Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

(1) For frittstående bygning til og med 70 m² oppvarmet BRA gjelder i dette kapitlet kun § 14-1, § 14-3 og § 14-4 første ledd.

• Veiledning til første ledd

  Unntaket gjelder ikke når flere enheter under 70 m² oppvarmet BRA settes sammen, slik at grensen på 70 m² oppvarmet BRA overskrides. Unntaket gjelder likevel for enheter som settes sammen for å dekke et behov i en avgrenset periode, for eksempel anleggsbrakker, jf. pbl. § 30-5. 

  For brakker og moduler som endrer status til permanente bygninger, gjelder energikravene i forskriften fullt ut.

  Omplassering av eksisterende brakker til samme bruk, vil ikke utløse krav om oppgradering for å oppfylle gjeldende energikrav.

(2) For fritidsbolig til og med 70 m² oppvarmet BRA gjelder ikke kravene i kapittel 14.

(3) For fritidsbolig over 70 m² til og med 150 m² oppvarmet BRA gjelder i dette kapitlet kun kravene i § 14-1, § 14-3 og § 14-4 første ledd.

• Veiledning til annet og tredje ledd

  Unntaket gjelder ikke når flere enheter under 70 m² oppvarmet BRA settes sammen til en sammenhengende bygning, slik at grensen på 70 m² oppvarmet BRA overskrides.  

  Ved tilbygg vil fritidsboligens samlede oppvarmede BRA, etter at tiltaket er gjennomført, være bestemmende for hvilke energikrav som gjelder for tilbygget.

  Arealgrensene refererer til arealet for hver enkelt frittliggende bygning.

  Fritidsboliger med mer enn én bruksenhet anses som småhus, se veiledningen til § 1-3.

(4) For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder ikke § 14-2. For fritidsbolig over 70 m² til og med 150 m² oppvarmet BRA med laftede yttervegger gjelder heller ikke § 14-4 fjerde ledd. Bygning med laftede yttervegger tilfredsstiller kravet til energieffektivitet når verdiene i punktene 1-5 i tabellen under er oppfylt. Energitiltakene kan fravikes forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker, samtidig som kravene i § 14-3 oppfylles.

Tabell: Energitiltak for boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger

• Veiledning til fjerde ledd

  Laftede yttervegger er yttervegger som består av liggende tømmerstokker som er føyd sammen, som beskrevet nedenfor.

  Med laft menes en sammenføyning av to stokker i et krysningspunkt. Lafting er bygging med liggende tømmer der stokkene sammenføyes i laftet. Prinsippet er å bygge med tømmerstokker som er hugget slik til at de kan legges horisontalt oppå hverandre, og laftes sammen til vegger i en bygning. Bestemmelsen gjelder der laftingen er utført med tømmerstokker i heltre eller limtrestokker, men ikke stokker som er laget av kunstig treverk eller blandinger av tre og andre materialer.

  Bestemmelsen gjelder for boligbygninger uavhengig av areal. Fritidsboliger med oppvarmet BRA over 150 m² har samme krav som boligbygninger. Fritidsboliger med oppvarmet BRA mellom 70 og 150 m² har andre krav. For boligbygning og fritidsbolig der kun en del av bygningen har yttervegger i laft, gjelder bestemmelsen i § 14-5 fjerde ledd for laftedelen. Lekkasjetallet for hele bygningen følger kravet som gjelder for bygninger med laftede yttervegger. Der størrelsen på oppvarmet BRA har betydning for hvilke krav som gjelder i kapittel 14, er det totalt oppvarmet BRA som er bestemmende, uavhengig av fordeling av laftede yttervegger og annen ytterveggkonstruksjon.

  Det er tillatt å omfordele mellom energitiltakene. Omfordeling betyr at man kan redusere energikvaliteten på enkelte tiltak, men da må andre tiltak ha tilsvarende bedre energikvalitet. Tiltak med redusert energikvalitet kan ikke være dårligere enn minimumsnivåene i § 14-3. Tillatt omfordeling dokumenteres ved å vise at varmetapstallet ikke øker. Varmetapstallet angir bygningens samlede spesifikke varmetap og beregnes etter NS 3031:2014. 

  Utgangspunktet når man skal omfordele mellom ulike energitiltak for bygning i laft, er en bygning med naturlig ventilasjon eller avtrekksventilasjon uten varmegjenvinner. Der det velges ventilasjon med varmegjenvinning, kan energien som spares ved gjenvinneren brukes til omfordeling. Luftmengdene baseres på verdiene som gjelder for bolig, jf. NS 3031:2014 tabell A.6. Det må tas hensyn til at varmetapet på grunn av luftlekkasjer kan øke når det installeres balansert ventilasjon. NS 3031:2014 angir beregningsmetodikk for dette.

  Omfordeling med bedre kuldebroverdi enn standardverdien i NS 3031:2014 tabell A.4 må dokumenteres.

  I bygning med laft er det ikke mulig å omfordele med økt eller redusert vindus- og dørareal.

(5) Rammekravet for energieffektivitet i § 14-2 første ledd kan økes med inntil 10 kWh/m² oppvarmet BRA per år. Dette forutsetter at det på eiendommen produseres fornybar elektrisitet til bygningen, minst 20 kWh/m² oppvarmet BRA per år.

• Veiledning til femte ledd

  Elektrisitetsproduksjonen kan skje på bygningen og/eller annet sted på eiendommen der bygningen står.

  Denne bestemmelsen setter ikke krav til hvordan den fornybare elektrisiteten produseres, men den må kunne nyttiggjøres i bygningen.

  Det er ikke krav om å lagre eventuell overskuddselektrisitet.

  Andre bestemmelser i reguleringsplaner, plan- og bygningsloven eller annet regelverk, må oppfylles. Eksempler kan være avstand til nabogrense, utnyttingsgrad på tomten eller høydebestemmelser.