Kravene til energi i byggteknisk forskrift

Om energirammer, energieffektivitet og energiforsyning.

Sist endret 27.10.2020

I denne artikkelen kan du lese om

Reglene som gjelder for energikrav kom 1. januar 2016. Det ble ikke gjort endringer i energikravene da ny byggteknisk forskrift trådte i kraft i 2017 (TEK17).

Du finner derfor de samme kravene til energi i både TEK10 etter 1. januar 2016 og TEK17.

Krav til energirammer (rammekravsmetoden)

Kravene til energirammer for utvalgte bygningskategorier i byggteknisk forskrift ble endret i 2016. I praksis betyr de gjeldende kravene til energirammer:

  • bedre vinduer (U-verdi 0,8)
  • bedre tetthet (lekkasjetall 0,6)
  • bedre isolerte gulv (U-verdi 0,1)
  • høyere tillatt vindusareal (25 %)
  • lempede krav til kuldebroverdi sammenlignet med tidligere energikrav.

Tabellen under viser energirammer for utvalgte bygningskategorier og sammenligner rammene slik de er i gjeldende regelverk med tidligere energiregler. Komplett liste over gjeldende energirammer for alle bygningskategorier finner du i § 14-2 første ledd bokstav a.

Bygningskategori

Etter 1. januar 2016

Før 1. januar 2016

Småhus* 110 130
Boligblokk 95 115
Barnehage 135 140
Kontorbygning 115 150
Skolebygning 110 120
Universitet/høyskole 125 160
Sykehus** 225 300
Sykehjem** 195 215

* Samt fritidsbolig over 150 m2 oppvarmet BRA. Energirammen er beregnet for en bolig med 160 m2 oppvarmet BRA.
** Litt høyere verdier for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte.

Beregninger skal gjøres i samsvar med Norsk Standard NS 3031:2014 (se forøvrig Ny spesifikasjon om beregning av energibehov og energiforsyning).

Bruk av tiltaksmetoden som alternativ til energirammene

Kravene til energieffektivitet for boliger kan oppfylles med ni energitiltak i stedet for å oppfylle kravet til energirammer. Se § 14-2 andre ledd.

I praksis betyr det at du ikke trenger å beregne energiramme i henhold til standarden NS 3031  – hvis du følger energitiltakene.

For energitiltak gjelder:

  • Boliger kan bruke tiltaksmetoden, men i reglene som gjelder fra 2016 er det krav om bedre vinduer/dører, tetthet, gulvisolasjon, varmegjenvinning og SFP (spesifikk vifteeffekt/spesific fan power).
  • Dagens regler tillater større vindusarealer og romsligere kuldebroverdier enn tidligere.

Tabellen under viser energitiltakene i byggteknisk forskrift § 14-2 bokstav b og sammenligner tiltakene slik de er i dagens regelverk med tidligere energiregler.

Energitiltak

Etter 1.januar 2016

Før 1. januar 2016

1. U-verdi yttervegg [W/m2K] ≤ 0,18 ≤ 0,18
2. U-verdi tak [W/ m2K] ≤ 0,13 ≤ 0,13
3. U-verdi gulv [W/ m2K] ≤ 0,10 ≤ 0,15
4. U-verdi vinduer og dører [W/ m2K] ≤ 0,8 ≤ 1,2
5. Andel vindus- og dørareal av oppvarmet BRA 25 % 20 %
6. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg ≥ 80 % ≥ 70 %
7. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP-faktor, [kW/(m3/s)]) ≤ 1,5 ≤ 2,5 for boliger
8. Lekkasjetall ≤ 0,6 ≤ 2,5 for boliger
9. Normalisert kuldebroverdi: småhus | boligblokk ≤ 0,05 | ≤ 0,07 ≤ 0,03 | ≤ 0,06

Det er mulig å kompensere dårligere kvaliteter på noen områder hvis andre områder er tilsvarende bedre. Både med energitiltaksmetoden og energirammene kan du omfordele mellom ulike tiltak så lenge energirammen ikke øker – og så lenge du oppfyller minimumskravene i § 14-3.

Dette er minimumskravene til energieffektivitet i byggteknisk forskrift § 14-3 første ledd tabell a):

U-verdi yttervegg [W/(m²K)] U-verdi tak [W/(m²K)] U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/(m²K)] U-verdi vindu og dør inkl. karm og ramme [W/(m²K)]

Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling per time)

 

≤ 0,22 ≤ 0,18 ≤ 0,18 ≤ 1,2 ≤ 1,5

Kravet til å isolere rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varmesystem er blitt tydeligere fra tidligere regelverk ved at teksten i forskriften fra 1.1.2016 er endret fra bør til skal.

Energireglene slår også fast at "isolasjonstykkelsen skal være økonomisk optimal beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard".

Les også: Krav til energieffektivitet ved bruk av tiltaksmetoden

Krav til energiforsyning

Kravene til energiforsyning finner du i § 14-4. Krav til løsninger for energiforsyning

For energiforsyning i bygningen gjelder følgende:

  • Det er ikke tillatt å installere oljekjel/parafinbrenner/gassbrenner eller lignende som benytter fossilt brensel. Biobrensel er fortsatt tillatt.
  • Bygg under 1000 m2 kan bruke strøm til oppvarming.
  • Bygg over 1000 m2 oppvarmet BRA må bygges med energifleksibelt varmesystem med lavtemperatur varmeløsning. I praksis vil dette ofte være vannbåren varme.
  • Småhus som for eksempel eneboliger og rekkehus, må ha skorstein. Det er ikke krav om vedovn eller lignende. Skorsteinskravet gjelder ikke hvis boligen har vannbåren varme eller er et passivhus.
  • De som produserer strøm på eiendommen kan få noe høyere energiramme.

Energieffektiv drift av boligblokker og yrkesbygninger

For energieffektiv drift i bygninger gjelder følgende:

  • Boligblokker med sentralvarme og yrkesbygg (næringsbygg) skal ha energimålere for romoppvarming, ventilasjon og tappevann.
  • Yrkesbygg må i tillegg utarbeide et reelt energibudsjett.
  • Energibudsjett skal beregnes med reelle verdier for den konkrete bygningen, ikke bare med normerte verdier som i kontrollberegninger.

Les også: Krav til energibudsjett og formålsdelte energimålere

Unntak fra kravene

For enkelte bygningstyper er det reduserte kravene til energieffektivitet og energiforsyning.

Dette er beskrevet i § 14-5. Unntak og krav til særskilte tiltak første til fjerde ledd.

Reduserte krav gjelder for:

  • bygninger under 70 m2 oppvarmet BRA og fritidsboliger under 150 m2 oppvarmet BRA. Her gjelder kun minimumskravene til energieffektivitet og forbud mot fossilt brensel.
  • fritidsboliger under 70 m2 oppvarmet BRA. Her er det ingen krav til energieffektivitet eller energiforsyning.
  • boliger og fritidsboliger med laftede yttervegger. Disse bygningstypene har egne krav, se tabellen under.

Tabellen under viser hvilke deler av byggteknisk forskrift som gjelder for bygningstyper og arealgrenser.

Bygningstype og arealgrenser

 

Frittstående bygning

 

Fritidsbolig

 

Boligbygning med laftede yttervegger* Fritidsbolig med laftede yttervegger*
≤ 70 m2 oppvarmet BRA § 14-1, § 14-3 og § 14-4 første ledd

Ingen krav i kapittel 14

  

§ 14-1, § 14-3 og § 14-4 første ledd

Ingen krav i kapittel 14

 

> 70 og ≤ 150 m2 oppvarmet BRA

 

Hele kapittel 14

 

 

 

§ 14-1, § 14-3 og § 14-4 første ledd

 

 

§ 14-1, § 14-3, § 14-4 første ledd og fjerde ledd, samt § 14-5 fjerde ledd

§ 14-1, § 14-3, § 14-4 første ledd og § 14-5 fjerde ledd

 

> 150 m2 oppvarmet BRA

 

Hele kapittel 14

 

 

Hele kapittel 14

 

 

§ 14-1, § 14-3, § 14-4 første ledd og fjerde ledd, samt § 14-5 fjerde ledd § 14-1, § 14-3, § 14-4 første ledd og fjerde ledd, samt § 14-5 fjerde ledd

* bygning med ≤ 1000 m2 oppvarmet BRA 

Energikrav til laftede bygninger

Fra og med 1. januar 2018 har bygninger med laftede yttervegger egne minimumskrav til energieffektivitet, og det blir mulig å omfordele varmetapet. Kravene med veiledning finner du i § 14-5 fjerde ledd og § 14-3.

Slik var reglene før 2016

Har du behov for å se energireglene slik de var før 1. januar 2016, kan du åpne denne pdfen med tidligere energiregler (før 1. januar 2016).



Reglene for energi

Alle regler for energieffektivitet og energiforsyning i bygg er beskrevet i kapittel 14 i byggteknisk forskrift.