Spørsmål og svar om brann- og konstruksjonssikkerhet

Reglene for sikkerhet ved brann finner du i kapittel 11 i byggteknisk forskrift. Under ser du svar på spørsmål vi får om temaet.

Sist endret 26.10.2020
  • Må røykvarslere i eneboliger, leilighet i småhus og fritidsbolig være koblet til strømnettet?

    Ja, røykvarslere må være tilknyttet strømforsyningen og ha batteri som reserveløsning. I byggverk uten strømforsyning kan det benyttes batteridrevne røykvarslere.

  • Kan FG-godkjente, trådløse røykdetektorer brukes i eneboliger, leilighet i småhus og fritidsboliger uten at de kobles til strømnettet?

    Ja. Slike anlegg kommuniserer med alarmselskapet, noe som sikrer at de er funksjonsdyktige. Se også veiledning til byggteknisk forskrift § 11-12 annet ledd bokstav b.

  • Hva slags type slokkeapparat kreves i en boenhet?

    Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7:2004+A1:2007 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder.

  • Må en hybel eller hybelleilighet utføres som egen branncelle?

    Begrepet hybel eller hybelleilighet er ikke definert i byggteknisk forskrift. Derimot er begrepet boenhet definert som bruksenhet som har alle hovedfunksjoner og som skal brukes til boligformål.

    En boenhet må altså inneha alle nødvendige romfunksjoner, det vil si stue, kjøkken, soverom, bad og toalett, for å kunne fungere selvstendig og uavhengig av bygningen forøvrig.

    Et enkelt rom som leies ut i for eksempel en enebolig, regnes som en del av boligen og inngår i samme branncelle. En leilighet som skilles fra en bolig og per definisjon utgjør egen boenhet, må skilles fra den øvrige boligen med branncellebegrensende bygningsdeler.

  • Vil en bruksendring fra bolig (risikoklasse 4) til bolig beregnet for personer med heldøgns pleie- og omsorg (risikoklasse 6) medføre en søknadspliktig bruksendring?

    Dersom en vanlig bolig gjøres om til bolig beregnet for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg, vil dette etter veiledningen til byggteknisk forskrift endre risikoklassen. Veiledningen gir imidlertid anledning til å plassere byggverk i en lavere risikoklasse, se veiledningen til § 11-2. Risikoklasser.

    Dette gir da grunnlag for å gjøre en konkret vurdering i hver enkelt sak. Det vil for eksempel være rimelig å opprettholde risikoklasse 4 dersom en vanlig bolig bygges om og tilrettelegges for et familiemedlem som har fått nedsatt funksjonsevne.

  • Kan man prosjektere med organisatoriske tiltak når man fraviker ytelser gitt i forskriften eller veiledningen til TEK?

    Interne og eksterne beredskapsmessige tiltak som er regulert av brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, kommer i tillegg til tekniske krav til byggverk etter byggteknisk forskrift (TEK). Formålet er blant annet å ivareta særskilt eller økt risiko på grunn av virksomhet, bruk eller aktivitet.

    Beredskapsmessige tiltak kan ikke erstatte eller kompensere for manglende oppfyllelse av krav etter denne forskriften eller preaksepterte ytelser.

  • Hva menes med småhusbebyggelse når det gjelder krav til slokkevannskapasitet?

    Småhus er eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer, i henhold til NS3457-3:2013.

  • Kan trapperom unntas fra sprinklerbeskyttelse etter NS-EN 16925:2018+NA:2019?

    Tillatte unntak fra sprinklerbeskyttelse er gitt i punkt 5.2 i standarden. Trapperom er ikke unntatt, og skal derfor sprinkles. Tilsvarende gjelder korridorer.

  • Når kan trapperom unntas fra sprinklerbeskyttelse etter NS-EN 12845:2015?

    NS-EN 12845 angir at byggverk som sprinkles skal sprinkles i sin helhet (hovedbestemmelsen), men at visse unntak fra sprinklerbeskyttelse er tillatt, dels på vilkår som f.eks. for trapperom og tekniske sjakter hvor brannmotstanden må være EI 60 inkl. for dører.

    Standarden sier i pkt. 5.1.1 at sprinklerbeskyttelse skal vurderes for tilfeller som er beskrevet i bokstav a) til d), men kan utelates etter grundig vurdering av brannenergien i hvert tilfelle.

    Ett av tilfellene er lukkede trapper (trapperom) som angitt i pkt 5.1.1 b). Etter veiledningen til TEK må trapperom i byggverk i brannklasse 1 (f.eks. kontor eller skole i 2. etasjer) ha omsluttende bygningsdel EI 30, dvs. lavere enn minimumsskille som er angitt i standarden. Dette betyr at sprinklerbeskyttelse av trapperommet ikke kan utelates.

    I byggverk i brannklasse 2 og 3 må trapperom etter veiledningen til TEK ha omsluttende bygningsdel EI 60. Dør til trapperom Tr 1 og Tr 2 kan imidlertid ha lavere brannmotstand enn 60 minutter. Dette betyr at sprinklerbeskyttelse av trapperom ikke kan utelates. Dersom sprinklerbeskyttelse av trapperom utelates, må brannmotstanden for dørene til trapperommet være EI2 60-CSa.

  • Kan eldre temaveiledninger fortsatt brukes?

    I en del tilfeller er innholdet i gamle temaveiledninger utdatert på grunn av endret regelverk, teknologisk utvikling eller andre forhold. I noen tilfeller er temaveiledninger helt eller delvis erstattet av nyere norske standarder eller anvisninger fra Byggforskserien (SINTEF). Da må disse nyere publikasjonene brukes.

    Eksempler på temaveiledninger som helt eller delvis er erstattet av nyere standarder er HO-3/2000 Røykventilasjon (erstattet av NS-EN 12101-serien) og HO-2/98 Brannalarm (erstattet av NS 3960:2013 og NS-EN 54-serien). I slike tilfeller er det bare for temaer som ikke er dekket av de nyere publikasjonene at de gamle temaveiledningene kan være aktuelle å bruke dersom det ikke er i strid med dagens regelverk.

Regelverket for sikkerhet ved brann

Hoveddelen av kravene til sikkerhet til brann finnes i kapittel 11 Sikkerhet ved brann i byggteknisk forskrift, men er også beskrevet andre steder i forskriften:

Interne og eksterne beredskapsmessige tiltak som er regulert av brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, kommer i tillegg til tekniske krav til byggverk som er gitt i byggteknisk forskrift.