Byggesaksforskriften (SAK10)

Kapittel 16 Overtredelsesgebyr

§ 16-3. Forholdet til straffebud i andre lover

Kommunen skal varsle påtalemyndigheten dersom kommunen har grunn til å tro at det foreligger straffbare forhold etter pbl. § 32-9 eller annet regelverk. Varsling bør skje så tidlig som mulig.

  • Veiledning til § 16-3

    Noen brudd mot plan- og bygningsloven kan være særlig alvorlige og kan også medføre overtredelse av straffebestemmelser i andre lovverk.

    Der det for eksempel er skjedd personskade eller miljøkriminalitet eller lovbruddet innebærer fare for alvorlig personskade bør saken følges opp av politiet.

    Plan- og bygningsmyndighetenes kompetanse og ansvar gjelder kun plan- og bygningsloven. En etterforskning for brudd på annet regelverk vil kunne avdekke forhold som plan- og bygningsmyndighetene ikke vurderer eller avdekker i sitt tilsyn. Videre bør brudd på regler som anses å verne nasjonale interesser, som skader på kulturminner, nedbygging av strandsonen mv. samordnes. En rekke slike forhold ligger under Økokrim. Se mer om dette på okokrim.no.

    Hvilke brudd på plan og bygningsloven skal varsles til påtalemyndigheten?

    En del alvorlige brudd på plan- og bygningsloven kan omfattes både av reglene om overtredelsesgebyr og straffebestemmelsene. Ved vesentlige eller grove og forsettlige eller grovt uaktsomme brudd på reglene som også kan medføre overtredelsesgebyr, bør kommunen vurdere om forholdet skal anmeldes som straffbart etter pbl. § 32-9. Dette vil gi en bredere etterforskning, og kan medføre sterkere og riktigere reaksjoner på forholdet.

    Etter pbl. § 32-9 første ledd tredje setning skal det særlig legges på overtredelsens omfang og virkninger samt graden av utvist skyld ved vurderingen av om overtredelsen er vesentlig. Oppregningen er ikke uttømmende. For eksempel kan det legges vekt på om motivet for handlingen er egen fordel. Når det gjelder omfanget av overtredelsen, er det også av betydning om det er tale om en enkelt overtredelse eller flere lovbrudd (som skal sanksjoneres under ett). Sentrale momenter for virkningene av overtredelsen er for eksempel fare for liv og helse, samt lovbruddets samfunnsmessige skadepotensial for øvrig. Fortjeneste oppnådd ved lovbruddet er også av betydning for vesentlighetsvurderingen, samt om det er tale om en bevisst og eventuelt planlagt overtredelse.

    Hvis det har skjedd en ulykke i tiltaket som har medført personskade eller fare for personskade må påtalemyndigheten varsles. Slike forhold kan rammes av plan- og bygningsloven som sviktende prosjektering eller feil i utførelsen, men også andre regler kan ramme forholdet, blant annet arbeidsmiljøloven.

    Begrepet ”miljøkriminalitet” dekker en rekke forhold, blant annet ulovlig arbeid som berører forurenset grunn, ulovlig sanering av miljøfarlige stoffer, skader på beskyttet naturmiljø mv. Slike forhold kan etter omstendighetene også straffes etter annet regelverk, jf. forurensingsloven kapittel 10 og naturmangfoldsloven § 75.

    Brudd på ”annet lovverk” vil i første rekke gjelde kulturminneloven og friluftsloven. Brudd på disse kan også omfattes av begrepet ”miljøkriminalitet” i vid forstand. Brudd på friluftsloven vil typisk være ulovlig bygg som sperrer i strandsonen, og som kan straffes etter friluftlovens § 39. Brudd på kulturminneloven straffes etter kulturminneloven § 27. Dette vil typisk være arbeid i strid med loven på fredede bygg eller fredet grunn.

    Varsel til påtalemyndigheten

    Byggesaksforskriften § 16-3 pålegger kommunen å varsle påtalemyndigheten. Dette vil vanligvis skje ved anmeldelse av forholdet. Anmeldelsen bør gi en beskrivelse av forholdet, herunder hva slags tiltak det er snakk om, handlingen som anses å være ulovlig, tidspunktet for handlingen og hvem kommunen anser å være ansvarlig for den. Så langt den har kunnskap om det kan kommunen også angi de reglene som antas å være brutt.

    Dersom påtalemyndigheten ønsker å følge opp saken med etterforskning, må kommunen legge den til side. Hvis det tas ut tiltale, slik at den ansvarlige dømmes eller frifinnes for forholdet, kan kommunen ikke ilegge den ansvarlige overtredelsesgebyr.

    Hvis påtalemyndigheten velger å ikke forfølge saken videre, vil kommunen etter omstendighetene kunne ta saken opp igjen for å vurdere om det skal ilegges overtredelsesgebyr. Dette vil kunne gjøres der påtalemyndigheten anser at forholdet ikke er så alvorlig at straffealternativet i pbl. § 32-9 kommer til anvendelse.

    Forholdet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)

    EMK har forbud mot dobbelt straffeforfølgning. Dersom kommunen sender varsel om overtredelsesgebyr vil nevnte forbud forhindre påtalemyndigheten fra å forfølge saken. Av den grunn er det viktig at kommunen går i dialog med påtalemyndighet der det er mistanke om brudd på annet lovverk, slik at kommunen og påtalemyndighet sammen kan finne den mest hensiktsmessige måten å forfølge overtredelsen på.

Endringshistorikk § 16-3

  • 01.07.11. Ingress lagt inn.