Utbygging og annen grunnutnytting av en eiendom bør utføres slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen (se vannressursloven §7).
Det kan være nyttig følge trepunktsstrategien ved behandling av overvann:
1. Infiltrasjon
2. Fordrøyning
3. Lede overvannet i ledninger til vassdrag
Infiltrasjon og fordrøyning er å foretrekke ut fra miljøhensyn og avløpsnettets begrensninger til å ta imot store nedbørsmengder.
Lokal håndtering av overvannet er også fordelaktig med tanke på vannbalansen i området, jf. vannressursloven § 7, annet ledd. Når lokal håndtering av overvannet ikke er mulig ut fra naturgitte og praktiske grunner, kan kommunen bestemme at overvann og drensvann må ledes bort i eget avløp til vassdrag, terreng, infiltreres i grunnen eller helt eller delvis føres til hovedledning for overvann.
Kommunen er vassdragsmyndighet etter vannressursloven § 7, annet ledd. Kommunen (ledningseier) kan sette en øvre grense for påslipp av overvann til en offentlig overvannsledning. Grensen settes som største tillatte vannføring (liter/sekund).
For å forebygge avleiringer og redusert kapasitet, bør alle veisluk ha sandfang.