Generelle råd om visuelle kvaliteter

Det er flere elementer som skaper en helhet. Dette er det viktig å være bevisst på for å skape et godt visuelt resultat. For å finne de riktige valgene for utforming, er det viktig å ta utgangspunkt i det eksisterende husets stil og karakter.

Sist endret 03.12.2021
Bakklandet skysstasjon Trondheim Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren
  • Helhet og harmoni

    En helhet dannes av en avgrenset mengde elementer eller deler som hører sammen. Dette kan være ett hus eller også flere hus som sammen oppleves som en helhet.

    For et hus eller et byggverk kan det være kjennetegn som form og volum, farger, detaljering, materialer og plassering, som kan skape en helhet.

    Det som er avgjørende for at disse kjennetegnene danner en helhet, er at de er satt sammen i det riktige forholdet, i den riktige balansen. Dette betyr ikke at alle bygninger eller bygningsdeler må for eksempel ha samme farge, men det er viktig at fargene som velges passer godt sammen. Eller at man kan variere noe i størrelsen mellom bygninger så lenge ikke en skiller seg helt ut. Man kan si innenfor et kjennetegn og imellom disse har man et vis spillerom for variasjon og endringer, men blir det for mange avvik kan helheten for et bygg eller en bebyggelse går tapt.

    Briskeby, Oslo. Foto_ Lene Buskoven Riksantikvaren.jpg
    Briskeby Oslo. Godt eksempel for jevnlig rytme med variasjon i fargebruk. Like bygninger med variasjon i farger, som passer godt sammen, skaper en positiv helhet. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

    Rekkehusområde Giskehagen i Oslo.png
    Rekkehusområde Giskehagen i Oslo. Bygningsvolumer i samme farge, materiale, detaljer og proporsjoner er satt sammen til en helhet. Foto: DiBK

    Harmoni er samstemmighet, det vil si flere enkeltelementer av et byggverk eller bebyggelsesområdet som sammen oppleves som vakker og i riktig proporsjon/ forhold.

    Konflikt: Byggverk som er satt sammen uten å følge noen rammer, vil som oftest oppleves av de fleste som urolig, kaotisk, uharmonisk (ubehagelig) og lite vakkert.  Hus som er i konflikt med hverandre, er hus der alt er forskjellig: volum, form, farger, materialer, plassering og som er et resultat av tilfeldigheter.

    Samspill kan være en gjensidig/ likeverdig dialog mellom flere enkeltelementer av et byggverk eller bebyggelsesområdet som ikke ødelegger for helheten.

  • Husets stilart

    Husets stil eller stilart kan bestemmes ut fra den kunsthistoriske og arkitektoniske perioden den har fått sitt uttrykk fra. Hver periode har visse stilmessige kjennetegn som skiller den fra andre perioder.

    Stilarter

    Har ditt hus et historisk preg? Hos Bygg og bevar kan du finne informasjon om forskjellige stilarter i Norge med sine viktigste kjennetegn. 

    Her er noen bildeeksempler som gjelder spesielt for norske småhusområder:

    Funksjonalisme 1925-1950 Aasland og Korsmos »Skjørt- og blusehus» fra 1929 i Lille Frøensvei 16      Foto_ Hans A. Rosbach, Wikimedia Commons.jpg
    Funksjonalisme 1925-1950. Aasland og Korsmos "Skjørt- og blusehus" fra 1929 i Lille Frøensvei 16. Foto: Hans A. Rosbach, Wikimedia Commons

    Nyklassisme 1925-1935 Villa i nyklassisistisk stil, Prostebakken   Foto_ Ivar Ole Iversen, Byggeskikksenteret i Flekkefjord.jpg
    Nyklassisisme 1925-1935. Villa i nyklassisistisk stil, Prostebakken. Foto: Ivar Ole Iversen, Byggeskikksenteret i Flekkefjord

    Sveitserstil 1870 – 1910, villa
    Sveitserstil 1870-1910. Tunnerud gård. Foto: Jens Chr. Eldal, fra boken Sveitserstil (Pax forlag 2019)

     

  • Husets karakter

    Hus gjør inntrykk på oss og kan vekke forskjellige følelser i oss. Husets ytre karakter eller egenart er summen av en lang rekke av valg med hensyn til blant annet plassering, tekniske løsninger, volum, form, proporsjoner, materialbruk, farger og ikke minst utsmykninger.

    Bolig, Bauhaus Meisterhäuser.
    Bolig, Bauhaus Meisterhäuser. Foto: Mostphotos

    Hus som ligger høyt og fritt, kan oppleves som dominerende og stolte som et fjell. En hvit, kubistisk bygning kan oppleves som kjølig og distansert, mens et lite laftehus med gress på taket oppleves som koselig. Forskjellige materialer påvirker oss på forskjellige måter. Tre oppleves som et varmt materiale, stål som et kaldt materiale.

    Bygård.png
    Bygård: Stort huset på en topp – viser stolthet, trygghet. Foto: Mostphotos

      småhus boligområde.jpg
    Hvite hus kan virke kjølig, distansert. Foto: Mostphotos 

     

    Lite trehus med gress på taket.png
    Lite huset med gress på taket – virker koselig. Foto: Mostphotos

    Hus med både puss og trekledning.png
    Hus med puss eller trekledning: Siden med mørkt, ubehandlet tre/laft gir et mer landlig og samtidig et tungt inntrykk. Siden med lys, gul puss gir et mer urbant, lett inntrykk. Foto: Mostphotos

    Det er helheten mellom alle valgene som gjør at hus kan virke tunge, eller lette, åpne eller lukkede, klassisk elegante, ruvede, innbydende eller avvisende, prangende eller anonyme, kjedelig eller til og med aggressive.

    Husets karakter påvirkes av husets stilart med sine forskjellige kjennetegn, en slags samling av visse valg som tilhører denne stilen.

  • Symmetri, gode proporsjoner og rytme

    En studie av bygningsfasader vil ofte avsløre at bygninger som vi opplever som vakre, harmoniske eller spennende, har klare rammer for for eksempel forholdet mellom høyde og bredde og for hvordan åpningene er plassert.

    Symmetri, gode proporsjoner og rytme er klassiske virkemidler for å skape et vakkert hus.

    Rød trehusvilla. Foto: Mostphotos.png
    Rød trehusvilla. Foto: Mostphotos

    Symmetri er en statisk form for balanse og den uttrykker ro. Balanse kan også oppnås ved asymmetrisk komposisjon. Det er da viktig å finne de gode proporsjonene mellom de forskjellige formingselementer for et bygg som da til sammen skaper balanse.

    Sveitserstil 1870–1910, villa.png
    Hus i symmetri. Foto: Mostphotos

    Hus i asymmetri. Foto_ Mostphotos.png
    Hus i asymmetri. Foto: Mostphotos

    Proporsjoner er det sammenlignbare størrelsesforhold mellom for eksempel høyde, bredde, lengde eller mengde, antall og fordeling osv. For et bygg kan det være forhold mellom lengde og bredde av et bygg eller hvordan vinduer er plassert i forhold til hverandre og husets fasade (fordeling). Gode proporsjoner oppleves som behagelig eller/og vakkert.

    Rytme i arkitekturen er et ordningsprinsipp, som bruker jevn eller vekselvis gjentakelse av billedlige eller formelle elementer. Slike elementer kan være enkelte bygningsdeler som karnapper, takopplett, balkonger, vinduer og dører, men også en samling av bygningsdeler som utgjør en enhet.

    Det finnes to forskjellige kategorier for rytme, den jevne og den ujevne:

    • Den jevnlige rytme er regelmessig og streng. Den kan sammenlignes med en rekkefølge, der samme eller veldig like elementer gjentas minst tre ganger med like avstand og retningsbestemmelse. Den konstante repetisjonen kan fremstå som disiplinert, ordnet og rolig, men også som monoton og statisk.
    • Ved bruk av noe variasjon i for eksempel avstand, retning, farge eller form av elementene kan den jevne rytme oppleves som mer livlig.
    • Ved den ujevne rytme blir variasjoner mellom elementene som avstander, retning, farge og form mye større en ved den jevne rytme. Den ujevne rytme oppleves ofte som livlig, dynamisk, men også som mer urolig og vilkårlig.

    Rekkehus i varierende farge.png
    Briskeby Oslo. Godt eksempel for jevnlig rytme med variasjon i fargebruk. En variasjon er en gjentakelse av et element med endringer i. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

    Eksempel på jevn rytme: I bildet over er hver gruppe med elementer gitt en egen farge. Hver gruppe har gode proporsjoner og danner en kvalitet i seg selv. Når den i tillegg blir gjentatt flere ganger i samme rytme, får bygningen en ekstra kraft. Variasjonene som fargene skaper, gir bygningen i tillegg en ekstra spenning. Samtidig som en sterk rytme gir bygningen en sterk karakter og gode kvaliteter, gjør den også bygningen sårbar. Hvis for eksempel en av boligene bytter vinduer til en litt annen type enn de originale, blir rytmen ødelagt. Du vil da raskt føle at noe er galt og i ubalanse. Det er derfor viktig å være svært varsom når fasader skal endres.

    Utdanningsbygg i München. Foto_ Stefan Müller-Naumann, München.png
    Utdanningsbygg i München. Foto: Stefan Müller-Naumann, München

    Eksempel på ujevn rytme: Fasaden til bygningen over har tre forskjellige vindustyper som er lik i form, men forskjellig i størrelser. Disse tre vindustypene har en plassering i hver etasje som følger en jevn rytme. Den ujevne rytmen i fasaden oppstår fordi plassering av vinduene i etasjen er forskjøvet i forhold til etasjen over og under.

    Tips!

    • Er det vanskelig å finne de gode proporsjonene? For størrelser som for eksempel høyde til bredde av et hus eller et vindu er det en god tommelfingerregel å bruke hel brøk som 3:4 eller 2:3. Slik har den berømte arkitekten Palladio allerede i renessansen funnet fram til de gode proporsjonene.

    Proporsjoner.png
    Selv om rektangelet til høyre er mye mindre enn rektangelet til venstre, har det samme forhold 3:4 for bredde til høyre og passer derfor godt sammen. 

    • Enkelte proporsjoner ble oppfattet som spesielt harmoniske, som proporsjoner som følger den såkalte gylne snitt. Proporsjoner som følger prinsippet til det gylne snitt får du når to størrelser, for eksempel lengde og bredde, har et forhold til hverandre som tilsvarer 1: 1,618. Det finner man også igjen i viktige mål av menneskekroppen. Det er mange arkitekter som foretrekker en asymmetrisk utforming av fasader som gir spenning, men de sikrer en harmonisk balanse i proporsjoner ved å ta utgangspunkt i den gylne snitt.   

    Det gyldne snitt_.png
    Figuren over illustrerer det gylne snitt. Foto: Mostphotos

    Det gyldne snitt illustrert for en bygning.png
    Figuren over illustrerer det gylne snitt for en bygning. Foto: Mostphotos

Hjelp oss å bli bedre!

Innholdet på denne siden testes ut som en del av et pilotprosjekt. Vi trenger din hjelp til å lage veilederen bedre. Hva var enkelt å forstå og hva var vanskelig å forstå?