Tilsyn med røykvarslere etter bekymringsmeldinger

Direktoratet for byggkvalitet har gjennomført et tilsyn med røykvarslere etter flere bekymringsmeldinger om spesifikke røykvarslermodeller som alle er kjøpt før 2016.

Sist endret 15.12.2020
Røykvarsler_røyk_Mostphotos.jpg
Hvis batteriet ikke står riktig vei i røykvarsleren, kan batteriet forårsake overoppheting, røykutvikling og i verste fall brann. Sjekk røykvarslerne dine, og bytt ut eventuelle røykvarslere som ikke har batteripute. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Det har vist seg at noen av disse røykvarslermodellene har blitt svært varme, noe som har ført til at overopphetede røykvarslere har kortsluttet.

– I noen tilfeller har det vært røykutvikling i røykvarslerne. Vi har også fått meldinger om røykvarslere som har blitt forkullet, forteller Hilde Balke, senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet.

Problemer med røykvarslere uten batteripute

Bekymringsmeldingene gjaldt røykvarslere uten batteripute for et 9-voltsbatteri, som ofte omtales som «røykvarslerbatteri». Dersom røykvarsleren ikke har batteripute som man knepper batteriet fast i, er det mulig å sette inn batteriet feil vei.

 

Røykvarsler med batteripute_Foto DSB.jpg

 

Batteripute, også kalt batterikobling, batterikontakt, batterisko, batterikappe og batteriklips. 9-voltsbatteriet kneppes fast i pluss- og minuspolen, og det er ikke mulig å sette batteriet feil vei. Batteriet fjernes forsiktig når du skal bytte det. Foto: DSB

 

– Men vi har også fått meldinger om overopphetede røykvarslere selv om batteriet er satt inn riktig vei. Også i disse tilfellene var det snakk om røykvarslere uten batteripute. Det kan derfor se ut til at problemet med overopphetede røykvarslere først og fremst gjelder røykvarslere uten batteripute. Det er tillatt å omsette slike røykvarslere. Men bekymringsmeldingene vi har fått, gjør at vi nå går ut med en generell oppfordring om å bytte ut røykvarslere uten batteripute, sier Hilde Balke.

Advarer om tre røykvarslermodeller

Direktoratet for byggkvalitet advarer om disse to røykvarslermodellene: KD-101LA og KD-101LF. Ingen av disse har batteripute. I tillegg advarer direktoratet om røykvarslermodellen Noflame LM-101LG dersom den er kjøpt før juni 2016. Denne modellen ble fra da av levert med batteripute.

  • KD-101LA ble solgt fram til 2014. Direktoratet har fått henvendelser om at varslere av denne typen begynte å ryke, og plasten rundt batteriet smeltet.
  • KD-101LF ble fjernet fra markedet for en tid tilbake, men det er ukjent når dette skjedde. I en bekymringsmelding, som gjelder en røykvarsler av denne typen kjøpt i 2013, opplyses det at en røykvarsler av denne typen løste ut med påfølgende spraking og røykutvikling fra varsleren. Batteriet var satt inn riktig vei.
  • Noflame LM-101LG har blitt levert med batteripute siden juni 2016, men ble tidligere levert uten batteripute. I en bekymringsmelding, som gjelder tre seriekoblede røykvarslere av denne typen uten batteripute, var 9-voltsbatteriene så overopphetede at det ikke gikk an å holde røykvarslerne. Dette ble oppdaget fordi røykvarslerne løste ut på grunn av overopphetingen. Batteriene ble byttet ut, men det samme skjedde på nytt.

Mange røykvarslere uten batteripute

– Disse røykvarslermodellene – alle uten batteripute – er ikke lenger i salg. Men fordi røykvarslere ikke skiftes ut så ofte, kan det fortsatt være mange slike røykvarslere rundt om i landet. De som har slike røykvarslere er kanskje ikke klar over det selv ettersom mange kaster veiledningen som følger med røykvarsleren, sier Hilde Balke.

I en undersøkelse Prognosesenteret har gjort for direktoratet svarer 79 prosent at de selv bytter batteri i røykvarsleren, og 56 prosent svarer at de bytter batteri uten å benytte noen form for veiledning.

Den samme undersøkelsen viser at det i gjennomsnitt er 3,5 røykvarslere per bolig og 2,5 røykvarslere per fritidsbolig i Norge, det vil si cirka 10 millioner røykvarslere totalt. Litt mer enn halvparten av disse er separate røykvarslere. Så mange som 12 prosent av røykvarslerne i boligene og 15 prosent av røykvarslerne i fritidsboligene, til sammen cirka 650.000 røykvarslere, er uten batteripute og uten veiledning for bytte av batteri.

Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har derfor gått ut med en generell anbefaling om å bytte ut røykvarslere uten batteripute. Dette gjelder ikke røykvarslere tilknyttet alarmselskaper.

Fakta

  • Direktoratet for byggkvalitet er tilsynsmyndighet for byggevarer i Norge.
  • Det er krav om produktdokumentasjon for alle byggevarer. For CE-merkede byggevarer gjelder felleseuropeiske regler.
  • Røykvarslere, som er en CE-merket byggevare, skal være utformet slik den felleseuropeiske standarden beskriver. (Røykvarslere er dekket av den felleseuropeiske standarden NS-EN 14604:2005.)
  • Batteripute kalles også batterikobling, -kontakt, -kappe, -sko og -klips.
  • Ifølge standarden er det ikke krav til at røykvarslere må ha batteripute med trykknapper for et 9-voltsbatteri («røykvarslerbatteri»), men det skal være godt merket hvilken vei batteriet skal settes inn.
  • Dersom produsenten har fulgt standardens bestemmelser om utforming, kan røykvarsleren omsettes i EØS-området, som Norge er en del av.
  • I alle bygninger som har røykvarslere, må det være minst én varsler per etasje. I tillegg må røykvarslerne plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 desibel i oppholdsrom og soverom når dørene er lukket, slik det kommer fram i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17) § 11-12.
  • I eneboliger, fritidsboliger og andre byggverk beregnet for få personer, kan røykvarslere være den eneste løsningen for å oppdage og varsle om røykutvikling og brann – vel å merke dersom rømningsforholdene er særlig enkle og oversiktlige.
  • Dersom eneboligen eller fritidsboligen er oppført etter nye krav (TEK10 eller TEK17), skal røykvarslerne være tilknyttet strømforsyningen og ha batteri som reserveløsning.
  • Det er krav om at røykvarslere skal følges av CE-merke, ytelseserklæring og bruksanvisning. Ytelseserklæring og bruksanvisning skal være på norsk, svensk eller dansk.