Lysforholdene er av stor betydning for menneskets helse og trivsel, og avgjørende for hvor raskt og sikkert vi kan utføre en arbeidsoperasjon.
Dagslys er den belysningsformen som vanligvis oppleves å være den beste og mest riktige allmennbelysningen.
Dagslysfaktor angir forholdet mellom belysningsstyrke mot en horisontal flate inne og en tilsvarende horisontal flate ute med fri horisont og jevnt overskyet himmel.
(2) Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys.
Mengden dagslys i rommet bestemmes vanligvis av følgende faktorer: vinduenes areal og plassering, skjerming fra terrenget, skjerming fra andre byggverk, rommets høyde og dybde, samt refleksjonsegenskapene til de ulike overflatene i rommet.
Preaksepterte ytelser
1. Krav til dagslys kan oppfylles slik:
a. Gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet må være minimum 2,0 %. Samsvar dokumenteres med beregninger av mest kritiske rom i forhold til dagslysforhold. Beregninger utføres med simuleringsverktøy validert etter CIE 171:2006 og forutsetninger gitt i NS-EN 12464-1:2011 kapittel 4.4.
b. For rom i boenhet kan dagslyskravet alternativt dokumenteres med følgende metode:
Ag ≥ 0,07 ∙ ABRA / LT
Ag = glassarealet mot det fri som er plassert minimum 0,8 m over rommets gulv og som ikke er i lysgrav.
ABRA= rommets bruksareal, inkludert areal under overliggende balkong eller andre lignende utkragede bygningsdeler i rommets bredde utenfor vindusfasaden. Se figur 1.
LT = glassets lystransmisjon
Metoden forutsetter at det ikke er noe som skjermer sikten til horisonten i en vinkel på mer enn 45 grader målt fra horisontalplanet. Se figur 2.
c. For fritidsbolig kan dagslyskravet alternativt dokumenteres med følgende metode:
Ag ≥ 0,1 ∙ ABRA
Ag og ABRA er definert i punkt b.
2. For bruksendring som omfattes av vilkårene i § 1-2 åttende ledd, kan kravet til dagslys oppfylles ved at hvert rom har minst ett vindu mot det fri. Vinduet må ha høyde minimum 0,60 m og bredde minimum 0,50 m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,50 m.
§ 13-7 Figur 1: Areal på utkragede bygningsdeler på planet over legges til bruksarealet til underliggende rom i rommets bredde.
§ 13-7 Figur 2: Avskjerming av dagslys på grunn av terreng, andre bygninger og lignende.
(3) Annet ledd gjelder ikke for rom i arbeidsbygning og byggverk for publikum der den forutsatte bruken tilsier noe annet.
der rommet av driftsmessige, tekniske eller sikkerhetsmessige grunner må ligge under terreng, for eksempel arbeidsrom i tilknytning til en undergrunnsbane
i rom der oppholdets art eller formål tilsier det, for eksempel en kinosal.
Hvordan regner vi ut kravet til vindusareal i bolig for et rektangulært rom som ikke har skjerming mot horisonten og som heller ikke har utkragete bygningselementer over vinduet?
Et vindu består normalt av en hoveddel som er glass, samt en karm og ramme i et annet materiale.
Formelen i den preaksepterte ytelsen angir areal til selve glasset. Hele vinduet blir dermed i de fleste tilfeller noe større enn det som glassflaten utgjør.
For å regne ut kravet til vindusareal må du vite glassflatens lystransmisjon. Arealet i rommet deles på lystransmisjonen til vinduet og ganges med 0,07. Dette er minstekravet til vindusareal mot det fri med høyde minst 0,8 meter over bakken.
Eksempel: For et rektangulært rom på 20 kvadratmeter der vindusglasset har en lystransmisjon på 0,6 vil regnestykket være 0,07 * 20/0,6= 2,33 kvadratmeter. Kravet vil da være minst 2,33 kvadratmeter glassareal. Dette glassarealet kan være fordelt på ett eller flere vinduer.
Kan forenklet beregningsmetode av dagslys for boliger i preakseptert ytelse 1b brukes når det er en utkraget bygningsdel over vinduet?
Den kan brukes forutsatt at det ikke er avskjerming i mer enn 45 graders vinkel fra horisontalplanet. Se figur 2.
En utkraget bygningsdel blir tatt hensyn til ved at arealet av utkragningen i rommets bredde legges til rommets bruksareal som benyttes i den forenklede beregningsmetoden, se figur 1.
Utkragningen skal altså ikke regnes med når man vurderer avskjerming. Dette gjelder selv om utkragningen stikker såpass langt ut at den krysser 45 graders vinkelen.
Er det akseptert å bruke preakseptert ytelse nummer 1b som utgangspunkt til å sette en ny referanseverdi for gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet i de tilfellene hvor denne ytelsen ikke kan benyttes som følge av skjerming på mer enn 45 grader? Denne referanseverdien er da tenkt brukt i analyse i henhold til TEK17 § 2-2 annet ledd bokstav b for å verifisere oppfyllelse av funksjonskrav til dagslys for rom i boenhet som har skjerming mer enn 45 grader i horisont.
Dagslysbestemmelsen har flere preaksepterte ytelser, der den første er ytelsen som normalt skal oppfylles for at rommet oppnår tilfredsstillende tilgang på dagslys (2 %). Den forenklede metoden for boliger er gitt med konkrete avgrensninger på når den kan brukes.
Ved uheldige forhold kan metoden gi en dagslysfaktor lavere enn 2 % – selv om det ikke var intensjonen at den forenklede metoden skulle kunne gi dagslysfaktor vesentlig dårligere enn 2 %.
I tilfeller hvor preakseptert ytelse nummer 1b ikke kan brukes direkte, og den som prosjekterer ønsker å bruke analyse for å oppfylle funksjonskravene i bestemmelsen, skal referansenivået som analysen knyttes til være den overordnede preaksepterte ytelsen som angir dagslysfaktor 2,0 %.
