Byggesaksdagene 2023

Tirsdag 7. november

Flere komplette byggesøknader - er det mulig?

Det registreres mangler i omtrent 35 prosent av alle byggesaker. Mange kommuner og foretak opplever at det er vanskelig å forstå hvilken dokumentasjon som er nødvendig i en byggesak. I 2022 utredet DiBK dette temaet, og vi foreslo tiltak som kan tydeliggjøre og effektivisere reglene om innhold og dokumentasjon i byggesøknader. Her får du høre om hovedtrekkene i utredningen, og hva vi jobber videre med i år.

Tone Steinnes er seniorrådgiver i Direktoratet for byggkvalitet. Hun jobber særlig med byggesaksreglene og med regelverket om naturfarer. Tidligere har hun vært leder for byggesak i Drammen kommune og jobbet med klagesaksbehandling hos Fylkesmannen i Buskerud. Tone er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo.

Enkle grep for å effektivisere sakbehandlingen

Mange opplever at saksbehandlingen strekker ut i tid og at saksbehandlingsprosessen er uforutsigbar. Samtidig bruker saksbehandlerne mye tid på å etterspørre mangler. For å styrke søknadene som sendes inn til kommunen og komme raskere til vedtak, har Drammen kommune sett på enkle grep som kan bidra til å effektivisere saksbehandlingen. De har blant annet opprettet en egen veiledningstjeneste og sett på grensesnittet mellom tilsyn og byggesak. 

Eva Randidatter Lang-Ree er konstituert virksomhetsleder i Drammen kommune. Hun er utdannet byggingeniør ved høyskolen i Oslo og har jobbet med byggesak i ni år. Hun har også erfaring med tilsyn og ulovlighetsoppfølging.

Hvem, hva og når - om uavhengig kontroll

Uavhengig kontroll er et tema direktoratet får mange spørsmål om. Når utløses krav om uavhengig kontroll, hva betyr det at et kontrollerende foretak er uavhengig og når er det hensiktsmessig at kommunen pålegger uavhengig kontroll i en byggesak? Dette er noen av spørsmålene vi håper å besvare i foredraget. 

Marius Fjeldbo er rådgiver i Direktoratet for byggkvalitet. Han har arbeidet med veiledning og tolkning av byggereglene i seks år, både i direktoratet og i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Marius har en bachelor i realfag fra Universitetet i Oslo. 

Et foretaks erfaringer med uavhengig kontroll

I 2013 ble det innført krav om uavhengig kontroll innenfor flere obligatoriske områder. Kommunen kan i tillegg stille krav til uavhengig kontroll etter en egen vurdering. COWI AS er et av foretakene som har lang erfaring med temaet og har ofte rollen som ansvarlig kontrollerende. Her får du høre bransjens erfaring med uavhengig kontroll, de mest gjentakende avvikene som er identifisert og hvilke virkemidler bransjen selv opplever er mest hensiktsmessig for bedre kvalitet i byggesaker.

Camilla Gressnes har lang erfaring med kvalitetsledelse, og de siste 10 årene har hun vært prosess- og kvalitetssjef i COWI AS.

Her har hun et overordnet systemansvar, og ivaretar alle prosesser rundt selskapets sertifikater. Camilla har 10 års erfaring som byggesaksbehandler i ulike kommuner og har holdt kurs i bruk av ByggSøk. Hun er utdannet sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk fra NTNU.

Dispensasjoner - hva er problemet?

Hvert år innvilges om lag 15.000 dispensasjonssøknader. De aller fleste gjelder dispensasjon fra arealplaner. Undersøkelser har avdekket at kommunenes dispensasjonsvedtak er mangelfulle. På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet undersøkte Holth & Winge og Multiconsult årsaken til at det innvilges så mange dispensasjoner fra planer. Rapporten viste blant annet at noen av utfordringene kan spores tilbake til regelverket, ved at dagens dispensasjonsbestemmelse ikke skiller mellom hva det søkes dispensasjon fra. I en utredning for KS, kommer Holth & Winge med forslag til nye lovbestemmelser om dispensasjon. I dette innlegget vil Fredrik Holth gjøre rede for rapportenes hovedfunn.

Fredrik Holth er dosent i juridiske fag ved NMBU og partner i Holth & Winge. Han er en av landets ledende forskere og utredere innen plan- og bygningsrett. Fredrik holder om lag 100 kurs og forelesninger innen plan- og bygningsrettslige temaer, hvert år.

Nyttige tips om dispensasjon fra LNF(R)-formålet

Tiltak i områder som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift (LNFR) vil ofte kreve dispensasjoner fra plan- og bygningsloven. I dette foredraget får du en spisset og praktisk rettet gjennomgang av dispensasjon fra LNF(R)-formålet. Målet med innlegget er å gi noen nyttige tips til kommunens vurderinger, sett i lys av veilederen «Garden som ressurs», uttalelser fra Sivilombudet og Statsforvalterens erfaringer fra behandling av klagesaker. I foredraget vil det bli drøftet konkrete eksempelsaker.

Håvard Haugnes er seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet. Han er utdannet jurist og jobber med klager på plan- og byggesaker. Han har lang erfaring med plan- og bygningsloven, og har bakgrunn som byggesaksbehandler i Stange kommune.

Nyttige avklaringer fra DiBK  

Hvert år svarer direktoratet på mange ulike spørsmål om bygningsregelverket. En stor del av henvendelsene kommer fra kommunene. Vi har derfor nok en gang gravd etter gull og andre godbiter i arkivet, og gir deg svarene på det flest byggesaksbehandlere lurer på.  

Therese Brøndum er avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet.

Hun har tidligere jobbet 11 år i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, sist som enhetsleder for byggetilsyn i Oslo kommune. Therese er jurist fra Universitetet i Oslo.

Spørsmålsbonanza

DiBK svarer på spørsmål som har kommet gjennom dagen!

Onsdag 8. november

Kunstig intelligens som partner i offentlig forvaltning

Petter Bae Brandtzæg er professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og sjefforsker ved SINTEF Digital. Brandtzæg har forsket i over 20 år på bruk og opplevelser knyttet til ny teknologi. Siden 2016 har han hatt et særlig fokus på kunstig intelligente samtaleroboter. Han har holdt en rekke foredrag om temaet både i inn- og utland. Han ble nylig oppnevnt i Forskningsrådets nye rådgivende ekspertgruppe for den nasjonale satsningen på kunstig intelligens. 

 

 

Ingen sak med byggesak

Både førstelinjen og byggesak i kommunen bruker mye tid på veiledning. Dette tar verdifull tid bort fra byggesaksbehandlingen. Sammen med KS ønsker DiBK å finne ut hvordan førstelinjen kan få en enklere og mer effektiv arbeidshverdag. Vi ønsker å utforske i hvilken grad maskinlæring, kunstig intelligens eller annen teknologi kan avlaste og effektivisere rutineoppgaver i dagens veiledningstjenester. Prosjektet, som har fått midler gjennom Stimulab, starter opp neste år og har fått arbeidstittelen Ingen sak med byggesak.

Ragnhild Olin Amdam er seniorrådgiver og jobber med digitalisering i Direktoratet for byggkvalitet. Hun har tidligere jobbet med digitale forbrukerrettigheter i Forbrukerrådet, undersøkt forvaltningens bruk av sosiale medier i Digitaliseringsdirektoratet og jobbet med e-valg i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Therese Brøndum er avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet. Hun har tidligere jobbet 11 år Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, sist som enhetsleder for byggetilsyn i Oslo kommune. Therese er jurist fra Universitetet i Oslo. 

Med rehabilitering og oppgradering kan vi nå bærekraftsmålene

I en tid hvor klimaendringer og bærekraft står høyt på samfunnets dagsorden, spiller byggebransjen en viktig rolle. Et avgjørende tiltak for å redusere utslipp, er å rive mindre og heller rehabilitere den eksisterende bygningsmassen. Fra 1. januar 2023 kom det nye og klarere regler i plan- og bygningsloven, som skal gjøre det enklere å endre eksisterende bygg. Endringene vil bidra til mer bærekraftig og effektiv rehabilitering av bygg. I dette foredraget får du høre hva regelendringene betyr i praksis.

Per-Arne Horne er direktør i Direktoratet for byggkvalitet. Han har tidligere hatt ulike stillinger i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, sist som leder for avdeling for byggeprosjekt i samme etat.  

Solenergianlegg på eksisterende bygninger

Potensialet for å utnytte solenergi er stort i Norge, og utviklingen skjer er i en rasende fart. Men hvilke utfordringer byr dette på, og hvilke muligheter finnes for tilpasning?  Riksantikvaren har laget veileder om solenergianlegg på eksisterende bygninger. Veilederen er en oppfølging av Riksantikvarens klimastrategi og svar på behovet for veiledning når det gjelder energieffektivisering, energiproduksjon og kulturmiljø.

Linda Veiby er seksjonssjef hos Riksantikvaren, med ansvar for fagområdene fartøy, bygninger og anlegg. Hun er utdannet kunsthistoriker, og har lang erfaring fra arbeid i kulturminnesektoren både i Norge og internasjonalt.

Karen Elkjær er rådgiver hos Riksantikvaren. Hun arbeider særlig med oppfølging av Riksantikvarens klimastrategi og har den siste tiden jobbet med veiledere om varmepumper og solenergianlegg på eksisterende bygninger. Tidligere har hun jobbet i Innlandet fylkeskommune med prosjektet Bevar bygg – Bevar klima. Karen er utdannet kulturminneforvalter fra NTNU.

Hvordan skal overvann håndteres i framtiden?

Overvann er et stadig økende problem i byer og tettbygde strøk. Kombinasjonen av klimaendringer, sentralisering og fortetting forsterker overvannsutfordringer i fremtiden. Derfor kommer det nye regler om overvannshåndtering fra 1. januar 2024. I dette foredraget får du høre om de nye bestemmelsene i plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften.

Knut F. Rasmussen er utredningsleder i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Han har arbeidet med plan- og bygningsrett siden 1994, og jobber med regelverksutvikling, klagesaker, tolkningsuttalelser og andre utredninger på bygningsrettens område. Knut er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo.

Tone Steinnes er seniorrådgiver i Direktoratet for byggkvalitet. Hun jobber særlig med byggesaksreglene og med regelverket om naturfarer. Tidligere har hun vært leder for byggesak i Drammen kommune og jobbet med klagesaksbehandling hos Fylkesmannen i Buskerud. Tone er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo.

Plassering av byggverk – en klargjøring av kravene

Mange opplever kravene til plassering av byggverk som kompliserte. Kommunal- og distriktsdepartementet har de siste årene mottatt mange spørsmål om hvordan man skal forstå kravene til plassering av et byggverk, med høyder og avstand fra nabogrensen. I dette foredraget får vi gjennomgang av et utvalg av departementets tolkningsuttalelser om kravene i plan- og bygningsloven § 29-4.

Eirik Dragsund er seniorrådgiver i Kommunal- og distriktsdepartementet. Han arbeider med regelverksutvikling, klagesaker, tolkningsuttalelser og utredninger innenfor plan- og bygningsretten. Eirik er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo.

Nyttige juridiske avklaringer og tolkningsuttalelser 

Som fra tidligere års konferanser vil Kommunal- og distriktsdepartementet gå gjennom egne juridiske avklaringer og prinsipputtalelser, som de har gitt det siste året.

Knut F. Rasmussen er utredningsleder i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Han har arbeidet med plan- og bygningsrett siden 1994, og jobber med regelverksutvikling, klagesaker, tolkningsuttalelser og andre utredninger på bygningsrettens område. Knut er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo.

Spørsmålsbonanza

DiBK svarer på spørsmål som har kommet gjennom dagen!