Slik leser du byggteknisk forskrift

For å forstå oppbyggingen av den funksjonsbaserte byggeforskriften og hvordan den skal benyttes i byggeprosjekter, får du her en forklaring på de mest sentrale begrepene.

Funksjonskrav - overordnede formål eller oppgaver

Funksjonskrav er overordnede formål eller oppgaver som skal oppfylles i det ferdige byggverket. Funksjonskravene tar utgangspunkt i behovene som brukerne av byggverkene har, og overordnede krav som samfunnet stiller. Kravene i forskriften er minimumskrav som skal oppfylles.

Et funksjonskrav vil vanligvis være beskrevet med ord (angitt kvalitativt), og kan gjelde byggverket som helhet eller bygningsdeler, rom, installasjoner og utearealer. For å gjøre det mulig å dokumentere og kontrollere at kravene er oppfylt, må funksjonskravene omsettes til og beskrives som mest mulig målbare ytelser.

Et eksempel på et funksjonskrav er:

Kommunikasjonsveier skal være sikre og brukbare for den ferdsel og transport som forventes.

Ytelser – hva som minst skal til

Ytelser som er angitt i forskriften er myndighetenes tolkning og konkretisering av hva som skal til for å tilfredsstille funksjonskravene. Ytelser kan angis som ytelseskrav i forskriften og som preaksepterte ytelser i veiledningen.

Ytelser kan være tekniske, bruks- eller miljømessige kvaliteter, kapasiteter eller egenskaper hos byggverk, bygningsdeler, installasjoner eller utearealer. Ytelser er tallfestet (angitt kvantitativt) der dette har vært mulig, men kan også være angitt kvalitativt.

Et eksempel på et ytelseskrav er:

Dør internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,86 m.

Preaksepterte ytelser vil oppfylle et krav

Preaksepterte ytelser er gitt av Direktoratet for byggkvalitet, og er ytelser som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i forskriften.

Et eksempel på en preakseptert ytelse er:

Dør beregnet for manuell åpning må ha fri sideplass på minimum 0,3 meter ved dørens låskant på begge sider av døren.

I de fleste byggeprosjekter vil det som regel være hensiktsmessig å legge de preaksepterte ytelsene til grunn. Der det velges alternativer til disse ytelsene, må den ansvarlig prosjekterende dokumentere ved analyse at funksjonskravet er oppfylt. De alternative ytelsene må samlet sett gi minst samme kvalitet og sikkerhet som om de preaksepterte ytelsene var fulgt. Omfanget av analysen avhenger av hvor omfattende fraviket er fra de preaksepterte ytelsene. Det skal gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser fraviket får for de berørte områdene.

Tekniske løsninger kan være forhåndsdokumenterte

Tekniske løsninger skal oppfylle de ytelsene som er spesifisert for byggeprosjektet. Tekniske løsninger bestemmes og dokumenteres av de ansvarlig prosjekterende foretakene i et byggeprosjekt.
Det enkleste er å velge forhåndsdokumenterte løsninger. Dette er løsninger med sertifikat eller godkjenning, eller dokumenterte løsninger gitt i Byggforskserien og annen anerkjent faglitteratur, håndbøker eller lignende.

Løsninger som ikke er forhåndsdokumenterte, må dokumenteres ved prøvning og beregning, eventuelt i kombinasjon med fagkyndig vurdering, i hver enkelt byggesak.

Bruk av Norsk Standard

Norsk Standard kan benyttes for å dokumentere at krav og preaksepterte ytelser er oppfylt. Norsk Standard omfatter både nasjonale og internasjonale standarder som gjelder i Norge. De internasjonale standardene kan være verdensomspennende (NS-ISO), europeiske (NS-EN) eller nordiske (NS-INSTA). Prosjekterings- og utførelsesstandarder utvikles ofte på europeisk nivå, men med nasjonale tillegg som viser nasjonale parametre. Ved prosjektering og utførelse skal de nasjonale tilleggene benyttes.

I en del tilfeller er standardene angitt i forskriften. I andre tilfeller er de angitt som preakseptert ytelse eller de er angitt i veiledningen. Der forskriften angir at en standard skal brukes, er det fordi kravet er konkretisert i en standard, eller fordi det kreves en standardisert metode for å dokumentere at kravene i forskriften er oppfylt. Der forskriften angir at standard kan brukes, er det mulig å fravike standarden gjennom å dokumentere at forskriften er oppfylt på en annen måte.

Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

Byggteknisk forskrift trådte i kraft 1. juli 2017. Et av målene for den nye forskriften har vært å gjøre den enklere og med tydeligere krav, slik at reglene ble lettere å forstå og etterleve. En enklere forskrift vil bidra til å forebygge prosjekterings- og byggfeil, redusere tidsbruken og bidra til lavere byggekostnader. Tydelige krav vil gjøre det enklere å etterprøve om kravene er oppfylt, for eksempel ved kvalitetssikring, uavhengig kontroll og tilsyn.