• Innledning til veiledning § 23

  Det skilles mellom reaksjoner for ulovligheter med hensyn til CE-merkede byggevarer på den ene side og på den andre siden reaksjoner for ulovligheter med hensyn til byggevarer som ikke er CE-merket, løfteinnretninger og varmvannskjeler, med hjemmel i plan- og bygningsloven § 29-7.

  Det skilles i tillegg mellom administrative sanksjoner (pålegg og tvangsmulkt), på den ene side og strafferettslige eller strafflignende sanksjoner (overtredelsgebyr og politianmeldelse) på den andre side. Administrative sanksjoner vil tvinge markedsdeltaker å rette forholdet, mens strafferettslige sanksjoner er egnet til å straffe markedsdeltakere for ulovligheter som er begått.
  I forbindelse med tilsyn kan direktoratet kreve at

  • markedsdeltakere bringer produkter til byggverk i overensstemmelse med forskriften
  • omsetning, markedsføring, distribusjon og bruk av produkter til byggverk stanses inntil tilfredsstillende dokumentasjon foreligger
  • produkter til byggverk kalles tilbake eller trekkes tilbake
  • omsetning, markedsføring, distribusjon og bruk av produkter stanses midlertidig for å utføre nødvendige undersøkelser og sikkerhetsvurderinger når produkter kan utgjøre en alvorlig risiko for sikkerhet, helse eller miljø

  "Tilbakekalling" omfatter alle tiltak rettet mot å oppnå retur av et produkt som allerede er gjort tilgjengelig for sluttbrukeren. Med «tilbaketrekking» menes alle tiltak for å hindre at et produkt i omsetningskjeden blir gjort tilgjengelig på markedet.

Ved brudd på reglene i denne forskriftens kapittel II, brukes virkemidlene i forordning (EU) nr. 305/2011 kap. XIII.

• Veiledning til første ledd

  Byggevareforordningen skiller mellom tre ulike brudd på regelverket

  1. byggevarer som utgjør en alvorlig risiko eller som medfører risiko for at de grunnleggende kravene til byggverk ikke blir oppfylt (artikler 56 og 57)

  2. byggevarer som oppfyller kravene men som likevel utgjør en risiko for helse og sikkerhet (artikkel 58)

  3.  byggevarer med formelt manglende samsvar (artikkel 59)

  Byggevarer som utgjør en alvorlig risiko eller som medfører risiko for at de grunnleggende kravene til byggverk ikke blir oppfylt

  Dersom direktoratet finner at byggevarer ikke oppfyller kravene i byggevareforordningen, skal de kreve at vedkommende markedsdeltaker treffer korrigerende tiltak for å rette forholdet, eller der det ikke lar seg gjøre, kreve at markedsdeltaker fjerner byggevarene fra markedet.  

  Dersom markedsdeltakeren ikke innretter seg etter vedtaket, skal tilsynsmyndighetene forby eller begrense tilgjengeliggjøring av byggevaren. Hvor bruddene på regelverket ikke er begrenset til det norske territoriet, skal Direktoratet for byggkvalitet underrette ESA (EFTAs overvåkningsorgan) og de andre EØS-landene.                  

  Byggevarer som utgjør risiko for helse og sikkerhet

  Dersom byggevarer er i samsvar med forordningen, men likevel utgjør en risiko for oppfyllelsen av de grunnleggende krav til byggverk, eller menneskers helse og sikkerhet og andre offentlige interesser, skal direktoratet kreve at markedsdeltakeren treffer alle nødvendige tiltak for å fjerne risikoen, eller for å trekke byggevarene tilbake eller tilbakekalle dem innen en rimelig frist. I slike tilfeller skal direktoratet melde fra til ESA og de andre EØS-landene om tiltak de treffer. 

  Byggevarer med formelt manglende samsvar

  Med ”formelt manglende samsvar” siktes til feil med CE-merkingen, ytelseserklæringen eller den tekniske dokumentasjonen. Direktoratet skal kreve at markedsdeltakere retter forholdet og bringer det manglende samsvar i opphør. Dersom markedsdeltakeren ikke innretter seg etter kravene, skal direktoratet begrense eller forby framstilling, markedsføring, omsetning, distribusjon, bruk av byggevarer på markedet, eller trekke tilbake eller tilbakekalle byggevarene. 
  

Ved brudd på reglene i denne forskriftens kapittel III og IV, brukes følgende virkemidler:

a) Dersom tilsynsmyndigheten finner at produkt til byggverk ikke har tilfredsstillende produktdokumentasjon etter forskriften, herunder ufullstendig eller uriktig dokumentasjon, kan den gi pålegg om å stanse omsetning, markedsføring, distribusjon og bruk av produktet inntil tilfredsstillende produktdokumentasjon foreligger.

• Veiledning til annet ledd bokstav a

  Hvis direktoratet avdekker at et produkt ikke har tilfredsstillende produktdokumentasjon kan direktoratet gi pålegg om å stanse markedsføring, omsetning og bruk av produktet inntil forholdet er rettet. Dette kan innebære at produktet må fjernes fra salgsleddet og tilbakeføres til produsenten eller dennes representant. Ved pålegg om stans i markedsføring, omsetting og bruk av produkter som omfattes av prinsippet om gjensidig godkjenning, vil prosedyren angitt i artikkel 6 i forordning 764/2008 måtte benyttes, jf. veiledning til § 14. 
  

b) Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om å kalle tilbake produkt som beskrevet i første ledd fra markedet eller kan kreve andre tiltak for å sikre at produktet bringes i overensstemmelse med forskriften.

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  Tilsynsmyndigheten kan iverksette tilbakekalling, og eventuelt destruksjon, av usolgte og solgte produkter så langt det lar seg gjøre og inkludere alle ledd der omsetning foregår. Det vil bli vurdert i det enkelte tilfelle om det er riktigere å reagere med andre midler (for eksempel tilbaketrekking og destruksjon) enn krav om tilbakekalling.

c) I tilfeller der vanlig eller forventet bruk av produkt til byggverk kan utgjøre en alvorlig risiko for sikkerhet, helse eller miljø, kan tilsynsmyndigheten midlertidig stanse omsetning, markedsføring, distribusjon og bruk av produkter for å utføre nødvendige undersøkelser og sikkerhetsvurderinger.

• Veiledning til annet ledd bokstav c

  Direktoratet kan midlertidig forby omsetning og markedsføring av produkter til byggverk for å utføre nødvendige sikkerhetsvurderinger og undersøkelser, dersom normal eller rimelig forventet bruk av produktet kan utgjøre en alvorlig risiko for sikkerhet, helse eller miljø.

Tilsynsmyndigheten kan ilegge tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven § 29-7b dersom pålegg etter første eller annet ledd i denne paragrafen ikke etterkommes.

• Veiledning til tredje ledd

  Formålet med tvangsmulkt er å gi den ansvarlige et økonomisk insitament til å innrette seg etter direktoratets pålegg. Tvangsmulkten fastsettes av direktoratet. Tvangsmulkten kan fastsettes på tre ulike måter:

  1) løpende (så lenge det ulovlige forholdet varer)

  2) som et engangsbeløp

  3) som en kombinasjon av disse to

  Overfor den ansvarlige må tvangsmulkten utgjøre et reelt oppfyllelsespress men uten å virke urimelig.

  Ved vurderingen legger direktoratet vekt på følgende forhold:

  1) hvor alvorlig overtredelsen er

  2) hvor lang tid det vil ta for å rette forholdet

  3) om tidligere pålegg er fulgt eller ikke

  4) om overtrederen åpenbart kjente til handlingen var i strid med krav gitt i forskriften

  5) om overtrederen gjentatte ganger har vært ansvarlig for kritikkverdige forhold

  6) om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst