Spørsmål og svar om brannteknisk prosjektering

Svarene om brannsikkerhet er gitt med utgangspunkt i kapitel 11 i byggteknisk forskrift om sikkerhet ved brann.

Publisert 27. september 2016

Spørsmål og svar om brannteknisk prosjektering

  • Må røykvarslere i eneboliger, leilighet i småhus og fritidsbolig være koblet til strømnettet?

    Ja, røykvarslere må være tilknyttet strømforsyningen og ha batteri som reserveløsning. I byggverk uten strømforsyning kan det benyttes batteridrevne røykvarslere.

  • Kan FG-godkjente, trådløse røykdetektorer, benyttes i eneboliger, leilighet i småhus og fritidsboliger uten at de kobles til strømnettet?

    Ja. Veiledningen til TEK17 §11-12 annet ledd bokstav b sier: "Anlegg som oppfyller reglene for FG-godkjente alarmanlegg for boliger med røykdeteksjon, tilfredsstiller krav til røykvarslere tilkoblet strømnettet".

    Dette er anlegg som "kommuniserer" med alarmselskapet, noe som sikrer at de er funksjonsdyktige.

  • Hva slags type slokkeapparat kreves i en boenhet?

    Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7:2004+A1:2007 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder.

  • Må en hybel eller hybelleilighet utføres som egen branncelle?

    Begrepet hybel eller hybelleilighet er ikke definert i TEK17. Derimot er begrepet boenhet definert som bruksenhet som har alle hovedfunksjoner og som skal brukes til boligformål.

    En boenhet må altså inneha alle nødvendige romfunksjoner, det vil si stue, kjøkken, soverom, bad og toalett, for å kunne fungere selvstendig og uavhengig av bygningen forøvrig.

    Et enkelt rom som leies ut i for eksempel en enebolig, regnes som en del av boligen og inngår i samme branncelle. En leilighet som skilles fra en bolig og per definisjon utgjør egen boenhet, må skilles fra den øvrige boligen med branncellebegrensende bygningsdeler.

Spørsmål og svar om brannteknisk prosjektering

  • Er det mulig å unngå kravet om brannseksjonering av barnehage på et plan på 800m2 hvis man sprinkler? Slik det er nå, står bare kravet der på 600m2 i en etasje uten noen form for unntak. Ei heller sprinkling.

    Dette er ikke et krav (i forskriften), men en preakseptert ytelse angitt i veiledningen. Prinsippene for hvordan det skal påvises at forskriftskrav er oppfylt er beskrevet i TEK17 kapittel 2.

    Dersom det velges å basere prosjekteringen på preaksepterte ytelser, må disse følges. "Største bruttoareal pr. etasje for barnehager uten seksjonering er 600 m2" er da en av disse ytelsene.

    Alternativt kan brannsikkerheten verifiseres ved analyse, jf. TEK17 § 2-2. Denne må utføres av et kompetent, ansvarlig foretak.

  • Vil en bruksendring fra bolig (risikoklasse 4) til bolig beregnet for personer med heldøgns pleie- og omsorg (risikoklasse 6) medføre en søknadspliktig bruksendring?

    Dersom en tidligere "vanlig" bolig gjøres om til bolig beregnet for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg, vil dette etter veiledningen til TEK endre risikoklassen. Veiledningen til TEK17 gir imidlertid anledning til å plassere byggverk i en lavere risikoklasse, se veiledningen til § 11-2.

    Dette gir da grunnlag for å gjøre en konkret vurdering i hver enkelt sak. Eksempelvis vil det være rimelig å opprettholde risikoklasse 4 dersom en vanlig bolig bygges om og tilrettelegges for et familiemedlem som har fått nedsatt funksjonsevne.

  • Kan man prosjektere med organisatoriske tiltak når man fraviker ytelser gitt i forskriften eller veiledningen til TEK?

    Interne og eksterne beredskapsmessige tiltak som er regulert av brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, kommer i tillegg til tekniske krav til byggverk etter TEK. Formålet er blant annet å ivareta særskilt eller økt risiko på grunn av virksomhet, bruk eller aktivitet.

    Beredskapsmessige tiltak kan ikke erstatte eller kompensere for manglende oppfyllelse av krav etter denne forskriften eller preaksepterte ytelser.

  • Skal brannvesenet gi aksept for vindu eller balkong som skal være tilgjengelig for brannvesenets høyderedskaper i boligblokker inntil 8. etasjer og brannvesenet hindre oppføring av boligblokker som er høyere enn det de har utstyr for eller ressurser til?

    Brannvesenet skal dimensjoneres i forhold til den risiko bebyggelsen representerer.

    Dette framgår av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, som sier at kommunen skal ha et brannvesen som er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger.

    Dersom forutsetningene endres, f.eks. ved at kommunen åpner for en annen type bebyggelse enn den tradisjonelle på stedet – og som brannvesenet er dimensjonert for - må organiseringen og dimensjoneringen av brannvesenet vurderes på nytt basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Konsekvenser av at det tillates å bygge høyere byggverk enn tidligere i en kommune, bør derfor vurderes av kommunen - inkl. brannmyndigheten - på planstadiet, slik at man unngår denne problematikken i forbindelse med konkrete byggesaker.

    Spørsmål knyttet til krav i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen må rettes til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

    Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller bare krav til selve byggverket. Dette omfatter blant annet at byggverket skal være tilgjengelig og tilrettelagt for rednings- og slokkemannskap, jf. § 11-17. TEK17 § 11-13 sier at brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei forutsatt at minst ett vindu eller balkong er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats. Vindu eller balkong er altså her ikke å regne som en ordinær rømningsvei, men skal likevel være tilgjengelig og tilrettelagt for den innsatsen brannvesenet er kapable til å utføre. Brannvesenets aksept er ikke lenger relevant. Det er ikke nødvendig med brannvesenets aksept for å oppfylle krav i TEK17 om at byggverket skal være tilgjengelig

     

  • Hva menes med småhusbebyggelse når det gjelder krav til slokkevannskapasitet?

    Småhus er eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer, i henhold til NS3457-3:2013.

  • Kan trapperom unntas fra sprinklerbeskyttelse etter NS-EN 16925:2018+NA:2019?

    Tillatte unntak fra sprinklerbeskyttelse er gitt i punkt 5.2 i standarden. Trapperom er ikke unntatt, og skal derfor sprinkles. Tilsvarende gjelder korridorer.

  • Når kan trapperom unntas fra sprinklerbeskyttelse etter NS-EN 12845:2015?

    NS-EN 12845 angir at byggverk som sprinkles skal sprinkles i sin helhet (hovedbestemmelsen), men at visse unntak fra sprinklerbeskyttelse er tillatt, dels på vilkår som f.eks. for trapperom og tekniske sjakter hvor brannmotstanden må være EI 60 inkl. for dører.

    Standarden sier i pkt. 5.1.1 at sprinklerbeskyttelse skal vurderes for tilfeller som er beskrevet i bokstav a) til d), men kan utelates etter grundig vurdering av brannenergien i hvert tilfelle.

    Ett av tilfellene er lukkede trapper (trapperom) som angitt i pkt 5.1.1 b). Etter veiledningen til TEK må trapperom i byggverk i brannklasse 1 (f.eks. kontor eller skole i 2. etasjer) ha omsluttende bygningsdel EI 30, dvs. lavere enn minimumsskille som er angitt i standarden. Dette betyr at sprinklerbeskyttelse av trapperommet ikke kan utelates.

    I byggverk i brannklasse 2 og 3 må trapperom etter veiledningen til TEK ha omsluttende bygningsdel EI 60. Dør til trapperom Tr 1 og Tr 2 kan imidlertid ha lavere brannmotstand enn 60 minutter. Dette betyr at sprinklerbeskyttelse av trapperom ikke kan utelates. Dersom sprinklerbeskyttelse av trapperom utelates, må brannmotstanden for dørene til trapperommet være EI2 60-CSa.

  • Kan eldre temaveiledninger fortsatt brukes?

    I en del tilfeller er innholdet i gamle temaveiledninger utdatert på grunn av endret regelverk, teknologisk utvikling eller andre forhold. I noen tilfeller er temaveiledninger helt eller delvis erstattet av nyere norske standarder eller anvisninger fra Byggforskserien (SINTEF). Da må disse nyere publikasjonene benyttes.

    Eksempler på temaveiledninger som helt eller delvis er erstattet av nyere standarder er HO-3/2000 Røykventilasjon (erstattet av NS-EN 12101-serien) og HO-2/98 Brannalarm (erstattet av NS 3960:2013 og NS-EN 54-serien). I slike tilfeller er det bare for temaer som ikke er dekket av de nyere publikasjonene, at de gamle temaveiledningene kan være aktuelle å bruke dersom det ikke er i strid med dagens regelverk.