Webinar om sikkerhet mot naturfarer i byggesak

Hvordan påser kommunen at utredninger av naturfare er tilfredsstillende dokumentert?

Kommunen skal se på om dokumentasjonen er sendt inn fremstår som tilstrekkelig og som en reell vurdering av fare, og at dokumentasjonen konkluderer med at kravene til sikkerhet er oppfylt. Hvis dokumentasjonen inneholder nok opplysninger og viser klart at sikkerheten er ivaretatt, kan kommunen legge denne til grunn. Dersom det er uklart om sikkerheten er ivaretatt, kan kommunen be om ytterligere opplysninger, og eventuelt pålegge uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-3.

Hvordan er forholdet mellom pbl. § 21-4 og § 28-1? Kommunen skal vel ikke uten videre legge søkers opplysninger til grunn?

Pbl § 28-1 er en selvstendig avslagshjemmel utformet som et funksjonskrav, der de nærmere kravene til sikkerhet følger av TEK17. Dersom det ikke bekreftes at sikkerheten er ivaretatt, kan kommunen avslå med hjemmel i § 28-1.

Dersom innsendt dokumentasjon derimot konkluderer med at det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot fare, er dette også en bekreftelse på bygging i tråd med kravene i TEK17 kapittel 7. Kommunen kan og skal derfor legge dette til grunn i byggesaksbehandlingen, og ikke gå inn i detaljerte vurderinger av foretakenes utredning. Kommunen skal for eksempel ikke selv vurdere geoteknikk eller kontrollregne på det foretakene har kommet frem til i dokumentasjonen. Hvis det er uklart om det er dokumentert at sikkerheten er ivaretatt, kan kommunen be om mer dokumentasjon.

Hvor går skillet mellom byggesaksbehandling og tilsyn der kommunen mener at en utredning ikke er tilfredsstillende dokumentert, eller er utført av noen som kanskje ikke er tilstrekkelig fagkyndig?

Verken plan- og bygningsloven eller byggesaksforskriften angir et skarpt skille mellom tilsyn og byggesaksbehandling for alle tilfeller. Utgangspunktet er at kommunen ikke går inn i detaljert kontroll av de vurderingene som ligger til grunn for konklusjonen om tilstrekkelig sikkerhet mot fare som en del av byggesaksbehandlingen.

Hvis dokumentasjonen som er sendt inn er utilstrekkelig, kan kommunen gå i dialog med tiltakshaver og be om mer informasjon for å få avklart at kravene til sikkerhet er oppfylt. Dette vil som oftest være ordinær byggesaksbehandling.

Dersom kommunen vurderer kompetansen til foretakene som er involvert i byggesaken, vil dette som hovedregel være tilsyn, og ikke del av selve byggesaksbehandlingen.

I mange byggesaker er det aktsomhetsområder for flom, snøskred eller marin leire. Hvordan skal dette håndteres, og hvilken dokumentasjon kreves? 

Tiltakshaver skal gjøre nødvendige undersøkelser/avklaringer av sikkerhet med naturfarer og bekrefte at tilstrekkelig sikkerhet foreligger, uavhengig av hvilket område eiendommen ligger i innenfor i ulike kartgrunnlag.

Plan- og bygningslovgivningen stiller ikke spesifikke krav til hvilken type dokumentasjon som skal sendes inn. Det sentrale er at dokumentasjonen er en tilstrekkelig og reell vurdering av fare, og at dokumentasjonen konkluderer med at kravene til sikkerhet er oppfylt.

Når skal vurderingen av geotekniske vurderinger være ansvarsbelagt?  

Der utredningen av sikkerhetsnivået viser at byggetomten i seg selv oppfyller kravene til sikkerhet, så holder det at dokumentasjonen på dette følger byggesøknaden. Det foretaket som har utredet sikkerhetsnivået for byggetomten, trenger ikke påta seg ansvarsrett.

I de tilfellene hvor det er behov for kompenserende tiltak for å oppfylle kravene til sikkerhet, vil det være annerledes. Her vil kartleggingen av sikkerhetsnivået for byggetomten inngå som et nødvendig grunnlag for prosjekteringen, sånn at prosjekteringen bygger på de vurderingene og konklusjonene som fremkommer av kartleggingen. I disse tilfellene må både kartleggingen og prosjekteringen ansvarsbelegges.

Se også kapittel 11.5 i temaveilederen Utbygging i fareområder.

Hvilket handlingsrom ligger i pbl. § 31-4 når det gjelder ras- og flomfare? I veilederen Utbygging i fareområder står det at det er mulig å fatte vedtak etter § 31-2 (nå § 31-4) eller dispensasjon. 

Teoretisk sett er det mulig for kommunen å fatte vedtak om dispensasjon etter pbl. § 19-2 eller gi unntak fra tekniske krav etter § 31-4 også for kravene i TEK kapittel 7. Vi vil understreke at begge bestemmelser legger vekt på hensynet til sikkerhet, helse og miljø. Unntak/dispensasjon skal være forsvarlig, og alle vilkår etter bestemmelsene må være oppfylt.

Direktoratet kan ikke anbefale å gjøre unntak fra kravene til sikkerhet.     

NVEs veileder om utbygging under marin grense skiller mellom vurdering og utredning av fagfolk av fare for områdeskred kvikkleire. Ordlyden i lovverket er «utredning». Kan kommunen etterse en vurdering i byggesaken og kreve at det sendes inn en utredning?

Plan- og bygningslovgivningen stiller ikke konkrete krav om det skal foreligge «utredning» eller «vurdering», men at det skal dokumenteres i byggesøknaden at det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det vil dermed kunne variere hva som er nødvendig i den enkelte byggesaken.  

Hvordan skal man forholde seg til bygging i flomsoner med gjentaksintervall på 500 år og 200 år? 

Sikkerhetskravene for flom er definert i TEK17 § 7-2. Det er tiltakshaver og ansvarlige foretak som har ansvar for at sikkerhetskravene i pbl. § 28-1 og TEK17 kapittel 7 er oppfylt. I byggesøknaden skal det sendes inn dokumentasjon som bekrefter sikkerheten. 

Hvilke sikkerhetskrav gjelder i saker om fradeling av eksisterende bebyggelse?

Kravene i pbl. § 28-1 gjelder også ved opprettelse og endring av grunneiendom. Det er ikke gjort noen unntak for fradeling av eksisterende bebyggelse. Se punkt 3 i denne uttalelsen fra Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Hva kreves av dokumentasjon av sikkerheten i delingssaker?

Kravene i pbl. § 28-1 gjelder også ved opprettelse og endring av grunneiendom. Plan- og bygningslovgivningen stiller ikke spesifikke krav til hvilken type dokumentasjon som skal sendes inn. Det sentrale er at dokumentasjonen er en tilstrekkelig og reell vurdering av fare, og at dokumentasjonen konkluderer med at kravene til sikkerhet er oppfylt.  

NVEs veiledere inneholder krav til kompetanse, hvorfor skal vi ikke sjekke dette i byggesaken?

Hvis dokumentasjonen som er sendt inn ikke er tilstrekkelig til å fastslå at sikkerhet er ivaretatt i byggesaken, kan kommunen gå i dialog med tiltakshaver og be om mer informasjon for å få avklart at kravene til sikkerhet er oppfylt.

Dersom kommunen vurderer kompetansen til foretakene som er involvert i byggesaken, er dette tilsyn, og ikke del av byggesaksbehandlingen.

Direktoratet vil understreke at det er positivt om kommunene fører tilsyn. Det sentrale i webinaret var å skille mellom hva som er byggesaksbehandling og hva som er tilsyn.

SAK10 og NVEs veileder stiller ulike krav til kompetanse. Hva skal kommunen forholde seg til i forbindelse med tilsyn av foretaket? 

Kommunen som bygningsmyndighet må føre tilsyn etter plan- og bygningslovgivningen, og dermed forholde seg til de kompetansekravene som stilles i pbl. og SAK10. Kommunen kan også kreve uavhengig kontroll av vurderinger som er gjort knyttet til spørsmålet om sikkerhet mot naturfare.  

For å utarbeide dokumentasjon om kvikkleire, sier NVEs veileder at foretaket må ha faglig ledelse med master i geoteknikk. Er fare for kvikkleire godt nok dokumentert dersom foretaket ikke oppfyller dette kravet?

Kommunen kan føre tilsyn med foretakenes kvalifikasjoner og innhente ekstern vurdering av hvorvidt dokumentasjonen er god nok.  

Plan- og bygningsloven har kvalifikasjonskrav til ansvarlige foretak, men stiller ikke kvalifikasjonskrav til andre foretak som skal kartlegge naturfare, uten at kartleggingen er ansvarsbelagt. Det er dermed ikke automatisk slik at pbl. § 28-1 ikke er oppfylt dersom foretaket ikke har faglig ledelse med master i geoteknikk.

Hvordan håndteres saker der det skal bygges under marin grense? Det er vanskelig å få aksept for at dette faktisk er nok til å utløse krav om dokumentasjon i tråd med TEK § 7-3.

Ved utbygging i områder under marin grense må det undersøkes om det kan være skredfare, også utenfor identifiserte faresoner for kvikkleireskred. Se veiledningen til TEK17 § 7-3.      

Skal kommunen sjekke NVEs atlas for naturfare dersom det i søknaden er krysset av for at tiltaket ikke skal plasseres i flom eller skredutsatt område? Vil kommunen kunne bli erstatningspliktig dersom dette ikke er sjekket?

Det er ikke stilt noe konkret krav om at kommunen skal sjekke NVE atlas, men kommunen skal etter forvaltningsloven § 17 påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det er naturlig at kommunen undersøker kartgrunnlaget og eventuelt ber om klargjøring, dersom det er motstrid mellom kart og det som er opplyst i søknaden. Kommunen kan ikke gi tillatelse dersom den har faktisk kunnskap om at det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare.

Vi kan ikke uttale oss om hvilke forhold som leder til erstatningsplikt og grensen for hva som utløser erstatningsplikt og ikke. Dette må vurderes konkret av domstolene i forbindelse med en eventuell erstatningssak.  

Har kommunene hjemmel til å kreve at en utredning utarbeides i samsvar med kravene i NVEs veileder?

NVEs veiledere er veiledning fra fagmyndighet om blant annet utredning av flom og skred, men de er ikke regelverk som stiller krav innenfor plan- og bygningslovgivningen og som automatisk skal legges til grunn i byggesak. Kommunen har dermed heller ikke uten videre hjemmel til å kreve i en byggesak at utredning/rapport følger disse veilederne. Det sentrale er at den innsendte dokumentasjonen fremstår som tilstrekkelig og som en reell vurdering av fare, og at dokumentasjonen konkluderer med at kravene til sikkerhet er oppfylt.

Bør kommunen etterspørre uavhengig kvalitetssikring etter NVEs veileder i byggesaker hvor det er K02/K03 tiltak, eller skal vi forutsette at dette er gjennomført? 

Uavhengig kvalitetssikring er ikke et krav som følger av plan- og bygningsloven og er ikke en del av byggesaksbehandlingen. Kommunen kan imidlertid føre tilsyn, hvor kommunen kan be om det som er nødvendig for å avklare det tilsynet er ute etter. Det kan også kreves uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-3.     

Er terrenginngrep innenfor marin leire også unntatt søknadsplikt?  

Alle tiltak er i utgangspunktet søknadspliktige, med mindre tiltaket er omfattet av unntak gitt i for eksempel plan- og bygningsloven § 20-5 og SAK10 § 4-1. Unntak fra søknadsplikt forutsetter at tiltaket er i samsvar med regelverket. Hvorvidt kravene i § 28-1 er oppfylt, blir en konkret vurdering av det enkelte tilfellet. Dersom det er kvikkleire i det aktuelle området, vil selv små terrengendringer være underlagt søknadsplikt, se denne uttalelsen fra Kommunal- og distriktsdepartementet.  

Er det i byggesaken de lovpålagte tilsynene gjøres? 

Kommunen kan føre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt. Dette gjelder også for de prioriterte tilsynsområdene etter SAK10 § 15-3. Tilsyn gjøres som en egen sak, som kan gå parallelt med byggesaken. For mer informasjon, se vår veiledning for tilsyn med dokumentasjon av sikkerhet mot naturfarer.

Hvordan vil et tilsyn avdekke feilvurderinger i en skredrapport? 

Tilsyn kan gjennomføres på ulike måter. Det kan kreves uavhengig kontroll etter § 14-3 som ledd i tilsynet, dersom kommunen ikke selv besitter kompetanse til å gjøre nærmere vurderinger. 

Kan det gis tillatelse til mindre bygg uten personopphold i fareområde uten at det foreligger vurdering av aktsomhetsområde for skred og flom?

Kravene til sikkerhet gjelder for alle byggverk, og det skal dokumenteres at sikkerheten er ivaretatt. Det er ulike sikkerhetsklasser for ulike typer bygg, se TEK17 §§ 7-2 og 7-3 med tilhørende veiledning.          

Hvordan skal man stille seg til søknader uten ansvarsrett?

Tiltakshaver har et selvstendig ansvar for at alle krav i plan- og bygningsloven er oppfylt, inkludert § 28-1 der det ikke er krav om bruk av ansvarlige foretak. Dersom kommunen er i tvil om tiltakshavers undersøkelser er gode nok, kan kommunen føre tilsyn, herunder kreve uavhengig kontroll.  

Kan man kreve uavhengig kontroll for vurdering av § 28-1 i aktsomhetsområde for kvikkleire når det er tvil om vurderingen om at området er utenfor fareområde? Denne vurderingen er jo ikke ansvarsbelagt. 

Kommunen kan pålegge uavhengig kontroll når det anses å foreligge forhold som gjør det nødvendig med kontroll for å sikre kvalitet i det ferdige byggverket, se SAK10 § 14-3. Dette gjelder også tiltak som ikke er søknadspliktige       

Hvis kommunen ser i kartet at det er rasfare eller fare for marin leire, og dette ikke er fanget opp i arealplan, da kan vel ikke vi gi byggetillatelse før en rapport foreligger? 

Kommunen kan ikke gi tillatelse før det er avklart at kravene i pbl. § 28-1 er oppfylt. 

Dersom kommunen har kunnskap om at det foreligger naturfare i et område, må den etterspørre dokumentasjon på at det foreligger tilstrekkelig sikkerhet.

Kan temaveilederen Utbygging i fareområder fås i pdf-fil? 

Alle veiledningene våre er digitale. Det gjør det mulig for oss å oppdatere innholdet ved for eksempel regelendringer og dermed holde veiledningene levende. Den eneste løsningen for å få en pdf-versjon av veiledningen, er å bruke skriv ut-funksjonen i nettleseren.