Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK)

EØS-avtalen vedlegg II kap. XXI nr. 1 (forordning (EU) nr. 305/2011) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Følgende forordninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av protokoll 1 til EØS-avtalen og EØS-avtalen for øvrig:

- Forordning (EU) nr. 574/2014 av 21. februar 2014 om endring av vedlegg III til forordning (EU) nr. 305/2011 om formatet som skal benyttes ved utforming av byggevarers ytelseserklæring

- Forordning (EU) nr. 568/2014 av 18. februar 2014 om endring av vedlegg V til forordning (EU) nr. 305/2011 hva gjelder vurdering og verifisering av byggevarers ytelser

- Forordning (EU) nr. 1062/2013 av 30. oktober 2013 om formatet for den europeiske tekniske bedømmelsen av byggevarer

- Forordning (EU) nr. 157/2014 av 30. oktober 2013 om vilkår for å gjøre ytelseserklæringer for byggevarer tilgjengelig på et nettsted.

- Forordning (EU) 2016/364 av 1. juli 2015 om klassifisering av byggevarers ytelse ved brannpåvirkning i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 305/2011.

• Veiledning til bestemmelsen

  Byggevareforordningen fastsetter regler for omsetning og markedsføring av byggevarer i EØS-området. Forordninger er en type lovgivning fra EU (rettsakt) som er direkte anvendelig i medlemsstatene. De tas ordrett inn i den nasjonale lovgivningen, og gjelder derfor i alle EØS-landene på lik linje med de enkelte lands egne lover når de er trådt i kraft.

  Siden Norge ikke er en del av EU men part i EØS-avtalen, må forordninger gjøres til norsk rett ved lov eller forskrift, noe denne bestemmelsen gjør. Paragrafen er en standardformulering som brukes hver gang forordninger gjennomføres i norsk rett, uansett fagområde. Paragrafen betyr i praksis at byggevareforordningen gjelder som norsk forskrift, og at man må lese forordningen for å finne frem til reglene.

  Byggevareforordningen åpner for at Kommisjonen kan endre eller utfylle byggevareforordningen ved å vedta såkalte delegerte forordninger eller gjennomføringsforordninger. Disse forordningene skal også tas ordrett inn i norsk rett ved å bruke den samme standardformuleringen som som brukes hver gang forordninger gjennomføres i norsk rett, men skal alltid på høring før gjennomføring i norsk rett. Disse utfyllende forordningene er listet opp i andre avsnitt i § 3. Listen oppdateres fortløpende med de nye forordningene som Kommisjonen mener er nødvendig å vedta for å sikre en hensiktsmessig anvendelse av byggevareforordningen. Disse forordningene og hva de innebærer er beskrevet i veiledningen til byggevareforordningen, under hvert enkelt punkt disse forordningene endrer.

  Byggevareforordningen fastsetter to veier for CE-merking av byggevarer. Den ene er obligatorisk, og gjelder for byggevarer der det finnes harmoniserte produktstandarder (plikt til å CE-merke). Den andre veien er frivillig og gjelder for alle byggevarer som ikke er dekket av en harmonisert produktstandard (rett til å CE-merke). Produsentene kan frivillig CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk bedømmelse. Fordelen med CE-merking er at byggevarer fritt kan omsettes i hele EØS-området.

  For ikke CE-merkede byggevarer gjelder også krav om dokumentasjon av egenskaper. Disse reglene er beskrevet i forskriften §§ 9 til 13.

  Oversikt over dokumentasjonskravene

  
  

  

  Figur 1: Oversikt over dokumentasjonskravene

  I hovedtrekk inneholder byggevareforordningen regler om:

  • de grunnleggende kravene til byggverk som byggevarene skal vurderes opp mot
  • hvordan produsentene skal angi byggevarens ytelser på bakgrunn av harmoniserte tekniske spesifikasjoner (harmoniserte standarder og europeiske bedømmelsesdokumenter)
  • regler for CE-merking av byggevarer og ytelseserklæring,
  • forpliktelser til markedsdeltakere som gjør byggevarer tilgjengelig på EØS-markedet
  • systemer for vurdering og verifikasjonen av byggevarens ytelser (som pålegger ulike oppgaver til produsenter og tekniske kontrollorgan)
  • krav til organer som foretar tredjepartsvurderinger og verifikasjon av byggevarens ytelser (tekniske kontrollorgan)

  Disse reglene er nærmere beskrevet i en adskilt veiledning (jf. henvisninger). Byggevareforordningen forutsetter enkelte i enkelte artikler at EØS-landene gir bestemmelser som utfyller den. Disse bestemmelsene er gitt som egne paragrafer i forskriften §§ 4, 5, 6, 7 og 8.