Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

• Veiledning til bestemmelsen

  Kravene i byggteknisk forskrift er gitt enten som funksjonskrav eller ytelseskrav innen alle vesentlige områder som helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

  Funksjonskrav og ytelser er definert i § 1-3. Funksjonskrav er beskrevet med ord (kvalitative), mens ytelser er tallfestet (kvantitative) der dette er mulig.

  Eksempler på funksjonskrav er:

  1. Kommunikasjonsveier skal være sikre og brukbare for den ferdsel og transport som forventes.
  2. Ventilasjonen skal være tilpasset forurensningsbelastning fra personer.

  Eksempler på ytelseskrav er:

  1. Dør internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,86 m.
  2. Maksimalt tillatt varmetap (U-verdi) for yttervegg er 0,22 [W/m²K].

(1) Kravene til ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles.

• Veiledning til første ledd

  På noen områder er funksjonskrav fortolket og gitt som ytelseskrav i forskriften. Dette gjelder for eksempel krav knyttet til tilgjengelig boenhet.

  Det kan bare gjøres avvik fra ytelseskravene i forskriften dersom kommunen har gitt dispensasjon. Som grunnlag for dispensasjon må det sendes en grunngitt søknad til kommunen. Ved dispensasjon skal det blant annet legges vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, jf. plan- og bygningsloven kapittel 19 Dispensasjon. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

(2) Der kravene til ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres enten

a) ved bruk av preaksepterte ytelser, eller

b) ved analyse som viser at ytelsene oppfyller funksjonskravene i forskriften.

• Veiledning til annet ledd

  Preaksepterte ytelser er gitt av Direktoratet for byggkvalitet. Ytelsene oppfyller, eller bidrar til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i forskriften. De preaksepterte ytelsene gjør prosjekteringen enklere og kan benyttes så langt de er dekkende og tilstrekkelige for byggverket. 

  Dersom de preaksepterte ytelsene legges til grunn for å oppfylle funksjonskravene, må dette framgå av den dokumentasjonen som utarbeides i prosjektet.   

  Der preaksepterte ytelser gir alternativer, kan ansvarlig prosjekterende velge de ytelsene som er best egnet for prosjektet. Da er det nødvendig å spesifisere hvilke forutsetninger og preaksepterte ytelser som legges til grunn. Det er ikke tilstrekkelig kun med en bekreftelse på at de preaksepterte ytelsene er fulgt. 

  Dersom det er valgt å ikke følge en eller flere av de preaksepterte ytelsene, må det gjøres en analyse. Analysen skal dokumentere at de valgte alternative ytelsene oppfyller funksjonskravet i forskriften.  

(3) Dersom oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres ved analyse, skal det påvises at den anvendte analysemetoden er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetningene som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer.

• Veiledning til tredje ledd

  A. Generelt

  Veiledning

  En analyse kan gjøres på ulike måter og ha ulikt omfang. 

  Formålet med en analyse er å vise på en systematisk og oversiktlig måte hvordan funksjonskravene er oppfylt der de preaksepterte ytelsene ikke er lagt til grunn. I noen tilfeller vil en enkel faglig vurdering eller et logisk resonnement, eventuelt med referanse til rapporter eller lignende, være tilstrekkelig. 

  Ansvarlig prosjekterende foretak må selv vurdere valg av analysemetode og påvise at denne er egnet og gyldig for formålet. En mulig analysemetode er å bruke de preaksepterte ytelsene som grunnlag for å gjennomføre en komparativ analyse. Dersom en velger å gjøre en slik komparativ analyse, må det dokumenteres at alternative ytelser samlet sett gir minst samme kvalitet og sikkerhet som om de preaksepterte ytelsene var fulgt. Dette gjelder også der den preaksepterte ytelsen viser til en standard. 

  I mange byggeprosjekter kan det være hensiktsmessig å velge en kombinasjon av preaksepterte ytelser og analyse. Dersom det finnes alternative ytelser som er dokumentert å oppfylle funksjonskravet, kan analysen være enkel. Dokumenterte alternative ytelser kan for eksempel finnes i norske standarder, anvisninger i Byggforskserien (SINTEF) eller annen anerkjent litteratur. Det må da, som del av analysen, gjøres en vurdering av om den aktuelle kilden er egnet og i samsvar med gjeldende regelverk. 

  Mer omfattende analyser kan være nødvendig i store, kompliserte byggverk og ved utvikling av nye konsepter og byggemåter.  

  Dokumentasjonen av analysen må være utformet på en slik måte at de vurderingene som er gjort kan etterprøves, og kan for eksempel bygges opp slik: 

  • Hvilket eller hvilke funksjonskrav omfattes av denne analysen 
  • Hva er de preaksepterte ytelsene dersom slike finnes 
  • Hvorfor er det nødvendig å gjøre en analyse 
  • Begrunne valget av analysemetode: 
    • Hvorfor det er tilstrekkelig med en enkel faglig vurdering, eller 
    • Hvorfor det er valgt en mer omfattende analyse 
  • Hvilke forutsetninger er lagt til grunn for analysen 
  • Hvilke sikkerhetsmarginer er lagt til grunn (nødvendig ved mer omfattende analyse) 
  • Henvise til konkrete standarder, anvisninger i Byggforskserien (SINTEF) eller annen anerkjent litteratur dersom de er brukt i analysen. 

   

  B. Energieffektivitet

  Veiledning

  Dokumentasjon av energieffektivitet ved energirammemetoden, jf. kapittel 14, skal gjøres etter reglene i

  • NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data.

   

  C. Sikkerhet ved brann

  Veiledning

  Risikoanalyse og komparativ analyse av sikkerhet ved brann kan gjennomføres i samsvar med

  1. NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk og
  2. SN-INSTA/TS 950:2014 Analytisk brannteknisk prosjektering – Komparativ metode for verifikasjon av brannsikkerhet i byggverk.

  Systematikken i NS 3901:2012 kan benyttes både i enkle (kvalitative) og mer omfattende analyser. Omfanget av de enkelte delene av risikovurderingen kan tilpasses behovet.

  NS 3901:2012 omfatter både risikoanalyse og komparativ analyse. I begge tilfeller skal analysene gjennomføres som scenarioanalyser, det vil si analyser av ulike brannforløp. Standarden beskriver brannscenarioer som alltid skal vurderes.

  Rent kvalitative scenarioanalyser kan bare benyttes i ukompliserte byggverk der det er små fravik fra de preaksepterte ytelsene, og der fravikene i liten grad påvirker personrisikoen. En kvalitativ analyse må være underbygget av statistikk, erfaring, tilgjengelige rapporter mv. med konkrete referanser.

  SN-INSTA/TS 950:2014 gir underlag, inngangsdata og grenseverdier som kan benyttes der det gjøres kvantitative analyser, det vil si beregninger og simuleringer. Det gis også grenseverdier (tålegrenser) for temperatur, stråling, sikt mv.

   

  Andre henvisninger

  • Anvisning 321.025 Brannsikkerhet. Dokumentasjon av prosjektering, utførelse og kontroll – oversikt. Byggforskserien (SINTEF).
  • Anvisning 321.026 Brannsikkerhet. Dokumentasjon av brannsikkerhetsstrategi. Byggforskserien (SINTEF).
  • Anvisning 321.029 Brannsikkerhet. Gjennomføring og dokumentasjon av uavhengig kontroll. Byggforskserien (SINTEF).

(4) Dokumentasjonen skal beskrive hvordan byggverket skal utformes og hvilke ytelser som er lagt til grunn. De fastsatte ytelsene skal gi et tilstrekkelig underlag for detaljprosjekteringen.

• Veiledning til fjerde ledd

  I tillegg til en bekreftelse av at preaksepterte ytelser er fulgt uten fravik, eller en analyse som viser at byggverket oppfyller funksjonskravene i forskriften (jf. annet og tredje ledd), er det nødvendig å utarbeide en samlet oversikt som viser hvilke ytelser som skal legges til grunn for detaljprosjekteringen.

  Beskrivelsen av ytelsene må være tilstrekkelig som grunnlag for detaljprosjekteringen og valg av tekniske løsninger.

  Der det er nødvendig må beskrivelsen suppleres med tegninger. Dette gjelder for eksempel for sikkerhet ved brann.

  Dersom funksjonskrav i forskriften er oppfylt ved bruk av preaksepterte ytelser, må oversikten over ytelser omfatte:

  • ytelser gitt i forskrift
  • preaksepterte ytelser.

  Dersom funksjonskrav i forskriften er dokumentert ved analyse, må oversikten over ytelser omfatte:

  • ytelser gitt i forskrift
  • preaksepterte ytelser som er brukt
  • ytelser som er dokumentert ved analyse.