Byggteknisk forskrift (TEK10)

TEK10 er tidligere regelverk. Det nyeste regelverket er TEK17.

TEK10 er tidligere regelverk. Det nyeste regelverket er TEK17.

I Luftkvalitet

§ 13-1. Generelle krav til ventilasjon

(1) Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Det skal tas hensyn til romtype, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr.

  • Veiledning til første ledd

    Tilfredsstillende luftkvalitet er en forutsetning for trivsel og velvære og for å unngå negative helseeffekter hos de mennesker som oppholder seg i bygningen. Ventilasjon må derfor prosjekteres og utføres slik at tilfredsstillende luftkvalitet oppnås både med hensyn til lukt og forurensning. I bygninger utenom industribygg vil ventilasjonsbehovet vanligvis være styrt av forurensning fra mennesker og materialer. I industriell sammenheng er det ofte partikkelinnhold, gasser og damper som bestemmer ventilasjonsbehovet. Ved planlegging og prosjektering av ventilasjonsløsning må det først og fremst tas hensyn til bygningens lokalisering, bruken av bygningen og brukernes behov i hvert enkelt tilfelle.

    Kravet i første ledd er oppfylt når de luftmengdene som er fastsatt i §§ 13-2 og 13-3 legges til grunn ved prosjektering og utførelse.

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

a) Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftskvaliteten sikres. Har ikke uteluften tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Inneluften vil være avhengig av kvaliteten på uteluften. Forskriften stiller derfor krav om at det skal tas hensyn til kvaliteten på uteluften ved plassering og utforming av bygningen og ventilasjonsanlegget. De store kildene til luftforurensning utendørs er veitrafikk og industri. Forurensninger i uteluften vil være gatestøv (silikater), svoveldioksid (SO2), nitrogendioksid (NO2), CO og sotpartikler fra forbrenning av bensin, diesel og fyringsolje. Både silikatforbindelser og sotpartikler er irritanter som kan fremkalle allergiske plager.

    Anbefalinger

    Aktuelle tiltak for å oppnå tilfredsstillende kvalitet på tilført luft vil være avhengig av mengde og type forurensninger i uteluften. De viktigste tiltakene er plassering og utforming av luftinntak (se annet ledd bokstav d), samt god luftfiltrering. Luftinntaket bør alltid legges til den delen av bygningen som ligger lengst fra forurensningskilden.

b) Det skal tas hensyn til dimensjonerende forurensningsbelastning fra personer.

c) Luftføring skal være fra rom med høyere krav til luftkvalitet til rom med lavere krav til luftkvalitet.

  • Veiledning til annet ledd bokstav c

    Riktig strømningsforhold mellom rommene i en bygning sikres ved regulering av trykkforholdene. Det kan sikres ved riktig plassering av avtrekksventiler i forhold til tilluftsventiler.

    Preaksepterte ytelser

    Rom med dårlig luftkvalitet som kopieringsrom, toaletter, garasje, kjøkken etc., må ha undertrykk i forhold til omkringliggende rom. Dette oppnås ved å trekke av mer luft enn det tilføres i disse rommene. Omluft eller overstrømningsluft fra slike rom må ikke forekomme.

    Anbefalinger

    Mellom leiligheter i flerfamiliehus bør det tilstrebes nøytrale trykkforhold. Felles avtrekk fra kjøkken for to eller flere boenheter bør ha styrt undertrykk, utformet slik at avkastluften føres over høyeste tak.

d) Luftinntak og avkast skal utformes og plasseres slik at forurensning fra avkast ikke tilbakeføres til inntaket og slik at luften ved inntaket er minst mulig forurenset.

  • Veiledning til annet ledd bokstav d

    En viktig komponent i de fleste anlegg er luftinntaket. Sammen med luftfiltret skal luftinntaket hindre at mikrober som bakterier og muggsopper, sporer og virus samt pollen og smådyr i unødig grad kommer inn i klimasystemet. Luftinntaket sammen med luftfiltret skal også forhindre nedsmussing som følge av støv fra veislitasje, eksos og forbrenningsprodukter.

    Andre luftforurensninger som vi kan finne i utelufta, er biocider og pesticider, samt organisk og uorganisk materiale. Alt dette kan stort sett fjernes fra lufta ved hjelp av hensiktsmessig utforming og plassering av luftinntak, samt god luftfiltrering. Snø og regn som trekkes inn i luftinntak, skaper korrosjons- og driftsproblemer og kan bidra til å forringe kvaliteten på innelufta hvis fukt blir stående i filtre og andre komponenter. Følgende må vurderes ved plassering og utforming av inntak

    • forurensning fra industri

    • vegetasjon (naturlig og plantet)

    • plassering av avkast i egen bygning og i nabobygninger

    • avstand til kjøletårn

    • nedbør

    • dominerende vindretning

    • inspeksjons- og rengjøringsmuligheter

    • materialbruk

    • forhold rundt selve luftinntaket

      • høyde over bakken

      • høyde over nærmeste horisontale flate (det vil si tak eller bakken) bør ideelt være på vegg minimum 8 m over flate

      • skjerming fra nedbør. Inntaksrist alene er ikke nødvendigvis tilstrekkelig. En skjerm gir bedre beskyttelse.

    • plassering i forhold til avgasser fra bygningens eget fyringsanlegg

    • behov for tiltak for å hindre igjenfrysing/riming bør vurderes

     

    § 13-1 Figur 1: Prinsipper for god utforming av luftinntak.
    § 13-1 Figur 1: Prinsipper for god utforming av luftinntak.

    (1) Skjerm med åpning nedover (lukket på toppen og sidene)

    (2) Stort volum bak skjermen

    = lav lufthastighet

    = utfelling av regn og snø

    (3) Minimum 300 mm lavere

    Forurensningen i uteluften består hovedsakelig av svært små partikler, i det kun 0,1 % er større enn 1 μm. Resterende 99,9 % av partiklene er mindre enn 1 μm. De små partiklene representerer videre omlag 80 % av den totale overflaten, men til tross for det dominerende antallet og den store overflaten, utgjør disse partiklene ikke mer enn 30 % av den totale vekten. De 0,1 % av partiklene som er større enn 1 μm, utgjør med andre ord 70 % av vekten. Vi kan derfor ha god vektutskilling av forurensninger i et filter uten at vi har fått fjernet et spesielt stort antall av de partiklene lufta inneholder. Helsemessig sett er partikler mindre enn 1 μm de farligste, blant annet på grunn av stor reaksjonsoverflate, og fordi de følger med langt ned i bronkiene.

    For å hindre at smuss i utelufta kommer inn og forurenser kanalsystemet og innelufta, bør utelufta alltid filtreres før den tilføres bygningen.

    For spesielle formål fins i tillegg mikrofilter og elektrofilter. Kullfilter og filter av aluminiumoksid brukes til å fjerne gasser og lukt gjennom aktiv adsorbsjonsfiltrering. For ventilering av oppholdsrom bør det ikke benyttes dårligere filter enn F7. Bygging inntil sterkt trafikkert vei, parkeringsareal eller nær forurensende industri, medfører risiko for dårlig uteluftkvalitet og vil stille økte krav til rensing av inntaksluften i ventilasjonssystemet. For ventilering av slike bygninger bør det ikke benyttes dårligere filter enn F8.

    Anbefalinger

    Følgende fire prinsipper bør tilstrebes ved utforming av luftinntak

    • plassering som minsker inntak av forurenset luft

    • skjerm foran luftinntaksrist, med tilstrekkelig volum bak som gir tilfredsstillende lav lufthastighet

    • lav og jevn lufthastighet over luftinntaksrist, gjerne ikke mer enn 1−1,5 m/s, er avgjørende for å oppnå et godt resultat

    • drenering og vanntett gulv i rommet bak luftinntaksrist. Gulvet bør ha sluk og tilfredsstillende fall mot sluk

e) Forurensende aktiviteter og prosesser skal så langt det er mulig innkapsles, utstyres med punktavsug eller foregå i lokaler med egnet separat ventilasjon.

  • Veiledning til annet ledd bokstav e

    Anbefalinger

    Forurensende apparater, som kopieringsmaskiner og laserprintere, bør være plassert i egne rom med avtrekk. Garasjer bør, i likhet med forurensende håndverks- eller industriell virksomhet, lokaliseres til luftteknisk helt adskilte rom.

f) Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til overføring av forurensning mellom rom.

  • Veiledning til annet ledd bokstav f

    Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til risiko for overføringer av forurensning mellom rom. Siden det oftest er svært vanskelig å dokumentere at dette skjer, innebærer kravet i praksis at omluft vanligvis ikke kan benyttes.

    Preaksepterte ytelser

    I den grad omluft benyttes, må den filtreres.

g) Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften.

  • Veiledning til annet ledd bokstav g

    Mange bygnings- og overflatematerialer avgir forurensninger som kan medføre ubehag, irritasjon eller risiko for helseskade. Sten, glass, tegl, tre, gips og høytrykkslaminater er eksempler på materialer som i liten grad avgir forurensning til innemiljøet. Plastmaterialer (tapeter, gulvbelegg, maling mv.) kan avgi et mangfold ulike stoffer. Lim, sparkel og fugemasser bør derfor anvendes i så små mengder som mulig. Det er imidlertid store produktforskjeller innen samme produktgruppe når det gjelder hva og hvor mye som avgasses. Dette gjelder blant annet plastprodukter.

    Det må benyttes bygnings- og overflatematerialer med tilfredsstillende dokumentasjon som bekrefter at de ikke avgir forurensninger som kan medføre ubehag, irritasjon eller risiko for helseskade.

    Det må kreves dokumentasjon av byggematerialer og -produkter som anvendes innendørs med hensyn til

    • sammensetning

    • emisjon/tidsrelatert emisjonskurve. For materialer som krever liming til underlaget, må emisjonsdata gis for kombinasjonen

    • tiltenkt anvendelse og bruksegenskaper

    • egnet overflatebehandling

    • opplysninger om mulige helseeffekter

    • rengjørings- og vedlikeholdsmuligheter, metoder og midler

    Mineralfiberprodukter må utformes eller innebygges slik at avgivelse av fibre til romluften forhindres.

    § 13-1 Figur 2a:
    Eksempel på lavemitterende materialer med minimal avgivelse av irritanter og luktstoffer.
    § 13-1 Figur 2a: Eksempel på lavemitterende materialer med minimal avgivelse av irritanter og luktstoffer.

     

    § 13-1 Figur 2b:
    Eksempel på lavemitterende materialer med moderat avgivelse av irritanter og luktstoffer.
    § 13-1 Figur 2b: Eksempel på lavemitterende materialer med moderat avgivelse av irritanter og luktstoffer.

    Anbefalinger

    Materialer som kan gi avgassing over lengre tid, bør unngås. For slike produkter bør en etterspørre dokumentasjon for så å velge det mest lavemitterende produktet.

    Det er nødvendig at materialene gis tilstrekkelig tid til avgassing før bygningen tas i bruk.