Etasjeantallet i en bygning er summen av måleverdige plan som ligger over hverandre og som utgjør bygningens hoveddel og tilleggsdel. Følgende plan medregnes likevel ikke i etasjeantallet:

a) kjellere som bare inneholder tilleggsdel og som har himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen

• Veiledning til bokstav a

  Alle måleverdige plan som bare inneholder tilleggsdel og som har himling høyere enn 1,5 meter over planert terreng, regnes med i etasjeantallet.

  Kjeller som ikke regnes med i etasjeantallet, kan inneholde garasje. Dette fordi garasje er tilleggsdel.

b) mellometasjer som har et bruksareal mindre enn 1/5 av den underliggende hele etasjens bruksareal

• Veiledning til bokstav b

  Mellometasje/mesanin er et plan som ligger med åpen forbindelse til underliggende plan.

c) loft som bare inneholder tilleggsdel og som har bruksareal mindre enn 1/3 av den underliggende etasjens bruksareal.

• Veiledning til bokstav c

  Mindre loft (som har bruksareal mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal) regnes ikke med i etasjeantallet, med mindre de inneholder hoveddel (f.eks. soverom).

• Veiledning til bestemmelsen

  Bruk av begrepene hoveddel, tilleggsdel og bruksareal gjelder for alle deler av forskriften der begrepet etasje eller etasjeantall benyttes.

  Alle måleverdige plan som inneholder hoveddel, skal medregnes i etasjeantallet. Det spiller ingen rolle om hoveddel bare utgjør en del av etasjen, om den er over eller under terrengnivået rundt bygningen eller på loft. Det medfører blant annet at det er tellende etasjer i underjordiske bygninger (f.eks. T-banestasjoner). Det er også tellende etasje(r) under terreng i en tradisjonell bygning, dersom det under terrenget er ett eller flere rom som utgjør hoveddel i en bygning.

  

  § 6-1 figur 1: Beregning av etasjeantall. Bygningen i dette eksempelet består av kjeller helt under terreng, kjeller delvis under terreng, etasje over terreng, mesanin og loft.

  Oppdeling av bygninger og bruksdeler etter hoveddel og tilleggsdel

  For å fastsette etasjetallet i en bygning deles bygninger og bruksenheter opp i hoveddel(er) og tilleggsdel(er).

  Hva som inngår i hoveddel og tilleggsdel, er avhengig av om bygningen og bruksenheter benyttes til bolig, til næring eller for publikum.

  Merk at listene nedenfor ikke er uttømmende.

  Boligbygg

  I hoveddel inngår følgende rom innenfor en boenhet (bruksenhet) uansett hvilken etasje rommene befinner seg i:

  • oppholdsrom, soverom, kjøkken, kjølerom, entre, vindfang
  • bad, dusjrom, toalett, vaskerom, badstue, rom for svømmebasseng, trimrom
  • solenergirom (innglasset balkong, vinterhage eller lignende) som er isolert og brukes som oppholdsrom også om vinteren
  • rom for kommunikasjon, inklusive trapp, mellom rom som er nevnt ovenfor

  I tilleggsdel inngår følgende rom innenfor en boenhet (bruksenhet) uansett hvilken etasje rommene befinner seg i:

  • boder, oppbevaringsrom, garasje
  • tekniske rom (ventilasjonsrom, fyrrom, heismaskinrom, søppelrom eller liknende)
  • solenergirom (innglasset balkong, vinterhage eller lignende) som er uisolert og som ikke kan brukes som oppholdsrom om vinteren
  • balkonger, terrasser, portrom, arkader og andre åpne arealer
  • rom for kommunikasjon (inklusiv trapp) mellom rom som er nevnt under tilleggsdel, samt rom mellom disse og hoveddel

  Næringsbygg og publikumsbygg

  I hoveddel inngår:

  • bruksenheten i sin helhet, uansett beliggenheten i bygningen og inklusiv rom for kommunikasjon og lager innen en bruksenhet
  • felles rom som brukes av to eller flere bruksenheter til arbeid, hvile eller hygiene (f.eks. møterom, spiserom, resepsjon, toalettrom, trimrom)

  I tilleggsdel inngår:

  • garasje
  • rom for bygningens drift og vedlikehold, f.eks. ventilasjonsrom, fyrrom, heismaskinrom, søppelrom, ventilasjonssjakter og ledningssjakter
  • balkonger, terrasser, portrom, arkader og andre åpne arealer
  • rom for kommunikasjon (inklusiv trapp) mellom rom som er nevnt under tilleggsdel, samt rom mellom disse og hoveddel