Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK)

III Krav til byggevarer som ikke er CE-merket

§ 12. Vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser

  • Innledning til veiledning § 12

    System for vurdering og verifikasjon av byggevarer står sentralt i dokumentasjonskravet for ikke CE-merkede byggevarer. § 12 første ledd fastsetter klart at systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers egenskaper, vedtatt av EU-kommisjonen for CE-merkede byggevarer, legges til grunn også for dokumentasjon av ikke CE-merkede byggevarer Det er kun en tydeliggjøring av reglene i TEK10 kapittel 3, og den forrige versjonen av DOK-forskriften.
    Grunnen til at de samme systemene for vurdering og verifikasjon får anvendelse for både CE-merkede og ikke CE-merkede er enkel. Det hadde vært uheldig om to sammenlignbare byggevarer, den ene CE-merket og den andre ikke CE-merket, som har den samme tilsiktede bruken og dermed den samme betydningen i byggverk, skulle underlegges ulike krav til tredjepartsvurdering.

Ikke CE-merkede byggevarer underlegges systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser fastsatt av EU-kommisjonen for de ulike kategoriene av byggevarer med tanke på CE-merking av byggevarer.

  • Veiledning til første ledd

    Mer informasjon om systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarer finnes i veiledningen til byggevareforordningen. I korte trekk skal alle byggevarene klassifiseres i systemer for vurdering og verifikasjon av byggevarer.
    Systemer for vurdering og verifikasjon av byggevarer
    Det finnes fem systemer for vurdering og verifikasjon av byggevarer, som kan deles i fire hovedgrupper:
    • Produktsertifisering (system 1+ og 1)
    • Sertifisering av produsentens produksjonskontroll (system 2+)
    • Bekreftelse av byggevarers ytelser av et laboratorium (system 3)
    • Ingen tredjepartskontroll, og produsenten angir ytelsene uten tredjepartsvurderinger (system 4)
    De ulike systemene pålegger ulike oppgaver til produsenten og tredjepartsorganer. En oversikt over alle disse systemene, med en beskrivelse av oppgavene til både produsentene og tredjepartsorganer, finner du i tabellen nedenfor:
    Oppgaver System for samsvarsbekreftelse
    1+ 1 2+ 3 4
    Utføres av produsent
    Fastsettelse av produktets ytelser x x
    Produksjonskontroll i fabrikk x x x x x
    Ytterligere prøving av stikkprøver på fabrikk iht. fastsatt prøvingsplan x x x
    Uføres av tredjepart

    Produktsertifiserings-organ (sertifikat for varens ytelse)

    Fastsettelse av produktets ytelser x x
    Førstegangsinspeksjon av produksjonsanlegget og produksjonskontrollen i fabrikk x x
    Kontrollprøving av stikkprøver tatt før varen markedsføres x
    Fortløpende tilsyn, vurdering og evaluering av produksjonskontrollen i fabrikk x x
    Sertifiseringsorgan for produksjonskontroll (samsvarssertifikat for produksjonskontroll) Førstegangsinspeksjon av produksjonsanlegget og produksjonskontrollen i fabrikk x
    Fortløpende tilsyn, vurdering og evaluering av produksjonskontrollen i fabrikk x
    Prøvingslaboratorium Fastsettelse av produktets ytelser med typeprøving, typeberegning, tabellverdier eller deskriptiv dokumentasjon for varen x
    Tabell 1
    Produsentens produksjonskontroll i fabrikk
    Det er verdt å merke seg at produsenten alltid skal ha et system for produksjonskontroll i fabrikk. Det er påkrevd for alle de fem systemene. Produksjonskontrollen kan enten dokumenteres i samsvar med krav i ISO 9001 eller ved annen dokumentasjon. Et ISO 9001-sertifikat vil som regel aksepteres som tilstrekkelig dokumentasjon av produksjonskontrollen, dersom det dekker produsentens produksjonsområder. Dersom produsenten velger å ikke skaffe et slikt sertifikat, må produsenten dokumentere på en annen måte at han har en velfungerende produksjonskontroll.
    Vær oppmerksom på at ISO 9001-sertifikatet kun viser at produsenten har et internt system for produksjonskontroll i fabrikk. Dette utgjør ikke en sertifisering av produsentens produksjonskontroll i fabrikk. Slik sertifisering er påkrevd i system 2+, der et tredjepartsorgan med spesifikk kompetanse på de spesifikke byggevareområdene sertifiserer produsentens produksjonskontroll i fabrikk, i tillegg til ISO 9001.
    NANDO-basen og byggevareinfo.no
    Oversikten over EU-Kommisjonens vedtak finner man i NANDO-basen , men direktoratet har utarbeidet en nettside, byggevareinfo, hvor det er mulig å finne frem til det relevante systemet for vurdering og verifikasjon ved å søke etter produktkategorier.
    Mer informasjon om hvordan system for vurdering og verifikasjon av ikke CE-merkede byggevarer finnes på byggevareinfo.no enten i form av en beskrivelse av de generelle prinsippene eller med konkrete eksempler og tips. Det anbefales å undersøke hvilket system for vurdering og verifikasjon som er beskrevet i ETAG-er/EAD-er. Dette er harmoniserte tekniske spesifikasjoner som sikrer frivillig CE-merking av byggevarer. De inneholder en beskrivelse av de relevante egenskapene som skal dokumenteres, og fastsetter hvilket system for sertifisering og verifikasjon som gjelder for byggevarer.
    Eksempler på anvendelse av systemer for vurdering og verifikasjon for ikke CE-merkede byggevarer
    Veiledningen gir her konkrete eksempler på hvilket system for vurdering og verifikasjon av byggevarer som gjelder for en rekke ikke CE-merkede byggevarer:
    Beskrivelse av relevante ikke CE-merkede byggevarer System for vurdering og verifikasjon Beskrivelse av det relevante systemet
    Prefabrikkerte byggmoduler 1 Produsenten skal legge frem et produktsertifikat før han bringer byggmoduler til omsetning (Krav om produktsertifisering)
    Våtromsplater 2+ Et tredjepartsorgan skal sertifisere produsentens produksjonskontroll i fabrikk før våtromsplater bringes til omsetning
    Radonmembran 1 Et tredjepartsorgan skal sertifisere radonmembranens ytelser (produktsertifikat) før disse bringes i omsetning (krav om produktsertifisering)
    Prefabrikkerte baderomsmoduler 1 Et tredjepartsorgan skal sertifisere prefabrikkerte baderomsmoduler (produktsertifikat) før disse bringes i omsetning (krav om produktsertifisering)
    Brannmaling 1 Et tredjepartsorgan skal sertifisere brannegenskapene til brannmalingen (produktsertifikat) før den bringes i omsetning (produktsertifiseringen)
    Produkter i kontakt med drikkevann 1+ Produktsertifisering med ytterligere krav om stikkprøver av produkter

    Tabell 2

    Beskrivelsen av oppgaver som produsenten og tredjepartsorganet skal foreta er beskrevet i tabell 1.
    Teknisk spesifikasjon og testmetoder som skal legges til grunn for tredjepartsvurderinger
    For ikke CE-merkede byggevarer finnes det ingen harmoniserte produktstandarder. Relevante tekniske spesifikasjoner for å vurdere og angi egenskapene til ikke CE-merkede byggevarer kan være nasjonale standarder gjeldende i Norge eller et annet EØS-land, nasjonale godkjenninger utstedt av et tredjepartsorgan i Norge eller i EØS-området. Disse standardene og godkjenningene skal inneholde en beskrivelse av byggevarens relevante egenskaper og ytelser, og hvilke testmetoder som ble benyttet for å vurdere disse egenskapene/ytelsene. Det finnes europeiske testmetoder som angir hvordan prøvingen skal gjennomføres for de aller fleste egenskaper.

Listen over EU-Kommisjonens vedtak og delegerte rettsakter som fastsetter eller endrer systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser er lagt ved denne forskriften.

  • Veiledning til annet ledd

    Tredjepartsorganet som skal utføre oppgaver i vurdering og verifikasjon av egenskaper skal være akkreditert for oppgaven. Dette er for å sikre påliteligheten av tredjepartsvurderingene. Medlemsstatene i EØS-området kan ikke avvise sertifikater eller prøvingsrapporter utstedt av tredjepartsorgan som er akkreditert.
    Forskriften åpner for at dersom akkreditering ikke er mulig (for eksempel fordi akkrediteringsorganet ikke har tilstrekkelig ekspertise på området) skal tredjepartsorganet kunne dokumentere at det har relevant kompetanse, ved hjelp av tilfredsstillende dokumentasjon. Det er produsenten sitt ansvar å sørge for at tredjepartsorganet som han vil benytte kan dokumentere relevant kompetanse ovenfor direktoratet. Relevant kompetanse skal helst dokumenteres på bakgrunn av akkrediteringsstandardene som gjelder for produktsertifiseringsorgan (EN 45001, ISO/IEC/17065), for sertifiseringsorgan for produksjonskontroll i fabrikk (EN 45001, ISO-17065), og for testlaboratorier (ISO/IEC/17025).

Dersom EU-kommisjonen ikke har fastlagt hvilket system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser som gjelder for en byggevare, skal systemet som gjelder for tilsvarende og sammenlignbare CE-merkede byggevarer legges til grunn. Dette avgjøres på bakgrunn av momentene som EU-Kommisjonen legger til grunn:

- Betydningen byggevaren har for de grunnleggende kravene til byggverk

- Byggevarens art

- Virkningen av variasjoner i en byggevarens vesentlige egenskaper i løpet av dens forventede levetid, og

- Risikoen for at feil oppstår ved produksjon av byggevaren.

  • Veiledning til tredje ledd

    I noen tilfeller kan det vær tvil om hvilket system for vurdering og verifikasjon gjelder for en byggevare. § 12 beskriver derfor hvilke kriterier som legges til grunn for å avgjøre hvilket system som gjelder i disse tilfellene. Det er de kriteriene som Europakommisjonen selv legger til grunn når den fastsetter hvilket system for vurdering og verifikasjon gjelder (jf. byggevareforordningen artikkel 60). Bestemmelsen er derfor ment som veiledning for både produsenter, importører og distributører av ikke CE-merkede byggevarer i tvisttilfellene. Den forklarer også grunnlaget som direktoratet benytter for å bestemme hvilket system for vurdering og verifikasjon får anvendelse i tvisttilfellene.
    Direktoratet, som er den sentrale myndigheten på byggevareområdet, gir veiledning til produsenter, importører og distributører om hvilket system som skal anvendes. Informasjon publiseres på byggevareinfo.no.

Tredjepartsorgan skal være akkreditert for de aktuelle oppgavene. Der slik akkreditering ikke er mulig skal tredjepartsorganet dokumentere tilsvarende krav til kompetanse, uavhengighet og upartiskhet.

  • Veiledning til fjerde ledd

    Som regel skal tredjepartsorganet som utfører oppgaver knyttet til vurdering og verifikasjon være akkreditert for tredjepartsvurderingene de utfører. Dette er for å sikre påliteligheten av tredjepartsvurderingene. Det er også en enkel måte å vise at tredjepartsorganet har utført tredjepartsvurderingene med kompetanse, upartiskhet og uavhengighet. Akkrediteringen sikrer dette.
    Produktsertifiseringsorganer er akkreditert etter EN 45001 eller nå ISO/EN/IEC/17065).
    Tredjepartsorganer som sertifiserer produsentens produksjonskontroll i fabrikk er akkreditert etter EN 45001 / ISO/EN/IEC-17065) eller ISO-17020.
    Testlaboratorier er akkreditert etter ISO/EN/IEC/17025).
    Typisk eksempel av tredjepartsorganer som kan utføre disse tredjepartsvurderingene er tekniske kontrollorganer som er akkrediterte og utpekt for tredjepartsvurderinger for det aktuelle produktområdet som ikke CE-merkede byggevaren hører under. Ved et søk i NANDO-basen vil man finne ut om et tredjepartsorgan er utpekt eller ikke for en relevant produktgruppe.
    Listen av akkrediterte tredjepartsorganer finnes vanligvis på nettsidene til de nasjonale akkrediteringsorganene. En liste av akkrediteringsorganene i EØS-området finnes på nettsiden til European Accreditation.
    Fordelen med akkrediteringen er at medlemsstatene i EØS-området, og dermed direktoratet, ikke kan avvise sertifikater eller testrapporter utstedt av tredjepartsorgan som er akkreditert på grunn av manglende kompetanse til akkrediterte tredjepartsorganer (jf. forordning 764/2008 artikkel 4, gjennomført i EØS-vareloven). For sertifikater og rapporter som ikke er utstedt av akkrediterte organer, bør det tas en grundigere vurdering av sertifikatets og rapportenes innhold. Tilsynsmyndigheten vil kunne avvise sertifikater og rapporter fra ikke akkrediterte organer, som tyder på svakheter ved vurdering (rapport) og/eller sertifisering (sertifikater).
    Forskriften åpner for at tredjepartsvurderinger utført av tredjepartsorganer som ikke er akkreditert også kan være relevant for dokumentasjon av ikke CE-merkede byggevarer. Grunnen til dette er at i en rekke europeise land er akkrediteringen ikke en forutsetning for utpeking av tekniske kontrollorganer. Akkrediteringen er gjelder ikke for bedømmelsesorganer heller. Disse organene er imidlertid relevante tredjepartsorganer med tanke på tredjepartsvurderinger. Deres kompetanse, upartiskhet og uavhengighet er blitt vurdert av nasjonale myndigheter opp mot strenge kriterier i byggevareforordningen. Deres utpeking som tekniske kontrollorganer og eller bedømmelsesorganer i EØS-området vil være et tilstrekkelig bevis på at de oppfyller krav til kompetanse, upartiskhet og uavhengighet i denne forskriften. Listen av tekniske kontrollorganer og tekniske bedømmelsesorganer finnes derimot i NANDO-basen.
    Det er derimot ikke mulig å legge frem en liste av tredjepartsorganer fordi det finnes ikke.