvar i ferdigstillelsesfasen. Ansvarlig søker skal påse at sluttkontroll blir gjennomført der det kreves slik kontroll jf. pbl. § 24-2 andre ledd. Kontrollen skal gjennomføres av et kontrollforetak i samsvar med tillatelsen og bestemmelser i eller med hjemmel i pbl. Videre skal ansvarlig søker motta kontrollerklæring fra ansvarlige kontrollforetak og samsvarserklæringer fra ansvarlige foretak. Denne dokumentasjonen skal ligge til grunn for søknad om ferdigattest og oppdatert gjennomføringsplan, men skal ikke sendes til kommunen med mindre kommunen krever det i forbindelse med tilsyn.

j) å søke om ferdigattest, jf. § 8-1

  • Veiledning til bokstav j

    Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, jf. pbl. § 21-10 første ledd. Hvor det kan rettes pålegg mot ansvarlige foretak i fem år etter at ferdigattest er gitt, jf. pbl. § 23-3 andre ledd, skal pålegget normalt rettes til den som er ansvarlig for gjennomføring av pålegget. Der det er uklare ansvarsforhold, bør kommunen avklare med søker eller tiltakshaver hvem som er rette adressat for pålegg. Ansvarlig søker er ikke ansvarlig for at påleggene blir gjennomført, men vil ha som oppgave å finne ut hvilke foretak som har ansvar for gjennomføringen av pålegg. Tiltakshaver kan uansett være adressat for pålegg om retting, og har ansvar for at arbeidet inngår i kontraktene med foretaket. Det er imidlertid ansvarlig søker som i utgangspunktet skal ha oversikten over tiltaket, og dermed kan videreformidle påleggene.

    Ved søknad om ferdigattest skal alle samsvars- og kontrollerklæringer foreligge, og ansvarlig søker skal sluttføre gjennomføringsplanen, som skal vedlegges søknaden. I søknaden om ferdigattest skal det også fremgå at avfallshåndteringen er ivaretatt, og at dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) er overlevert eier, jf. bokstav m.

k) å identifisere gjenstående arbeid, bekrefte at byggverket har tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og å angi tidspunkt for ferdigstillelse dersom det søkes om midlertidig brukstillatelse

  • Veiledning til bokstav k

    Bestemmelsen gjelder ved søknad om midlertidig brukstillatelse og gir uttrykk for og presiserer samordningsfunksjonen og ansvarlig søkers plikt til å angi status på tiltakets utvikling i forhold til gjenstående arbeider, sikkerhet og tidspunkt for ferdigstillelse. I forhold til pbl. § 21-10 tredje ledd om midlertidig brukstillatelse og hvilke arbeider som gjenstår, er ansvarlig søkers ansvar det samme som for retting av pålegg mot ansvarlige foretak, jf. veiledning til byggesaksforskriften § 12-2 bokstav j. Ansvarlig søker er ikke ansvarlig for at gjenstående arbeider blir gjennomført, men det er ansvarlig søkers oppgave å identifisere hvilket eller hvilke foretak som er ansvarlig for gjennomføringen av gjenstående arbeider. Vilkår som kommunen stiller til midlertidig brukstillatelse, skal ansvarlig søker videreformidle til ansvarlig utførende.

l) å legge til rette for kommunalt tilsyn

  • Veiledning til bokstav l

    Bestemmelsen angir ansvarlig søkers ansvar for å legge til rette for tilsyn. Hovedsakelig vil dette gjelde en redegjørelse for ansvarsforholdene i tiltaket, men også innkalling til møter og bistand til innhenting av dokumenter. Begrensningen er at det ikke er ansvarlig søkers plikt å påse at tilsynet faktisk finner sted. Ekstraarbeid som følge av denne funksjonen bør tas med i kontraktsgrunnlaget, både for ansvarlig søker og de andre ansvarlige foretak, inkludert kontrollforetakene.

m) å påse at dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold etter § 8-2 foreligger, og overlevere denne til eier mot kvittering.

  • Veiledning til første ledd bokstav m

    Bestemmelsen utdyper pbl. § 21-10 andre ledd, som omtaler tiltakshavers plikt til å påse at det utarbeides eller fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold. Det vil normalt være ansvarlig prosjekterende eller ansvarlig utførende som er ansvarlig for selve utarbeidelsen, men ansvarlig søker skal påse at denne dokumentasjonen foreligger og er fremlagt av de ansvarlige foretak innenfor sine arbeidsområder, jf. byggesaksforskriften § 8-2. Dette omfatter også den dokumentasjonen ansvarlig utførende skal fremskaffe der denne velger produkter. Ansvarlig søker sammenstiller denne dokumentasjonen, og overleverer den til tiltakets eier. Eieren vil normalt være tiltakshaver, men det er her brukt begrepet ”eier” for at dokumentasjonen skal få reell betydning for forvaltning, drift og vedlikehold. Overleveringen skal skje mot kvittering, og bekreftes på søknad om ferdigattest.

  • Innledning til veiledning § 12-3

    All prosjektering skal gjøres av ansvarlig prosjekterende foretak. Prosjekterende foretak utarbeider blant annet tegninger av byggetiltaket og foretar dimensjonerende beregninger i henhold til plan- og bygningslovgivningen. Bestemmelsen inneholder regler om hvilket ansvar den eller de prosjekterende har i en byggesak. For eksempel skal ansvarlig prosjekterende kvalitetssikre og dokumentere at de bygningstekniske reglene er tilfredsstilt, utarbeide situasjonsplan og koordinere grensesnitt mot andre prosjekterende foretak.

    Byggesaksforskriften § 12-3 supplerer pbl. § 23-5 og er i hovedsak en videreføring av tidligere pbl. § 93b. Bestemmelsen supplerer også reglene om tiltakshavers ansvar og ansvarlig søkers ansvar, blant annet hva gjelder bidrag til gjennomføringsplan og tilrettelegging for kontroll.

    Bestemmelsen må også ses i sammenheng med pbl. § 23-3 andre ledd som regulerer omfang og varighet av ansvaret til ansvarlige foretak.

I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for

a) at prosjekteringen er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger produktdokumentasjon i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk dersom prosjekterende står for valg av produkt

  • Veiledning til bokstav a

    Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for at prosjekteringen kvalitetssikres og dokumenteres og er fullstendig som grunnlag for utførelsen i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og i henhold til foretakets kvalitetssikringsrutiner. Utførende skal ikke måtte foreta noen form for prosjektering selv. Med prosjekteringen menes her de prosjekterte løsninger. For at prosjekteringen skal gi tilstrekkelig grunnlag for utførelsen må prosjekteringen dokumenteres innenfor det ansvarsområdet som fremgår av erklæringen om ansvarsrett og gjennomføringsplanen, og gjøres tilgjengelig for utførende.

    Produktdokumentasjonen skal være i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at det foreligger slik dokumentasjon for de produkter som velges av den prosjekterende selv, se tilsvarende bestemmelse for ansvarlig utførende i byggesaksforskriften § 12-4 bokstav c.

b) å utarbeide situasjonsplan, og sjekke at situasjonskartet gir tilstrekkelig grunnlag for at tiltaket gis korrekt plassering på situasjonsplanen

  • Veiledning til bokstav b

    Bestemmelsen stadfester at ansvarlig prosjekterende har ansvar for å utarbeide situasjonsplan som gir tilstrekkelig grunnlag for at tiltaket gis korrekt plassering på situasjonsplanen på bakgrunn av kommunens kartgrunnlag (situasjonskartet). Utgangspunktet er at kommunen er ansvarlig for at det utleveres et situasjonskart hvor dette kreves som grunnlag for plassering av tiltaket på en situasjonsplan og i terrenget. Det hender at situasjonskartet er ufullstendig, bl.a. fordi kommunen ikke får søknad om ferdigattest for en del bygg, og ansvarlig prosjekterende gis derfor ansvar for å sjekke at situasjonskartet er tilstrekkelig korrekt til at det aktuelle tiltaket kan plasseres korrekt. Dette innebærer ikke noe krav til kvalitetssikring av kommunens kartgrunnlag, men bare et krav om tilstrekkelig sjekking for korrekt plassering av tiltaket. Dette innebærer bl.a. at der kartgrunnlaget er åpenbart feil, kan ikke prosjekteringen legge dette til grunn.

c) at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse

d) at tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for nødvendige sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven § 28-2, samt foreta slik prosjektering

e) koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende

  • Veiledning til bokstav e

    Bestemmelsen presiserer ansvarlig prosjekterendes ansvar for å definere sin aktuelle prosjekteringsoppgaves grensesnitt mot andre prosjekteringsoppgaver i tiltaket og dermed sikre at nødvendig tverrfaglighet blir ivaretatt gjennom kvalitetssikringen (egenkontrollen). Med tverrfaglighet menes her at den aktuelle prosjekteringsoppgavens grensesnitt mot andre prosjekteringsoppgaver (der prosjekteringsansvaret er oppdelt), er ivaretatt, for eksempel at brannkonsulent og VVS-konsulent er orientert. Se tilsvarende bestemmelse for utførelse under byggesaksforskriften § 12-4 bokstav e. Bestemmelsen innebærer ikke krav om koordinering av ansvarsområdene, men er begrenset til at grensesnittene mot andre ansvarsområder er ivaretatt gjennom nødvendig dialog.

f) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering

  • Veiledning til bokstav f

    Bestemmelsen presiserer ansvarlig prosjekterendes ansvar i forhold til gjennomføringsplan, først og fremst gjennom å sikre samsvar mellom erklæringen om ansvarsrett, kontraktsforholdet til tiltakshaver, og gjennomføringsplanen. I tillegg skal ansvarlig prosjekterende bidra til tilrettelegging for kontroll innenfor sitt arbeidsområde og utarbeidelse av samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering. Ansvarlig prosjekterende skal, som bidrag til gjennomføringsplanen, bistå ansvarlig søker med nødvendig dokumentasjon for utarbeidelse, oppdatering og sluttføring av gjennomføringsplanen, herunder levere samsvarserklæring til ansvarlig søker når hans del av arbeidet er avsluttet, jf. § 5-3. Videre skal ansvarlig prosjekterende tilrettelegge for kontroll og opplyse om eventuelle avvik.

    Samsvarserklæring for prosjektering

    Samsvarserklæringer for prosjektering kan avgis for ulike faser for et ansvarsområde:

    • Rammesøknad
    • Søknader om igangsettingstillatelser
    • Søknader om midlertidig brukstillatelse
    • Søknad om ferdigattest

    Samsvarserklæring som bekrefter at prosjekteringsgrunnlag er ferdig kvalitetssikret, er tilstrekkelig for å gi igangsettingstillatelse. Med prosjekteringsgrunnlag menes forutsetninger, konsept og rammer som skal legges til grunn for prosjekteringen, ikke ferdige arbeidstegninger. Prosjektet må selv styre at de aktuelle arbeidene ikke settes i gang før nødvendige arbeidstegninger og beskrivelser foreligger og er kvalitetssikret.

    Samsvarserklæring for prosjektering som utstedes ved ferdigattest, erklærer at all prosjektering inkludert arbeidstegninger er ferdig kvalitetssikret i henhold til prosjekteringsgrunnlaget.

g) underleverandør (underkonsulent) uten egen ansvarsrett

  • Veiledning til bokstav g

    Bestemmelsen presiserer regelen i byggesaksforskriften § 12-6 tredje ledd om at det enkelte foretak er ansvarlig for bruk av underleverandør uten egen ansvarsrett. Ansvaret gjelder også krav til underleverandørens kvalitetssikringsrutiner og krav til utdanning og praksis, jf. byggesaksforskriften kapittel 10 og 11. Begrepet "underkonsulent" innebærer ikke at det er krav om bestemte faggrupper, men er ment å beskrive den viktigste underleverandøren innenfor funksjonen "prosjekterende".

h) å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt, og endringer i ansvarsforhold

  • Veiledning til bokstav h

    Bestemmelsen angir særskilt ansvarlig prosjekterendes ansvar overfor ansvarlig søker om å gi opplysninger om eventuelle endringer eller endringsbehov i utførelsen eller ansvarsforholdet som kan medføre søknadsplikt.

    Ansvarlig søker må da vurdere om det er nødvendig å sende endringssøknad og/eller søknad om dispensasjon.

i) å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker.

  • Veiledning til bokstav i

    Bestemmelsen utdyper pbl. § 21-10 andre ledd, som omtaler tiltakshavers eller de ansvarlige foretaks plikt til å påse at det utarbeides dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Det er ansvarlig søker som sammenstiller opplysningene som skal overleveres eier, som grunnlag for FDV. Dette omfatter også dokumentasjon for produkter som ansvarlig prosjekterende velger. Innholdet i dokumentasjonen er nærmere regulert i byggteknisk forskrift kapittel 4. Ansvarlig prosjekterende har ansvar for å utarbeide og videreformidle dokumentasjonen til ansvarlig søker, som har ansvaret for at dokumentasjonen overleveres til eier i forbindelse med søknad om ferdigattest.

j) Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende at avvik er lukket, herunder hvilket alternativ som er valgt for å lukke avviket.

  • Veiledning til bokstav j

    Prosjekterende er ansvarlig for at valgte løsninger er i samsvar med regelverket.

    Bestemmelsen angir to alternative metoder for å lukke avvik. Ansvarlig prosjekterende kan lukke avvik enten ved å

    • omprosjektere eller
    • verifisere at valgte løsning oppfyller regelverket

    Ansvarlig prosjekterende skal melde tilbake til kontrollerende hvilket av disse to alternativ som er valgt for å lukke avviket. Ansvarlig kontrollerende påser at avvik er lukket ved mottak av melding fra ansvarlig prosjekterende.

    Verifikasjon eller faglig begrunnelse for valgte løsning skal inngå i ansvarlig prosjekterendes dokumentasjon av kvalitetssikring, men skal ikke oversendes ansvarlig kontrollerende.

    Dersom prosjekterende ikke velger et av de ovennevnte alternativer, foreligger det et åpent avvik som ansvarlig kontrollerende har plikt til å melde til kommunen.

    Der regelverket angir konkrete krav, som for eksempel krav til avstand i pbl. § 29-4 , vil prosjekterende ikke kunne lukke avviket gjennom verifikasjon eller faglig begrunnelse. I slike tilfeller vil det eneste alternativet for å lukke avviket være å omprosjektere, alternativt søke om dispensasjon.

    Forøvrig vises til veiledning til § 14-6.

  • Innledning til veiledning § 12-4

    Ansvarlig utførende er den eller de som utfører bygge- eller rivearbeidene i henhold til prosjekteringen til de ansvarlig prosjekterende, samt krav og tillatelser etter plan- og bygningsloven. Utførende skal ikke foreta noen prosjektering. Bestemmelsen inneholder regler om hvilket ansvar ansvarlig utførende har en byggesak. For eksempel skal utførende kvalitetssikre byggearbeidene og sikre at disse er i samsvar med prosjektering, tillatelse og eventuelle vilkår. Utførende skal også plassere tiltaket korrekt i terrenget og melde fra til ansvarlig søker om endringer med mer.

    Byggesaksforskriften § 12-4 supplerer pbl. § 23-6 Ansvarlig utførende, og forskriftsfester praksis. Pbl. § 23-6 er i hovedsak en videreføring av tidligere pbl. § 98. Bestemmelsen supplerer tiltakshavers ansvar, ansvarlig søkers ansvar og ansvarlig prosjekterendes ansvar, blant annet hva gjelder bidrag til gjennomføringsplan og tilrettelegging for kontroll.

    Det følger av pbl. § 23-6 at ansvarlig utførende har ansvar for at tiltaket utføres på grunnlag av og i samsvar med prosjekteringen, og i samsvar med krav og tillatelser til utførelsen gitt i eller i medhold av pbl.

    Ansvarlig utførende er også ansvarlig for gjennomføring av nødvendige sikringstiltak under utførelsen etter pbl. § 28-2.

    Byggesaksforskriften § 12-4 må ses i sammenheng med pbl. § 23-3 andre ledd som regulerer omfang og varighet av ansvaret til ansvarlige foretak.

I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for

a) at utførelsen er kvalitetssikret og i samsvar med produksjonsunderlaget, og at eventuelle vilkår som følger av tillatelse eller særskilte krav til utførelsen gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt

  • Veiledning til bokstav a

    Bestemmelsen presiserer at utførende har ansvaret for gjennomføringen av tiltaket, primært i henhold til produksjonsgrunnlaget. Det må foreligge sporbarhet i gjennomføringen mellom utførelsen og produksjonsunderlaget, herunder tegninger og standarder. Ansvarlig utførende har også ansvar for kvalitetssikring (egenkontroll) av at plan- og bygningslovgivningens krav og rammene for tillatelsen er oppfylt innenfor sitt ansvarsområde. Ansvarsområdet er imidlertid i hovedsak begrenset til utførelse i henhold til prosjekteringen, det er først og fremst ansvarlig prosjekterende som har ansvar for innarbeidelse av plan- og bygningslovgivningens krav i tiltaket. Ansvarlig utførendes ansvar i forhold til plan- og bygningsloven er derfor avgrenset av prosjekteringen, lovgivningens eksplisitte krav til utførelsen, og der han oppdager eller burde oppdage feil i prosjekteringen. Det skal framgå av rutinene til ansvarlig utførende at nødvendig kvalitetssikring (egenkontroll) er foretatt for å dokumentere at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt, se byggesaksforskriften kapittel 10. Uavhengig kontroll utført av ansvarlige kontrollforetak kommer i tillegg til dette, etter særskilte kriterier, se pbl. kapittel 24 og byggesaksforskriften kapittel 14.

b) at tiltaket plasseres korrekt i henhold til situasjonsplanen

  • Veiledning til bokstav b

    Bestemmelsen presiserer ansvarlig utførendes ansvar for at tiltaket gis korrekt plassering i terrenget. Denne prosessen bør skje i nært samarbeid med ansvarlig prosjekterende, som er ansvarlig for at situasjonsplanen gir tilstrekkelig grunnlag for at tiltaket plasseres korrekt på situasjonsplanen, jf. byggesaksforskriften § 12-3 bokstav b.

c) at det foreligger produktdokumentasjon der utførende står for valg av produkt og at anvisninger for innbygging, montasje mv. for produkter foreligger og følges

  • Veiledning til bokstav c

    Bestemmelsen regulerer ansvarlig utførendes ansvar ved valg av produkt/byggevare.

    Der ansvarlig prosjekterende i produksjonsunderlaget kun angir ytelsesnivået et produkt skal oppfylle, og ansvarlig utførende går til innkjøp av et produkt, vil det være den utførende selv som er ansvarlig for at produktene har nødvendig dokumentasjon eller godkjenning. Kravet til produktdokumentasjon er regulert nærmere i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

    Ansvarlig utførende er også ansvarlig for at gjeldende anvisning for innbygging og montasje foreligger for de produkter som anvendes. Ansvarlig utførende må alltid undersøke produsentens deklarasjon for å være sikker på at produktet kan og blir brukt slik det er forutsatt av produsent og eventuelt der det foreligger produktgodkjenning. Produktdokumentasjonen skal kunne dokumenteres ved tilsyn. Er det eksempelvis benyttet produkt med sertifikat fra et teknisk kontrollorgan, må ansvarlig utførende være særlig oppmerksom på om produktet som brukes er det samme produktet som sertifikatet er utstedt for (samme serie-nummer) og at de krav til montasje/installering som er avgjørende for at produktet i praksis skal fungere som forutsatt, blir etterfulgt.

    Der tiltakshaver velger produkt uten at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, må ansvarlig prosjekterende eller ansvarlig utførende gjøre tiltakshaver oppmerksom på dette. Produkt med uriktig eller manglende dokumentasjon skal ikke brukes, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

d) å bidra til og følge opp avfallsplan, gjennomføre miljøsanering, innhente og ta vare på dokumentasjon for faktisk disponering av avfall, og utarbeide sluttrapport for avfallshåndtering

e) å gjennomføre prosjekterte sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven § 28-2, og melde fra til ansvarlig søker om nødvendig behov for sikringstiltak som ikke er prosjektert

  • Veiledning til bokstav e

    Bestemmelsen må ses i sammenheng med pbl. §§ 23-6 andre ledd og 28-2 første ledd. Ansvarlig utførende har ansvar for sikringsarbeid under byggeprosessen. Der slikt arbeid forutsetter prosjektering, og dette ikke er gjort, må ansvarlig utførende melde fra om dette. Ansvarlig utførende skal varsle ansvarlig søker hvor gjennomføringen utløser behov for sikringstiltak. Ansvarlig utførende kan ikke starte arbeidet før dette kravet er ivaretatt.

    Det er både i pbl. § 23-6 andre ledd og byggesaksforskriften § 12-6 bokstav e henvist til pbl. § 28-2 Sikringstiltak ved byggearbeid mv. Intensjonen er å klargjøre at ansvaret for sikring etter § 28-2 kun hviler på ansvarlig utførende i utførelsesfasen, og at det ellers er et ansvar som normalt vil være eiers. Disse sikringstiltakene omfatter bare sikringstiltak av hensyn til omgivelsene. De omfatter ikke sikring av arbeidstakernes sikkerhet, helse, miljø og arbeidsplasser, som fremgår av forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) av 1. januar 2010 § 17. Disse er en del av arbeidsmiljølovgivningen, og ligger utenfor plan- og bygningslovens virkeområde.

f) å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig utførende

  • Veiledning til bokstav f

    Bestemmelsen presiserer ansvarlig utførendes ansvar for å definere sin aktuelle utførelsesoppgaves grensesnitt mot andre utførelsesoppgaver i tiltaket og dermed sikre at nødvendig tverrfaglighet blir ivaretatt gjennom kvalitetssikringen (egenkontrollen). Bestemmelsen innebærer ikke krav om koordinering av ansvarsområdene, men er begrenset til at grensesnittene mot andre ansvarsområder er ivaretatt gjennom nødvendig dialog.

g) å melde fra til ansvarlig søker der utførende oppdager at prosjekteringen er mangelfull, motstridende eller feilaktig etter krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven

  • Veiledning til bokstav g

    Bestemmelsen angir at ansvarlig utførende har et visst aktsomhetsansvar i forhold til regelverket selv om hans ansvar i utgangspunktet er å følge produksjonsunderlaget. Dette er likevel begrenset til der han oppdager at prosjekteringen er feil eller mangelfull, og ansvaret begrenses til en informasjonsplikt overfor ansvarlig søker. Der det foreligger en åpenbar feil, og denne ikke blir rettet, bør han likevel melde fra til kommunen.

h) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, samt å tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet utførelse, og foreslå for ansvarlig søker tidspunkt for ferdigstillelse av gjenstående arbeider som grunnlag for søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse

  • Veiledning til bokstav h

    Bestemmelsen presiserer ansvarlig utførendes ansvar i forhold til gjennomføringsplan, først og fremst gjennom å sikre samsvar mellom erklæring om ansvarsrett, kontraktsforholdet til tiltakshaver, og gjennomføringsplanen. I tillegg skal ansvarlig utførende tilrettelegge for kontroll innenfor sitt arbeidsområde, opplyse om eventuelle avvik og utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet utførelse. Ansvarlig utførende skal, som bidrag til gjennomføringsplanen, bistå ansvarlig søker med nødvendig dokumentasjon for utarbeidelse, oppdatering og sluttføring av gjennomføringsplanen, jf. byggesaksforskriften § 5-3. I dette ligger også at ansvarlig utførende bør foreslå tidspunkt for ferdigstillelse av gjenstående arbeider overfor ansvarlig søker, eventuelt behov for midlertidig brukstillatelse, selv om dette i utgangspunktet hører inn under ansvarlig søkers ansvar. Ansvaret tilsvarer det ansvaret ansvarlig prosjekterende har for bidrag til gjennomføringsplanen etter byggesaksforskriften § 12-3 bokstav f.

i) underleverandør (underentreprenør) uten egen ansvarsrett

  • Veiledning til bokstav i

    Bestemmelsen presiserer regelen i byggesaksforskriften § 12-6 tredje ledd om at det enkelte foretak er ansvarlig for bruk av underleverandør uten egen ansvarsrett. Ansvaret gjelder også krav til underleverandørens kvalitetssikringsrutiner og krav til utdanning og praksis, jf. byggesaksforskriften kapittel 10 og 11. Begrepet “underentreprenør” innebærer ikke at det er krav om bestemte faggrupper, men er ment å beskrive den viktigste underleverandøren innenfor funksjonen “utførende”.

j) å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt, og endringer i ansvarsforhold

  • Veiledning til bokstav j

    Bestemmelsen angir særskilt ansvarlig utførendes ansvar overfor ansvarlig søker om å gi opplysninger om eventuelle endringer eller endringsbehov i utførelsen eller ansvarsforholdet som kan medføre søknadsplikt. Ansvarlig søker må da vurdere om det er nødvendig å sende endringssøknad og/eller søknad om dispensasjon

k) å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker.

  • Veiledning til bokstav k

    Bestemmelsen utdyper pbl. § 21-10 andre ledd, som omtaler tiltakshavers eller de ansvarlige foretaks plikt til å påse at det utarbeides dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Det er ansvarlig søker som sammenstiller opplysningene som skal overleveres eier, som grunnlag for FDV. Dette omfatter også dokumentasjon for produkter som ansvarlig utførende velger. Innholdet i dokumentasjonen er nærmere regulert i byggteknisk forskrift kapittel 4. Ansvarlig utførende har ansvar for å utarbeide og videreformidle dokumentasjonen til ansvarlig søker innenfor sitt ansvarsområde. I utgangspunktet vil det være ansvarlig prosjekterende som har et hovedansvar for utarbeidelse av denne dokumentasjonen, men de forskjellige ansvarlige foretakene vil ha ansvar for bidrag innenfor sine ansvarsområder, jf. regelen om at de forskjellige ansvarlige har ansvar for produktdokumentasjon der de velger produkt.

l) Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende at avvik er lukket, herunder hvilket alternativ som er valgt for å lukke avviket.

  • Veiledning til bokstav l

    Utførende er ansvarlig for at utførelsen er i samsvar med produksjonsunderlaget.

    Bestemmelsen angir to alternative metoder for å lukke avvik. Ansvarlig utførende kan lukke avvik enten ved å

    • rette eller
    • verifisere at valgte utførelse er i samsvar med produksjonsunderlaget.

    Ansvarlig utførende skal melde tilbake til kontrollerende hvilket av disse to alternativ som er valgt for å lukke avviket. Ansvarlig kontrollerende påser at avvik er lukket ved mottak av melding fra ansvarlig utførende.

    Verifikasjon eller faglig begrunnelse for utførelsen skal inngå i ansvarlig utførendes dokumentasjon av kvalitetssikring, men skal ikke oversendes ansvarlig kontrollerende.

    Dersom utførende ikke velger et av de ovennevnte alternativer, foreligger det et åpent avvik som ansvarlig kontrollerende har plikt til å melde til kommunen.

    Forøvrig vises til veiledning til § 14-6.

  • Innledning til veiledning § 12-5

    Ansvarlig kontrollerende foretak skal kontrollere at prosjekteringen og utførelsen følger plan- og bygningsloven, forskriftene og byggetillatelsen. Kontrollforetaket skal være uavhengig av foretaket som utfører arbeidet. Bestemmelsen inneholder regler om hvilket ansvar ansvarlig kontrollerende har. For eksempel skal kontrollerende planlegge og gjennomføre kontroll av tiltaket, kontrollere at tiltaket er utført i henhold til regelverket og påse at eventuelle feil og mangler blir rettet.

    For omtale av kontroll, se forskriftens kapittel 14 med veiledning. Ansvarlig kontrollerendes ansvar er bygget opp på samme måte som andre ansvarlige foretaks ansvar. Det er tiltakshaver som velger kontrollforetak, det kan brukes underkonsulenter, ansvaret kan deles opp, og de generelle kravene til ansvar gjelder, jf. bl.a. § 12-6. Det er imidlertid viktig å huske at det stilles krav til uavhengighet, jf. pbl. § 23-7 første ledd. Kontrollansvaret for øvrig fremgår av pbl. § 23-7 andre og tredje ledd.

I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-7 har ansvarlig kontrollerende ansvar for

a) å planlegge og gjennomføre kontroll, samt foreta sluttkontroll

  • Veiledning til første ledd bokstav a

    Kravet til kontrollplan er erstattet med et generelt krav om at kontrollen skal planlegges, og grunnlaget for planleggingen er de kvalitetssikringsrutiner som ligger til grunn for godkjenningen, jf. forskriftens kapittel 10. For ansvarlig kontrollerende skal disse rutinene først og fremst gjelde feilsøkingen, dvs. å avdekke avvik i prosjektering og utførelse. Kvalitetssikringsrutinene og planleggingen av kontrollen må i utgangspunktet omfatte både prosjektering og utførelse, samt grensesnitt mellom de forskjellige kontrollområdene, men kontrollansvaret kan – i likhet med annet ansvar – deles opp i spesialiserte funksjoner. Ett foretak må imidlertid ha ansvar for denne koordineringen. Samtidig har hvert enkelt ansvarlig kontrollforetak ansvar for å ivareta grensesnitt mot andre ansvarlige kontrollforetak.

    Gjennomføringen av kontrollen skal som nevnt gå ut på å avdekke avvik, og gjennomføringen skal skje i henhold til bestemmelsene i kapittel 14. Det skal i tillegg føres sluttkontroll, se § 14-8, og skrives en sluttrapport. Denne skal vise at kontrollen er dokumentert, og at avvik er lukket, som grunnlag for ansvarlig søkers sluttføring av gjennomføringsplanen. Når det gjelder ansvarlig kontrollerendes ansvar og meldeplikt dersom avvik ikke lukkes, se nedenfor under bokstav d. Det skal også lages en oppsummering i sluttrapporten, som skal sendes ansvarlig søker og tiltakshaver. Denne skal inneholde en oversikt over den kontrollen som er gjennomført, og hvordan eventuelle avvik er behandlet. Denne dokumentasjonen skal ikke sendes til kommunen, den skal bare foreligge hos ansvarlig søker og hos ansvarlig kontrollerende. Kommunen kan kreve å få se denne dokumentasjonen dersom den vil føre tilsyn. Konkret vil sluttkontrollen dessuten normalt bety en ferdigbefaring av det kontrollerte arbeidet, som kan innebære en kontroll av de delene av fagområdet som bare kan kontrolleres når byggverket er ferdig, for eksempel tetthetsmåling og termofotografering.

b) å levere grunnlag for gjennomføringsplan innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide sluttrapport og kontrollerklæring ved avsluttet kontroll som viser hva som er kontrollert, hvilke avvik som er avdekket og hvordan avvikene er behandlet

  • Veiledning til første ledd bokstav b

    På linje med ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal også ansvarlig kontrollerende erklære ansvarsrett, som skal innarbeides i gjennomføringsplanen. Ved avsluttet kontroll skal det avgis en kontrollerklæring, som tilsvarer samsvarserklæringene fra ansvarlig prosjekterende og utførende. Kontrollerklæringene skal vise at kontrollen er gjennomført i henhold til kontrollkravet, ikke nødvendigvis at tiltaket er i overensstemmelse med regelverket. Hvis tiltaket ikke oppfyller plan- og bygningslovgivningens krav, skal det fremgå av sluttrapporten. Ansvarlig kontrollerende er altså ikke ansvarlig for tiltakets kvalitet, bare for at kontrollen er forskriftsmessig gjennomført. Avviksbehandling, eventuelle gjenstående feil og mangler, samt uenigheter om avvik eller valg av løsninger skal fremgå av sluttrapporten, se merknaden til bokstav a.

c) å kontrollere at tiltaket er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og melde fra til de aktuelle ansvarlige foretak om avvik som avdekkes

  • Veiledning til første ledd bokstav c

    Utgangspunktet for kontrollen er uansett kravene i plan- og bygningslovgivningen, det er dette som skal kontrolleres, se nærmere §§ 14-2 og 14-3, og ansvarlig kontrollerende skal ved funn av avvik melde fra til det ansvarlige foretaket som er kontrollert og som er ansvarlig for avviket.

    Gjennomføringen av kontrollen forutsetter at ansvarlig kontrollerende først skal vurdere om prosjekterendes og/eller utførendes kvalitetssikringsrutiner er godt nok og i bruk i tiltaket, og at omfanget av kontrollen deretter vurderes på denne bakgrunnen.

d) melde fra til ansvarlig søker om avvik som ikke blir lukket av det ansvarlige foretak, og melde fra til kommunen dersom avvik ikke blir lukket i tiltaket

  • Veiledning til første ledd bokstav d

    Bokstav d angir rutinen ansvarlig kontrollerende skal følge for å bli ansvarsfri dersom et avvik ikke lukkes, eller det ikke oppnås enighet om en valgt løsning. Ansvarlig kontrollerende skal da først melde fra til det aktuelle foretaket, jf. bokstav c, deretter til ansvarlig søker og tiltakshaver, og til slutt til kommunen dersom avviket ikke lukkes. Det blir deretter opp til kommunen å iverksette sanksjoner, eventuelt å pålegge tiltakshaver å engasjere ny ansvarlig kontrollerende eller sakkyndige hvis det dreier seg om uenigheter. Kommunen bør imidlertid passe på at valg av løsninger er et ansvar som ligger hos de ansvarlige. Ved tvil om løsningene er gode nok i forhold til regelverket kan kommunen kreve ny kontroll for å få avklart uenighet, men for øvrig er det naturlig at kommunen overlater til foretakene å avgjøre slike spørsmål.

e) å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig kontrollerende, og bidra til å koordinere kontrollen der det er flere ansvarlig kontrollerende

  • Veiledning til første ledd bokstav e

    Ansvarlig kontrollerende har, på linje med ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende, ansvar for grensesnitt mot andre ansvarlig kontrollerende i samme tiltak. Ansvarlig kontrollerende vil likevel ha et større ansvar for grensesnitt enn andre ansvarlige, ettersom kontrollen også skal gå ut på å sjekke at grensesnittene i prosjektering og utførende er ivaretatt, dvs. et større ansvar for tverrfaglighet, noe som følger av bestemmelsene om gjennomføring av kontroll i §§ 14-6 og 14-7. Der det er flere kontrollerende inne, må ansvarlig søker sørge for at helheten blir ivaretatt av ett av kontrollforetakene, og alle kontrollforetakene har ansvar for å bidra til denne koordineringen, jf. den vekten som blir lagt på tverrfaglighet og forholdet mellom prosjektering og utførelse. Dette følger særlig av bestemmelsene om ansvar, som inneholder krav om ansvar for ivaretakelse av grensesnitt til tilstøtende fagområder, og bestemmelsene om gjennomføring av kontroll, der forholdet mellom prosjektering og utførelse fokuseres. Dette innebærer at ansvarlig kontrollerende f. eks. skal kontrollere at oppdatert produksjonsunderlag er tilstede på byggeplassen.

f) underleverandør (underkontrollør) uten egen ansvarsrett.

  • Veiledning til første ledd bokstav f

    Bestemmelsen presiserer regelen i byggesaksforskriften § 12-6 tredje ledd om at det enkelte foretak er ansvarlig for bruk av underleverandør uten egen ansvarsrett. Ansvaret gjelder også krav til underleverandørens kvalitetssikringsrutiner og krav til utdanning og praksis, jf. byggesaksforskriften kapittel 10 og 11. Begrepet “underkontrollør” innebærer ikke at det er krav om bestemte faggrupper, men er ment å beskrive den viktigste underleverandøren innenfor funksjonen “kontrollerende”.

Ansvarlig kontrollerendes ansvar omfatter ikke ansvar for retting eller lukking av avvik. Kontrollerende har ikke ansvar for å avklare eventuell uenighet om valg av løsninger og dokumentasjon av disse.

  • Veiledning til andre ledd

    Bestemmelsen presiserer ansvarsforholdet mellom ansvarlig kontrollerende på den ene siden og ansvarlig prosjekterende og utførende på den andre.

    Kontrollerende kan ikke pålegges å rette feil eller unnlatelser ved selve tiltaket og har ikke ansvar for at retting eller lukking av avvik faktisk blir gjort.

    At det er foretatt kontroll innebærer ikke at ansvarlig prosjekterende eller utførende blir ansvarsfri med hensyn til feil. Dersom det er gjort feil, er det foretaket som har påtatt seg ansvar for det aktuelle arbeidet som står ansvarlig overfor myndighetene. Ansvarlig prosjekterende /utførende foretak har ansvaret for at valgte løsninger/utførelse er i samsvar med regelverket og at dette kan dokumenteres. Prosjekterende eller utførende foretak vil også være mottaker for eventuelle pålegg om retting fra kommunen.

    Ansvarlig kontrollerende har ansvar for sluttkontroll, for å påse at avvik blir lukket og for å melde fra dersom avvik ikke blir lukket, jf. § 12-5 bokstav c) og d) og § 14-8.

  • Innledning til veiledning § 12-6

    Et ansvarlig foretak kan byttes ut med et annet. Det gamle foretaket må da dokumentere hva som er gjort og nytt foretak må klargjøre hva foretaket påtar seg. Ansvarlige foretak kan også påta seg ansvar på vegne av andre foretak som ikke erklærer ansvarsrett (underentreprenør og lignende). Det ansvarlige foretaket må uansett oppbevare dokumentasjonen på hva som er gjort under ansvarsretten i 5 år. Oppdages det ulovlige forhold skal disse meldes til kommunen.

    Bestemmelsen har hjemmel i pbl. § 23-8, og utfyller lovens kapittel 23, som inneholder bestemmelser om ansvar. Byggesaksforskriften § 12-6 er en fellesbestemmelse for reglene om ansvar.

Når ansvarlig foretaks ansvar opphører, skal foretaket melde fra til ansvarlig søker, som har ansvar for å melde fra til kommunen. Foretaket skal sikre dokumentasjon for det arbeidet som er utført fram til opphør innenfor sitt ansvarsområde, herunder samsvarserklæringer og kontrollerklæringer, og ivareta grensesnitt mot nytt ansvarlig foretak. Nytt ansvarlig foretak skal i erklæring om ansvarsrett klargjøre det ansvaret dette foretaket påtar seg. Ved opphør av ansvar kan kommunen gi det ansvarlige foretaket pålegg om retting eller utbedring innenfor ansvarsområdet.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen stadfester tidligere praksis ved opphør av ansvar uten at oppgaven er avsluttet. Det ansvarlige foretaket som skal avslutte, må sørge for at dette meddeles kommunen. Foretaket må selvfølgelig ha dette avklart med tiltakshaver og ansvarlig søker, men foretaket har et selvstendig ansvar for at kommunen får melding. Kommunen kan gi stansingspålegg dersom det oppstår en ansvarsmangel som er av betydning for kommunens eventuelle oppfølging av tiltaket. Dersom et foretak straks byttes ut med et tilsvarende foretak, er det ikke grunnlag for å gi stansingspålegg. Tilsvarende ved utskifting av personer med andre med tilsvarende kvalifikasjoner. Stansingspålegg vil først og fremst være aktuelt der opphøret av ansvar skyldes konflikt i tiltaket, som fører til at tiltaket eller deler av det blir værende uten ansvar over tid. For konflikter som for eksempel bunner i manglende betaling etter at oppgaven er avsluttet, bør det ikke gis stansingspålegg. Her vil kommunen kunne bruke andre, mer hensiktsmessige virkemidler, som å la være å utstede igangsettingstillatelse eller midlertidig brukstillatelse/ferdigattest.

    Ved opphør av ansvar kan kommunen fremdeles gi pålegg til foretaket om retting og/eller utbedring dersom den oppdager vesentlige forhold i strid med regler gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven eller den gitte tillatelsen, og som den ansvarlige har ansvaret for, begrenset til ansvar for det arbeidet som allerede er gjort.

    Der foretaket er konkurs, må det sikres at tilstrekkelig dokumentasjon overleveres til tiltakshaver.

    Både det avtroppende og det påtroppende foretaket må klargjøre grensesnittet i forhold til hverandre. Det avtroppende foretaket må beskrive det arbeidet som er gjort, og hvor langt foretaket tar på seg ansvar for dette. Det nye foretaket må i sin erklæring om ansvarsrett beskrive hvor dette overtar og hva som gjenstår.

    På enkelte områder må prosjekteringen være helhetlig, og ansvaret må plasseres hos ett foretak. Dette gjelder for eksempel prosjektering av brannkonsept, energieffektivitet (under bygningsfysikk), konstruksjonssikkerhet og geoteknikk. Dersom deler av prosjekteringen tas ut av og overlates til andre, enten ved bytte av foretak eller på annen måte, vil dette medføre at ikke noe foretak innehar det overordnede ansvaret for prosjekteringen av ansvarsområdet i tiltaket slik prosjekteringen er ment å gjøre. For eksempel vil en slik løsning medføre at brannkonsept blir uthulet og at det i realiteten erklæres ansvarsrett for de enkelte deler av brannprosjekteringen. Ingen av foretakene vil da ha ansvaret for annet enn det som ligger innenfor eget prosjekteringsansvar (ansvarsrett). Tilsvarende vil ingen ha ansvarsretten for at energieffektiviteten til syvende og sist tilfredsstiller kravene i forskriften, men kun for sin spesifikke del av prosjekteringen. Dette har ikke vært intensjonen i regelverket og innebærer at oppgaver innenfor de nevnte ansvarsområdene i realiteten ikke kan deles opp, selv om skifte av foretak kan være aktuelt i andre tilfeller. For å få en helhetlig prosjektering innenfor disse ansvarsområdene, som er belagt med ansvarsrett, må ansvarsretten kun erklæres av ett foretak.

Ansvarlig foretak skal oppbevare dokumentasjon for oppfyllelse av sin ansvarsrett i 5 år etter at ferdigattest er utstedt.

  • Veiledning til andre ledd

    Bestemmelsen pålegger foretak å oppbevare dokumentasjon i inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt. Bestemmelsen er en følge av regelen i pbl. § 23-3 andre ledd om at kommunen kan gi pålegg til ansvarlige foretak i fem år etter at ferdigattest er utstedt. Det er derfor nødvendig at de ansvarlige foretakene oppbevarer dokumentasjonen i like lang tid, av hensyn både til bevisvurdering og som grunnlag for gjennomføring av pålegg.

    Kommunal- og regionaldepartementet har gitt følgende prinsipputtalelse:

    "Det vises til e-post av 28. februar 2011 der det stilles spørsmål om hvordan fristen på fem år for å gi pålegg om retting eller utbedring etter at ferdigattest er gitt, blir påvirket av at en ferdigattest trekkes tilbake for så å bli gitt på nytt en tid senere. Spørsmålet er om dette medfører at det etableres en ny femårsfrist?

    Som du viser til i din e-post er ikke dette omtalt i forarbeidene til ny lov. Etter departementets oppfatning er utgangspunktet at det er den endelige ferdigattesten som gjelder. Før dette tidspunktet er det etter departementets oppfatning verken formelt eller reelt gitt en gyldig ferdigattest dersom denne trekkes tilbake. Et vedtak om utstedelse av ferdigattest kan omgjøres dersom det anses som ugyldig, jf. forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c. En relevant ugyldighetsgrunn kan være at utstedelsen av ferdigattesten er basert på feil faktum, for eksempel feil sluttdokumentasjon. Dersom vedtak om å utstede ferdigattest anses å være ugyldig, kan kommunen gi pålegg til det ansvarlige foretak uavhengig av femårsregelen.

    Hvis en ferdigattest er trukket tilbake på feil grunnlag, og dette repareres i en klageomgang, vil det være den opprinnelige ferdigattesten som er utgangspunktet for fristberegningen. Dette fordi denne da anses som gyldig.

    Vårt standpunkt er således at det etableres en ny femårsfrist dersom en ferdigattest trekkes tilbake for så å bli gitt på nytt en tid senere."

Et ansvarlig foretak kan påta seg ansvar for underleverandør, altså underkonsulent (prosjektering), underentreprenør (utførelse) eller underkontrollør. Det ansvarlige foretak har fullt ansvar for underleverandøren, og ansvarsrett og sentral godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake på grunn av feil underleverandøren gjør. Ansvaret omfatter også oppfyllelse av pålegg. Ansvarlig foretak skal sørge for at foretakets kvalitetssikring og kompetanse i tiltaket gir tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre det aktuelle tiltaket.

  • Veiledning til tredje ledd

    Alle ansvarlige har plikt til å sørge for at det brukes tilstrekkelig kompetanse i det aktuelle tiltaket. Dette skal fremgå av erklæringen om ansvarsrett. Innleid arbeidskraft kan brukes for å tilføre kompetanse i foretaket. Tilførsel av kompetanse kan også skje ved bruk av underleverandører. Med underleverandører menes underkonsulenter i prosjekteringen og underentreprenører i utførelsen.

    Det er tiltakshaver/ansvarlig søker som bestemmer hvordan ansvarsretten skal deles opp, men kommunen kan kreve ytterligere dekning/ansvarsbelegging dersom den mener ansvaret for hele tiltaket ikke er dekket opp med ansvarlige foretak. Kommunen kan imidlertid ikke kreve sammenføyning av ansvarsretter.

    Foretaket som står oppført som hovedansvarlig i erklæringen om ansvarsrett, har fullt ansvar for sine underleverandører. Dette innebærer ansvar for kvalifikasjoner, kvalitetssikringsrutiner og oppfølging av pålegg. Alle foretak må kunne dokumentere at de benytter relevante faglige kvalifikasjoner i tiltaket og ivaretar kravet til kvalitetssikring av plan- og bygningslovgivningens krav, jf. byggesaksforskriften kapittel 9, 10 og 11.

    Et foretak som påtar seg ansvarsrett for underleverandører skal ha kvalitetssikringsrutiner som viser

    • hvordan underleverandørene styres
    • hvilke kvalifikasjoner underleverandøren har
    • hvilke rutiner underleverandøren har for kvalitetssikring av kravene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven
    • hvordan den hovedansvarlige følger opp underleverandøren.

    Hovedansvarlig hefter altså fullt ut for feil, mangler og ulovligheter som gjøres av underleverandøren, og hovedansvarlig kan på denne bakgrunn miste både ansvarsrett og sentral godkjenning.

    Kommunen har imidlertid også adgang til å rette pålegg direkte mot underleverandøren ettersom sanksjonsreglene i plan- og bygningsloven retter seg mot den ansvarlige, det vil si den som er ansvarlig for feilen, mangelen eller det ulovlige forholdet, uansett ansvarsrett. Den ansvarlige kan også være tiltakshaver. Dette kan dermed medføre at en underleverandør får et direkte pålegg om retting, mens den hovedansvarlige kan miste sin sentrale godkjenning og/eller ansvarsrett på grunn av manglende styring av underleverandøren.

Ulovlige forhold etter regler gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven skal meldes til kommunen. Ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende skal melde fra til ansvarlig søker og/eller tiltakshaver, og til kommunen dersom forholdet ikke blir rettet.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Bestemmelsen pålegger alle ansvarlige foretak om å melde fra til kommunen dersom ulovlige forhold oppdages. Bestemmelsen sier ikke noe om plikten til å undersøke om det foreligger ulovlige forhold, den plikten vil variere etter oppgaven. Bestemmelsen angir også en normal rekkefølge i prosedyren: Den ansvarlige skal først melde fra til ansvarlig søker og tiltakshaver om at det foreligger et avvik, og deretter til kommunen dersom forholdet ikke blir rettet. Dersom det er ansvarlig kontrollerende som oppdager avviket eller ulovligheten, er det naturlig at kontrollforetaket først melder fra til den som er ansvarlig for vedkommende ansvarsområde, og deretter til ansvarlig søker og tiltakshaver, og deretter til kommunen, dersom ulovligheten ikke rettes. Ved alvorlige forhold er det imidlertid ikke noe i veien for å melde fra til kommunen samtidig.

Innledning

Kapittel 13 regulerer nærmere sentral godkjenning for ansvarsrett og utfyller pbl. kapittel 22. For alle funksjonene (ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende) videreføres sentral godkjenning som en frivillig ordning.

Søknad sendes til Direktoratet for byggkvalitet. Fremgangsmåten for å søke om sentral godkjenning er beskrevet i dette kapittelet, herunder hvilke godkjenningsområder det kan søkes sentral godkjenning for. Godkjenningsområdene som er beskrevet i kapittel 13 gjelder kun for den sentrale godkjenningsordningen. Siden områdene kun er bindende for den sentrale godkjenningsordningen, gis det fleksibilitet for foretak til å foreta hensiktsmessig oppdeling av ansvarsrett.

Sentral godkjenning varer i 3 år og kan fornyes dersom foretaket kan dokumentere at det fortsatt tilfredsstiller vilkårene for godkjenning.

Kapittelet regulerer også vilkårene for tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett.

Klage på eventuell avslag på sentral godkjenning og/eller tilbaketrekking av sentral godkjenning, behandles av Klagenemnda for sentral godkjenning. Klagenemndas vedtak er endelige.

  • Innledning til veiledning § 13-1

    Foretak i byggebransjen kan søke om sentral godkjenning og bli oppført i et register som Direktoratet for byggkvalitet har ansvaret for. En egen klagenemnd behandler klagesaker. Sentral godkjenning er frivillig og man kan bli godkjent innenfor forskjellige fagområder, som f.eks. arkitektur, tømrerarbeid, ventilasjonsarbeid eller taktekking. Når foretaket har sentral godkjenning vil det bli enklere for kommunen å ta stilling til om de skal godkjenne foretaket i den enkelte byggesak. Det blir også mindre å dokumentere for foretaket i hver enkelt byggesak. Direktoratet fører tilsyn med foretak som er i registeret for å sjekke at de oppfyller kravene i forskriften.

    Det følger av pbl. § 22-1 tredje ledd at sentral godkjenning skal utstedes av et organ som tildeles myndighet fra departementet. Denne myndigheten er delegert til Direktoratet for byggkvalitet. Videre kreves det at registreringen i det sentrale registeret skal være åpent tilgjengelig. Nærmere regler om ordningen med sentral godkjenning er regulert i § 13-1, jf.pbl. § 22-5.

Direktoratet for byggkvalitet administrerer ordningen med sentral godkjenning av foretak, herunder registeret over foretak med sentral godkjenning, jf. § 13-7, og innehar i tillegg sekretariatsfunksjonen for klagenemnda for sentral godkjenning for ansvarsrett. Direktoratet for byggkvalitet behandler saker om sentral godkjenning, fornyelse og tilbaketrekking av sentral godkjenning og om overtredelsesgebyr, jf. plan- og bygningsloven § 22-1 – § 22-4 og denne forskrift.

  • Veiledning til første ledd

    Første ledd angir Direktoratet for byggkvalitet som sentral godkjenningsmyndighet og sekretariat for klagenemnda for sentral godkjenning. Direktoratet fatter vedtak om godkjenning i første instans, og forbereder klagesaker for klagenemnda. Videre veileder direktoratet kommuner og foretak.

Direktoratet for byggkvalitet fører tilsyn med sentralt godkjente foretak, og kan i den forbindelse kreve fremlagt dokumentasjon som nevnt i kap. 9, 10, 11 og 13. Dokumentasjon kan også kreves fremlagt av klagenemnda for sentral godkjenning.

  • Veiledning til andre ledd

    Bestemmelsen angir at Direktoratet for byggkvalitet fører tilsyn med sentralt godkjente foretak. Videre slås fast at direktoratet i den forbindelse kan kreve fremlagt relevant dokumentasjon fra foretakene.

    Tilsynet er begrenset til foretak med sentral godkjenning. Direktoratet for byggkvalitet kan ikke føre tilsyn med den enkelte byggesak, utover generelt tilsyn med foretak.

    I et tilsyn kan direktoratet kreve fremlagt dokumentasjon på at vilkårene for sentral godkjenning er oppfylt, som for eksempel dokumentasjon på at systemet er brukt i konkrete byggetiltak. Den samme dokumentasjon kan også kreves fremlagt for klagenemnda.

  • Innledning til veiledning § 13-1a

    Seriøsitetsvilkårene for sentral godkjenning kommer i tillegg til vilkårene om kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner som følger av kapittel 10 og 11. Tilleggsvilkårene skal bidra til å øke seriøsiteten i bygge- og anleggsnæringen og omfatter vilkår av stor samfunnsmessig betydning. Seriøsitetskriterier er basert på informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter og innebærer ikke saksbehandling og vurdering i den sentrale godkjenningsordningen. Vilkårene gjenspeiler foretakenes evne og vilje til lovlig drift. Vilkårene påfører ikke foretakene noen ytterligere plikter utover de plikter ethvert foretak allerede har etter skatteloven, merverdiavgiftsloven mv. Tilleggsvilkårene gjør sentral godkjenning til et mer solid hjelpemiddel for tiltakshavere, utbyggere og andre ved valg av kontraktspartnere, leverandører og underleverandører. Seriøsitetsvilkårene bidrar til å gjøre sentral godkjenning enda bedre egnet ved vurdering av foretakenes gjennomføringsevne.

Følgende vilkår skal være oppfylt for foretak som søker om eller har sentral godkjenning:

  • Veiledning til første ledd

    Det stilles som vilkår for sentral godkjenning at foretak oppfyller plikter som følger av skatteloven og merverdiavgiftsloven. Både norske og utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge plikter å svare merverdiavgift og skatt. Vilkårene er derfor godt egnet til å vise lovlig drift.

a. Registreringspliktige foretak etter merverdiavgiftsloven skal være registrert i merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1. For underenheter til et avgiftssubjekt oppfylles vilkåret ved at avgiftssubjektet er registrert i merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 2-2. Foretak som er forhåndsregistrert etter merverdiavgiftsloven § 2-3, oppfyller kravet i denne bestemmelsen om registreringsplikt.

b. Foretaket skal ha levert pliktig skattemelding for merverdiavgift de siste seks månedene.

  • Veiledning til bokstav a og b

    Merverdiavgift

    Det er et vilkår for sentral godkjenning at foretaket har registrert seg i Merverdiavgiftsregisteret, at foretaket har levert pliktige skattemelding for merverdiavgift de siste 6 måneder og at foretaket ikke har utestående forfalt merverdiavgift

    Foretak som ikke er avgiftspliktig i Norge for omsetningen sin, er unntatt fra vilkåret om registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Dette følger av merverdiavgiftsloven. Eksempler på slike foretak er

    • foretak som leverer fjernleverbare tjenester fra utlandet, jf. merverdiavgiftsloven § 3-30
    • foretak som driver med eksportsalg
    • foretak som er registrert i et område som er fritatt fra merverdiavgiftsplikten, for eksempel Svalbard

    Vilkåret om registrering i Merverdiavgiftsregisteret gjelder heller ikke foretak som er unntatt registreringsplikt i henhold til merverdiavgiftsloven. Foretak som ikke er pliktig til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret eller som er unntatt fra krav om registrering, har allikevel mulighet til å søke om og få sentral godkjenning. Foretak som kommer inn under unntaket fra registreringsplikt eller er innunder et avgiftssubjekt som egen underenhet, må ved søknad om sentral godkjenning dokumentere dette overfor direktoratet. Dette kan f.eks. gjøres ved dokumentasjon fra skattekontoret og ved henvisning til hvilke bestemmelser i merverdiavgiftsloven foretaket kommer inn under.

    Foretak som ikke har oversteget omsetningsgrensen på kr 50 000 etter merverdiavgiftsloven § 2-1 (1), får imidlertid ikke unntak fra vilkåret. Dette gjelder primært nyetablerte virksomheter. Disse foretakene har en anledning til å forhåndsregistrere seg etter merverdiavgiftsloven § 2-4 og kan deretter søke om sentral godkjenning.

c. Foretaket skal ikke ha forfalt og ubetalt:

1. skatt

2. forskuddstrekk

3. arbeidsgiveravgift eller

4. merverdiavgift.

  • Veiledning til bokstav c

    Det er videre et vilkår for sentral godkjenning at foretaket ikke har forfalt og ubetalt skatt, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift eller merverdigavgift.

    Vilkåret er ikke til hinder for at nyetablerte foretak kan få sentral godkjenning selv om de ikke kan vise til betalt skatt for forrige skatteår. Så lenge et foretak ikke har misligholdt sin skatteplikt, vil vilkåret for sentral godkjenning være oppfylt

    For foretak som har ansatte er det et vilkår at det ikke foreligger forfalt ubetalt arbeidsgiveravgift. Tilsvarende gjelder for foretakets plikt til å trekke forskuddstrekk for ansattes skatt

    Alle vilkår i første ledd skal være oppfylt for sentral godkjenning. For foretak med ansatte vil alle vilkårene i første ledd være relevante. For foretak uten ansatte vil vilkårene om arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk ikke innebære noen realitet. Vilkårene er formulert slik at det ikke skal foreligge "forfalt, ikke betalt" utestående. Foretak uten ansatte har ikke slike forfalte krav og oppfyller derfor vilkårene.

Når det søkes om en sentral godkjenning av ansvarsrett eller om fornyelse av en slik godkjenning, skal en erklæring om at foretaket oppfyller internkontrollforskriftens krav til helse, miljø og sikkerhet leveres elektronisk.

  • Veiledning til andre ledd

    Det er et vilkår for sentral godkjenning at foretak erklærer at foretaket oppfyller internkontrollforskriftens krav til helse, miljø og sikkerhet. HMS-erklæringen skal leveres ved søknad om sentral godkjenning og ved søknad om endring eller fornyelse av sentral godkjenning. Erklæringen gjøres elektronisk i søknadsskjema.

Antall ansatte som foretaket har innmeldt i Aa-registeret, jf. forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret § 5, skal innhentes og vises i det sentrale godkjenningsregisteret for foretak som søker om og innehar sentral godkjenning.

  • Veiledning til tredje ledd

    For foretak som har ansatte, er det et vilkår at antall ansatte innmeldt i Arbeidsgiver- arbeidstakerregisteret vises i det sentrale godkjenningsregisteret. Informasjon om antall ansatte er i seg selv ikke en indikator på seriøsitet, men informasjonen kan være relevant for tiltakshavere og kontraktspartnere når de vurderer foretaks gjennomføringsevne.

For foretak som innehar eller søker om sentral godkjenning eller fornyelse av sentral godkjenning, kan godkjenningsmyndigheten innhente informasjon etter første og tredje ledd direkte fra relevant myndighet. Informasjonen skal brukes i vurderingen av hvorvidt sentral godkjenning kan innvilges, og vil ikke bli utlevert til andre. Informasjonen vil bli hentet gjentatte ganger i perioden for godkjenning for å verifisere at vilkårene for sentral godkjenning fremdeles er oppfylt. Innsynet i informasjonen gjelder fra søknad om sentral godkjenning og ut godkjenningsperioden. For opplysninger som ikke kan hentes inn elektronisk kan godkjenningsmyndigheten kreve at dokumentasjon vedlegges søknaden.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Seriøsitetskriterier er basert på informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter og innebærer ikke saksbehandling og vurdering i den sentrale godkjenningsordningen. Opplysningene om skatte- og avgiftsforhold med videre innhentes fra aktuelle særmyndigheter/kontrollorganer av den sentrale godkjenningsordningen. Foretak har derfor ikke en utvidet dokumentasjonsplikt for seriøsitetsvilkårene etter første og tredje ledd.

Direktoratet for byggkvalitet kan til enhver tid påse at sentralt godkjente foretak oppfyller vilkårene i denne bestemmelsen.

  • Veiledning til femte ledd

    Informasjon fra relevante myndigheter om oppfyllelse av seriøsitetsvilkårene vil bli hentet gjentatte ganger i perioden for godkjenning for å verifisere at vilkårene fremdeles er oppfylt. Innsynet i informasjonen gjelder fra søknad om sentral godkjenning og ut godkjenningsperioden.

  • Innledning til veiledning § 13-1b

    Bestemmelsen åpner for at det sentrale godkjenningsregisteret viser forsikringsforhold og om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift. Det er frivillig om foretak ønsker at opplysningene skal vises i registeret.

    Tilleggsopplysningene vil gi mer omfattende informasjon om foretaket og vil kunne øke attraktiviteten til sentralt godkjente foretak. Tilleggsopplysningene vil gjøre sentral godkjenning til et mer solid hjelpemiddel for tiltakshavere, utbyggere og andre ved valg av kontraktspartnere, leverandører og underleverandører.

Følgende opplysninger kan etter ønske fra sentralt godkjent foretak fremgå av det sentrale godkjenningsregisteret:

a. Om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift, jf. opplæringslova kap. 4

b. Om foretaket har dokumentert at det er tegnet yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring.

  • Veiledning til første ledd

    For foretak som ønsker det, kan opplysninger om godkjenning som lærebedrift og opplysninger om forsikringsforhold vises i det sentrale godkjenningsregisteret.

    Synliggjøring av om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift vil gi et mer fullstendig inntrykk av foretaket og gjøre det sentralt godkjente foretaket mer attraktivt for tiltakshavere og kontraktspartnere. Opplæringsbedrifter er faglig vurdert av yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen godkjenner virksomheten. Opplæringsbedrifter er viktige for å sikre fagutdanning og rekruttering. En slik godkjenning er relevant for foretakets faglige og kvalitetsmessige gjennomføringsevne og en synliggjøring i det sentrale godkjenningsregisteret vil styrke inntrykket av foretaket.

    Det at foretaket har relevante forsikringer og ønsker å vise dette, indikerer vilje til å drive næringsvirksomhet innenfor lovlige og trygge rammer. Opplysninger om yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring er egnet til å vise at foretaket driver seriøst.

    Yrkesskadeforsikring er en lovpålagt personforsikring som skal ivareta arbeidstakere ved arbeidsulykker/yrkesskade. Ansvarsforsikring er ikke obligatorisk og skal dekke erstatningsansvar for skade foretaket påfører byggherrens eller tredjemanns person og ting i forbindelse med gjennomføring av tiltaket. Selv om ansvarsforsikring er frivillig, er det en alminnelig oppfatning at alle seriøse foretak tegner dette.

    Det er frivillig om forsikringsopplysninger skal synliggjøres i det sentrale godkjenningsregisteret. Slike opplysninger vil gi tiltakshaver mulighet til å vektlegge forsikringsforhold ved valg av kontraktspartnere. Det vil fremgå av godkjenningsregisteret hvor forsikringen er tegnet for å sikre en viss grad av etterrettelighet.

    Forsikringsopplysninger i det sentrale godkjenningsregisteret vil også bidra til å oppfylle foretakets informasjonsplikt etter tjenesteloven. En tjenesteyter er forpliktet til uoppfordret å opplyse om forsikring og annen sikkerhet som dekker tjenesteyterens yrkesansvar til sin kontraktspartner, jf. tjenesteloven § 20 første ledd bokstav i.

    For at forsikringsforhold skal kunne vises i registeret, forutsetter det at foretaket har dokumentert forsikringsforholdet overfor den sentrale godkjenningsordningen.

For at opplysninger etter bokstav a skal fremgå av det sentrale godkjenningsregisteret, kan godkjenningsmyndigheten innhente informasjon etter første ledd bokstav a direkte fra relevant myndighet.

  • Veiledning til andre ledd

    For at opplysninger om godkjenning som opplæringsbedrift skal kunne vises i det sentrale godkjenningsregisteret, må foretaket selv ønske det. Godkjenningsordningen vil da innhente opplysningene direkte fra godkjenningsmyndigheten.

Direktoratet for byggkvalitet kan til enhver tid påse at opplysningene er korrekte. Hvis direktoratet finner at opplysningene ikke lenger er korrekte, skal de fjernes fra det sentrale godkjenningsregisteret.

  • Veiledning til tredje ledd

    Den sentrale godkjenningsordningen kan til enhver tid påse at opplysningene er korrekte. For opplysninger om opplæringsbedrift gjøres dette ved informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter. Bestemmelsen innebærer ikke saksbehandling og vurdering i den sentrale godkjenningsordningen. Hvis tilleggsopplysningene ikke lenger er korrekte, fjernes de fra det sentrale godkjenningsregisteret.

  • Innledning til veiledning § 13-2

    Direktoratet for byggkvalitet behandler søknader om sentral godkjenning. Søknader skal være skriftlige og skal sendes elektronisk på sgbruker.dibk.no. Søknaden skal gi opplysninger om foretakets kvalitetssikringsrutiner og kompetanse. Det kan søkes om godkjenning innenfor forskjellige godkjenningsområder som for eksempel arkitektur, konstruksjonssikkerhet og murerarbeid. En sentral godkjenning gjør foretaket mer attraktivt for tiltakshavere, byggherrer og andre kontraktpartnere. Videre er sentral godkjenning av betydning ved kommunalt tilsyn med kvalifikasjoner.

    Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 22-3.

En søknad om sentral godkjenning skal sendes elektronisk til Direktoratet for byggkvalitet. Søknaden skal vedlegges dokumentasjon som viser at kravene i denne forskriften er oppfylt, jf. kapittel 9, 10, 11 og 13.

  • Veiledning til første ledd

    Søknad om sentral godkjenning skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til at Direktoratet for byggkvalitet kan behandle søknaden og fatte vedtak. Det skal søkes om sentral godkjenning elektronisk på følgende adresse: https://sgbruker.dibk.no.

    Søknad om sentral godkjenning sendes via ID-porten. For å bruke ID-porten må søker ha rettigheter og roller til å gjennomføre søkeprosessen for foretaket. Dette får foretaket gjennom Altinn. For å få tilgang til Altinn må foretaket inneha et norsk organisasjonsnummer. Dette får det ved å registrere foretaket i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret.

    Utenlandske foretak som ikke er registreringspliktige eller avgiftspliktige i Norge, men som leverer tjenester innen bygge- og anleggsnæringen, må på bakgrunn av kravet til elektronisk søknad registrere seg i Enhetsregisteret og få et norsk organisasjonsnummer. Altinn er et felles kontaktpunkt for alle som driver næringsvirksomhet over landegrenser (jf. lov om tjenestevirksomhet av 19. juni 2009 § 6).

    Kravene til dokumentasjon ved søknad om sentral godkjenning følger av byggesaksforskriften §§ 10-2 annet ledd og 11-1.

    Kvalifikasjoner

    Med kvalifikasjoner menes her både utdanning og praksis. Foretakets kvalifikasjoner skal dokumenteres ved søknad om sentral godkjenning.

    Relevant praksis dokumenteres ved referanseprosjekter eller på annen måte, jf. byggesaksforskriften § 11-1 siste ledd. Nærmere beskrivelse av praksis må ta hensyn til at det skal kunne vurderes om oppgaven i kompleksitet og vanskelighetsgrad svarer til tiltaksklasse 1, 2 eller 3.

    Elektronisk søknad om sentral godkjenning inneholder et oppsett for utfylling av referanseprosjekter. Søkere får ikke sendt søknaden dersom ikke alle felter vedrørende referanseprosjektet er fylt ut.

    Det skal bl.a. gis opplysninger om

    • søkt godkjenningsområde
    • bygningstype/anleggstype
    • hvilket år ferdigattest/brukstillatelse ble gitt
    • beskrivelse av prosjektets relevans opp mot søkt godkjenningsområde
    • kommune og saksnummer eller gnr/bnr/festenr eller adresse (identifikasjon av prosjektet)
    • foretakets referanse eller en ansatts referanse fra tidligere arbeidsforhold
    • ansvarsrett i kommunen i dette prosjektet

    Kvalitetssikringsrutiner

    Foretak som søker sentral godkjenning for ansvarsrett skal fremlegge dokumentasjon i form av egenerklæring som synliggjør hvilke rutiner det har i sitt kvalitetssystem for å ivareta kravene gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, jf. byggesaksforskriften kapittel 10. Dokumentasjonen må vise at alle kravene til kvalitetssikringsrutiner er ivaretatt. Hensikten med å stille krav til dokumentasjon er å bevisstgjøre foretakene med hensyn til hvilke krav som stilles og bidra til at man i en tidlig fase lettere kan avdekke om foretaket oppfyller kravene til rutiner. Foretaket må også opplyse om rutinene er egenutviklet eller innkjøpt, og tilpasset foretakets virksomhet. Det skal fremgå når kvalitetssikringsrutinene sist ble gjennomgått, enten internt eller ved ekstern oppdatering.

I søknaden kan det vedlegges dokumentasjon i samsvar med § 13-1b.

  • Veiledning til annet ledd

    Det sentrale godkjenningsregisteret kan vise enkelte frivillige tilleggsopplysninger om foretaket dersom foretaket selv ønsker det, jf. § 13-1b. Dette gjelder forsikringsforhold og om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift.

    For at foretakets ansvarsforsikring og yrkesskadeforsikring skal kunne vises i det sentrale godkjenningsregisteret, må foretaket ha dokumentert forsikringsforholdene. Det må også dokumenteres hvor forsikringene er tegnet.

    For at opplysninger om godkjenning som opplæringsbedrift skal kunne vises i det sentrale godkjenningsregisteret, må det fremgå av søknaden eller på annen måte at foretaket selv ønsker det. Godkjenningsordningen vil da innhente opplysningene direkte fra utdanningsmyndigheten.

Søknad og vedlegg som ikke er utferdiget på norsk, svensk eller dansk skal vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene.

  • Veiledning til tredje ledd

    Bestemmelsen stiller krav til hvilket språk søknad og dokumentasjon må være på. Søknaden og vedleggene skal være på norsk, dansk eller svensk, eller vedlagt en faglig korrekt oversettelse til ett av disse språkene.

For søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven kap. 22 skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være 4 uker.

Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for den sentrale godkjenningsordningen.

  • Innledning til veiledning § 13-4

    Direktoratet for byggkvalitet behandler søknader om sentral godkjenning. Godkjenning gis for tre år av gangen. Bestemmelsen regulerer prosessen ved fornyelse av sentral godkjenning.

    Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 22-5 og er i hovedsak en videreføring av tidligere GOF § 23.

    Overgangsperioden for eksisterende godkjenninger gitt før 1. juli 2010 fremgår av byggesaksforskriften § 20-2 og veiledningen til denne.

Sentral godkjenning for ansvarsrett gis for tre år av gangen.

  • Veiledning til første ledd

    Sentral godkjenning gis for 3 år av gangen. Søknad om endring av godkjenningen midt i en periode, f. eks. ved utvidelse av godkjenningsområder endrer ikke tidspunktet for når det skal søkes om fornyelse av godkjenningen. Det går dermed ikke tre nye år fra et eventuelt vedtak om endring midt i en periode til neste tidspunkt for fornyelse.

Søknad om fornyelse sendes til Direktoratet for byggkvalitet innen to måneder før utløpet av godkjenningsperioden. Oversittes denne fristen kan det kreves innsendt søknad etter § 13-2.

  • Veiledning til andre ledd

    Dersom foretaket ønsker fornyelse av den sentrale godkjenningen må det sendes søknad til Direktoratet for byggkvalitet innen to måneder før utløpet av godkjenningsperioden, som bekrefter at foretaket fortsatt oppfyller vilkårene for godkjenning. Dersom søknad om fornyelse av godkjenning ikke er mottatt innen denne fristen, risikerer foretaket at godkjenningen ikke blir fornyet innen utløpsdatoen. Foretaket risikerer også å måtte sende inn en helt ny søknad for å oppnå sentral godkjenning.

    Direktoratet for byggkvalitet sender normalt ut påminnelse om fornyelse til alle foretak ca. 3 - 5 måneder før godkjenningen utgår. Det er likevel foretakene som skal sørge for at søknad om fornyelse kommer inn til rett tid uavhengig av om de har mottatt påminnelse eller ikke.

Sentral godkjenning for ansvarsrett fornyes dersom foretaket dokumenterer at det tilfredsstiller de krav som på fornyelsestidspunktet er gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ved søknad om fornyelse kan Direktoratet for byggkvalitet foreta en ny vurdering, der det også legges vekt på tidligere mottatt dokumentasjon.

  • Veiledning til tredje ledd

    Foretaket må ved fornyelse av godkjenningen dokumentere at det fortsatt oppfyller vilkårene etter forskriftens kapittel 9, 10 og 11.

Sentral godkjenning gis til foretak, og følger foretakets organisasjonsnummer. Ved endring av foretakets organisasjonsnummer kan opprinnelig sentral godkjenning overføres til nytt foretak forutsatt at

    1. kravene til utdanning og praksis som lå til grunn for opprinnelig godkjenning, ikke er redusert, og
    2. kravene til seriøsitet etter § 13-1a er oppfylt.
  • Veiledning til fjerde ledd

    Sentral godkjenning gis til foretak og følger foretakets organisasjonsnummer. Nytt organisasjonsnummer utløser krav om ny søknad, men det innføres mulighet for en forenklet søknadsvurdering.

    Dersom organisasjonsnummeret endres, kan tidligere godkjenning legges til grunn for overføring av sentral godkjenning til nytt foretak. Dette forutsetter at det ikke har vært noen reduksjon i den faglige ledelsens utdanning og praksis som var grunnlag for innvilgede godkjenningsområder og tiltaksklasser. Seriøsitetskravene som gjelder betaling av skatt og merverdiavgift med videre, må være oppfylt i det nye foretaket.

    Godkjenningsperioden vil være tre år som normalt.

  • Innledning til veiledning § 13-5

    Foretak kan søke sentral godkjenning innenfor forskjellige godkjenningsområder, og bestemmelsen gir en oversikt over disse. Det kan bl.a. søkes innenfor arkitektur, konstruksjonssikkerhet, murarbeid eller ventilasjon. Et godkjenningsområde er oppdelt i hvilken funksjon foretaket skal ha i byggesaker (søker, prosjekterende, utførende, kontrollerende), hvilket fagområde foretaket jobber innenfor og hvilken tiltaksklasse (vanskelighetsgrad) foretaket er kvalifisert for å jobbe med.

    Et godkjenningsområde består av

    • funksjon
    • fagområde
    • tiltaksklasse



    Sentral godkjenning gis til foretak som oppfyller kvalifikasjonskrav, har kvalitetssikringsrutiner og har dokumentert erfaring fra godkjenningsområdet. Sentral godkjenning kan gis for de godkjenningsområder som følger av bestemmelsens første til femte ledd.

Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen søker i tiltaksklasse 1, 2 og 3.

  • Veiledning til første ledd

    Oppgaver og ansvar til ansvarlig søker bestemmes av pbl. § 23-4 og presiseres ytterligere av byggesaksforskriften § 12-2 bokstav a-m. Tiltaksklasseplassering for søkerfunksjonen vil være avhengig av kompleksitet, herunder hvor mange ansvarlige foretak som skal ha ansvarsrett og koordineres og hvor mange ansvarsoppgaver i byggesaksforskriften § 12-2 som er aktuelle for tiltaket.

    For tiltak der prosjektering og utførelse ligger i høyere tiltaksklasse men der ansvarsforholdene er oversiktlige og koordineringsbehovet er lite, vil tiltaksklassen for søkerfunksjonen være lav.

    Ansvarlig søker har ansvar for å utarbeide tiltaksprofil for tiltaket og synliggjøre dette i gjennomføringsplanen, jf. byggesaksforskriften § 9-3.

    Ansvarlig søker har ansvar for at alle oppgaver er belagt med ansvar, herunder ansvar for uavhengig kontroll, jf. byggesaksforskriften kap 14.

    Ansvarlig søker, tiltaksklasse 1

    Søkerfunksjonen i tiltaksklasse 1 omfatter lite komplekse søknader, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse og kontroll er lite.

    Eksempelvis vil dette omfatte søknader i få trinn og ettrinnssøknader der ansvarsforholdene i tiltaket er oversiktlige og krever lite koordinering.

    Ansvarlig søker, tiltaksklasse 2

    Søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2 omfatter søknader med noe kompleksitet, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse eller kontroll er krevende.

    Eksempelvis vil dette omfatte flertrinnssøknader der ansvarsforholdene i tiltaket er oppsplittet og krever koordinering.

    Ansvarlig søker, tiltaksklasse 3

    Søkerfunksjonen i tiltaksklasse 3 omfatter komplekse søknader, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse eller kontroll er svært krevende.

    Eksempelvis vil dette omfatte flertrinnssøknader der ansvarsforholdene i tiltaket er kompliserte og krever omfattende koordinering.

Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen prosjekterende i tiltaksklasse 1, 2 og 3 for følgende fagområder:

a. Arkitektur

  • Veiledning til andre ledd bokstav a

    Arkitekturprosjektering av bygninger, anlegg eller konstruksjoner omfatter arkitektonisk utforming av nytt eller endring av eksisterende tiltak, hvor krav til visuelle kvaliteter, funksjonelle og miljømessige forhold, samt byggverkets kompleksitet og/eller tilpasningsbehov til omgivelser er avgjørende for fastsettelse av tiltaksklasse. Oppgaven omfatter også utarbeidelse av situasjonsplan med plassering av tiltaket på tomta, og prosjektering av utomhusarealer herunder veg og parkeringsplass, samt universell utforming (UU) av utomhusområder og planløsning i bygget.

    a.1 – Arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 1

    Arkitektonisk utforming av nytt eller endring av eksisterende tiltak med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet. Gjelder bygninger inntil 500 m2 BRA, og større industri eller lagerbygg med enkel planløsning. Godkjenningsområdet omfatter også endringer i eksisterende byggverk der byggverket i seg selv ikke representerer stor arkitektonisk verdi.

    Godkjenningsområdet omfatter enkel prosjektering innen følgende fagområder etter byggteknisk forskrift:

    • arkitektonisk utforming,
    • konstruksjonssikkerhet,
    • sikkerhet ved brann,
    • planløsning,
    • miljø og helse,
    • bygningsfysikk, energi og lydforhold.

    Eksempler på arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 1 kan være:

    • enebolig, tomannsbolig og lignende mindre bygninger,
    • endringer i eksisterende byggverk med små følger for arkitektonisk utforming,
    • utendørstribuner, små bruer og tårn.

    a.2 – Arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 2

    Arkitektonisk utforming av byggverk i områder med en viss tetthet (rekkehus, kjedehus, ol), og andre bygninger inntil 5 000 m2 BRA med enkle krav til arkitektonisk utforming.

    Godkjenningsområdet omfatter også endringer i eksisterende byggverk der byggverket i seg selv representerer en viss arkitektonisk eller kulturell verdi.

    Godkjenningsområdet omfatter enkel prosjektering innen følgende fagområder etter byggteknisk forskrift:

    • bygningsfysikk (inneklima, energieffektivitet og fuktsikring inkludert prosjektering av våtrom),
    • lydforhold,
    • sikkerhet ved brann hvor prosjekteringen er basert på ytelser i byggteknisk forskrift med veiledning.

    Eksempler på arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2 kan være:

    • boligblokker, kontor-, forretnings- og skolebygg (inntil 5 etg.),
    • store utendørstribuner, bruer og middels høye tårn.

    a.3 – Arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 3

    Arkitektonisk utforming av byggverk.

    Godkjenningsområdet omfatter også omfattende endringer i eksisterende byggverk.

    Eksempler på arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 3 kan være:

    • byggverk, i tett bystruktur,
    • byggverk i krevende arkitektonisk og historisk miljø,
    • flerfunksjonelle byggverk med store krav til planløsning,
    • bygninger med BRA over 5 000 m2 ,
    • bygninger med mer enn 5 etasjer.

b. Veg, utearealer og landskapsutforming

  • Veiledning til andre ledd bokstav b

    Fagområdet prosjektering av veg, utearealer og landskapsutforming omfatter følgende fagområder:

    • veg
    • utearealer og landskapsutforming

    Prosjektering av veg

    Prosjektering av veg omfatter utforming og dimensjonering av veg samt håndtering av overvann, herunder avrenning av veg til grøfter, sluk og lignende. Veg i denne sammenheng omfatter også parkeringsplasser, gang og sykkelvei, busslommer osv. Plassering av tiltaket på situasjonsplan med koordinatfesting og høydeangivelse, inngår i oppgaven. Så langt det er aktuelt skal veg utformes og dimensjoneres etter vegvesenets normal N100 og N200.

    Fagområdet omfatter ikke lukket overvannshåndtering eller dimensjonering av føringsveier for overvann. Dette omfattes av godkjenningsområdet prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg.

    Fagområdet omfatter heller ikke geoteknisk prosjektering og konstruksjonssikkerhet, samt prosjektering av sikringstiltak under arbeid og i ferdig stand. I områder hvor grunnforhold ikke er kjent m.v. må en geoteknisk vurdering ligge til grunn for dimensjonering av veg.

    Prosjektering av utearealer og landskapsutforming

    Prosjektering av utearealer og landskapsutforming skal ta hensyn til egnethet og funksjon, slik at god kvalitet oppnås i forhold til universell utforming, sikkerhet og innvirkning på ytre miljø, herunder overvann.

    Prosjektering av overvann i denne sammenheng omfatter å lede vann fra overflater ned til grøfter, vassdrag, eventuelt sluk o.l eller til lokal infiltrasjon i vegetasjonsdekket og i grunnen. Fagområdet innebærer ikke dimensjonering av føringsveier for overvann, dette omfattes av godkjenningsområdet prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg.

    Fagområdet omfatter heller ikke geoteknisk prosjektering og konstruksjonssikkerhet, samt prosjektering av sikringstiltak under arbeid og i ferdig stand.

    b.1 - Prosjektering av veg, utearealer og landskapsutforming, tiltaksklasse 1

     

    Veg

    Prosjekteringen av veg som krever mindre inngrep ved uproblematiske grunn- og forurensningsforhold og der innvirkning på ytre miljø er små, samt utforming og dimensjonering av veger som i vegvesenets normal N100 er definert som gang og sykkelveg, adkomstveger og samleveger med ÅDT høyst 1500.

    Utearealer og landskapsutforming

    Prosjekteringen av utearealer og landskapsutforming omfatter mindre inngrep ved uproblematiske grunn- og forurensningsforhold og der innvirkning på ytre miljø er små.

    Eksempler på tiltak i dette godkjenningsområdet kan være

    • prosjektering av utearealer, herunder veg og parkeringsplasser for en gruppe av småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer eller hytter,
    • prosjektering av utearealer for mindre lekeplasser,
    • deponier, masseuttak og oppfylling inntil 3 m høyde fra opprinnelig nivå.

    b.2 - Prosjektering av veg, utearealer og landskapsutforming, tiltaksklasse 2

     

    Veg

    Prosjektering av veg som krever middels store eller krevende terrengtilpasninger og inngrep ved kjente grunn- og forurensningsforhold der innvirkning på ytre miljø anses å være av middels betydning, samt utforming og dimensjonering av veg med ÅDT høyst 5000.

    Utearealer og landskapsutforming

    Prosjektering av uteareal som krever middels store eller krevende terrengtilpasninger og inngrep ved kjente grunn- og forurensningsforhold. der innvirkning på ytre miljø anses å være av middels betydning.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være

    • prosjektering av utearealer herunder veg og parkeringsplasser for store bolig- og feltutbygginger samt håndtering av overvann,
    • prosjektering av utearealer for store aktivitetsparker og lekeplasser,
    • store grøfter, avfallsdeponier, masseuttak og oppfylling inntil 5 m høyde fra opprinnelig nivå.

    b.3 - Prosjektering av utearealer og landskapsutforming, tiltaksklasse 3

     

    Veg

    Prosjektering av veg som krever store terrenginngrep eller krevende tilpasninger og der innvirkning på ytre miljø anses å være betydelige, samt utforming og dimensjonering av veg med ÅDT over 5000.

    Utearealer og landskapsutforming

    Prosjektering av utearealer og landskapsutforming som krever store terrenginngrep eller krevende tilpasninger og der innvirkning på ytre miljø, anses å være betydelige.

c. Oppmålingsteknisk prosjektering

  • Veiledning til andre ledd bokstav c

    Fagområdet omfatter vurdering av om det foreligger oppdatert offentlig kartgrunnlag med tilfredsstillende kvalitet, og om tiltakets foreslåtte plassering er kritisk i forhold til eiendomsgrenser, byggegrenser og byggelinjer, mv. Videre omfatter fagområdet valg av kartgrunnlag for utarbeidelse av situasjonsplan og stikningsplan med oppmålingstekniske beregninger, fastsetting av toleransekrav, metode- og utstyrsvalg tilpasset formålet og oppgaven (utstikkingsdata i plan og høyder) med utstikking av punkter i terrenget.

    Fagområdet omfatter vurdering av offentlig kartgrunnlag, forslag til plassering, valg av kartgrunnlag for situasjonsplan, utarbeidelse av stikningsplan og koordinatlister, dokumentasjon av toleransekrav og angivelse av metode og utstyrsvalg.

    c.1 - Oppmålingsteknisk prosjektering, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter arbeid der plangrunnlag og offentlig kartgrunnlag (situasjonskartet) har samme koordinatsystem og kartprojeksjon og krav til toleranse for punkter som skal stikkes ut tilsvarer toleransekrav satt til situasjonsplanen.

    Oppmålingstekniske beregninger i områder regulert til spredt bebyggelse, hvor krav til høyder og minsteavstander ikke er kritisk for å oppfylle krav til plangrunnlaget med bestemmelser. Godkjenningsområdet gjelder tiltak inntil 10 stikningspunkter i flatt terreng.

    c.2 - Oppmålingsteknisk prosjektering, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter prosjektering der plangrunnlaget og offentlig kartgrunnlag (situasjonskartet) har samme koordinatsystem og kartprojeksjon og utstikking av punkter krever verifisering av eiendomsgrenser for å oppfylle krav til minsteavstander.

    Oppmålingstekniske beregninger i områder regulert til åpen og tett bebyggelse hvor krav til høyder og minste avstander ikke er kritisk for å oppfylle krav til plangrunnlaget med bestemmelser. Godkjenningsområdet gjelder tiltak med inntil 30 stikningspunkter, og med ulike kotehøyder.

    c.3 - Oppmålingsteknisk prosjektering, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter prosjektering der plangrunnlag, kartgrunnlag (situasjonskart) har forskjellig datum, koordinatsystem og/eller kartprojeksjon og forutsetter utarbeidet en stikningsplan som er homogen innenfor prosjekteringsområdet og toleransekrav til utstikkingen verifisert ved overbestemmelse gjennom uavhengige målinger.

    Oppmålingstekniske beregninger i områder i tett bystruktur, hvor krav til høyder og minste avstander er kritisk for å oppfylle krav til plangrunnlaget med bestemmelser. Godkjenningsområdet gjelder også tiltak med mange stikningspunkter, og med ulike kotehøyder.

d. Brannkonsept

  • Veiledning til andre ledd bokstav d

    Utforming av helhetlig konsept for brannsikkerheten for nytt eller endring av eksisterende tiltak, ut fra byggverkets brannklasse, risikoklasse, forutsatte bruk, størrelse og planløsning.

    Godkjenningsområdet omfatter:

    • tiltak for å ivareta sikkerhet ved rømning og sikkerhet for slukkemannskap,
    • tiltak for å ivareta sikkerhet mot brann- og røykspredning,
    • tiltak for å sikre materielle verdier.

    For eksempler på tiltak som omfattes av godkjenningsområdet i de ulike tiltaksklasser se tabell for brannklasse og risikoklasse i veiledning til byggteknisk forskrift.

    d.1 - Brannkonsept i tiltaksklasse 1
    Utforming av helhetlig konsept for sikkerhet ved brann for nytt eller endring av eksisterende byggverk i brannklasse 1 som er i risikoklasse 1, 2 og 4.

    Tiltaket må prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, jf. byggteknisk forskrift § 2-1 andre ledd bokstav a.

    d.2 - Brannkonsept i tiltaksklasse 2
    Utforming av helhetlig konsept for sikkerhet ved brann for nytt eller endring av eksisterende byggverk i brannklasse 1 som er i risikoklasse 3, 5 og 6, og for byggverk i brannklasse 2 som er i risikoklasse 1, 2 og 4.

    Tiltaket må prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, jf. byggteknisk forskrift § 2-1 andre ledd bokstav a.

    d.3 - Brannkonsept i tiltaksklasse 3
    Utforming av helhetlig konsept for sikkerhet ved brann for nytt eller endring av eksisterende byggverk i alle brannklasser og risikoklasser.

    Tiltaket kan prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, jf. byggteknisk forskrift § 2-1 andre ledd bokstav a, eller i samsvar med ytelser verifisert ved analyse, jf. byggteknisk forskrift § 2-1 andre ledd bokstav b.

    Foretak skal kunne verifisere brannsikkerheten ved analyse på byggverk i tiltaksklasse 3, jf. byggteknisk forskrift § 2-1 andre ledd bokstav b. Det innebærer at foretaket må ha dokumentert kompetanse til å gjennomføre en risikovurdering, herunder risikoanalyse og komparativ analyse, etter anerkjente prinsipper som er beskrevet i NS 3901 eller tilsvarende standard. Dette forutsetter høy kompetanse innen byggeteknikk og brann i byggverk. Foretaket må beherske underliggende analysemetoder som hendelsestre-/feiltreanalyse og verktøy for beregning/simulering av brannutvikling/-spredning (sone- og CFD-modeller) samt rømnings - og evakueringssimuleringer.

e. Geoteknikk

  • Veiledning til andre ledd bokstav e

    Geoteknisk prosjektering omfatter grunnundersøkelser og kartlegging av grunnforhold også med hensyn til forurensing, samt utarbeidelse av grunndata for fundamentering og eventuelt sikringstiltak for bygg, anlegg eller konstruksjon.

    På bakgrunn av foreliggende grunndata, skal det stipuleres risiko ved grunnforhold, beregnes bæreevne, stabilitet og setninger, samt forslag til fundamentering.

    Ved påvist dårlige grunnforhold omfatter oppgaven utarbeidelse av eventuelt konsept for utbedring av bæreevne og stabilitet, samt sikringstiltak på byggeplassen og område utenfor.

    Ved påvist forurensing i grunnen skal det, jf. forurensningsforskriften § 2.6, utarbeides tiltaksplan for terrenginngrepet.

    Selve grunnundersøkelsen og kartlegging av grunnforhold og utarbeidelse av grunndata regnes ikke som tilstrekkelig grunnlag for sentral godkjenning.

    e.1 - Geoteknisk prosjektering, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter bygninger, anlegg eller konstruksjoner som iht. NS-EN 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 1, hvor det er påvist oversiktlige og enkle grunnforhold.

    Der det er oversiktlige og enkle grunnforhold trenger geoteknikk normalt ikke ansvarsbelegges særskilt, men inngår i fagområdet konstruksjonssikkerhet.

    e.2 – Geoteknisk prosjektering, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av fundamentering på grunn med vanskelige grunnforhold og der metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet. Prosjektering skjer etter anerkjente beregningsmetoder.

    Godkjenningsområdet omfatter bygninger, anlegg eller konstruksjoner som iht. NS-EN 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2.

    e.3 - Geoteknisk prosjektering, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av fundamentering på grunn med vanskelige grunnforhold og der metode for fastleggelse av grunnforhold er lite utviklet.

    Godkjenningsområdet omfatter kartlegging av grunnforhold og utarbeidelse av grunndata, og prosjektering av fundamentering for byggverk eller geotekniske konstruksjoner i pålitelighetsklasse 3 og 4.

    Godkjenningsområdet omfatter bygninger, anlegg eller konstruksjoner som iht. NS-EN 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 3 og 4,

    Godkjenningsområdet i denne tiltaksklassen omfatter oppgaver

    • hvor oppgaveløsning krever utredning av spesielle, ikke standardiserte laster,
    • hvor det ikke finnes sikre data for grunnforhold,
    • hvor det er behov for utarbeidelse av konsept for utbedring av bæreevne og stabilitet av grunnforhold,
    • ved behov for utarbeidelse av konsept for sikringstiltak på byggeplassen eller området utenfor.

f. Konstruksjonssikkerhet

  • Veiledning til andre ledd bokstav f

    Fagområdet omfatter prosjektering av byggverkets totale stabilitet under oppføring og i bruk, og dimensjonering av bærende elementer, herunder fundamenter, vegger, søyler, dekker og takkonstruksjoner. Bæresystem skal dimensjoneres for standard laster, naturpåkjenninger og ulykkeslaster.

    Godkjenningsområdet omfatter også utarbeidelse av eventuelle utredninger vedrørende behov for sikringstiltak ved oppføring og ved bruk av tiltaket.

    Godkjenningsområdet omfatter også prosjektering av riving.

    f.1 - Prosjektering av konstruksjonssikkerhet, tiltaksklasse 1

    Prosjektering av bæreevne og stabilitet av nytt eller endring av eksisterende tiltak som bygg, anlegg eller frittstående konstruksjon med liten vanskelighetsgrad i pålitelighetsklasse 1 iht NS-EN 1990 +NA og brannklasse 1 iht. byggteknisk forskrift. Oppgaven omfatter dimensjonering av bærende elementer ved bruk av enkle beregninger eller tabeller, ved gode grunnforhold og standardlaster.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være:

    • fritids- og enebolig med og uten sokkelleilighet,
    • tomannsbolig, rekkehus, kjedehus, små barnehager,
    • alminnelige landbruksbygg, lager- og industribygg,
    • mindre utendørstribuner (under 500 pers.), små bruer (inntil 10 m spennvidde) og tårn inntil 10 m.

    f.2 - Prosjektering av konstruksjonssikkerhet, tiltaksklasse 2

    Prosjektering av konstruksjonssikkerhet av nytt eller endring av eksisterende tiltak som bygg, anlegg eller frittstående konstruksjon i pålitelighetsklasse 2 iht. NS-EN 1990 +NA og brannklasse 2 og 3 iht. byggteknisk forskrift, hvor dimensjonering skjer etter lineære beregningsmodeller.

    Dimensjoneringen skjer etter anerkjente beregningsmetoder ved sikre data for grunnforhold og produkter, og baseres på standardlaster og naturpåkjenninger.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være:

    • boligblokker, kontor-, forretnings- og skolebygg (t.o.m. 5 etg.),
    • middels store endringer av eksisterende byggverk i tiltaksklasse 2 og 3 som medfører endringer av konstruksjon,
    • middels store utendørstribuner, bruer (inntil 50 m spennvidde) og høye tårn (inntil 40 m høyde).

    f.3 - Prosjektering av konstruksjonssikkerhet, tiltaksklasse 3

    Prosjektering av konstruksjonssikkerhet av nytt eller vesentlig endring av eksisterende tiltak som bygg, anlegg eller frittstående konstruksjon uten begrensning av pålitelighetsklasse og brannklasse.

    Dimensjonering ved komplisert statisk bæresystem eller ved vanskelige grunnforhold, hvor valg av løsninger krever spesielle utredninger og analyser.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være:

    • boligblokker, kontor- og skolebygg (høyere enn 5 etg.),
    • store forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
    • store industri- og lagerbygg med store spennvidder og laster,
    • sykehus, store hoteller og svømmehaller,
    • store tribuner med overtak, bru med store spenn (over 50 m) og høye tårn (over 40 m).

g. Bygningsfysikk

  • Veiledning til andre ledd bokstav g

    Prosjektering av bygningsfysikk omfatter verifikasjon av ytelser og tekniske løsninger for følgende fagområder i henhold til byggteknisk forskrift: energi, strålingsmiljø, lyd og fukt.

    g.1 - Prosjektering av bygningsfysikk, tiltaksklasse 1

    Prosjektering av bygningsfysikk i nybygg eller ved endring av eksisterende byggverk for publikum og arbeidsbygning inntil 2 etasjer, samt bygning med boenheter og høyst to boenheter over hverandre.

    Eksempler på tiltak i denne klassen:

    • fritids- og enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus,
    • mindre arbeids- og publikumsbygg.

    g.2 - Prosjektering av bygningsfysikk, tiltaksklasse 2

    Prosjektering av bygningsfysikk i nybygg eller ved endring av eksisterende bygninger med 5 etasjer.

    Eksempler på tiltak i denne klassen:

    • boligblokker, større kontor-, og forretningsbygg,
    • barnehager, skoler, helseinstitusjoner, arbeids- eller overnattingsbygg,
    • middels store salgs- og forsamlingslokaler,
    • middels store flerfunksjonelle bygg.

    g.3 - Prosjektering av bygningsfysikk, tiltaksklasse 3

    Prosjektering av bygningsfysikk i nybygg eller ved vesentlig endring av eksisterende bygninger og prosjektering av bygninger med flere enn 5 etasjer. Omfatter bl.a. kompliserte bygninger med flere soner (flerfunksjonsbygninger eller bygninger med ulike tekniske installasjonssystemer, soltilskudd og internvarmetilskudd).

    Eksempler på tiltak i denne klassen:

    • store kontor- og skolebygg,
    • store forsamlingslokaler og flerfunksjonelle bygg,
    • store sportshaller og kjøpesentra,
    • store industribygg med stor persontrafikk,
    • store sykehus, overnattingsbygg og svømmehaller.

h. Sanitærinstallasjoner

  • Veiledning til andre ledd bokstav h

    Prosjektering av sanitærinstallasjoner skal omfatte en spesifikasjon av produkter som inngår i installasjonen og det skal sikres at produktene har produktdokumentasjon, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Det skal videre angis nødvendig dimensjonering og kravspesifikasjon til brannsikring for gjennomføringer i vegger og brannskiller.

    Prosjekteringen omfatter også utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold.

    h.1 - Prosjektering av sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 1

    Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet, i bygning med inntil to boenheter over hverandre.

    Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter plassering av sanitærutstyr med tilhørende rørsystemer, herunder vann- og avløpsledninger, manuelle brannslanger og stikkledninger fram til kommunalt ledningsnett. Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av renseanlegg for vann og avløp og prosjektering av sanitærinstallasjon for mindre bassenger.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

    • fritidsbolig og enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus,
    • mindre publikums- og arbeidsbygning.

    h.2 - Prosjektering av sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 2

    Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner i publikum- og arbeidsbygning og bygning med boenheter t.o.m. fire etasjer.

    Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter dimensjonering og utforming av rørsystemer, herunder vann- og avløpsledninger og sanitærutstyr.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

    • boligblokker, overnattingsbygg, kontor-, og skolebygg,
    • middels store salgs- og forsamlingslokaler,
    • middels store forretnings- og industribygg.

    h.3 - Prosjektering av sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 3

    Prosjektering av nye eller vesentlige endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet samt installasjoner i byggverk med flere enn fire etasjer.

    Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter plassering av sanitærutstyr med tilhørende rørsystemer, herunder vann- og avløpsledninger. Godkjenningsområdet omfatter også prosjektering av sanitærinstallasjoner og renseanlegg for vann- og/eller avløp, samt for store åpne og innebygde bassenger.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være

    • høye boligblokker, kontor- og skolebygg,
    • store forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
    • store industribygg med mange ansatte,
    • sykehus, store hoteller og svømmehaller,

i. Varme- og kuldeinstallasjoner

  • Veiledning til andre ledd bokstav i

    Fagområdet omfatter prosjektering av vannbårne varme- og kuldeinstallasjoner. Prosjektering av varme- og kuldeinstallasjoner skal omfatte en spesifikasjon av produkter som inngår i installasjonen og det skal sikres at produktene har produktdokumentasjon, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk .

    Prosjekteringen omfatter også

    • tilkobling av varme- og kjølebatterier til ventilasjonsaggregater samt tilkobling av sekundærsiden til varmevekseler fra fjernvarme.
    • dimensjonering og kravspesifikasjon til brannsikring for gjennomføringer i vegger og brannskiller.

    Ved prosjektering av systemer for vannbåren varme og varmeinstallasjoner for fast-, flytende- og gassformig brensel eller kombinasjon av disse med tilhørende rørsystem, brenseltank m.v. samt tilslutning av installasjonen til røykkanal, skal plassering fremgå av prosjekteringsunderlaget.

    Prosjekteringen omfatter også utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon som grunnlag for utarbeiding av FDV-rutiner for driftsfasen.

    i.1 - Varme- og kuldeinstallasjoner, tiltaksklasse 1

    Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet, i bygning med inntil to boenheter over hverandre. Godkjenningsområdet omfatter varme- og kuldeinstallasjoner med effekt inntil 50 kW.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

    • fritidsbolig og enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus,
    • mindre publikums- og arbeidsbygning.

    i.2 - Varme- og kuldeinstallasjoner, tiltaksklasse 2

    Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner i publikum- og arbeidsbygning og bygning med boenheter t.o.m. 4 etasjer. Godkjenningsområdet omfatter varme- og kuldeinstallasjoner med effekt inntil 150 kW.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

    • boligblokker, overnattingsbygg, kontor-, og skolebygg,
    • middels store salgs- og forsamlingslokaler,
    • middels store forretnings- og industribygg.

    i.3 - Varme- og kuldeinstallasjoner, tiltaksklasse 3

    Prosjektering av nye eller vesentlige endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet samt installasjoner i byggverk med flere enn 4 etasjer. Godkjenningsområdet omfatter varme- og kuldeinstallasjoner med effekt over 150 kW.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i:

    • høye boligblokker, kontor- og skolebygg,
    • store forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
    • store industribygg med mange ansatte,
    • sykehus, store hoteller og svømmehaller.

j. Slukkeinstallasjoner

  • Veiledning til andre ledd bokstav j

    Prosjektering av slukkeinstallasjoner skal omfatte en spesifikasjon av produkter som inngår i installasjonen og det skal sikres at produktene har produktdokumentasjon, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk . Det skal videre angis nødvendig dimensjonering og kravspesifikasjon til brannsikring for gjennomføringer i vegger og brannskiller.

    Alle typer manuelle og automatiske slukkeinstallasjoner, innvendige eller utvendige, skal prosjekteres. Dette gjelder også sprinklerinstallasjon med tilhørende rørsystem. Ved vannbaserte systemer skal det også fremgå at det foreligger tilstrekkelig vannforsyning.

    Prosjekteringen omfatter også utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon som grunnlag for utarbeiding av FDV-rutiner for driftsfasen.

    For oppfyllelse av krav om automatiske slukkeinstallasjoner må veiledning til byggteknisk forskrift § 11-12 legges til grunn.

    Veiledningen henviser til

    Foretaket må ha dokumentert kompetanse til å prosjektere etter disse standardene eller tilsvarende.

    For oppfyllelse av krav om manuelt brannslukkeutstyr må veiledning til byggteknisk forskrift § 11-16 legges til grunn.

    Veiledningen henviser til

    j.1 - Prosjektering av slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 1

    Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet, i bygninger i risikoklasse 1 – 4 og brannklasse 1.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

    • fritidsbolig og enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus,
    • mindre publikums- og arbeidsbygning.

    j.2 - Prosjektering av slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 2

    Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner i bygninger i risikoklasse 1 - 4 og brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

    • boligblokker, overnattingsbygg, kontor-, og skolebygg,
    • middels store salgs- og forsamlingslokaler,
    • middels store forretnings- og industribygg.

    j.3 - Prosjektering av slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 3

    Prosjektering av nye eller vesentlige endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet samt installasjoner i bygninger i risikoklasse 1 – 6 i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

    • høye boligblokker, kontor- og skolebygg,
    • store forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
    • store industribygg med mange ansatte,
    • sykehus, store hoteller og svømmehaller.

k. Ventilasjon- og klimainstallasjoner

  • Veiledning til andre ledd bokstav k

    Fagområdet omfatter prosjektering av nye og omprosjektering av eksisterende ventilasjon- og klimainstallasjoner med varme-, kjøle- og gjenvinningsfunksjoner.

    Prosjekteringen omfatter

    • dimensjonering av komplette ventilasjonsaggregater, fastlegging av luftmengder og dimensjoner på kanaler, produkter, komponenter mv.
    • dimensjonering og kravspesifikasjon til brannsikring for gjennomføringer i vegger og brannskiller
    • utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon for utførelse og som grunnlag for FDV-rutiner for driftsfasen.

    k.1 - Prosjektering av ventilasjon- og klimainstallasjoner, tiltaksklasse 1

    Prosjektering av nye og omprosjektering av eksisterende ventilasjon- og klimainstallasjoner for luftmengde inntil 2 000 m3/h. Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av røykventilasjon i bygninger i brannklasse 1.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være enkle ventilasjon- og klimainstallasjoner i:

    • bolig eller fritidsbolig,
    • tomannsbolig og rekkehus, kjedehus,
    • små arbeidsbygg.

    k.2 - Prosjektering av ventilasjon- og klimainstallasjoner, tiltaksklasse 2

    Prosjektering av nye og omprosjektering av eksisterende ventilasjon- og klimainstallasjoner for luftmengde inntil 25 000 m3/h og mindre anlegg med sentralstyring.

    I oppgaven inngår prosjektering av røykventilasjon i bygninger i brannklasse 2.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være middels store installasjoner i:

    • bygninger med to eller flere boenheter,
    • publikums- og arbeidsbygg som
      • kontor- og skolebygg,
      • forsamlingslokaler, sportshaller, små kjøpesentre,
      • overnattingsbygg og svømmehaller.

    k.3 - Prosjektering av ventilasjon- og klimainstallasjoner, tiltaklasse 3

    Prosjektering av nye og omprosjektering av eksisterende installasjoner for luftmengde over 25 000 m3/h og større anlegg med sentralstyring. Oppgaven omfatter også prosjektering av røykventilasjon i bygninger i brannklasse 3 og 4.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være store installasjoner i:

    • boligbygg med felles installasjon for mange boenheter,
    • publikums- og arbeidsbygg som:
      • kontor- og skolebygg,
      • forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
      • sykehus, overnattingsbygg og svømmehaller.

l. Vannforsynings- og avløpsanlegg

  • Veiledning til andre ledd bokstav l

    Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg omfatter komplett prosjektering av anleggskonstruksjoner og installasjoner, nødvendig dimensjonering og spesifikasjon av produkter og komponenter. Det skal sikres at produktene har produktdokumentasjon, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk .

    Godkjenningsområdet omfatter blant annet anlegg og installasjoner for drikke- og slukkevann.

    Godkjenningsområdet omfatter også prosjektering av overvann. Håndtering av overvann omfatter blant annet vurdering og eventuell dimensjonering av;

    • hendelser som overvannssystemet skal håndtere
    • infiltrasjon, fordrøyning og bortledning på og i bakken og i rør
    • tiltak mot eventuell forurensning
    • krav i forbindelse med tilkobling til kommunalt nett
    • flomveier

    Plassering av tiltaket på situasjonsplan med koordinatfesting og høydeangivelse av viktige deler av anlegget, inngår i oppgaven. Oppgaven omfatter også prosjektering av sikringstiltak i anleggsperioden, samt utarbeidelse av dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av anlegget.

    Prosjektering av anleggskonstruksjoner som store kummer, pumpestasjoner, kulverter og lignende, inngår i prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 eller 3.

    l.1 - Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg, tiltaksklasse 1

    Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg for inntil 20 personekvivalenter.

    Prosjekteringen omfatter

    • dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av stikkledninger for vann og avløp,
    • overvannshåndtering for en liten gruppe av småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer inkludert eventuell dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av overvannsledninger,
    • forsyningsanlegg for grunnvann fra borebrønner i fjell eller i løsmasser, vannrenseanlegg,
    • avløpsrenseanlegg herunder infiltrasjonsanlegg.

    l.2 - Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg, tiltaksklasse 2

    Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg for inntil 200 personekvivalenter.

    Prosjekteringen omfatter:

    • dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av ledninger for vann og avløp,
    • overvannshåndtering for et større boligfelt inkludert eventuell dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av overvannsledninger,
    • forsyningsanlegg for grunnvann inkludert eventuelt vannrenseanlegg,
    • avløpsrenseanlegg herunder anleggstekniske konstruksjoner og installasjoner eventuelt infiltrasjonsanlegg.

    l.3 - Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg, tiltaksklasse 3

    Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg for mer enn 200 personekvivalenter.

    Prosjekteringen omfatter:

    • dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av ledninger for vann og avløp,
    • overvannshåndtering for store områder i tett bystruktur inkludert eventuell dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av overvannsledninger,
    • vannforsyningsanlegg inkludert eventuelt vannrenseanlegg,
    • avløpsrenseanlegg, herunder konstruksjoner og installasjoner.

m. Fjernvarmeanlegg

  • Veiledning til andre ledd bokstav m

    Prosjektering av fjernvarmeanlegg omfatter komplett prosjektering av anleggskonstruksjoner og installasjoner, nødvendig dimensjonering og spesifikasjon av produkter og komponenter på primærsiden til og med varmeveksler. Prosjektering av fundamentering og igjenfylling av anlegget inngår også i oppgaven. Det skal sikres at produktene har produktdokumentasjon, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

    Plassering av tiltaket på situasjonsplan med koordinatfesting og høydeangivelse av viktige deler av anlegget, inngår i oppgaven. Oppgaven omfatter også utarbeidelse av dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av anlegget.

    m.1 - Fjernvarmeanlegg, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av nye eller vesentlig endring av eksisterende fjernvarmeanlegg med liten kompleksitet. Godkjenningsområdet omfatter fjernvarmeanlegg med effekt inntil 50 kW.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være fjernvarmeanlegg til;

    • fritidsbolig, enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus,
    • mindre publikums- og arbeidsbygning

    m.2 - Fjernvarmeanlegg, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med middels kompleksitet. Godkjenningsområdet omfatter fjernvarmeanlegg med effekt inntil 150 kW inkludert eventuelt sekundæranlegg som forsyner flere bygninger.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være fjernvarmeanlegg til;

    • boligblokker, overnattingsbygg, kontor-, og skolebygg,
    • middels store salgs- og forsamlingslokaler,
    • middels store forretnings- og industribygg

    m.3 - Fjernvarmeanlegg, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet. Godkjenningsområdet omfatter fjernvarmeanlegg med effekt over 150 kW inkludert eventuelt sekundæranlegg som forsyner flere bygninger. Godkjenningsområdet omfatter også prosjektering av ledning med tilhørende komponenter for fjernvarme fra varmesentral fram til varmeveksler ved forbrukssted.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være fjernvarmeanlegg til;

    • høye boligblokker, kontor- og skolebygg,
    • store forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
    • store industribygg med mange ansatte,
    • sykehus, store hoteller og svømmehaller

n. Løfteinnretninger

  • Veiledning til andre ledd bokstav n

    Prosjektering av ny eller vesentlig endring av eksisterende installasjon hvor krav til utførelseskompleksitet, hastighet og løftehøyde bestemmer tiltaksklassen.

    Godkjenningsområdet omfatter løfteinnretninger som omfattes av forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

    Prosjekteringen skal oppfylle funksjons- og ytelseskrav for helse, miljø og sikkerhet, universell utforming mv. i henhold til byggteknisk forskrift § 15-11.

    Dokumentasjon som utarbeides omfatter dimensjonering, spesifisering og sammenstilling av produkter og komponenter, detaljering som nødvendig underlag for montering og sikkerhetskontroll av installasjonen, samt vedlikehold- og brukerinstruks (FDV) for eier.

    n.1 - Prosjektering av løfteinnretninger, tiltaksklasse 1

    Prosjektering av ny eller vesentlig endring av eksisterende installasjon med liten vanskelighetsgrad, og med lav hastighet og løftehøyde.

    Godkjenningsområdet omfatter:

    • løfteplattformer i sjakt eller uten sjakt,
    • trappeheiser og skrueheiser,
    • rulletrapper og rullende fortau

    n.2 - Prosjektering av løfteinnretninger, tiltaksklasse 2

    Prosjektering av ny eller vesentlig endring av eksisterende heiser inntil 8 plan og etasjer uavhengig av driftssystemet og uten brannkrav.

    n.3 - Prosjektering av løfteinnretninger, tiltaksklasse 3

    Prosjektering av ny eller vesentlig endring av eksisterende heis med brannkrav og heis over 8 etasjer. Godkjenningsområdet omfatter heis til spesiell bruk, løftevinkel eller hastighet over 2 m/s. Dette kan gjelde heiser med høy hastighet i høye bygninger hvor svingninger av byggverket krever spesielle løsninger.

o. Lydforhold og vibrasjoner

  • Veiledning til andre ledd bokstav o

    Fagområdet omfatter planlegging og prosjektering av byggverk for å sikre brukernes behov for beskyttelse mot støy og vibrasjoner. Oppgaven omfatter kartlegging av lyd- og vibrasjonskilder i og utenfor byggverket, samt planlegge og prosjektere byggverk og nødvendige tiltak.

    Lyd- og vibrasjonskilder i byggverket kan komme fra tekniske installasjoner som løfteinnretninger, VVS-installasjoner, ventilasjon og fra produksjonsprosesser. Lyd- og vibrasjonskilder utenfor byggverket kommer hovedsakelig fra trafikken, men også fra nærliggende industri- og servicelokaler oa.

    Med lydtekniske egenskaper menes luftlyd og trinnlyd og etterklangstid. Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av tilstrekkelig lydkvalitet og god romakustikk tilpasset bruken av byggverket.

    o.1 - Lydforhold og vibrasjoner, tiltaksklasse 1

    Prosjektering av lydforhold i bygninger med ett brukerområde, der kravet er høyst lydklasse C etter NS 8175, eksempelvis fritidsbolig -, og bolig med en boenhet og arbeidsbygg og publikumsbygg med ett brukerområde..

    o.2 - Lydforhold og vibrasjoner, tiltaksklasse 2

    Prosjektering av lydforhold i bygninger med inntil 5 etasjer og med to eller flere bruksområder. Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av tiltak mot lyd og vibrasjoner, hvor lydklasse C i NS 8176 legges til grunn.

    o.3 - Lydforhold og vibrasjoner, tiltaksklasse 3

    Prosjektering av lydforhold i byggverk med flere enn 5 etasjer og med to eller flere brukerområder. Godkjenningsområdet omfatter byggverk hvor prosjektering av tiltak mot vibrasjoner er krevende Det gjelder særlig forhold hvor vibrasjoner overføres via bakken og fundament.

p. Miljøsanering

  • Veiledning til andre ledd bokstav p

    Fagområdet omfatter kartlegging av farlig avfall ved riving, rehabilitering eller vesentlig ombygging av eksisterende byggverk, og på basis av det utarbeide avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse.

    Tiltaksklassen for godkjenningsområdet vil være avhengig av vanskelighetsgraden av selve kartleggingen av farlig avfall og mengden av rivingsmaterialer byggetiltaket vil generere.

    p.1 – Miljøsanering, tiltaksklasse 1

    Prosjektering/kartlegging av rivemasser i bygning med BRA større enn 100 m 2 og mindre enn 400 m2. Miljøsanering av anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse.

    p.2 – Miljøsanering, tiltaksklasse 2

    Prosjektering/kartlegging av rivemasser i bygning med BRA større enn 400 m2 og mindre enn 2 000 m 2 og anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse.

    p.3 – Miljøsanering, tiltaksklasse 3

    Prosjektering/kartlegging av rivemasser i bygning med BRA over 2 000 m2 og anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse.

q. Brannalarmanlegg

  • Veiledning til andre ledd bokstav q

    Fagområdet omfatter prosjektering av brannalarmanlegg. Tiltaksklasse for prosjektering vil være avhengig av bygningens risikoklasse (RKL) og brannklasse (BKL), jf. veiledning til byggteknisk forskrift § 11-2 tabell 1, og § 11-3 tabell 1, samt størrelse av bygningen.

    Prosjektering av brannalarmanlegg skal angi nødvendige ytelser for produkter og komponenter som inngår i installasjonen. Det skal ellers legges til grunn brannkonsept og branntegninger med rømningsforhold for plassering av disse i bygningen.

    For oppfyllelse av krav om brannalarmanlegg må veiledning til byggteknisk forskrift § 11-12 legges til grunn.

    Veiledningen henviser til

    • NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold og
    • NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg

    Foretaket må ha dokumentert kompetanse til å prosjektere etter disse standardene eller tilsvarende standarder.

    q.1 - brannalarmanlegg, tiltaksklasse 1

    Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1-4 som er i brannklasse 1.

    q.2 - brannalarmanlegg, tiltaksklasse 2

    Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1-4 som er i brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 som er i brannklasse 1.

    q.3 - brannalarmanlegg tiltaksklasse 3

    Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1-6 som er i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5-6 som er i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4.

r. Ledesystem.

  • Veiledning til andre ledd bokstav r

    Fagområdet omfatter prosjektering av ledesystem. Tiltaksklasse for prosjektering vil være avhengig av bygningens risikoklasse (RKL) og brannklasse (BKL), jf. veiledning til byggteknisk forskrift § 11-2 tabell 1, og § 11-3 tabell 1, samt størrelse av bygningen.

    Prosjektering av ledesystem skal angi nødvendige ytelser for produkter og komponenter som inngår i installasjonen. Prosjekteringen skal baseres på brannkonsept og branntegninger for bygningen.

    Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt, ledelinjer og nødlys . Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende.

    For oppfyllelse av krav om ledesystem må veiledning til byggteknisk forskrift § 11-12 legges til grunn. Ledesystem prosjekteres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Foretaket må ha dokumentert kompetanse til å prosjektere etter denne standarden eller tilsvarende standard.

    r.1 - ledesystem, tiltaksklasse 1

    Prosjektering av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1-4 som er i brannklasse 1.

    r.2 - ledesystem, tiltaksklasse 2

    Prosjektering av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1-4 som er i brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 som er i brannklasse 1.

    r.3 - ledesystem, tiltaksklasse 3

    Prosjektering av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1-6 som er i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5-6 som er i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4.

Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen utførende i tiltaksklasse 1, 2 og 3 for følgende fagområder:

  • Veiledning til tredje ledd

    Byggverk skal utføres i henhold til produksjonsunderlaget på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø.

    Forskrift om byggesak § 12- 4 regulerer ansvaret for ansvarlig utførende innenfor eget ansvarsområde, og/eller ved overordnet ansvar for utførelse.

    Ansvar for utførelse omfatter for alle godkjenningsområder forsvarlig håndtering av byggavfall.

a. Innmåling og utstikking av tiltak

  • Veiledning til tredje ledd bokstav a

    Fagområdet omfatter innmåling av tilstrekkelige antall faste punkter i terrenget, som grunnlag for å fastlegge tiltakets plassering på situasjonsplan (polygonpunkter, grensemerker, nabobygg høyder på ledninger, manglende detaljer i kart med mer) og overføring av tiltakets plassering med utstikking av punkter fra koordinatfestet situasjonsplan til terreng, samt høydeplassering.

    a.1 - Innmåling og utstikking, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter overføring av tiltakets plassering fra plan til terreng i områder hvor krav til høyder og minsteavstander ikke er kritisk for oppfyllelse av krav til plangrunnlaget (store tomter).

    Utsetting av punkter for tiltak som krever plassering og høydeangivelse ved utmål fra bestående og godt definerte detaljer, etter målangivelse påtegnet godkjent situasjonsplan, der det ikke anses å være kritisk for oppfyllelse av krav til minsteavstander.

    I oppgaven inngår utarbeidelse av stikningsdata for punkter (koordinater i grunnriss og høyde).

    Eksempler på innmåling og utstikking i tiltaksklasse 1:

    • byggverk i flatt terreng med få utstikkingspunkter,
    • byggverk på store tomter hvor avstand til nabogrense og andre byggverk ikke er kritiske,
    • innmåling høydegrunnlag og utstikking av stikkledninger (retning, lengdeprofil og kotehøyder i kummer),
    • utstikking av lengdeprofil og høyde for veier og plassering av parkeringsplasser hvor krav til plassering ikke er kritisk.

    a.2 - Innmåling og utstikking, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter innmåling av detaljer for å sikre nødvendig plassering av tiltak på situasjonskart samt overføring av tiltakets plassering fra plan til terreng, i områder hvor krav til høyder og minsteavstander for utstikking av punkter er krevende for oppfyllelse av krav til plangrunnlaget.

    Eksempler på utstikking i tiltaksklasse 2:

    • innmåling av nødvendige detaljer for å sikre nødvendig utgangspunkt for beregning av tiltakets plassering,
    • byggverk med uregelmessig form (mange utstikkingspunkter og buer),
    • større byggverk i skrånende eller kupert terreng,
    • infrastruktur i boligfelt (interne veier og VA-ledninger med lengdeprofil og kotehøyde, samt kummer med høydeangivelse),
    • utstikking av fundamenter for bruer.

    a.3 - Innmåling og utstikking, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter overføring innmåling av detaljer og supplering av eksisterende kartgrunnlag slik at det oppfyller krav til nøyaktig plassering av tiltak på situasjonsplan, samt overføring av tiltakets plassering fra plan til terreng i områder hvor krav til høyder og minsteavstander for utstikking av punkter er kritisk for oppfyllelse av krav til plangrunnlaget.

    Eksempler på innmåling og utstikking i tiltaksklasse 3;

    • store byggverk med uregelmessig form (mange utstikkingspunkter),
    • store byggverk i skrånende eller kupert terreng,
    • lokale, kommunale, fylkes- og riksveier.

b. Veg- og grunnarbeider

  • Veiledning til tredje ledd bokstav b

    Fagområdet veg- og grunnarbeider omfatter blant annet graving, sprengning, oppfylling, planering og komprimering. Arbeidene skal utføres i henhold til produksjonsunderlaget, se SAK10 § 1-2 bokstav g.

    b.1 - Veg- og grunnarbeider, tiltaksklasse 1

    Eksempel på utførelse av veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 1 kan være:

    • fjellarbeider i dagen, sprengning av grop eller skjæringer uten krav til kontur og med liten risiko for skader,
    • graving uten krav til midlertidig sikring av byggegrop, «lett» komprimering iht. NS 3420 kap. F, fjellavdekking med krav til renhet,
    • gravings-, avstivnings-, sprengnings- og gjenfyllingsarbeider for kabel, dreneringsarbeider og VA ledninger med grøfter grunnere enn 2 meter,
    • legging av dekker med belegningsstein, grusdekker, betong og asfaltdekker for gang- og sykkelveg, innkjørsler, interne veier o.l.,
    • utførelse av fundament (forsterknings- og bærelag) for veger som er definert som atkomst- og samleveger med forutsatt ÅDT høyst 1500 etter Vegvesenets normal N100,
    • utførelse av fundament (forsterknings- og bærelag) for andre veger av tilsvarende kompleksitet,
    • planeringsarbeider, mindre betongarbeider, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse tilsvarende «vanlige forhold» i følge Vegvesenets normal N200,
    • rørpressing og boring i fjell eller i løse masser

    b.2 - Veg- og grunnarbeider, tiltaksklasse 2

    Eksempler på utførelse av veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 2:

    • graving med krav til midlertidig sikring av byggegrop, «normal» komprimering i hht. NS 3420 kap. F, dreneringsarbeider med krav til filterlag, utlegging av drenerende lag,
    • graving, avstivning, sprengning, fundamentering for vann- og avløpsledninger ved normale grunnforhold med grøfter dypere enn 2 meter (ansvarsområde omfatter også gjenfylling av grøfter med hensyn til frostskader og trafikkbelastning),
    • utførelse av fundament (forsterknings- og bærelag) for veger med forutsatt ÅDT høyst 5000
    • planeringsarbeider, utførelse av forstøtningskonstruksjoner og skråningsbeskyttelse tilsvarende «vanskelige forhold» i følge Vegvesenets normal N200,
    • sprenging med skjæringshøyde inntil 8 m fra opprinnelig nivå,
    • oppfylling av løsmasser med avvik inntil 5 m fra opprinnelig nivå,
    • fjellarbeider i dagen med tilhørende sikringsarbeider, sprengning av grop eller skjæringer med mindre høyde enn 8 meter, med krav til kontur i utførelsesklasse 2 i henhold til NS 3420 og med middels risiko for skader,
    • sprengning av grop i tett bebyggelse,
    • fjellsikring og mindre sprengningsarbeider i vann

    b.3 - Veg- og grunnarbeider, tiltaksklasse 3

    Eksempler på utførelse av veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 3:

    • veg- og grunnarbeider som omfatter planeringsarbeider, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse tilsvarende «ekstreme forhold» i følge Vegvesenets normal N200, skråninger mot vann eller utførelse av erosjonsbeskyttelse,
    • graving med krav til midlertidig sikring av byggegrop (staging, spunting) eller midlertidig grunnvannssenkning, komprimering som for NS 3420 Kap. F «normal» komprimering, dreneringsarbeider med stor risiko for vannskader (arbeidene kan også omfatte utførelse av grunnforsterkning av setningsømfintlig masse),
    • utførelse av fundament (forsterknings- og bærelag) for veger med stor belastning over 5000 ÅDT,
    • graving, avstivning, sprengning og gjenfylling av grøfter for store rørdimensjoner for vann, avløp, fjernvarme mv. ved høye vanntrykk og kompliserte grunnforhold (ansvarsområde omfatter også gjenfylling av grøfter med hensyn til frostskader og trafikkbelastning),
    • sprenging med skjæringshøyde mer enn 8 m fra opprinnelig nivå,
    • oppfylling av løsmasser med avvik mer enn 5 m fra opprinnelig nivå,
    • fjellarbeider i dagen med tilhørende sikringsarbeider, sprengning av grop eller skjæringer med høyde over 8 meter, med krav til fjellkontur i henhold til NS 3420 og med stor risiko for skader, og store sprengningsarbeider i vann,
    • fjellsikring i vanskelig terreng, fjellforankring og stagforankring,
    • prefabrikkerte pele- og spuntarbeider med avstivning eller forankring

c. Landskapsutforming

  • Veiledning til tredje ledd bokstav c

    Fagområdet landskapsutforming omfatter opparbeidelse og planering av grøntanlegg, idrettsanlegg, mindre veier og plasser, legging av dekker med belegningsstein, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse samt natursteinsarbeider m.v.

    c.1 – landskapsutforming, tiltaksklasse 1

    Eksempler på utførelse av landskapsutforming i tiltaksklasse 1 kan være:

    • Opparbeidelse og planering inkludert åpen overvannshåndtering av mindre grøntanlegg og idrettsanlegg, som for eksempel små parker og lekeplasser, i områder hvor håndtering av overvann er ansett å være av mindre betydning for konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
    • Støttemurer av for eksempel naturstein og betongstein med høyde inntil 2 meter,
    • Opparbeidelse og planering av mindre veier som for eksempel gang- og sykkelveg, innkjørsler, interne veier o.l.,
    • Legging av dekker med belegningsstein, grusdekker, betong og asfaltdekker for gang- og sykkelveg, innkjørsler, interne veier o.l.,
    • Planering, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse tilsvarende «vanlige forhold» i følge Vegvesenets normal N200.

    c.2 – landskapsutforming, tiltaksklasse 2

    Eksempler på utførelse av landskapsutforming i tiltaksklasse 2 kan være:

    • Opparbeidelse og planering inkludert åpen overvannshåndtering av større grøntanlegg og idrettsanlegg, som for eksempel parker, gravlunder, fotballbaner og løpebaner, i områder hvor håndtering av overvann er ansett å være av middels til stor betydning for konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
    • Støttemurer av for eksempel naturstein og betongstein med høyde over 2 meter,
    • Legging av dekker med belegningsstein på veger og plasser beregnet for tung trafikk som for eksempel hovedferdselsårer i byer og områder for varelevering,
    • Planering, utførelse av forstøtningskonstruksjoner og skråningsbeskyttelse tilsvarende «vanskelige forhold» i følge Vegvesenets normal N200.

    c.3 – landskapsutforming, tiltaksklasse 3

    Eksempler på utførelse av landskapsutforming i tiltaksklasse 3 kan være:

    • Opparbeidelse og planering inkludert åpen overvannshåndtering av store og kompliserte grøntanlegg og idrettsanlegg i områder hvor håndtering av overvann er ansett å være av stor betydning for konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
    • Planering, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse tilsvarende «ekstreme forhold» i følge Vegvesenets normal N200, skråninger mot vann eller utførelse av erosjonsbeskyttelse.

d. Vannforsynings- og avløpsanlegg

  • Veiledning til tredje ledd bokstav d

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av vann- og avløpsanlegg samt utførelse av overvannssystem, med tilhørende komponenter og utstyr.

    d.1 – vannforsynings- og avløpsanlegg, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter legging av rør for vann og avløp, samt rør for overvann med liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, og der mangler eller feil ved tiltaket fører til mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

    Eksempler på utførelse av vannforsynings- og avløpsanlegg i tiltaksklasse 1 kan være:

    • Legging av rør for vann med diameter høyst 63 mm
    • Legging av rør for avløp med diameter høyst 200 mm
    • Legging av overvannsrør for en liten gruppe av småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer

    d.2 – vannforsynings- og avløpsanlegg, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter legging av rør for vann og avløp, samt rør for overvann, med liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til middels til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til små til middels konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

    Eksempler på utførelse av vannforsynings- og avløpsanlegg i tiltaksklasse 2 kan være:

    • Legging av rør for vann med diameter høyst 200 mm
    • Legging av rør for avløp med diameter høyst 400 mm
    • Legging av overvannsrør for større boligfelt.

    d.3 – vannforsynings- og avløpsanlegg, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter legging av rør for vann og avløp, samt rør for overvann med middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller stor kompleksitet og vanskelighetsgrad.

    Eksempler på utførelse av vannforsynings- og avløpsanlegg i tiltaksklasse 3 kan være:

    • Legging av rør for vann med diameter over 200 mm
    • Legging av rør for avløp med diameter over 400 mm
    • Legging av overvannsrør for store områder i tett bystruktur.

e. Fjernvarmeanlegg

  • Veiledning til tredje ledd bokstav e

    Fagområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende fjernvarmeanlegg.

    Utførelse av installasjonene omfatter montering av komplett rørsystem og tilhørende komponenter. Dette inkluderer også armaturer på primærsiden til og med varmeveksler.

    e.1 - Fjernvarmeanlegg, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med liten kompleksitet. Godkjenningsområdet omfatter fjernvarmeanlegg med effekt inntil 50 kW.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være fjernvarmeanlegg til;

    • fritidsbolig, enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus,
    • mindre publikums- og arbeidsbygning

    e.2 - Fjernvarmeanlegg, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med middels kompleksitet. Godkjenningsområdet omfatter fjernvarmeanlegg med effekt inntil 150 kW inkludert eventuelt sekundæranlegg som forsyner flere bygninger.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være fjernvarmeanlegg til;

    • boligblokker, overnattingsbygg, kontor-, og skolebygg,
    • middels store salgs- og forsamlingslokaler,
    • middels store forretnings- og industribygg

    e.3 - Utførelse av fjernvarmeanlegg, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet. Godkjenningsområdet omfatter fjernvarmeanlegg med effekt over 150 kW inkludert eventuelt sekundæranlegg som forsyner flere bygninger. Godkjenningsområdet omfatter også legging av ledning med tilhørende komponenter for fjernvarme fra varmesentral fram til varmeveksler ved forbrukssted.

    Eksempler på tiltak i denne klassen kan være fjernvarmeanlegg til;

    • høye boligblokker, kontor- og skolebygg,
    • store forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
    • store industribygg med mange ansatte,
    • sykehus, store hoteller og svømmehaller

f. Plasstøpte betongkonstruksjoner

  • Veiledning til tredje ledd bokstav f

    Fagområdet omfatter forskalings-, armerings- og utstøpningsarbeider av konstruksjoner som fundamenter, vegger, søyler, bjelker og dekker,

    f.1 - Plasstøpte betongkonstruksjoner, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner omfatter arbeider i byggverk som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 1.

    Eksempler på plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 1 kan være:

    • fundamenter, vegger, dekker o.l. for småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer inntil 3 etasjer og høyst to boenheter over hverandre,
    • bygning for publikum og arbeidsbygning med høyst to etasjer,
    • forstøtningskonstruksjon med høyde inntil 2 m og kummer uten trafikkbelastning,
    • kulverter og bruer med spennvidder inntil 6 m.

    f.2 - Plasstøpte betongkonstruksjoner, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner omfatter arbeider i byggverk. Utførelse av konstruksjoner av slakkarmert, uarmert eller spennarmert betong med tiltak som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2.

    Eksempler på plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2:

    • plasstøpte betongkonstruksjoner i bygning med boenheter og mer enn 3 etasjer,
    • plasstøpte betongkonstruksjoner i bygning for publikum og arbeidsbygning med inntil 5 etasjer,
    • betongarbeider av anleggskonstruksjoner som kulverter, forstøtningskonstruksjoner og bruer,
    • kummer og forstøtningskonstruksjoner med høyde over 2 m (med trafikkbelastning),
    • kulverter og bruer med spennvidder inntil 10 m.

    f.3 - Plasstøpte betongkonstruksjoner, tiltaksklasse 3

    Utførelse av konstruksjoner av slakkarmert, uarmert eller spennarmert betong med tiltak som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2 eller 3.

    Eksempler på plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 3:

    • plasstøpte betongkonstruksjoner i bygning for publikum og arbeidsbygning med mer enn 5 etasjer,
    • plasstøpte betongkonstruksjoner i bygning med boenheter og mer enn 3 etasjer,
    • anleggskonstruksjoner som kulverter, forstøtningskonstruksjoner og bruer,
    • bjelker og dekker med store spennvidder,
    • store forstøtningskonstruksjoner, kulverter og bruer med store spennvidder med stor belastning,
    • plasstøpte spennarmerte betongkonstruksjoner, herunder montering, oppspenning og injisering,
    • rammede plasstøpte peler

g. Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner

  • Veiledning til tredje ledd bokstav g

    Fagområdet omfatter utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner. Oppgaver som inngår i fagområdet kan være utførelse av yttervegger, etasjeskiller, innvendige vegger og takkonstruksjoner, luft- og fukttetting og varme-, lyd- og kondensisolering.

    g.1 - Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter oppføring og endringsarbeider av byggverk med liten vanskelighetsgrad. Det vil si småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer til og med tre etasjer og andre bygninger til og med to etasjer. Alle relevante arbeider som inngår i oppføring av bygning omfattes av godkjenningsområdet, f.eks. betongarbeider og murarbeider for småhus Småhus: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer i tiltaksklasse 1, montering av produkter, bygningselementer, taktekkingsarbeider og membranarbeider (fukt, radon) m.m.

    Eksempler på utførelse av tømrerarbeider i tiltaksklasse 1 kan være oppføring eller vesentlig endring av:

    • enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer
    • små barnehager og arbeidsbygg til og med to etasjer
    • landsbruksbygninger og lagerbygg til og med 2000 m2 BRA
    • supplerende tømrerarbeider som for eksempel montering av ikke bærende vegger i store bygg

    g.2 - Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter oppføring og vesentlig endringsarbeider av bygning med boenhet til og med fire etasjer. Bygning for publikum og arbeidsbygning med tre og fire etasjer, samt andre trekonstruksjoner av tilsvarende kompleksitet.

    Eksempler på utførelse av tømrerarbeider i tiltaksklasse 2 kan være oppføring eller vesentlig endring av:

    • bygning med boenheter til og med fire etasjer
    • middels store skoler og barnehager
    • kompliserte loftsutbygginger med takopplett, ark eller takterrasse med store inngrep i bæresystemet
    • omfattende trekonstruksjoner slik som for eksempel komplett klimaskall, og omfattende brannskillekonstruksjoner i store bygg

    g.3 - Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2 eller 3, og forutsettes utført med "utvidet kontroll".

    Eksempler på tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 3:

    • idretts- og messehaller
    • trebruer med trafikkbelastning
    • bygninger med komplisert tretakkonstruksjon

    Endringshistorikk

    • 21.10.16 Presisering av inndelingen i tiltaksklasser for utførelse av tømrerarbeider og montering av trekonstruksjoner.

h. Murarbeid

  • Veiledning til tredje ledd bokstav h

    h.1 – Murarbeid, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter murarbeid med liten vanskelighetsgrad, som f.eks. enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus, og andre byggverk med liten vanskelighetsgrad.

    Godkjenningsområdet omfatter alle relevante arbeider som inngår i oppføring av bygning i tiltaksklasse 1, f.eks. betongarbeider, montering av produkter, bygningselementer og takkonstruksjoner, samt taktekkingsarbeider og membranarbeider (fukt, radon) mm.

    Oppgaver som inngår i godkjenningsområdet kan være utførelse av yttervegger, etasjeskiller, innvendige vegger, montering av glasskonstruksjoner, luft- og fukttetting og varme-, lyd- og kondensisolering.

    Godkjenningsområdet omfatter også arbeider med murte ikke-bærende vegger. (forblending) inntil 3 etasjer.

    Eksempler på annet murarbeid i tiltaksklasse 1 er:

    • utførelse av konstruksjoner og anlegg av liten vanskelighetsgrad, som f.eks forstøtningsmur,
    • montering av enkle vegg og dekkeelementer,
    • utførelse av luft- og fukttetting, varme-, lyd- og kondensisolering,
    • montering av piper og ildsteder,
    • puss- og flisarbeider inkludert membranlegging

    Dette godkjenningsområdet omfatter også mindre kompliserte ombyggings- og rehabiliteringsarbeider i større eksisterende byggverk.

    h.2 – Murarbeid, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter murarbeid med middels vanskelighetsgrad i bygninger med 3 til 5 etasjer, og andre murarbeid med tilsvarende vanskelighetsgrad.

    Godkjenningsområdet omfatter også legging av membran.

    Eksempler på murarbeid i tiltaksklasse 2 kan være:

    • bærevegger, søyler og pilastre, lyd- og brannvegger,
    • forblendingsarbeider av yttervegger,
    • muring av piper med flere kanaler og montering av elementskorsteiner i høye bygg med føringer gjennom flere enn to dekker med lyd og brannkrav.

    h.3 – Murarbeid, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter alle former for murarbeid i byggverk, konstruksjoner og anlegg.

    Eksempler på murarbeid i tiltaksklasse 3 kan være:

    • høye søyler, vegger, mv uavhengig av dimensjonerende laster og påkjenning,
    • forblendingsarbeider av vegger med store åpningsfelter,
    • selvbærende plassmurte bjelker med store spenn.

i. Montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner

  • Veiledning til tredje ledd bokstav i

    Fagområdet omfatter montering av bærende og ikke-bærende bygningsdeler av metall, eller prefabrikkerte betongelementer. Utførelse av sikringstiltak inngår i godkjenningsområdet. Montering og avstivning under montering og ansvar for utførelse av brannisolering og branntetting inngår i godkjenningsområdet.

    i.1 - Montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 1.

    Eksempler på montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 1:

    • bensinstasjon eller enkelt industribygg,
    • lager- eller landbruksbygg,
    • nye balkonger på boligblokker t.o.m. 5. etg,
    • utkragede bygningsdeler som solavskjerming, tak over inngangsparti eller uteplass ol,
    • mezzanin,
    • bru og kulvert med spennvidder inntil 10 m,
    • tårn inntil 10 m høyde.

    i.2 - Montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2.

    Eksempler på montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2 kan være:

    • større lager- eller industribygg,
    • boligblokker, kontor-, forretnings- eller skolebygg inntil 5 etg,
    • nye balkonger på boligblokker høyere enn 5. etg,
    • middels store brukonstruksjoner inntil 20 m spenn, tårn inntil 30 m høyde,
    • mast med bardunordning på ett nivå,
    • bæresystem av stål eller aluminium i lette takkonstruksjoner.

    i.3 - Montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2 eller 3.

    Godkjenningsområdet omfatter montering av konstruksjoner med store høyder, med stor vanskelighetsgrad eller kompleksitet, med tilhørende sikringstiltak ved utførelse.

    Eksempler på montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 3 kan være:

    • store bygninger med store spennvidder og høyder,
    • store kontorbygg og overnattingsbygg,
    • idrettshaller med store spenn,
    • bru med store spennvidder,
    • høye tårn eller master,
    • store tribuneanlegg

j. Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning

  • Veiledning til tredje ledd bokstav j

    Fagområdet omfatter montering av glasskonstruksjon og fasadekledning på byggverk, inkludert montering av beslag.

    j.1 - Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning, tiltaksklasse 1

    Eksempler på montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning i tiltaksklasse 1 kan være:

    • lette transparente takkonstruksjoner inntil 5 m spennvidde,
    • innglassing av balkonger eller verandaer,
    • fasadekledning av byggverk inntil tre etasjer.

    j.2 - Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning, tiltaksklasse 2

    Eksempler på montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning i tiltaksklasse 2 kan være:

    • montering av store vinduskonstruksjoner,
    • montering av glass som bærende konstruksjon,
    • glasstakkonstruksjon inntil 10 m spennvidde,
    • krevende montering av fasadekledning på byggverk inntil 5 etasjer,
    • store skilt og reklameinnretninger montert på vegger eller frittstående på terreng.

    j.3 - Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning, tiltaksklasse 3

    Eksempler på montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning i tiltaksklasse 3 kan være:

    • store og krevende arbeid med glasskonstruksjoner, f.eks. glassgård og store åpne glassfelt,
    • krevende arbeid med fasadekledning på bygg høyere enn 5 etasjer.

k. Taktekkingsarbeid

  • Veiledning til tredje ledd bokstav k

    Fagområdet omfatter taktekkingsarbeid inkludert tilhørende beslagarbeider uavhengig av taktekkingsmaterialer. Fagområdet omfatter ansvar for bygningsfysiske forhold som tetthet, fukt, varmeisolasjon, samt brannsikring og utførelse av nødvendig fall. Montering av beslag og lignende inngår i fagområdet.

    k.1 – Taktekkingsarbeid, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter taktekkingsarbeider med liten vanskelighetsgrad.

    Eksempler på taktekkingsarbeider i tiltaksklasse 1 kan være:

    • arbeider på enkle tradisjonelle takformer (saltak, pulttak med og uten takoppbygg), inntil 200 m2,
    • uisolerte tak.

    k.2 – Taktekkingsarbeid, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter taktekkingsarbeid på middels krevende takformer.

    Eksempler på taktekkingsarbeid i tiltaksklasse 2 kan være:

    • arbeider på tak med sammensatte takformer inntil 1 200 m2,
    • flate isolerte tak med 2 til 4 stk innvendige sluk.

    k.3 – Taktekkingsarbeid, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter taktekkingsarbeid på store tak og krevende takformer.

    Eksempler på taktekkingsarbeider i tiltaksklasse 3 kan være:

    • taktekkingsarbeider på tak over 1 200 m2,
    • taktekkingsarbeider på byggverk med en viss arkitektonisk eller kulturell verdi,
    • taktekkingsarbeider på store tak med sammensatte takformer.

l. Arbeid på bevaringsverdige byggverk

  • Veiledning til tredje ledd bokstav l

    Fagområdet omfatter arbeider (restaurering/bevaring) på byggverk med ulik grad av juridisk vernestatus. Med juridisk vernestatus menes enkeltbygninger eller bygningsmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet gjennom pbl. kapittel 11 eller 12, kirkerundskrivet eller andre bestemmelser. Godkjenningsområdet omfatter også tiltak på byggverk som åpenbart fyller kriteriene for tilsvarende formelt vern.

    Arbeid på bevaringsverdige byggverk omfatter arbeid med alle typer materialer og innenfor en rekke håndverksfag, slik som murer, tømrer, snekker, blikkenslager, taktekker og maler.

    Kulturminner representerer en ikke-fornybar ressurs med store økonomiske, kunnskapsmessige, kulturhistoriske og miljømessige verdier og skal derfor vernes både som en del av vår kulturarv og identitet som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

    Restaurering av slike tiltak kan omfatte både konstruktive og ikke konstruktive (dekorative) deler. Plassering i tiltaksklasse for arbeider på bevaringsverdige byggverk vil være avhengig av arbeidets kompleksitet og vanskelighetsgrad og byggverkets verneverdi og autentisitet.

    Det er en forutsetning at foretak som søker sentral godkjenning innen dette området har kjennskap til bygningens tekniske oppbygging, utseende og egenskaper.

m. Installasjon av brannalarmanlegg

  • Veiledning til tredje ledd bokstav m

    Fagområdet omfatter installasjon av brannalarmanlegg. Tiltaksklasse for utførelse vil være avhengig av bygningens risikoklasse (RKL) og brannklasse (BKL), jf. veiledning til byggteknisk forskrift § 11-2 tabell 1, og § 11-3 tabell 1, samt størrelse på bygningen.

    m.1 - Installasjon av brannalarmanlegg, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter installasjon av brannalarmanlegg i bygning i risikoklasse 1-4 i brannklasse 1.

    m.2 - Installasjon av brannalarmanlegg, tiltaksklasse 2

    Installasjon av brannalarmanlegg i mellomstore bygninger i risikoklasse 1-4 i brannklasse 2 og mellomstore bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1.

    m.3 - Installasjon av brannalarmanlegg, tiltaksklasse 3

    Installasjon av brannalarmanlegg i store bygninger i risikoklasse 1-6 i brannklasse 3, store bygninger i risikoklasse 5-6 i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4.

n. Installasjon av ledesystem

  • Veiledning til tredje ledd bokstav n

    Fagområdet omfatter installasjon av ledelyssystem. Tiltaksklasse for utførelse vil være avhengig av bygningens risikoklasse (RKL) og brannklasse (BKL), jf. veiledning til byggteknisk forskrift § 11-2 tabell 1, og § 11-3 tabell 1, samt størrelse på bygningen.

    Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt, ledelinjer og nødlys . Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende.

    n.1 - Installasjon av ledesystem, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter installasjon av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1-4 i brannklasse 1.

    n.2 - Installasjon av ledesystem, tiltaksklasse 2

    Installasjon av ledesystem i mellomstore bygninger i risikoklasse 1-4 i brannklasse 2 og mellomstore bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1.

    n.3 - Installasjon av ledesystem, tiltaksklasse 3

    Installasjon av ledesystem i store bygninger i risikoklasse 1-6 i brannklasse 3, store bygninger i risikoklasse 5-6 i brannklasse 2, og bygninger i brannklasse 4.

o. Sanitærinstallasjoner

  • Veiledning til tredje ledd bokstav o

    Fagområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende sanitærinstallasjoner.

    Utførelse av sanitærinstallasjoner omfatter montering av komplett rørsystem og tilhørende komponenter og utstyr. Lyd- og branntetting av rørføringer gjennom lyd- og brannskiller inngår i oppgaven.

    Fagområdet omfatter også legging av vann- og avløpsledninger utenfor byggverket (stikkledninger) frem til kommunalt ledningsnett og installering av manuelle brannslanger i byggverket.

    o.1- Sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med liten kompleksitet eller med små konsekvenser ved feil.

    Eksempler på sanitærinstallasjoner i tiltaksklasse 1 kan være:

    • installasjoner i enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus,
    • installasjoner i mindre bygninger for publikum og arbeidsbygninger,
    • andre installasjoner av tilsvarende kompleksitet.

    o.2 - Sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med middels kompleksitet eller med middels konsekvenser ved feil.

    Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske.

    Eksempler på sanitærinstallasjoner i tiltaksklasse 2 kan være:

    • installasjoner i middels store boligbygninger t.o.m. 4 etasjer,
    • installasjoner i middels store skoler og barnehager t.o.m. 4 etasjer,
    • installasjoner i overnattingsbygninger t.o.m. 4 etasjer,
    • installasjoner i middels store idrettsbygninger t.o.m. 2 etasjer,
    • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet.

    o.3 - Sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet eller med store konsekvenser ved feil.

    Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske.

    Eksempler på sanitærinstallasjoner i tiltaksklasse 3 kan være:

    • arbeidsbygninger med flere enn 4 etasjer,
    • boligbygninger med flere enn 4 etasjer,
    • hoteller og sykehus mer flere enn 4 etasjer,
    • store idrettshaller og andre publikumsbygninger med flere enn 2 etasjer,
    • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet

p. Varme- og kuldeinstallasjoner

  • Veiledning til tredje ledd bokstav p

    Fagområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende, vannbårne varme- og kjøleinstallasjoner. Fagområdet omfatter også tilkobling av varme- og kjølebatterier til ventilasjonsaggregater samt tilkobling av sekundærsiden til varmeveksler fra fjernvarme.

    Utførelse av disse installasjonene omfatter montering av komplett rørsystem og tilhørende komponenter og utstyr. Lyd- og branntetting av rørføringer gjennom lyd- og brannskiller inngår i oppgaven.

    Utførelse av varmeinstallasjoner omfatter komplett anlegg uavhengig av energitype, inkludert tilslutning til røykkanal og brenseltank.

    p.1 - Varme- og kuldeinstallasjoner, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med liten kompleksitet eller med små konsekvenser ved feil. Godkjenningsområdet omfatter også varmeanlegg med effekt høyst 50 kW, samt kulde- og varmepumpeanlegg med kondensatoreffekt høyst 50 kW.

    Eksempler på varme- og kuldeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 kan være:

    • installasjoner i enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus,
    • installasjoner i mindre bygninger for publikum og arbeidsbygninger,
    • andre installasjoner av tilsvarende kompleksitet.

    p.2 - Varme- og kuldeinstallasjoner, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med middels kompleksitet eller med middels konsekvenser ved feil. Godkjenningsområdet omfatter også varmeanlegg med effekt høyst 150 kW, samt kulde- og varmepumpeanlegg med kondensatoreffekt høyst 150 kW.

    Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske.

    Eksempler på varme- og kuldeinstallasjoner i tiltaksklasse 2 kan være:

    • installasjoner i middels store boligbygninger t.o.m. 4 etasjer,
    • installasjoner i middels store skoler og barnehager t.o.m. 4 etasjer,
    • installasjoner i overnattingsbygninger t.o.m. 4 etasjer,
    • installasjoner i middels store idrettsbygninger t.o.m. 2 etasjer,
    • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet.

    p.3 - Varme- og kuldeinstallasjoner, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet eller med store konsekvenser ved feil. Godkjenningsområdet omfatter også varmeanlegg med effekt over 150 kW, samt kulde- og varmepumpeanlegg med kondensatoreffekt over 150 kW.

    Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske.

    Eksempler på installasjoner i tiltaksklasse 3 kan være:

    • arbeidsbygninger med flere enn 4 etasjer,
    • boligbygninger med flere enn 4 etasjer,
    • hoteller og sykehus mer flere enn 4 etasjer,
    • store idrettshaller og andre publikumsbygninger med flere enn 2 etasjer,
    • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet.

     

q. Slukkeinstallasjoner

  • Veiledning til tredje ledd bokstav q

    Fagområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende slukkeinstallasjoner som for eksempel sprinkleranlegg.

    Utførelse av slukkeinstallasjoner omfatter alle typer manuelle og automatiske slukkeinstallasjoner, innvendige eller utvendige. Det omfatter bl.a. montering av komplett rørsystem og tilhørende komponenter og utstyr. Lyd- og branntetting av rørføringer gjennom lyd- og brannskiller inngår i oppgaven.

    Utførelse av slukkeinstallasjon gjelder innvendig eller utvendig slukkeanlegg inkludert forsyningsanlegg for alle typer slukkemiddel.

    q.1 - Slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med liten kompleksitet eller med små konsekvenser ved feil i bygninger i risikoklasse 1 – 4 og brannklasse 1.

    Eksempler på slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 kan være:

    • installasjoner i enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus,
    • installasjoner i mindre bygninger for publikum og arbeidsbygninger,
    • andre installasjoner av tilsvarende kompleksitet,

    q.2 - Slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med middels kompleksitet eller med middels konsekvenser ved feil i bygninger i risikoklasse 1 – 4 og brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1.

    Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske.

    Eksempler på slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 2 kan være:

    • installasjoner i middels store boligbygninger t.o.m. 4 etasjer,
    • installasjoner i middels store skoler og barnehager t.o.m. 4 etasjer,
    • installasjoner i overnattingsbygninger t.o.m. 4 etasjer,
    • installasjoner i middels store idrettsbygninger t.o.m. 2 etasjer,
    • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet.

    q.3 - Slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet eller med store konsekvenser ved feil i bygninger i risikoklasse 1 – 6 i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 2, og bygninger i brannklasse 4.

    Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske.

    Utførelse av slukkeanlegg i tiltaksklassen 3 gjelder hovedsakelig installasjoner i bygninger i RKL 5 og 6.

    Eksempler på installasjoner i tiltaksklasse 3 kan være:

    • arbeidsbygninger med flere enn 4 etasjer,
    • boligbygninger med flere enn 4 etasjer,
    • hoteller og sykehus mer flere enn 4 etasjer,
    • store idrettshaller og andre publikumsbygninger med flere enn 2 etasjer,
    • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet.

r. Ventilasjon- og klimainstallasjoner

  • Veiledning til tredje ledd bokstav r

    Fagområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende ventilasjon- og klimainstallasjoner.

    Fagområdet omfatter installasjon av komplett balansert ventilasjonsanlegg med varme-, kjøle- og gjenvinningsfunksjoner inklusiv lyd- og brannisolering, og branntetting av kanalføringer gjennom brann- og lydskiller. Tilkobling og montering av kjølekomponenter i kjøleaggregater inngår i oppgaven. Tilkobling av varme- og kjølebatterier omfattes av godkjenningsområdet utførelse av varme- og kuldeinstallasjoner.

    r.1 – Ventilasjon- og klimainstallasjoner, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av en eller flere eksisterende installasjoner med liten kompleksitet eller med små konsekvenser ved feil for inneklimaet. Oppgaven omfatter små ventilasjonsanlegg dimensjonert for luftmengder inntil 2 000 m3/h og røykventilasjonsanlegg i brannklasse 1.

    Eksempler på installasjoner i tiltaksklasse 1 kan være ventilasjons- og klimainstallasjoner i :

    • enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus,
    • mindre bygninger for publikum og arbeidsbygninger,
    • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet.

    r.2 – Ventilasjon- og klimainstallasjoner, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av ny eller vesentlig endring av en eller flere eksisterende installasjoner med middels kompleksitet eller med middels konsekvenser ved feil for inneklima eller brannsikkerhet.

    Godkjenningsområdet omfatter ventilasjonsanlegg som betjener to eller flere brannceller og uten sentralstyring, inntil 25 000 m3/h, mindre ventilasjonsanlegg med sentralstyring i en branncelle, og røykventilasjonsanlegg i brannklasse 2.

    Godkjenningsområdet omfatter installasjon av komplett klimainstallasjon, samt innregulering .

    r.3 – Ventilasjon- og klimainstallasjoner, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av en eller flere eksisterende installasjoner med stor kompleksitet eller med store konsekvenser ved feil for inneklima eller brannsikkerhet.

    Godkjenningsområdet omfatter ventilasjonsanlegg som betjener to eller flere brannceller uten sentralstyring med luftmengde over 25 000 m3/h, ventilasjonsanlegg med sentralstyring i to eller flere brannceller og røykventilasjonsanlegg i bygninger i brannklasse 3 og 4.

    Godkjenningsområdet omfatter installasjon av komplett klimainstallasjon, samt innregulering.

    Eksempler på installasjoner i tiltaksklasse 3 kan være:

    • store bygninger for publikum og arbeidsbygninger,
    • store hoteller og sykehus,
    • store lager-, idretts- og industribygg og andre byggverk med tilsvarende kompleksitet.

s. Løfteinnretninger

  • Veiledning til tredje ledd bokstav s

    Fagområdet omfatter installasjon av ny, uskifting eller vesentlig ombygging av eksisterende løfteinnretninger.

    s.1 – Løfteinnretninger, tiltaksklasse 1

    Godkjenningsområdet omfatter installasjon av ny, ombygging eller utskifting av eksisterende løfteinnretning med liten kompleksitet og lav fart.

    Eksempler på tiltak i tiltaksklasse 1 kan være:

    • trappeheiser,
    • løfteplattformer i eller uten sjakt,
    • vare- og småvareheiser,
    • rulletrapper med lav etasjehøyde.

    s.2 – Løfteinnretninger, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter installasjon av ny, ombygging eller utskifting av eksisterende løfteinnretning med middels kompleksitet eller hvor montering ikke er komplisert.

    Eksempler på tiltak i tiltaksklasse 2 kan være:

    • heiser i sjakt eller uten sjakt og maskinromløse heiser inntil 8 etg. løftehøyde,
    • rulletrapper, rullende fortau hvor montasje er middels krevende.

    s.3 – Løfteinnretninger, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter installasjon av ny, ombygging eller utskifting av eksisterende løfteinnretning med stor kompleksitet eller hvor montering er komplisert og krever tilleggs utredninger for spesiell metode eller utrustning.

    Eksempler på tiltak i tiltaksklasse 3 kan være:

    • heiser i spesielle miljøer hvor utrustning er spesielt tilpasset (eksplosjonsfare, vann, temperaturer),
    • heiser i høye bygningskonstruksjoner utsatt for svingninger,
    • heiser i sjakt med løftehøyde over 8 etg. og med brannkrav,
    • montering av lange rulletrapper og rullende fortau, som inntransporteres i to eller flere deler,
    • kompliserte utskiftinger av eksisterende rulletrapper.

t. Riving og miljøsanering.

  • Veiledning til tredje ledd bokstav t

    Fagområdet riving og miljøsanering omfatter sanering og forsvarlig sluttbehandling av farlig avfall iht. miljøsaneringsbeskrivelsen samt håndtering av rivingsmaterialer for ombruk, gjenvinning, energiutnyttelse og forsvarlig sluttbehandling iht. avfallsplan. Godkjenningsområdet omfatter også oppgaver ved tiltak på eksisterende byggverk (rehabilitering).

    t.1 – Riving og miljøsanering, tiltaksklasse 1

    Riving og miljøsanering av bygning med BRA inntil 400 m2, som f.eks. enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus, og anlegg eller konstruksjoner med tilsvarende størrelse og materialbruk.

    t.2 - Riving og miljøsanering, tiltaksklasse 2

    Riving og miljøsanering av bygning med BRA større enn 400 m2 og inntil 2 000 m2 og anlegg eller konstruksjoner med tilsvarende størrelse og materialbruk. I tettbygd strøk hvor det kan være stor fare for skade på nabobygninger gjelder en øvre arealgrense på 1 000 m2 .

    t.3 - Riving og miljøsanering, tiltaksklasse 3

    Riving og miljøsanering av bygning over 1 000 m2 i tettbygd strøk hvor det kan være stor fare for skade på nabobygninger.

    Riving og miljøsanering av bygninger over 2 000 m2.

    Det samme gjelder for anlegg og konstruksjoner av tilsvarende størrelse og materialbruk.

    Delvis riving av bæresystemer under ombygging av eksisterende tiltak i tiltaksklasse 2 med fare for helse, miljø og sikkerhet, skal også ligge i tiltaksklasse 3, og krever omfattende utredninger og prosjektering av konstruksjonssikkerhet.

Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen uavhengig kontrollerende i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 for følgende fagområder:

  • Veiledning til fjerde ledd

    Byggesaksforskriften § 13-5 fjerde ledd inneholder godkjenningsområdene for sentral godkjenning for kontroll. Sentral godkjenning etter § 13-5 bokstav a innebærer godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll. Sentral godkjenning etter § 13-5 bokstav b - g innebærer godkjenning for de respektive obligatoriske kontrollområdene , jf byggesaksforskriften § 14-2.

    Med uavhengig kontroll forstår vi kontroll utført av et annet foretak enn det foretaket som har utført arbeidet som skal kontrolleres.

    Sentral godkjenning innebærer at foretaket anses faglig kvalifisert for å påta seg ansvarsrett for kontroll. Kvalifikasjonskravene følger av byggesaksforskriften kap 9 – 11. For å erklære ansvarsrett i en konkret byggesak må man i tillegg til kvalifikasjoner også oppfylle krav til uavhengighet. Kravene til uavhengighet følger av § 14-1.

    Formålet med reglene om uavhengig kontroll er å bidra til å sikre kvaliteten på byggverk. Kvaliteten på det som prosjekteres og bygges skal i utgangspunktet sikres ved foretakets kvalitetssikring, jf pbl. § 24-1 og byggesaksforskriftens kap. 10 Krav til kvalitetssikring. I tillegg skal det gjennomføres uavhengig kontroll av viktige og kritiske områder og oppgaver jf. § 14-2 og der kommunen særskilt krever det jf. § 14-3.

    Gjennomføring og omfang av uavhengig kontroll følger av pbl. § 24-2 og byggesaksforskriften §§ 14-6 og 14-7. Den uavhengige kontrollen skal være helhetlig og ivareta grenseflater mot andre fagområder.

a. Overordnet ansvar for kontroll

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav a

    Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll er kvalifisert for å kunne erklære ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse av tiltak innen de fagområder foretaket selv besitter kompetanse og på fagområder der foretaket har kompetanse til å styre underleverandør av kontrolloppgaver. Dette skal fremgå av kvalitetssikringsrutinene til kontrollforetaket.

    Sentral godkjenning for overordnet ansvar gis til foretak som har erfaring med kontroll av prosjekterings- og utførelsesoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Det er en forutsetning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt praksis fra utførelse/byggeledelse, og har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, slik at kontrollen utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang.

    Det følger av bestemmelsene om gjennomføring av kontroll at kontroll skal være helhetlig og gjennomgående og omfatte både kontroll av prosjektering og kontroll av utførelse (se særlig § 14-7 tredje og fjerde ledd). Ansvarsrett for kontroll forutsetter kompetanse til å kontrollere både prosjektering og utførelse.

    Overordnet ansvar for kontroll omfatter helhetlig og tverrfaglig kontroll av både prosjektering og utførelse i tråd med de krav som stilles til gjennomføring av kontroll etter §§ 14-6 og 14-7. Godkjenningsområdet er aktuelt der kommunen ilegger kontroll etter §§ 14-2 og 14-3. Godkjenningsområdet bygger på de samme prinsipper som de andre "bygg komplett" godkjenningene (andre ledd bokstav a og tredje ledd bokstav a), og kan beskrives som "kontroll komplett". Godkjenning for overordnet ansvar forutsetter en særlig god prosess og systemforståelse.

    Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 1 kan påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse av alle tiltak (bygning, anlegg, konstruksjon) der alle vesentlige fagområder ligger i tiltaksklasse 1.

    Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 kan påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og/eller utførelse av alle tiltak (bygning, anlegg, konstruksjon, installasjon) der alle vesentlige fagområder ligger i høyst tiltaksklasse 2.

    Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 3 kan påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og/eller utførelse av alle tiltak (bygning, anlegg, konstruksjon, installasjon) der ett eller flere vesentlige fagområder ligger i tiltaksklasse 3.

b. Våtrom (i nye boliger)

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav b

    Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av fuktsikring ved nybygging og søknadspliktig ombygging av våtrom i alle boliger samt for fritidsboliger med mer enn en boenhet.

    Byggesaksforskriften § 14-6 regulerer gjennomføring av kontrollen for dette godkjenningsområdet. Når det gjelder fuktsikring av våtrom er det først og fremst utførelsen som skal kontrolleres. Kontroll av våtrom foretas når våtrom er tilnærmet ferdigstilt.

    Kontrollen for godkjenningsområdet omfatter:

    • plassering av sluk i plan og høyde som prosjektert
    • visuell kontroll av tilpasning mellom membran, slukmansjett og sluk
    • synliggjøring av eventuell lekkasje fra cisterne ved utløp til gulv
    • samsvar mellom spesifikasjon av produktene for membran, slukmansjett og sluk og produkter som er benyttet
    • bekreftelse i produktdokumentasjon av samvirke mellom produktene membran, slukmansjett og sluk

c. Lufttetthet (i nye boliger)

d. Bygningsfysikk (i tiltaksklasse 2 og 3)

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav d

    Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7.

    I prosjektering av bygningsfysikk er det energieffektivitet, forebygging av kuldebroer, yttervegger, tak og terrasser som skal kontrolleres.

    For utførelse skal kontroll av bygningsfysikk omfatte byggfukt, lufttetthet og ventilasjon, samt at det som er prosjektert faktisk er gjennomført.

    For kontrollområder som omfatter både prosjektering og utførelse vil tiltaksklasse for prosjektering være bestemmende for om fagområdet skal underlegges uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-2.

    d.2 - kontroll av bygningsfysikk, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter bygninger med 3-5 etasjer og byggverk med kjølebehov uten soneinndeling.

    d.3 - kontroll av bygningsfysikk, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter bygninger med flere enn 5 etasjer og byggverk med kjølebehov med soneinndeling.

e. Konstruksjonssikkerhet (i tiltaksklasse 2 og 3)

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav e

    Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7.

    For prosjektering er kontrollkravet for konstruksjonssikkerhet begrenset til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, der prosjekteringsgrunnlagets beregninger av lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper skal kontrolleres.

    For kontroll av utførelse skal det påvises at hovedbæresystemet er utført slik det er prosjektert. Kontroll skal også omfatte stikkprøver av at materialene som er valgt har de egenskapene som er forutsatt i prosjekteringen.

    e.2 - kontroll av konstruksjonssikkerhet, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter byggverk som iht. NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitetlighetsklasse 2.

    e.3 - kontroll av kontruksjonssikkerhet, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter byggverk som iht. NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitetlighetsklasse 3 og 4.

f. Geoteknikk (i tiltaksklasse 2 og 3)

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav f

    Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7.

    Innenfor geoteknikk skal kontroll av prosjektering omfatte påvisning av at det er gjort kvalifisert undersøkelse for å bestemme geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse.

    For kontroll av utførelse skal det påvises ved stikkprøver at forutsetninger i prosjekteringen er representative for forholdene på byggeplassen, samt at rapportering fra byggeplassen skjer i henhold til geoteknisk kategori.

    f.2 - kontroll av geoteknikk, tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter fundamentering av byggverk med 3-5 etasjer og fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold hvor metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet. Området omfatter også fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitelighetsklasse 2.

    f.3 - kontroll av geoteknikk, tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter fundamentering av byggverk med flere enn 5 etasjer og fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold hvor metode for fastleggelse av grunnforhold er lite utviklet. Området omfatter også fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitelighetsklasse 3 og 4.

g. Brannsikkerhet (i tiltaksklasse 2 og 3).

  • Veiledning til fjerde ledd bokstav g

    Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7.

    Uavhengig kontroll av prosjektering av brannsikkerhet gjelder brannkonseptet. Det skal påvises i kontrollen at brannkonseptet definerer de nødvendige ytelsene (krav) som skal oppfylles i detaljprosjekteringen.

    g.2 - kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2

    Godkjenningsområdet omfatter byggverk i brannklasse 1 som er i risikoklasse 3, 5 og 6 og byggverk i brannklasse 2 som er i risikoklasse 1, 2 og 4.

    g.3 - kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 3

    Godkjenningsområdet omfatter byggverk i alle brannklasser og alle risikoklasser og hvor ytelser kan være verifisert ved analyse, jf. byggteknisk forskrift § 2-2 andre ledd bokstav b.

  • Innledning til veiledning § 13-6

    Et foretak vil få trukket tilbake sin sentrale godkjenning ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av regelverket. En alvorlig overtredelse kan knytte seg til mangler eller feil i det utførte arbeidet, manglende kontrollrutiner eller unnlatelse av å følge opp pålegg fra bygningsmyndighetene. Tilbaketrekking kan også knytte seg til manglende pålitelighet og dugelighet, slik at tilliten til foretaket er svekket. Bestemmelsen med veiledning beskriver nærmere når vilkårene for tilbaketrekking er oppfylt. Bestemmelsen regulerer også vilkårene for å få tilbake den sentrale godkjenningen.

    Det følger av pbl. § 22-2 at sentral godkjenning for ansvarsrett skal trekkes tilbake ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser eller tillatelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Sentral godkjenning skal også trekkes tilbake dersom godkjent foretak ikke lenger innehar de nødvendige kvalifikasjoner for å ha godkjenning for ansvarsrett. Før det treffes vedtak om tilbaketrekking, skal foretaket gis varsel med frist til å uttale seg. Når særlig formildende hensyn gjør seg gjeldende, kan tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett likevel utelates. Ved mindre alvorlige overtredelser kan det gis advarsel.

    Videre følger det av lovbestemmelsens andre ledd at tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett kan skje inntil foretaket ved ny søknad kan dokumentere at det forhold som forårsaket tilbaketrekking er rettet og vilkårene for godkjenning for øvrig er til stede. At vilkårene for godkjenning for øvrig er til stede innebærer at foretaket oppfyller krav i forskriftens kapittel 9, 10 og 11.

    Med hjemmel i pbl. § 22-5 er blant annet vilkårene for tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett samt varigheten av tilbaketrekking nærmere presisert i byggesaksforskriften § 13-6.

    Før det treffes vedtak om tilbaketrekking av sentral godkjenning skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering hvor det blant annet tas hensyn til konsekvensene av tilbaketrekking for foretaket opp mot type overtredelse. Byggesaksforskriften § 13-6 viderefører prinsippet om at sanksjonen må stå i rimelig forhold til ulovligheten, som er presisert i pbl. § 32-10 første ledd.

Sentral godkjenning for ansvarsrett skal trekkes tilbake

a) ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av plan- og bygningslovgivningen

b) når foretaket ikke lenger oppfyller kravene til kvalifikasjoner for sentral godkjenning som følger av denne forskriften

c) når foretaket gjennom sin praksis viser at det ikke oppfyller de nødvendige kravene til pålitelighet og dugelighet for å være kvalifisert for sentral godkjenning.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen supplerer pbl. § 22-2 første ledd.

    Tilbaketrekking av sentral godkjenning kan bygge på forskjellige grunnlag:

    Bokstav a

    Etter bokstav a skal sentral godkjenning trekkes tilbake ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av tillatelser eller bestemmelser i plan- og bygningsloven. Med alvorlige overtredelser siktes det til overtredelser som er alvorlige på grunn av sin grovhet.

    Eksempler på alvorlige overtredelser kan være feil i prosjekteringen eller utførelsen som har vesentlig betydning for helse, miljø eller sikkerhet, fravær av kontroll eller svikt i kontrollen på viktige og kritiske arbeider, igangsetting av arbeider uten tillatelse eller unnlatelse av å følge opp henvendelser fra godkjenningsmyndigheten som gjelder tilsyn, se for øvrig bestemmelsens andre ledd.

    Flere feil eller mangler i samme sak som isolert sett ikke kan betegnes som alvorlige, kan samlet sett også vurderes som alvorlige i lovens forstand, og dermed begrunne tilbaketrekking av godkjenningen. Det er i seg selv alvorlig hvis et foretak stadig gjør feil, og særlig dersom det er de samme feilene som går igjen, jf. også merknadene til plan- og bygningsloven § 22-2 i Ot.prp. nr. 45 (2007-2008).

    Bokstav b

    Etter bokstav b skal godkjenningen trekkes tilbake dersom foretaket ikke lenger oppfyller nødvendige kvalifikasjoner for å ha godkjenning. Dette alternativet dekker alle formelle krav som er eller vil bli stilt i byggesaksforskriften for å få sentral godkjenning, herunder krav til utdanning, praksis, rutiner m.m. Bestemmelsen gjelder kvalifikasjonsmangler som oppstår etter at godkjenningen er gitt.

    Bokstav c

    Etter bokstav c skal sentral godkjenning trekkes tilbake ved manglende oppfyllelse av krav til pålitelighet og dugelighet. Det har siden bygningsloven av 1924 vært stilt krav til pålitelighet og dugelighet ved gjennomføring av byggesaker. I motivene til utkast til lov om bygningsvesenet fra 1954 ble kravet til pålitelighet og dugelighet begrunnet slik: "Det sier seg selv at det ikke er mulig for bygningsrådet til enhver tid å overvåke utførelsen, og det må derfor bestå et tillitsforhold mellom rådet og den ansvarshavende som gjør det nødvendig å stille krav både til pålitelighet og dugelighet."

    Pålitelighet og dugelighet står for hhv. vilje og evne. Litt kort beskrevet kan pålitelighet og dugelighet benyttes som grunnlag for tilbaketrekking av godkjenning/ansvarsrett for foretak som oppfyller de rent formelle kvalifikasjonene, men som har opptrådt på en måte som undergraver det nødvendige tillitsforholdet/lojalitetsplikten som må foreligge mellom foretak og myndighet, se bl.a. Ot.prp.nr. 45 (2007-2008) kapittel 10.10.2.

    I de tilfeller hvor foretaket har gjennomført tiltaket på en måte som ikke er forenelig med hva man normalt kan forvente av foretaket ut i fra deres ansvar og kvalifikasjoner, kan dette anses som manglende pålitelighet og dugelighet.

    Brudd på annet regelverk

    Brudd på annet regelverk, så som kulturminneloven, forurensningsloven, arbeidsmiljøloven og lignende, kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett. Brudd på disse regelverkene kan derimot inngå i en helhetsvurdering.

Alvorlig overtredelse kan omfatte forhold som kan føre til overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven § 32-8 første ledd bokstav a til g og bokstav j, unnlatelse av å etterkomme særskilt pålegg eller forbud gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven og unnlatelse av å følge opp henvendelser som gjelder tilsyn. Manglende oppfyllelse av pålitelighet og dugelighet kan omfatte forhold som innsending av uriktige opplysninger, unnlatelse av å gi opplysninger av betydning for behandling av søknad, manglende overholdelse av plikten til å opplyse om ulovlige forhold etter § 12-6 fjerde ledd.

  • Veiledning til andre ledd

    Bestemmelsen er en presisering av "alvorlig overtredelse". Hva som anses som alvorlig overtredelse er ikke uttømmende regulert i forskriften. På generelt grunnlag er det klart at overtredelser som er i strid med bestemmelser i eller i medhold av pbl. eller unnlatelser av å etterkomme særskilte pålegg eller forbud gitt i eller i medhold av pbl., anses som alvorlige. Alvorlige overtredelser kan for eksempel være:

    • feil i prosjekteringen eller utførelsen som har vesentlig betydning for helse, miljø eller sikkerhet
    • fravær av kvalitetssikring eller svikt i kvalitetssikringen
    • fravær av kontroll eller svikt i kontrollen
    • igangsetting av arbeid uten tillatelse
    • unnlatelse av å følge opp henvendelser som gjelder tilsyn
    • forfalskning av dokumentasjon
    • manglende eller mangelfullt kvalitetssystem

    Reglene er i stor grad en videreføring av det som gjaldt før 1. juli 2010, og det vises til Ot.prp. nr. 112 (2001–2002) kapittel 8.4.

    Alvorlig overtredelse kan også være forhold det kan gis overtredelsesgebyr for, jf. pbl. § 32-8 bokstav a–g samt bokstav j samt unnlatelse av å etterkomme særskilt pålegg eller forbud gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

    Ovennevnte er eksempler, og er ikke ment å være uttømmende. Hva som må anses som alvorlig overtredelse av plan- og bygningslovgivningen vil bero på en konkret vurdering. Flere feil eller mangler både i samme sak eller andre pågående saker til foretaket, som isolert sett ikke kan betegnes som alvorlige, kan samlet sett vurderes som alvorlige i lovens forstand og dermed begrunne tilbaketrekking av godkjenningen, for eksempel gjentatt innsending av mangelfull søknad. Gjentatte brudd skal som hovedregel medføre tilbaketrekking av godkjenning. Det er i seg selv alvorlig hvis et foretak stadig gjør feil, og særlig dersom det er de samme feilene som går igjen.

    Bestemmelsen viser også til unnlatelse av å følge opp henvendelser som gjelder tilsyn. Dette må sees i sammenheng med § 13-1 andre ledd. Bestemmelsen gir Direktoratet for byggkvalitet og Klagenemnda for sentral godkjenning adgang til å kreve fremlagt dokumentasjon som nevnt i forskriften kapittel 9, 10, 11 og 13. En unnlatelse av å besvare en slik henvendelse eller en besvarelse uten dokumentasjon av etterspurt styringssystem vil i seg selv bli karakterisert som en alvorlig overtredelse.

    Andre ledd andre punktum omtaler forhold som kan omfattes av manglende oppfyllelse av pålitelighet og dugelighet. Hva som anses å omfattes av dette er ikke uttømmende regulert i forskriften. For eksempel kan følgende forhold omfattes:

    • å unnlate å gi opplysninger som kan være av betydning for godkjenningsordningens eller bygningsmyndighetenes avgjørelse av en søknad
    • å gi uriktige opplysninger til godkjenningsordningen eller bygningsmyndighetene
    • manglende overholdelse av plikten til å bruke rett kompetanse i tiltaket, jf. § 11-1 første ledd
    • manglende overholdelse av opplysningsplikten om ulovlige forhold, jf. § 12-6 fjerde ledd
    • mangel på fullgod gjennomføring av tiltak
    • brudd på sektorregelverk, se i den forbindelse Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) side 134.

Ved vurdering av tilbaketrekking på grunnlag av overtredelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og om ny godkjenning skal gis, skal det legges vekt på om feilen eller mangelen i tiltaket er rettet.

  • Veiledning til tredje ledd

    Etter at en overtredelse er registrert eller avdekket skal det vektlegges om en konkret feil eller mangel er rettet, jf. pbl. § 22-2 andre ledd.

    I utgangspunktet har Direktoratet for byggkvalitet alene ikke myndighet til å sanksjonere overfor foretak når feilen eller mangelen stammer direkte fra byggesaker. Det er eventuelt kommunen som gir ansvarlige foretak pålegg om retting. I slike tilfeller må direktoratet foreta en helhetsvurdering av feilen i byggesaken og foretakets etterlevelse av bestemmelser i eller i medhold av pbl., herunder foretakets manglende bruk av styringssystemet. For direktoratet er feilen i tiltaket et moment ved vurderingen av foretakets kvalifikasjoner. Ved vurderingen av om sentral godkjenning skal trekkes tilbake er direktoratet avhengig av å motta melding fra kommunen om at eventuelle rettinger er foretatt. Hvorvidt det er foretatt retting av foretaket i den aktuelle byggesaken er derfor ikke avgjørende, men inngår som ett av flere momenter som skal vektlegges ved spørsmål om tilbaketrekking.

    Bestemmelsen må også ses i sammenheng med pbl. § 22-2 første ledd fjerde punktum som fastsetter en "sikkerhetsventil" slik at man ikke vil være tvunget til å trekke tilbake den sentrale godkjenningen i alle tilfeller hvor regelverket kan komme til anvendelse. Uten en slik sikkerhetsventil vil det kunne oppstå situasjoner som kan oppfattes som støtende eller svært urimelig. Eksempler på slike situasjoner kan være der overtredelsen har skjedd gjennom svik hos en ansatt i foretaket som foretaket vanskelig eller umulig kunne forventes å gardere seg mot, og foretaket gjennom personalmessig virkemiddel har grepet fatt i problemet på en besluttsom måte. På den annen side bør det vurderes om svikten kunne vært unngått om foretaket med normal aktsomhet hadde tatt høyde for slike feil, f.eks. ved å ha gode rutiner beskrevet i sitt foretakssystem. Har foretaket ikke utvist normal aktsomhet, taler det for at godkjenningen likevel skal trekkes tilbake. Et annet eksempel er der svikten har skjedd i bare en av flere selvstendige organisatoriske enheter i foretaket og man ikke har holdepunkter for å anta at tilsvarende svikt vil oppstå andre steder. Det kan være tilfeller der foretaket for eksempel er delt opp geografisk med flere kontorer spredt rundt om i landet. I slike tilfeller vil det være grunn til å vurdere om det er ledelsen sentralt eller lokalt som har sviktet. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr 112 (2001–2002) pkt 8.4.5.

Varsel om tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett skal sendes skriftlig til foretaket. Foretaket skal gis en frist på minst 2 uker fra varselet er sendt til å uttale seg.

Før foretak kan få tilbake sentral godkjenning for ansvarsrett, skal det, i tillegg til det som fremgår av plan- og bygningsloven § 22-2 andre ledd, være dokumentert at det er foretatt gjennomgang av kvalitetssikringsrutiner og at nødvendige tiltak er iverksatt for å hindre gjentakelse av avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, samt at kvalitetssikringsrutinene er i bruk.

  • Veiledning til femte ledd

    Bestemmelsen presiserer vilkårene for å få tilbake sentral godkjenning, jf. pbl. § 22-2 andre ledd. Ved ny søknad om sentral godkjenning må foretaket kunne dokumentere at det er foretatt gjennomgang av kvalitetssikringsrutinene. Gjennomgangen må vise hvilke endringer som er foretatt basert på årsaken til overtredelsen. (Gjennomgangen vil oftest baseres på et grundig dokumenttilsyn med foretak som søker om ny sentral godkjenning etter tilbaketrekking.)

    Det må også synliggjøres hvilke tiltak som er gjennomført for å hindre gjentakelse av feilen. I tillegg til å foreta en avviksbehandling av de avvik som er avdekket må foretaket synliggjøre hvilke konkrete endringer som er gjort i foretakets kvalitetssikringsrutiner for å hindre gjentakelse av samme feil.

    Videre er det ikke tilstrekkelig at kvalitetssikringsrutinene som sådan er endret. Det må også dokumenteres at rutinene er i bruk. Det kreves ikke dokumentasjon fra utførte tiltak med nye rutiner, men det må kunne dokumenteres at nye rutiner er i bruk i et tiltak. (Dette kan gjøres ved at endringen ikke bare implementeres i kvalitetssikringsrutinene, men også at endringen dokumenteres i relasjon til et konkret tiltak slik at kvalitetssikringen er i bruk etter at et avvik om eksempelvis identifisering av krav som fremgår av regulering eller tillatelse i et tiltak er lukket.)

    I de tilfeller hvor andre momenter enn manglende eller mangelfulle kvalitetssikringsrutiner har vært avgjørende for tilbaketrekking av sentral godkjenning, slik som for eksempel manglende kvalifikasjoner eller manglende pålitelighet og dugelighet, skal det uansett dokumenteres at det forhold som forårsaket tilbaketrekking er rettet og at vilkårene for godkjenning for øvrig er tilstede.

Når Direktoratet for byggkvalitet får opplysninger om at foretaket ikke oppfyller vilkår etter § 13-1a, skal foretaket varsles om at sentral godkjenning faller bort hvis forholdet ikke er rettet innen 14 dager fra varselet er mottatt.

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen gjelder bortfall av sentral godkjenning der seriøsitetsvilkårene i SAK10 § 13-1a ikke er oppfylt.

    Når den sentrale godkjenningsordningen får beskjed om at foretaket ikke oppfyller vilkår etter § 13-1a, skal foretaket få varsel om at godkjenningen faller bort hvis forholdet ikke er rettet innen 14 dager fra varselet er mottatt. Vilkårene kan for eksempel gjelde at foretaket har unnlatt å betale forfalt skatt eller avgift eller unnlatt å sende inn merverdiavgiftsoppgave.

    Sentral godkjenning representerer et gode, og utgangspunktet er at godkjenningene ikke bør falle bort uten saksbehandling, der foretaket får anledning til å uttale seg. Foretaket får en frist på 14 dager til å rette opp forhold som er i strid med seriøsitetskriteriene. Dette ivaretar de forvaltningsrettslige prinsipper og bør være tilstrekkelig til å ordne opp overfor særmyndigheter.

Dersom forholdet ikke er rettet ved fristens utløp, fatter Direktoratet for byggkvalitet vedtak om bortfall av sentral godkjenning ved fristens utløp.

  • Veiledning til andre ledd

    En forutsetning for innføring av seriøsitetskriterier er at den sentrale godkjenningsordningen ikke skal foreta vurderinger på andre myndigheters område, men derimot legge opplysninger fra disse myndighetene til grunn, jf. bl.a. Prop 131 L s. 22.

    Det er viktig at reglene om sentral godkjenning er så oversiktlige og enkle som mulig, og det er liten grunn til å ha en full saksbehandling med en vurdering av overtredelsen når seriøsitetsvilkårene er brutt. Vilkårene er klare og utvetydige, og skal uansett ikke prøves av den sentrale godkjenningsordningen.

    Vedtak om bortfall av sentral godkjenning fattes uten ytterligere vurdering etter fristens utløp hvis forholdet ikke er rettet opp. Dette er et vedtak som kan påklages til klagenemnda.

    I klagerunden vil det være svært lite spillerom for vurdering for den sentrale godkjenningsordningen. Klage over tilbaketrekking eller bortfall av sentral godkjenning vil derfor innebære en begrenset prøving.

Når foretaket igjen oppfyller vilkårene i § 13-1a, gjenopprettes sentral godkjenning automatisk uten ytterligere vurdering.

  • Veiledning til tredje ledd

    Når foretaket oppfyller vilkårene etter SAK10 § 13-1a får det tilbake den sentrale godkjenningen automatisk uten at det gjøres noen vurdering av godkjenningsordningen.

    Seriøsitetskriteriene for sentral godkjenning baserer seg på de aktuelle myndighetenes egne opplysninger og vurderinger. Det er en forutsetning at saksbehandlingen blir minst mulig ressurskrevende. Ordningen baserer seg på automatisk informasjonsflyt i sanntid uten ytterligere vurderinger. Opplysningene gir klare svar på om plikter er oppfylt, og overlater ikke noe til den sentrale godkjenningsordningen å vurdere.

  • Innledning til veiledning § 13-7

    Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 22-4. Etter lovbestemmelsen er det departementet, eller den det bemyndiger, som kan ilegge overtredelsesgebyr. I bestemmelsen delegeres denne adgangen til Direktoratet for byggkvalitet.

    Etter bestemmelsen "kan" overtredelsesgebyr ilegges. I dette ligger det at det er en skjønnsmessig adgang til helt å unnlate å reagere med overtredelsesgebyr, selv om vilkårene for dette er til stede.

    Pbl. § 22-4 angir at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av de nevnte bestemmelser. Det vil normalt være lett å konstatere om en av de nevnte bestemmelser er overtrådt. Pbl. § 22-4 inneholder for øvrig regler om varsling. Foretaket skal gis et skriftlig forhåndsvarsel før overtredelsesgebyr ilegges, og gis anledning til å uttale seg innen en frist på minst 3 uker.

    Bestemmelsen gjelder overtredelser som gjennomføres etter at reglene om overtredelsesgebyr trådte i kraft.

Direktoratet for byggkvalitet kan ilegge foretak overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forhold som nevnt i bokstav a og b.

a. Hvis det oppgis uriktige eller villedende opplysninger, eller unnlates å gi nødvendige opplysninger, i forbindelse med søknad om sentral godkjenning ilegges gebyr inntil kr 20 000. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på:

1. om overtrederen åpenbart kjente til at opplysningene var uriktige eller villedende.

2. om overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr.

  • Veiledning til bokstav a

    Etter bokstav a kan overtredelsesgebyr ilegges der foretak har gitt uriktige eller villedende opplysninger i forbindelse med en søknad om byggetillatelse eller ved tilsyn. Overtredelsesgebyr kan også ilegges der foretaket har unnlatt å gi nødvendige opplysninger. Gebyret kan være inntil kr 20 000.

    Det er ikke meningen å ramme misforståelser, skrivefeil og lignende. Regelen skal rette seg mot forfalskede dokumenter eller bevisst bruk av uriktige opplysninger. Det er et krav om at handlingen er forsettlig eller uaktsom. I dette ligger at foretaket unnlot å sende inn opplysninger som de visste var relevante for å vurdere foretakets kvalifikasjoner.

    Forfalskning av dokumentasjon og underskrifter er et særlig alvorlig brudd på regelverket. Forfalsking er også straffbart etter straffeloven, og handlingen kan også anmeldes til påtalemyndigheten. I mange tilfeller vil det imidlertid være naturlig at godkjenningsordningen håndterer en falsk underskrift i forbindelse med oppfølgingen av foretak som har eller har søkt om godkjenning. Når den sentrale godkjenningsordningen uansett er i ferd med å vurdere foretaket, vil det være mindre ressurskrevende om de samtidig med å vurdere foretaket også vurderer om det er gitt falske eller uriktige opplysninger. Det kan da reageres raskere, og oppfølgingen vil bli mer effektiv enn om saken skal sendes over til påtalemyndigheten.

b. Hvis foretaket benytter merket for sentral godkjenning uten at foretaket er sentralt godkjent ilegges gebyr:

1. kr 5 000 ved første gangs overtredelse

2. kr 10 000 ved andre gangs overtredelse

3. kr 15 000 ved påfølgende overtredelser.

  • Veiledning til bokstav b

    Etter bokstav b kan overtredelsesgebyr ilegges der noen bruker merket for sentral godkjenning uten å være sentralt godkjent. Merket skal være et hjelpemiddel for bygningsmyndighetene, og det skal også være et kvalitetsstempel for foretakene og en hjelp for tiltakshavere. Foretak som ikke er godkjent skal derfor ikke kunne bruke merket i markedsføring av virksomhet. Dette innebærer at håndverksbedrifter, arkitekter med flere som bruker merket for sentral godkjenning på skilt, brevark, biler eller lignende uten å være sentralt godkjent, kan ilegges overtredelsesgebyr. Det er viktig at merket ikke misbrukes. Overtredelsesgebyr kan ilegges enten overtrederen ikke har hatt sentral godkjenning, eller om foretaket har mistet godkjenningen men fortsetter å bruke merket på biler, brevark, hjemmesider eller i annen markedsføring.

    Bestemmelsen angir faste beløp for overtredelsen, etter modell fra forskrift til mesterbrevsloven av 19. desember 2008 nr. 1525. Dette gir en enkel praktiserbar regel. Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen.

  • Innledning til veiledning § 13-8

    Bestemmelsen regulerer hva som skal stå i registeret for sentral godkjenning. Opplysninger om foretakene, hvilke fagområder (godkjenningsområder) de har og hvor lenge godkjenningen gjelder skal være med. I tillegg kan registeret inneholde advarsler til foretak og tilbaketrekkinger av sentral godkjenning.

    Det følger av pbl. § 22-1 andre ledd at det skal være et sentralt åpent register over foretak med sentral godkjenning for ansvarsrett.

    Bestemmelsen fastsetter nærmere hva registeret skal inneholde. Bestemmelsen beskriver hvilke data som skal legges inn i registeret for hvert foretak. Dette gjelder bl.a. godkjenningsområde og godkjenningens varighet, og endringer i dette skal også fremgå av registeret.

    Bestemmelsen regulerer også hva som kan legges inn i registeret, herunder advarsler og tilbaketrukne sentrale godkjenninger. Bestemmelsen klargjør når slike endringer skal offentliggjøres via registeret.

Register over foretak med sentral godkjenning for ansvarsrett skal inneholde opplysninger om foretakets identifikasjon, godkjenningsområde og godkjenningens varighet, samt antall ansatte innmeldt i Aa-registeret, jf. 13-1a tredje ledd.

  • Veiledning til første ledd

    Registeret skal inneholde opplysninger om foretakenes identifikasjon. Dette vil først og fremst være navn, organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret og adresse til foretakets hovedkontor. Av registeret skal også godkjenningsområder og godkjenningens utløpsdato fremgå. Registeret skal også inneholde opplysninger om antall ansatte fra Aa-registeret.

Registeret kan i tillegg til opplysningene i første ledd, inneholde opplysninger som følger av § 13-1b, samt oversikt over endringer i registeret, herunder nye og utmeldte foretak, advarsler og tilbaketrukne sentrale godkjenninger. Offentliggjøring av advarsel og tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett skal ikke skje før eventuelle klager er avgjort, eller klagefristen har gått ut.

  • Veiledning til andre ledd

    Bestemmelsens andre ledd fastslår at registeret kan inneholde opplysninger om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift, og om foretaket har yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring, samt hvor forsikringene i så fall er tegnet, jf. SAK10 § 13-1b. Registeret kan også inneholde en oversikt over godkjenninger som er trukket tilbake eller foretak som har trukket seg fra ordningen. Grunnlaget for endringen skal fremgå.

    Der foretak har trukket seg fra ordningen på grunn av varsel om tilbaketrekking, kan registeret angi årsaken til varselet og begrunnelsen fra foretaket for å trekke seg fra ordningen. Listen kan i tillegg oppgi dato for tilbaketrekking eller utmelding.

    Registeret skal ikke offentliggjøre advarsler og tilbaketrekkinger før eventuelle klager er avgjort eller klagefristen har gått ut.

Registeret skal på hensiktsmessig måte være tilgjengelig for brukere og publikum.

  • Innledning til veiledning § 13-9

    Bestemmelsen gir hjemmel for at det skal kreves inn gebyr for behandling av sentral godkjenning. Det kan kreves behandlingsgebyr, fornyelsesgebyr og årsgebyr. 

For sentral godkjenning for ansvarsrett skal det betales et gebyr som skal dekke kostnadene knyttet til den sentrale godkjenningsordningen. Følgende gebyrer kan fastsettes:

a) Behandlingsgebyr for søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett.

b) Årsgebyr for å inneha sentral godkjenning for ansvarsrett.

c) Gebyr for behandling av søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett.

Gebyrene etter første ledd fastsettes av departementet. Gebyrene kan differensieres i forhold til funksjon og antall godkjenningsområder.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Bestemmelsen gir anledning til å fastsette gebyrregulativ for sentral godkjenning for ansvarsrett. Det følger av pbl. § 22-5 første ledd at gebyrene ikke skal overstige selvkost. Videre skal den sentrale godkjenningsordningen være selvfinansierende gjennom gebyrer.

    Gebyr kan fastsettes for behandling av søknad og endringssøknad om sentral godkjenning, årsgebyr for å inneha sentral godkjenning og gebyr for behandling av søknad om fornyelse.

Vedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett, herunder vedtak om tilbaketrekking, kan påklages av parter og andre med rettslig klageinteresse.

  • Veiledning til første ledd (klage)

    Enkeltvedtak om sentral godkjenning truffet av Direktoratet for byggkvalitet kan påklages til klagenemnda av parter og andre med rettslig klageinteresse. Dette kan være vedtak om innvilgelse eller avslag på søknad om sentral godkjenning eller fornyelse av godkjenning, samt vedtak om tilbaketrekking av godkjenning. Foretaket som avgjørelsen retter seg mot vil være part i saken og inneha klagerett.

    For å ha rettslig klageinteresse kreves det at man har en viss tilknytning til saken og at interessen er aktuell. Vedtaket trenger ikke å ha rettslige konsekvenser for klageren. Klageinteressen vurderes opp mot begrunnelsen og temaet for klagen.

    Organisasjoner kan ha rettslig klageinteresse selv om et vedtak ikke direkte gjelder organisasjonen. Av rettspraksis følger at yrkesorganisasjoner kan ha rettslig interesse i saker som berører medlemmers yrkesmessige interesse. Begrepet "rettslig interesse" er tolket forholdsvis vidt når det gjelder interesseorganisasjoner som anlegger søksmål for å ivareta sine medlemmers interesser i spørsmål av prinsipiell betydning. Rettslig klageinteresse må løses ut fra en helhetsvurdering der forbundets formål og klagegjenstanden står sentralt.

    Beslutning om ikke å treffe vedtak er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages. Dette vil for eksempel være tilfelle der Direktoratet for byggkvalitet på grunnlag av tilsyn finner at vilkårene for godkjenning er oppfylt og at det besluttes at godkjenning ikke skal trekkes tilbake.

Klagenemnda for sentral godkjenning for ansvarsrett er klageinstans for enkeltvedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett truffet av Direktoratet for byggkvalitet.

Klagenemnda skal bestå av totalt syv medlemmer. Nemndas leder skal være jurist. Videre skal det være seks medlemmer med en representant fra hver av følgende grupperinger:

a) søkere og prosjekterende

b) kontrollerende

c) utførende bygg og anlegg

d) utførende bygg og anlegg, arbeidstakersiden

e) brukerinteresser på tiltakshaversiden

f) brukerinteresser i det offentlige.

Det skal oppnevnes personlige varamedlemmer. Medlemmer og personlige varamedlemmer oppnevnes av departementet etter forslag fra berørte bransje- og brukerinteresser.

Klagenemnda er vedtaksfør når fem medlemmer er til stede. Sakene avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Klagenemndas avgjørelser kan ikke påklages.

Funksjonstiden for klagenemndas medlemmer og varamedlemmer er tre år. Medlemmer og varamedlemmer kan gjenoppnevnes for ytterligere én periode.

Klagenemnda kan i samråd med sekretariatet innhente sakkyndig bistand.

  • Veiledning til andre - syvende ledd (klagenemnda)

    Bestemmelsen regulerer klagenemndas oppnevning og sammensetning, hva som kreves for at nemnda skal være vedtaksfør og klagenemndas funksjonstid. Nemndas medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av Kommunal- og regionaldepartementet.

    Funksjonstiden for medlemmer og varamedlemmer er tre år. Klagenemnda kan i samråd med sekretariatet innhente sakkyndig bistand ved behandling av konkrete klagesaker. Avgjørelser som fattes av klagenemnda er endelige og kan ikke påklages.

    Siden det er krav om uavhengig kontroll innenfor en rekke områder er gruppen kontrollerende representert med et eget medlem og varamedlem i klagenemnda for sentral godkjenning. Dette er en endring i forhold til tidligere rett.

    Utførende for tekniske installasjoner hadde etter tidligere rett egen representant i klagenemnda. Etter gjeldende rett er denne grupperingen omfattet av gruppen utførende bygg og anlegg.