Bærekraftig oppussing

Sommerens nyhetsbilde har vært preget av ekstremvær. Klimaendringene bør også påvirke hvordan vi vedlikeholder boligene våre.

Sist endret 08.10.2021

Av Per-Arne Horne, direktør, DiBK (Direktoratet for byggkvalitet)

I Norge investerer vi årlig store summer i egen bolig. I koronaåret 2020 pusset vi opp for mer enn noensinne. 88 milliarder kroner brukte vi på nymalte vegger, nytt kjøkken og tilbygg. Det gir et gjennomsnitt på over 87 900 kroner blant dem som pusset opp, eller mer enn 35 700 kroner per husholdning fordelt på alle husholdninger i Norge. Det er stor forbrukermakt i disse tallene.

Fra 70-tallet til klimakrise

Mange har også brukt denne sommeren på oppussings- og vedlikeholdsarbeid. Direktoratet for byggkvalitet ønsker på ingen måte å dempe gleden og iveren over å ta vare på eget hjem, eller at du gjør ditt nye hus til ditt eget. De aller fleste av husene vi skal bo i, femti år fra nå, er allerede bygget. Og det er bærekraftig å ta godt vare på disse. Derfor har direktoratet laget noen råd for smartere oppussing, som også setter bærekraft og klimatilpasning i fokus.

Mange norske bolighus er ikke bygget for å tåle våtere og villere vær. Flertallet av dagens eneboliger er bygget på 70-tallet. Skal disse husene vare femti år til, må de tilpasses et klima med større nedbørsmengder og større variasjoner i temperatur.

Ofte lekker husene fra 70-tallet varme. Vi fyrer, bokstavelig talt, for kråka. Bytter man tak eller kledning på huset, er etterisolering og andre tiltak for å få et bedre inneklima og lavere energibruk en investering for oss selv, og samtidig et bidrag til et bedre klimaregnskap.

Mer bærekraftig oppussing

Sektoren bygg, anlegg og eiendom står for en betydelig andel av klimagassutslippene og rundt 25 prosent av avfallet i Norge. FNs bærekraftsmål tilsier at vi i Norge må gjøre betydelige grep for å nå målsettingene innen 2030. Vi må blant annet redusere bruken av råvarer, produsere mindre avfall og utslipp, og redusere energiforbruket.

Byggenæringen har en sentral rolle i det grønne skiftet. Trenden er nå at nye, store byggeprosjekter skal være grønne og gjerne inkludere ombruk av materialer eller transformasjon av bygninger, for å gjøre dem så lite belastende på miljøet som mulig.

Men bærekraftig byggeri angår ikke bare den profesjonelle delen av byggenæringen. Det angår oss som forbrukere.

Gjør mer på en gang

Ønsket om oppussing starter gjerne med det vi ser. Men ofte er det slik at det som er mest prekært, er det vi ikke ser. Kvalifiserte fagfolk kan lettere se hva som haster mest, og hjelpe med prioriteringen. Tar vi de viktigste investeringene først, vil kommende arbeider på boligen kreve mindre, både i bruk av materialer og penger.

Å pusse opp bærekraftig innebærer at vi må spørre oss om vi kan gjøre flere ting på en gang. Det kan bety å vente litt, og bruke tid på å legge langsiktige planer for eiendommen. Dette kan redusere materialbruk og transport. Bruker vi i tillegg holdbare materialer av god kvalitet, slipper vi å gjenta oppussingen i overskuelig framtid.

Å vente betyr kanskje å tilbringe et ekstra år med oransje 70-tallstapet på soverommet, eller å slite litt lenger med en upraktisk kjøkkenløsning. Likevel, når smartere oppussing kan gi et lavere klimaavtrykk, er det kanskje verdt ventingen?

Kilder:

  • Prognosesenteret
  • Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi  

En kortere versjon av denne kronikken var på trykk i Dagbladet 24. september 2021