Erfaring fra fargeprosjekter
Flere kommuner har på forskjellige måter arbeidet med identitetsskapende fargeprosjekter i arkitektur og omgivelser.
Fremgangsmåten for et kulturmiljø der hele bebyggelsen er verneverdig er selvsagt mer restriktiv enn for historisk mindre homogene områder. Forundersøkelser og registreringer er beslektet, men forskjellige når det gjelder krav til fargeautensitet.
Uansett er det viktig at en fargeplan bygger på og utvikler en stedlig palett for ikke å virke fremmed og ustemt med naturomgivelsene eller den koloritten som har vokst frem over tid
Fargeundersøkelser
Bergen
I bygningsmiljøet omkring Vågen har konsulentene Bente Mathisen og Anne Lise Brask Eriksen laget en omfattende fargeundersøkelse på oppdrag av Byantikvaren. Fargekoder knyttet til en helhetlig plan gir anvisninger for fargesetting. Planen er utgitt som egen bok: Farger i Vågenbunnen, Bergen kommune 2002.
Mosjøen
På 1980-tallet ble det unike sjøbodmiljøet i Sjøgata i Mosjøen bevart. NIKU har laget en fargeregistrering som kommunen følger. Helgeland museum fungerer som fargerådgiver i saker der hus i gatepartiet skal males. Fargekodene baseres på konkrete funn, bygningenes alder og stilarter.
Odda
En kartlegging som baserer seg på farger som Oddas bygninger fikk som en konsekvens av forurensninger fra smelteverket, før nedleggelsen i 1997. Undersøkelsen forteller altså om en særegen lokal fargesetting, fremtvunget av en bestemt ytre omstendighet. Utført av NIKU (2007).
Risør
Et prosjekt utført av en gruppe studenter ved Institutt for romkunst under ledelse av den engelske fargeeksperten Tom Porter og arkitekt Mette L'orange. På 1990-tallet hadde en worksshop-gruppe i oppgave å registrere de mange nyansene i kystbyens hvitfarger.
Røros
Det skal utvikles et fargeforslag i regi av Riksantikvaren i forbindelse med at det planlegges et nytt boligområde i utkanten av Røros som står på UNESCOs verdenskulturarv- liste.
Fargesettinger
Haugesund
Et delprosjekt for Strandgata 126-140. I etterkrigstiden har vekslende idealer og økonomiske føringer vært styrende for utviklingen av sentrum. Dette har ofte skapt spennende kontraster i bygningsmassen, men til tider er bruddene mellom volumene for dramatiske både i materialbruk, form og når det gjelder farger. Se også Kommunens brosjyre med anbefaling for fargebruk i sentrum. Arkitekt Mette L'orange har hatt ansvar for delprosjektet.
Kongsvinger
Kommunen arbeider med en helhetlig fasadevurdering samtidig med oppgraderingen av Glommengata. Hovedgata består av hus fra ulike tidsperioder. Glommengata eksisterende farger: Kommunen har laget en grundig analyse og fargeprøver på hele den eksisterende bebyggelsen i Kongsvinger før de har bestilt et pilotprosjekt. Glommengata fargeforslag og foranalysen er utført av arkitekt Mette L'orange.
Lom
Lom kommune har ikkje laga nokon detaljert fargeplan, men har ei formulering i arealplanar og ei standard tekst ved dispensasjonsar for bygg.
Longyearbyen
Et av Longyearbyens viktigste særtrekk er den helhetlige fargebruken som har framkommet gjennom flere års samarbeid med fargekonsulent Grete Smedal. Longyearbyen er et lite samlet område mht. arkitektur, materialbruk og fargebruk. Fargeplanen er revidert for å oppnå samme helhet i sentrumsfeltet som i de øvrige områdene. Utført av Sølvi Myrseth og Grete Smedal.
Notodden
Målet er å fornye seg som handelssenter med satsing på møteplasser, torg og gater, og etterhvert, en oppdatert, helhetlig fargesetting. En grundig analyse er gjort av Apotekergården, med kurs i oppussing og rehabilitering av byggets murverksfasader.
Otta
Fargekart for Otta sentrum i Sel kommune. I reguleringsplanen for Otta sentrum øst er det vist til fargeplanen og at fargebruk skal godkjennes i henhold til denne, jf. pkt 1.6.
Steinkjer
Fargeplanen for Steinkjer sentrum er utført av professor Bruno Lindstrøm på oppdrag for Riksantikvaren.
Sortland
Kunstneren Bjørn Elvenes lanserte i 1998 ideen om å male byen Sortland blå, og kommunen igangsatte et pilotprosjekt . Målsettingen var blant annet å fornye og forbedre det offentlige rom. Blåbyen Sortland var kommunes hovedprosjekt i forbindelse med tusenårsmarkeringen.
Trondheim
Byantikvaren i Trondheim kommune følger ikke en predefinert fargeplan, men gir ofte anbefalinger knyttet til strøkkarakter. De bruker også Riksantikvarens fargeplan (se inspirasjonsside). Professor Bruno Lindstrøm har fargesatt de markerte siloene på Ila. Lindstrøm har også fargesatt nybyggene på høyskoleplatået.
Voss
Fargeprosjektet for Vangsgata på Voss hører til en helhetlig opprustning av sentrumsområdet i tettstedet. Vangsgata vest og øst ble valgt som arbeidsområde og avgrensing av prosjektet, men analysen og paletten er veiledende for hele sentrum. Analysen fra 2004 er utført av Norsk Form i samarbeid med Voss kommune. Distriktssenteret om prosjektet: Vangsgata på Voss har fått miljøgateprofil og nymalte husfasader. Det er resultat av eit økonomisk spleiselag mellom Voss kommune, huseiere og lokalt næringsliv.
Årdal
Paletten står i kontrast til den storslegne naturen rundt og naturen sin eigen palett gjennom skiftande årstider. I detalj er kvart einaste hus følgd opp etter ein plan. Interiørarkitekt MNIL Grete Smedal er konsulent for fargeplanen for Farnes sentrum.