Byggesaksforskriften (SAK10)

Kapittel 10 Krav til kvalitetssikring

§ 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

  • Innledning til veiledning § 10-1

    Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral godkjenning skal ha kvalitetssikringsrutiner som sikrer at de tekniske kravene i plan- og bygningslovgivningen blir oppfylt.

    Med kvalitetssikringsrutine menes en prosedyre som beskriver hvordan foretaket vil sikre ivaretakelse av ansvar, plikter, oppgaver og etterlevelse av regelverk. Rutinen skal beskrive formålet med denne – hva som skal gjøres eller oppnås ved å følge rutinen, hvem som utfører eller har ansvaret for gjennomføring av rutinen, når rutinen skal gjennomføres og hvilke underliggende dokumenter (maler, sjekklister etc.) som er knyttet til rutinen. Kvalitetssikringsrutinene skal være skriftlig nedfelt, gjenspeile foretakenes praksis og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Veilederen utdyper nærmere hva rutinene må inneholde.

    Bestemmelsen er delt i to ledd. Krav om kvalitetssikringsrutiner som et vilkår for ansvarsrett i byggesak følger av første ledd. Krav om kvalitetssikringsrutiner som vilkår for sentral godkjenning følger av annet ledd.

    Bestemmelsen er hjemlet i pbl. §§ 22-3 og 23-8, jf. §§ 23-3 og 23-3b. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 10-2 om dokumentasjon for oppfyllelse av kvalitetssikringsrutiner og kapittel 12 om ansvar. Dokumentasjon for oppfyllelse av kvalitetssikringsrutiner skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk, jf. byggesaksforskriften § 5-5 bokstav f.

Foretak som påtar seg ansvarsrett skal ha rutiner innenfor eget ansvarsområde som sikrer etterlevelse i tiltaket av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Rutiner for kvalitetssikring skal omfatte:

  • Veiledning til første ledd

    Bestemmelsen er en delvis videreføring av tidligere byggesaksforskrift § 10-1, men er endret for å tilpasses EØS-regelverket, herunder tjenestedirektivet. Det legges nå større vekt på krav om kvalitetssikring og dokumentasjon i den konkrete byggesaken. Krav til kvalitetssikringsrutiner har som formål å sikre oppfyllelse av krav til kvalitet i konkrete tiltak.

    Det presiseres i bestemmelsen at alle foretak som erklærer ansvarsrett skal ha kvalitetssikringsrutiner som beskrevet i første ledd, men at omfanget av rutinene kan differensieres etter foretakets størrelse, fagområder og de tiltaksklasser foretaket arbeider innenfor. For små foretak (inntil 5 ansatte) som arbeider i tiltaksklasse 1 vil omfanget av de enkelte rutiner kunne være enklere. Det presiseres viktigheten av at sporbarhet i kvalitetssikring av eget arbeid kan dokumenteres. Dette begrunnes med at små foretak og enkeltpersonforetak på lik linje med større foretak er forpliktet til å utføre sitt arbeid i henhold til krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven og legge frem dokumentasjon på dette, og for å sikre sporbarhet for myndighetene og andre aktører i tiltaket.

a. rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets ansvarsområde i tiltaket, jf. § 1-2 bokstav d

  • Veiledning til første ledd bokstav a

    Foretak som erklærer ansvarsrett skal ha kvalitetssikringsrutiner for å sikre at blant annet tekniske krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven som er relevant for foretakets ansvarsområde (jf. § 1-2 bokstav d), identifiseres og oppfylles i prosjektene. Foretak må innen sine ansvarsområder ha oversikt over krav og ytelser etter plan- og bygningsloven som gjelder for det enkelte tiltak. Bestemmelsen må sammenholdes med kapittel 12 som regulerer innholdet i ansvaret til de enkelte funksjonene (søker, prosjekterende, utførende, kontrollerende).

    Kvalitetssikringsrutiner etter SAK10 § 10-1 første ledd bokstav a skal først og fremst sikre at prosjektering og utførelse av tiltaket blir i samsvar med byggteknisk forskrift. Kvalitetssikringsrutiner skal også ivareta oppfyllelse av krav som følger av arealplaner, tillatelse mv.

    Kvalitetssikringsrutiner skal bl.a. sikre at prosjekterende har identifisert alle relevante krav og ytelser. Hvilke krav etter byggteknisk forskrift som er relevante, vil avhenge av foretakets ansvarsområde i det konkrete prosjektet. Hvilke byggtekniske krav foretaket skal ha rutiner for å oppfylle, vil derfor avhenge av ansvaret i byggesaken.

    For utførende foretak vil kvalitetssikringsrutinene i stor grad være knyttet opp til at produksjonsunderlaget følges. Ansvarlig prosjekterende skal prosjektere i samsvar med byggteknisk forskrift og utarbeide produksjonsunderlag og nødvendige tegninger mv. slik at ansvarlig utførende kan utføre sine arbeider i samsvar med dette.

    Det forutsettes at foretak med ansvarsrett gjennomfører kvalitetssikring av eget arbeid i henhold til egne rutiner. Kvalitetssikringsrutinen skal beskrive hvordan kvalitetssikring av eget arbeid gjennomføres og hvordan kvalitetssikring dokumenteres. Det skal kunne legges frem dokumentasjon på at kvalitetssikring er gjennomført som beskrevet i foretakets rutiner. Resultatet skal samsvare med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dokumentasjonen skal fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig for både kommunen og eventuell kontroll. Dokumentasjonen skal vise at de krav som gjelder for tiltaket, er ivaretatt. Det er denne dokumentasjonen som viser at foretaket har kvalitetssikret oppfyllelse av kravene i plan- og bygningslovgivningen.

    Det anbefales at kvalitetssikring av arbeider av en viss kompleksitet utføres av kvalifisert personell som ikke har vært direkte involvert i arbeidet som skal kvalitetssikres. Der prosjektering og utførelse gjennomføres i samsvar med relevant gjeldende standard med kontrollanvisninger, vil dette normalt være ivaretatt.

b. rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon i tiltaket, jf. kap. 12

  • Veiledning til første ledd bokstav b

    Bestemmelsen gjelder ansvaret foretaket påtar seg og må sammenholdes med kapittel 12 som regulerer innholdet i ansvaret til de enkelte funksjonene (søker, prosjekterende, utførende, kontrollerende). Det forutsettes at foretak som erklærer ansvarsrett er bevisst hvilket ansvar de påtar seg, avhengig av hvilken funksjon de erklærer ansvarsrett for, og at de har kvalitetssikringsrutiner som beskriver hvordan ansvaret skal ivaretas i tiltak.

    Det forutsettes at foretak har kvalitetssikringsrutiner for å sikre ivaretakelse av krav i plan- og bygningslovgivningen, at disse rutinene gjenspeiler foretakets praksis og er dekkende for foretakets ansvarsområde. Foretak med ansvarsrett må kunne dokumentere kvalitetssikring av eget arbeid i henhold til egne rutiner.

c. rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg

  • Veiledning til første ledd bokstav c

    Foretak som erklærer ansvarsrett skal ha kvalitetssikringsrutiner som

    • angir hva foretaket har kompetanse til å utføre med egne ansatte innenfor ansvarsområdet i et tiltak før det må knytte til seg andre foretak
    • sikrer at tilknyttede foretak har nødvendige kvalifikasjoner dersom foretaket benytter underleverandører
    • sikrer styring av tilknyttede foretak gjennom prosjektperioden

    Foretak skal i sine kvalitetssikringsrutiner kunne synliggjøre en avgrensing av eget arbeid. Med dette menes hva foretaket har kompetanse til å utføre med egne ansatte innenfor ansvarsområdet før det knytter til seg andre foretak.

    Kvalitetssikringsrutinen må beskrive hvordan foretaket følger opp de innleide foretakene. Hvordan innleide foretak skal følges opp gjennom prosjektperioden, vil blant annet avhenge av om

    • de jobber innenfor det ansvarlige foretakets kompetanseområde eller ikke
    • de selv står for kvalitetssikring av eget arbeid -  enten med egne kvalitetssikringsrutiner eller med ansvarlig foretaks kvalitetssikringsrutiner
    • det arbeidet innleid foretak utfører blir kvalitetssikret av det ansvarlige foretak.

    Uavhengig av om innleid foretak benytter sine egne eller ansvarlig foretaks kvalitetssikringsrutiner, må ansvarlig foretak forsikre seg om at rutinene er aktivt i bruk, at det finnes nødvendig sporbarhet til krav og at rutinene oppfyller kravene til kvalitetssikring i § 10-1. Det er ansvarlig foretak som har dokumentasjonsansvaret for at arbeidet er kvalitetssikret.

    Også dersom man leier inn foretak der man selv ikke har egen kompetanse, må underleverandør vurderes etter kravene i denne forskrift. Et byggmesterforetak som for eksempel leier inn en rørlegger, men selv står ansvarlig for bygningen med tekniske installasjoner, må forsikre seg om at arbeidet utføres av kvalifiserte.

    For foretak som påtar seg overordnet ansvar for kontroll samt overordnet ansvar for prosjektering eller utførelse, vil kvalitetssikringsrutiner for vurdering og styring av innleide foretak ha særlig stor betydning.

d. rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

  • Veiledning til første ledd bokstav d

    Avvik er definert i byggesaksforskriften § 1-2 bokstav j. Eksempel på avvik kan være:

    • Annen utførelse enn som prosjektert/vist på tegning. Dette kan medføre brudd på krav i byggteknisk forskrift eller tillatelsen. Er det avvik i forhold til gitt tillatelse, må det vurderes om avviket medfører behov for endringssøknad og ny tillatelse før arbeidet kan fortsette.
    • Manglende eller mangelfull dokumentasjon som ikke tilfredsstiller krav i byggteknisk forskrift.
    • Mangelfull oppfølging av foretakets system. 

    Bestemmelsen gjelder i første rekke avvik av en viss betydning for tiltaket, som for eksempel manglende oppfyllelse av tekniske krav. Det vil også måtte skilles mellom avvik som oppdages gjennom foretakets egen kvalitetssikring av eget arbeid og lukkes på stedet, og avvik som oppdages gjennom tilsyn eller uavhengig kontroll. Hvis kvalitetssikringen avdekker små avvik som rettes på stedet, innebærer det at systemet har fungert og det vil da normalt ikke være behov for skriftlig dokumentasjon. Avvikene bør likevel synliggjøres, for eksempel som kommentarer i foretakets sjekklister, for å kunne forebygge gjentagende avvik .

    Hvis derimot avviket først oppdages gjennom kontroll eller tilsyn, vil foretaket måtte foreta en skriftlig avviksbehandling for å dokumentere overfor kommunen at avvikene er lukket.

    Når et avvik er oppdaget må det ansvarlige foretaket sørge for å treffe tiltak som retter opp og forebygger eventuell gjentagelse av feilen. Når feilen er rettet, kan avviket lukkes. Avvik oppdaget gjennom kontroll bør i tillegg beskrives i kontrollrapport fra ansvarlig kontrollerende, og i samsvarserklæringen fra foretaket. Beskrivelse av dette må selvfølgelig også fremgå av kontrollrapport/sluttdokumentasjon.

Foretak som søker sentral godkjenning for ansvarsrett skal ha rutiner innenfor eget godkjenningsområde som sikrer etterlevelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Rutiner for kvalitetssikring skal omfatte:

  • Veiledning til annet ledd

    Bestemmelsen er i det vesentligste en videreføring av tidligere § 10-1, og kravene til kvalitetssikringsrutiner er noe mer omfattende enn de som gjelder for ansvarsrett i byggesak. Sentral godkjenning medvirker til seriøsitet og er et kvalitetsstempel i konkurransen om oppdrag. Foretak med sentral godkjenning er forhåndsvurdert og funnet kvalifisert for ansvarsrett. Siden sentral godkjenning gis for en periode på 3 år og ikke er knyttet opp mot et konkret byggetiltak, må foretaket vurderes på generelt grunnlag. Krav om generelle kvalitetssikringsrutiner vil medvirke til at foretaket setter kvalitetssikringen i system og kan tilpasse kvalitetssikringen til gjennomføring av de enkelte tiltak.

    Det presiseres i bestemmelsen at foretak som søker om sentral godkjenning skal ha kvalitetssikringsrutiner som beskrevet i andre ledd, men at omfanget av rutinene kan differensieres etter foretakets størrelse, fagområder og de tiltaksklasser foretaket arbeider innenfor. For enkeltpersonforetak , det vil si virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere, vil for eksempel kravet til organisasjonsplan være lite relevant. Dette må vurderes konkret. Dersom foretaket leier inn ansatte fra prosjekt til prosjekt, må dette særskilt komme frem. For små foretak (inntil 5 ansatte) som arbeider i tiltaksklasse 1 kan omfanget av de enkelte rutiner være enklere. Uansett størrelse på foretak og hvilken tiltaksklasse det jobbes i, er det viktig at sporbarhet i kvalitetssikring av eget arbeid er på plass. Dette begrunnes med at små foretak og enkeltpersonforetak på lik linje med større foretak, er forpliktet til å utføre sitt arbeid i henhold til krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven og fremlegge dokumentasjon på dette, og for å sikre sporbarhet for myndighetene og andre aktører i tiltaket .

    Det skal fremgå av kvalitetssikringsrutinene hva foretaket gjør med egne ressurser innenfor godkjenningsområdet. En slik avgrensning er et krav uansett om foretaket knytter til seg andre foretak eller ikke.

a. rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets godkjenningsområde, jf. § 1-2 bokstav c, for å sikre at alle relevante krav og vilkår oppfylles i tiltaket

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Foretak som søker om sentral godkjenning skal ha kvalitetssikringsrutiner for å sikre at blant annet tekniske krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, som er relevant for foretakets godkjenningsområde (jf. § 1-2 bokstav c), identifiseres og oppfylles i prosjektene. Foretak må innen sine spesielle fagområder ha oversikt over de krav og ytelser, gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, som gjelder for det enkelte tiltak.

    Det forutsettes at foretak med sentral godkjenning gjennomfører kvalitetssikring av eget arbeid i henhold til egne rutiner. Kvalitetssikringsrutinen skal beskrive hvordan kvalitetssikring av eget arbeid gjennomføres og hvordan kvalitetssikring dokumenteres. Det skal kunne legges frem dokumentasjon på at kvalitetssikring er gjennomført som beskrevet i foretakets rutiner. Resultatet skal samsvare med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dokumentasjonen skal fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig for både kommunen og eventuell kontroll. Dokumentasjonen skal vise at de krav, gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, som gjelder for tiltaket er ivaretatt.

    Det er denne dokumentasjonen, sammen med kvalitetssikringsrutinene for oppdatering og opplæring under bokstav g, som viser at foretaket har oversikt over kravene i plan- og bygningslovgivningen.

    Det anbefales at kvalitetssikring av arbeider av en viss kompleksitet utføres av kvalifisert personell som ikke har vært direkte involvert i arbeidet som skal kvalitetssikres. Der prosjektering og utførelse gjennomføres i samsvar med relevant gjeldende standard med kontrollanvisninger, vil dette normalt være ivaretatt. 

b. rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon, jf. kap. 12

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Bestemmelsen gjelder ansvaret foretaket påtar seg og må sammenholdes med kapittel 12 som regulerer innholdet i ansvaret til den enkelte funksjon (søker, prosjekterende, utførende, kontrollerende). Det forutsettes at foretak med sentral godkjenning er bevisst hvilket ansvar de påtar seg når de erklærer ansvarsrett i konkrete tiltak, avhengig av hvilken funksjon (søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende) de har sentral godkjenning for, og at de har kvalitetssikringsrutiner som beskriver hvordan ansvaret skal ivaretas i tiltak. 

    Det forutsettes at foretak har kvalitetssikringsrutiner for å sikre ivaretakelse av krav i plan- og bygningslovgivningen og at disse rutinene gjenspeiler foretakets praksis og er dekkende for foretakets godkjenningsområde. Foretak med sentral godkjenning for ansvarsrett må kunne dokumentere kvalitetssikring av eget arbeid i henhold til egne rutiner.

c. rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    Foretak som søker om sentral godkjenning skal ha kvalitetssikringsrutiner som

    • angir hva foretaket har kompetanse til å utføre med egne ansatte, innenfor godkjenningsområde, før det må knytte til seg andre foretak
    • sikrer at tilknyttede foretak har nødvendige kvalifikasjoner
    • sikrer styring av tilknyttede foretak gjennom prosjektperioden.

    Foretak skal i sine kvalitetssikringsrutiner kunne synliggjøre en avgrensning av eget arbeid. Med dette menes hva foretaket har kompetanse til å utføre med egne ansatte innenfor godkjenningsområdet før det knytter til seg andre foretak.

    Kvalitetssikringsrutinen må beskrive hvordan foretaket følger opp de innleide foretakene. Hvordan innleide foretak skal følges opp gjennom prosjektperioden, vil blant annet avhenge av om

    • de jobber innenfor det ansvarlige foretakets kompetanseområde eller ikke
    • de selv står for kvalitetssikring av eget arbeid -  enten med egne kvalitetssikringsrutiner eller med ansvarlig foretaks kvalitetssikringsrutiner
    • det arbeidet innleid foretak utfører blir kvalitetssikret av det ansvarlige foretak.

    Uavhengig av om innleid foretak benytter sine egne eller ansvarlig foretaks kvalitetssikringsrutiner, må ansvarlig foretak forsikre seg om at rutinene er aktivt i bruk, at det finnes nødvendig sporbarhet til krav og at rutinene oppfyller kravene til kvalitetssikring i § 10-1. Det er ansvarlig foretak som har dokumentasjonsansvaret for at arbeidet er kvalitetssikret.

    Dersom man leier inn foretak der man selv ikke har egen kompetanse, må foretaket vurderes etter kravene i denne forskrift. Et byggmesterforetak som for eksempel leier inn en rørlegger, men selv står ansvarlig for bygningen med tekniske installasjoner, må forsikre seg om at arbeidet utføres av kvalifisert personell.

    For foretak som påtar seg overordnet ansvar for kontroll samt overordnet ansvar for prosjektering eller utførelse for de foretak som fortsatt har disse kodene, vil kvalitetssikringsrutiner for vurdering og styring av innleide foretak ha særlig stor betydning.

d. rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik, herunder hindre gjentagelse av avvik, fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven

  • Veiledning til annet ledd bokstav d

    Avvik er definert i byggesaksforskriften § 1-2 bokstav j. Eksempel på avvik kan være:

    • Annen utførelse enn som prosjektert/vist på tegning. Dette kan medføre brudd på krav i byggteknisk forskrift eller tillatelsen. Er det avvik i forhold til gitt tillatelse, må det vurderes om avviket medfører behov for endringssøknad og ny tillatelse før arbeidet kan fortsette.
    • Manglende eller mangelfull dokumentasjon som ikke tilfredsstiller krav i byggteknisk forskrift.
    • Mangelfull oppfølging av foretakets system.

    Bestemmelsen gjelder i første rekke avvik av en viss betydning for tiltaket, som for eksempel manglende oppfyllelse av tekniske krav. Det vil også måtte skilles mellom avvik som oppdages gjennom foretakets egen kvalitetssikring av eget arbeid og lukkes på stedet, og avvik som oppdages gjennom tilsyn eller uavhengig kontroll. Hvis kvalitetssikringen avdekker små avvik som rettes på stedet, innebærer det at systemet har fungert og det vil da normalt ikke være behov for skriftlig dokumentasjon. Avvikene bør likevel synliggjøres, for eksempel som kommentarer i foretakets sjekklister, for å kunne forebygge gjentagende avvik.

    Hvis derimot avviket først oppdages gjennom kontroll eller tilsyn, vil foretaket måtte foreta en skriftlig avviksbehandling for å dokumentere overfor kommunen at avvikene er lukket.

    Når et avvik er oppdaget må det ansvarlige foretaket sørge for å treffe tiltak som retter opp og forebygger eventuell gjentagelse av feilen. Når feilen er rettet, kan avviket lukkes. Avvik oppdaget gjennom kontroll bør i tillegg beskrives i kontrollrapport fra ansvarlig kontrollerende, og i samsvarserklæringen fra foretaket. Beskrivelse av dette må selvfølgelig også fremgå av kontrollrapport/sluttdokumentasjon.

    Forebygging av gjentagelse av feil kan innebære opplæringstiltak, endring av foretakets rutiner eller påpekning av betydningen av at etablerte rutiner overholdes. Dernest bør foretaket sørge for å forvisse seg om at ny praksis faktisk er innarbeidet ved å ta stikkprøver.

e. rutiner for å ivareta registrering, versjonshåndtering, videreformidling og oppbevaring av dokumentasjon som viser at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt

  • Veiledning til annet ledd bokstav e

    Kvalitetssikringsrutinene skal sikre at aktørene i et prosjekt til enhver tid har oppdaterte, relevante og nødvendige dokumenter for å kunne gjennomføre sin del av tiltaket i henhold til plan- og bygningslovgivningen og gitte tillatelser. Dette kravet skal bl.a. sikre at oppdatert produksjonsunderlag finnes på byggeplass.

    Rutinen skal også sikre at relevant prosjektdokumentasjon oppbevares i 5 år etter at ferdigattest er gitt, jf. § 12-6 andre ledd.

f. organisasjonsplan, jf. § 1-2 første ledd bokstav e

  • Veiledning til annet ledd bokstav f

    I samsvar med byggesaksforskriften § 1-2 bokstav e er det krav om en organisasjonsplan som viser foretakets organisasjonsstruktur, herunder ansvars- og myndighetsfordeling. Dersom foretaket leier inn kompetanse fra prosjekt til prosjekt, må dette fremgå særskilt. 

    Foretakets kvalifikasjoner må dokumenteres ved søknad om sentral godkjenning, jf. forskriftens kapittel 11.

g. rutiner for å sikre at foretaket har nødvendige og oppdaterte kunnskaper om krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som er relevante for foretakets godkjenningsområde

  • Veiledning til annet ledd bokstav g

    Bestemmelsen gjelder oppdatering av kunnskaper i bedriften om krav i medhold av plan- og bygningsloven som er relevante for foretakets godkjenningsområde. I tillegg skal opplæringsbehov identifiseres og nødvendige opplæring gjennomføres. Foretakets personell skal ha kjennskap til krav som er relevante for deres oppgaver og systemet skal sikre opplæring for å fornye og vedlikeholde kunnskap som er relevant for foretakets virksomhet. Det overlates til foretaket selv å avgjøre hvordan dette kravet best kan løses. Opplæring som foregår internt i egen virksomhet skal kunne dokumenteres. Eksempel på intern opplæring kan være kurs innen plan- og bygningslovgivningen med intern eller ekstern foredragsholder og hvor målgruppe og læringsmål er definert.

h. rutiner for å sikre jevnlig gjennomgang og oppdatering av kvalitetssikring.

  • Veiledning til annet ledd bokstav h

    Bestemmelsen pålegger foretaket å gjennomgå kvalitetssikringsrutinene jevnlig for å sikre at rutinene er egnet for å sikre oppnåelse av de mål og krav som foretaket har etter plan- og bygningslovgivningen og om nødvendig foreta oppdateringer. Gjennomgang og eventuell oppdatering vil være særlig viktig ved lov- og forskriftsendringer og dersom det for eksempel gjennom tilsyn er avdekket avvik. Resultatet av en slik gjennomgang/oppdatering kan for eksempel være at gjeldende rutiner beholdes uendret hvis de vurderes som tilstrekkelige, eller at rutinene må bearbeides eller endres fordi de er utilstrekkelige eller mangler helt.

    Alle oppdateringer skal gjøres kjent internt i egen organisasjon. Foretaket må ved tilsyn kunne fremlegge dokumentasjon på at det er foretatt gjennomgang/oppdatering av kvalitetssikringsrutinene, og at eventuelle endringer er gjort kjent. Ved elektronisk innsending av søknad om sentral godkjenning skal opplysninger om oppdatering av kvalitetssikringsrutiner fremkomme. Her vil det bl.a. være krav om å gi opplysninger om hvem i foretaket som er ansvarlig for rutinene, når rutinene sist ble gjennomgått og når det sist var behov for endringer. Det skal også komme frem hvorvidt kvalitetssikringsrutinene er utarbeidet av foretaket selv eller om de er kjøpt og tilpasset. Manglende gjennomgang/oppdatering kan få konsekvenser ved søknad om fornyelse av sentral godkjenning.

    Kravet til jevnlig gjennomgang/oppdatering av rutinene gjelder uavhengig av foretakets størrelse.

Endringshistorikk § 10-1