§ 12-1. Krav om universell utforming av byggverk - Direktoratet for byggkvalitet

Byggteknisk forskrift (TEK10)

TEK10 er tidligere regelverk. Det nyeste regelverket er TEK17.

TEK10 er tidligere regelverk. Det nyeste regelverket er TEK17.

I Innledende bestemmelser om planløsning og bygningsdeler

§ 12-1. Krav om universell utforming av byggverk

  • Innledning til veiledning § 12-1

    Universell utforming

    Definisjonen som legges til grunn i byggesaksdelen i plan- og bygningsloven er formulert som følger: ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig”. Begrepet ”universell” innebærer inkluderende og likeverdig. I betegnelsen ”fysiske forhold” skilles det mellom menneskeskapte forhold og naturen. Som ”menneskeskapt” inngår bearbeidete og opparbeidete byggverk og uteområder. Et fjell vil eksempelvis ikke være menneskeskapt, men utgjøre en del av naturen. (ot.prp nr. 45 (2007-2008))

    Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en likestilt måte.

    Byggverk for publikum

    Med byggverk for publikum menes alle typer bygninger og anlegg der publikum har tilgang. Bygninger kan være kulturhus, kino, offentlige kontor, legekontor, butikk, overnattingsbygg, stasjonsbygninger og lignende. Anlegg kan være sportsarenaer, bensinstasjoner, brygger, utendørs badeanlegg og lignende.

    Arbeidsbygning

    Arbeidsbygning er byggverk med arbeidsplasser, for eksempel kontor, fabrikk, verksted, museum, bibliotek, skoler og lignende. Arbeidsbygning er ofte byggverk for publikum og omvendt.

    Hovedløsningen

    I praksis innebærer universell utforming at det ikke lenger er tilstrekkelig med tilrettelagte løsninger for enkelte grupper. Det skal være én løsning – hovedløsningen – og den skal være brukbar for flest mulig.

    Det skal ikke være nødvendig å etablere egne innganger for rullestolsbrukere. Alle som benytter byggverket skal kunne benytte samme inngang, samme heis/løfteinnretning og så videre.

    Dimensjoneringsgrunnlag

    Ved planlegging og utførelse av byggverk som skal ha universell utforming, må det tas hensyn til at personer med funksjonsnedsettelse kan ha reduserte muligheter for å mestre utfordringer som bruken av byggverket innebærer. Nedsatt fysisk kraft og bevegelse, nedsatt syn eller nedsatt hørsel påvirker evnen til å mestre utfordringer.

    Ved prosjektering av universell utforming benyttes et dimensjoneringsgrunnlag basert på personer med ulik funksjonsevne. I dimensjoneringsgrunnlaget er nedsatt kraft og bevegelse, nedsatt syn og nedsatt hørsel innarbeidet. Nedsatt fysisk håndkraft hos person med funksjonsnedsettelse vil eksempelvis være dimensjonerende for hva som kan tillates av åpningskraft på dør og betjeningspanel for at byggverket skal være universelt utformet. Personer som ikke kan kommunisere ved stemmebruk og personer som er ømfintlige for inneklimafaktorer inngår også i dimensjoneringsgrunnlaget. Når det prosjekteres med utgangspunkt i personer med funksjonsnedsettelse, gir dette gode løsninger for de fleste. Aldersbetinget kan barn og eldre også ha problemer med å oppfatte omgivelsene og orientere seg.

    Bevegelseshemmede omfatter blant andre rullestolbrukere, mennesker som er avhengige av å gå med krykker eller gåstol, kortvokste, mennesker med revmatisme, hjerteproblemer, nedsatt balanseevne og nedsatt kraft i arm/hånd og bein. Mange, bl.a eldre, kan i tillegg til redusert bevegelsesevne, ha lengre reaksjonstid og redusert syn, hørsel og hukommelse. Det viktigste for bevegelseshemmede er trinnfrihet, korte avstander, slake stigningsforhold, lave rekkehøyder, jevnt underlag, bevisst arealfordeling, samt redusert behov for kraft for betjening av dører, betjeningspanel og lignende.

    Orienteringshemmede omfatter blinde og svaksynte, døve og andre hørselshemmede.

    Synsnedsettelse omfatter personer som er blinde og personer som har ulike former for svaksynthet. Personlige hjelpemidler for blinde og svaksynte er førerhund og hvit stokk. Førerhund og stokk benyttes til veifinning og å unngå hindringer. Stokk benyttes også til registrering av ledelinjer som kantstein, markeringer og lignende. Bruk av lyd og annen følbar fysisk utforming er virkemidler som gjør miljøet lettere å bevege seg i. Blinde trenger fysiske ledelinjer, gode lydforhold og fysisk varsling av adkomstveier, innganger, trapper osv. Det viktigste for svaksynte er at detaljer i miljøet er synlige og tydelige, som tydelige markeringer, god belysning, kontrastfarger og kontraster i materialer.

    Hørselshemmede omfatter personer som er døve og personer som har ulike former for redusert hørsel. Personlige hjelpemidler for hørselshemmede er høreapparat og tekstkommunikasjonsmidler.

    Ved redusert hørsel kan oppfattelse av tale og signaler være vanskelig. Støy kompliserer oppfattelse av lydsignaler. De viktigste virkemidlene for å bedre lydforhold er romutforming, akustikk, redusert bakgrunnsstøy og lyd- og taleoverføringsutstyr.

    Mennesker med forståelseshandikap/hukommelsessvikt har behov for omgivelser som er enkle å oppfatte og har lett gjenkjennelig utforming. Informasjon kan for eksempel gis med symboler uten bruk av tekst, der dette er mulig. Mange av de aktuelle tiltakene for denne gruppen kan være sammenfallende med tiltak for syns- og/eller hørselshemmede.

Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Alle byggverk for publikum og arbeidsbygning omfattes av kravet. I de fleste tilfeller vil byggverk for publikum også være arbeidsbygning og omvendt. Enkelte byggverk eller deler av byggverk kan unntas fra kravet om universell utforming dersom de kan defineres som uegnet. Med uegnet for personer med funksjonsnedsettelse menes at det sikkerhetsmessig eller praktisk sett ikke vil være mulig for en person å benytte byggverket eller utøve arbeidsoppgaver i henhold til byggverkets funksjon på grunn av funksjonsnedsettelsen. For eksempel vil enkelte arbeidsoppgaver på skipsverft kunne være uegnet for en blind person eller for en rullestolbruker. Dersom det er arbeidsplasser på skipsverftet som ikke gir begrensninger med hensyn til funksjonsevne, anses disse som egnet. Disse arbeidsplassene, herunder pauserom og andre tilknyttede rom må da være universelt utformet. I dette tilfellet vil det da kun være deler av byggverket som etter sin funksjon er uegnet.

    Et annet eksempel kan være en restaurant som både er en bygning der publikum har tilgang og en arbeidsbygning. Arealer der publikum har tilgang må da være universelt utformet. For kjøkken og serveringsfunksjoner må det vurderes på hvilke områder et eventuelt unntak fra kravet om universell utforming kan være aktuelt.

    I situasjoner der det vurderes at byggverket etter sin funksjon er uegnet, må det dokumenteres hva som er uegnet og hvilke konsekvenser dette har med hensyn til universell utforming.