Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK)

Kapittel V inneholder fellesbestemmelser som gjelder for alle produkter til byggverk. Reglene om myndighetsutøvelse og sanksjoner i kapittel V er noe utvidet sammenliknet med reglene i TEK10 kap. 3 på bakgrunn av EØS-vareloven og plan- og bygningsloven § 29-7.

Det er ikke tillatt å benytte uriktig eller mangelfull informasjon som er egnet til å villede om et produkt til byggverks lovlige bruk i et byggverk eller om produktets egenskaper.

• Veiledning til bestemmelsen

  Bestemmelsen er videreføring av tidligere TEK10 § 3-3, og innfører et klart forbud mot villedende markedsføring av byggevarer. Å markedsføre et produkt som egnet for bruk i norske byggverk når det ikke er tilfelle er et klart eksempel på villedende markedsføring. Å oppgi andre eller bedre egenskaper enn byggevarens reelle egenskaper er også et klart tilfelle av villedende markedsføring. Villedende markedsføring omfatter også mindre opplagte tilfeller der det for eksempel benyttes småskalatest med hensyn til brannpåvirkning for å vurdere faren for brannspredning ved en reell brann.

Direktoratet for byggkvalitet er tilsynsmyndighet for produkter til byggverk.

• Veiledning til første ledd

  Direktoratet for byggkvalitet er oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet som tilsynsmyndighet. Direktoratet fører tilsyn med at produkter til byggverk som omsettes i Norge, oppfyller kravene i denne forskriften.  

Kommunal- og regionaldepartementet er klageinstans for vedtak som fattes av tilsynsmyndigheten.

• Veiledning til annet ledd

  Direktoratets pålegg i en tilsynssak er enkeltvedtak. En part eller annen med rettslig klageinteresse i saken kan klage på enkeltvedtak til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet Direktoratet for byggkvalitet, jf. forvaltningsloven § 28. Klageinstansen for direktoratets vedtak er Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Klager skal alltid sendes til direktoratet som legger saken frem for klageinstansen.

• Innledning til veiledning § 22

  Markedstilsyn skal sikre at produkter til byggverk som ikke er i samsvar med regelverket, eller som utgjør en risiko for helse, sikkerhet eller miljø fjernes fra markedet. Tilsynsmyndigheten skal kunne kontrollere produkters egenskaper i tilstrekkelig stor skala, ved dokumentkontroll og, der dette er hensiktsmessig, med testing av byggevarens egenskaper.

  Målgrupper for direktoratets tilsyn er produsenter (og produsentens representanter), importører og distributører. Entreprenører som importerer byggevarer på byggeplass, gjør byggevarer tilgjengelige på markedet, og er derfor underlagt direktoratets tilsyn. Hvert år velger direktoratet ut en rekke kritiske produkter som skal kontrolleres. I tillegg følger direktoratet opp bekymringsmeldinger fra kommuner, byggenæringen og private personer. Bekymringsmeldinger meldes til direktoratet via et kontaktskjema som er tilgjengelig på direktoratets nettsider.

  Med hjemmel i offentleglova § 24 annet ledd (for tredjepart) og i forvaltningsloven § 19 (for part i saken) vil direktoratet som regel nekte innsyn i hvem som har meldt saken. Direktoratet er imidlertid forpliktet til å gjøre en konkret vurdering av hver enkelt innsynshenvendelse.

  Markedstilsyn er tilsyn med at produktdokumentasjon i henhold til forskriftskravene foreligger før produktet installeres eller monteres i byggverk. Er byggevaren allerede bygget inn i et byggverk, er det kommunen som vil kunne treffe de nødvendige reaksjoner dersom det er benyttet byggevarer med mangelfull produktdokumentasjon. Direktoratet bistår kommunene i vurdering av den fremlagte dokumentasjonen, men vil kunne følge opp saken mot markedsdeltaker som omsetter byggevarene.

Tilsynsmyndighet kan kreve tilsendt produktdokumentasjon og annen informasjon som er tilgjengelig ved omsetning, markedsføring, distribusjon eller bruk av produkt til byggverk, herunder den tekniske dokumentasjonen, inkludert test- og beregningsgrunnlag som er brukt ved utarbeidelse av produktdokumentasjonen, informasjon om oppgavene utført i forbindelse med systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser, produktdokumentasjon, samt listen av markedsdeltakere som byggevarer ble kjøpt fra eller solgt til.

• Veiledning til første ledd

  Direktoratet skal kontrollere at egenskapene til produkter til byggverk er tilstrekkelig dokumentert, og kan derfor kreve tilsendt både produktdokumentasjonen og den tekniske dokumentasjonen (eksempelvis test- og beregningsgrunnlag), samt sertifikater utstedt av tredjepartsorganer.

  Mens produktdokumentasjon skal være på et skandinavisk språk skal den tekniske dokumentasjonen være tilgjengelig på et språk som lett kan forstås av tilsynsmyndigheten, typisk engelsk. Ved tilsyn kan Direktoratet for byggkvalitet også kreve at markedsdeltakere oversender lister over markedsdeltakere de har kjøpt varen fra og markedsdeltakere som de har solgt byggevarer til for å kunne spore byggevarene underlagt tilsyn. Dette sikrer at tilsyn blir effektivt ved å spore byggevarene under tilsyn i omsetnings- og distribusjonskjeden. Bestemmelsen gjelder ikke for salg til sluttbrukere.

Tilsynsmyndighet skal gis adgang til produkt, rom, areal eller annet område som anses nødvendig for å kunne utføre vurdering av produktet.

• Veiledning til annet ledd

  I tillegg til dokumentasjonskontroll kan Direktoratet for byggkvalitet undersøke om egenskapene som produsent har oppgitt stemmer overens med produktets reelle egenskaper, ved hjelp av for eksempel laboratorietester. Direktoratet, eller de organene som har fått fullmakt fra direktoratet, skal derfor, der det er nødvendig, gis tilgang til anlegget til markedsdeltakere for å ta nødvendige prøver av produkter.
  

Ved begrunnet mistanke om at det omsettes, markedsføres, distribueres eller brukes produkt som ikke har tilfredsstillende produktdokumentasjon, herunder ufullstendig eller uriktig dokumentasjon eller hvor produktet kan medføre fare for sikkerhet, helse eller miljø, skal bygningsmyndighet og annen offentlig myndighet som behandler tiltak etter sektorlovgivning som omfattes av plan- og bygningsloven § 29-7, melde forholdet til tilsynsmyndigheten.

• Veiledning til tredje ledd

  Andre tilsynsmyndigheter, eksempelvis kommuner eller andre tilsynsmyndigheter, som har begrunnet mistanke om at det omsettes produkter til byggverk uten tilstrekkelig dokumentasjon eller som utgjør en risiko for helse, sikkerhet og miljø, er forpliktet til å melde forholdet til Direktoratet for byggkvalitet. Meldinger fra kommuner som er tilsynsmyndighet i lokale byggesaker, eller fra andre tilsynsmyndigheter, vil som regel være unntatt fra innsyn frem til saken er avsluttet.
  

Dersom produsent eller dennes representant trekker et produkt som ikke har tilfredsstillende produktdokumentasjon, herunder ufullstendig eller uriktig dokumentasjon eller hvor produktet kan medføre fare for sikkerhet, helse og miljø, tilbake fra markedet, skal det sendes melding til tilsynsmyndigheten.

• Innledning til veiledning § 23

  Det skilles mellom reaksjoner for ulovligheter med hensyn til CE-merkede byggevarer på den ene side og på den andre siden reaksjoner for ulovligheter med hensyn til byggevarer som ikke er CE-merket, løfteinnretninger og varmvannskjeler, med hjemmel i plan- og bygningsloven § 29-7.

  Det skilles i tillegg mellom administrative sanksjoner (pålegg og tvangsmulkt), på den ene side og strafferettslige eller strafflignende sanksjoner (overtredelsgebyr og politianmeldelse) på den andre side. Administrative sanksjoner vil tvinge markedsdeltaker å rette forholdet, mens strafferettslige sanksjoner er egnet til å straffe markedsdeltakere for ulovligheter som er begått.
  I forbindelse med tilsyn kan direktoratet kreve at

  • markedsdeltakere bringer produkter til byggverk i overensstemmelse med forskriften
  • omsetning, markedsføring, distribusjon og bruk av produkter til byggverk stanses inntil tilfredsstillende dokumentasjon foreligger
  • produkter til byggverk kalles tilbake eller trekkes tilbake
  • omsetning, markedsføring, distribusjon og bruk av produkter stanses midlertidig for å utføre nødvendige undersøkelser og sikkerhetsvurderinger når produkter kan utgjøre en alvorlig risiko for sikkerhet, helse eller miljø

  "Tilbakekalling" omfatter alle tiltak rettet mot å oppnå retur av et produkt som allerede er gjort tilgjengelig for sluttbrukeren. Med «tilbaketrekking» menes alle tiltak for å hindre at et produkt i omsetningskjeden blir gjort tilgjengelig på markedet.

Ved brudd på reglene i denne forskriftens kapittel II, brukes virkemidlene i forordning (EU) nr. 305/2011 kap. XIII.

• Veiledning til første ledd

  Byggevareforordningen skiller mellom tre ulike brudd på regelverket

  1. byggevarer som utgjør en alvorlig risiko eller som medfører risiko for at de grunnleggende kravene til byggverk ikke blir oppfylt (artikler 56 og 57)

  2. byggevarer som oppfyller kravene men som likevel utgjør en risiko for helse og sikkerhet (artikkel 58)

  3. byggevarer med formelt manglende samsvar (artikkel 59)

  Byggevarer som utgjør en alvorlig risiko eller som medfører risiko for at de grunnleggende kravene til byggverk ikke blir oppfylt

  Dersom direktoratet finner at byggevarer ikke oppfyller kravene i byggevareforordningen, skal de kreve at vedkommende markedsdeltaker treffer korrigerende tiltak for å rette forholdet, eller der det ikke lar seg gjøre, kreve at markedsdeltaker fjerner byggevarene fra markedet.

  Dersom markedsdeltakeren ikke innretter seg etter vedtaket, skal tilsynsmyndighetene forby eller begrense tilgjengeliggjøring av byggevaren. Hvor bruddene på regelverket ikke er begrenset til det norske territoriet, skal Direktoratet for byggkvalitet underrette ESA (EFTAs overvåkningsorgan) og de andre EØS-landene.

  Byggevarer som utgjør risiko for helse og sikkerhet

  Dersom byggevarer er i samsvar med forordningen, men likevel utgjør en risiko for oppfyllelsen av de grunnleggende krav til byggverk, eller menneskers helse og sikkerhet og andre offentlige interesser, skal direktoratet kreve at markedsdeltakeren treffer alle nødvendige tiltak for å fjerne risikoen, eller for å trekke byggevarene tilbake eller tilbakekalle dem innen en rimelig frist. I slike tilfeller skal direktoratet melde fra til ESA og de andre EØS-landene om tiltak de treffer.

  Byggevarer med formelt manglende samsvar

  Med ”formelt manglende samsvar” siktes til feil med CE-merkingen, ytelseserklæringen eller den tekniske dokumentasjonen. Direktoratet skal kreve at markedsdeltakere retter forholdet og bringer det manglende samsvar i opphør. Dersom markedsdeltakeren ikke innretter seg etter kravene, skal direktoratet begrense eller forby framstilling, markedsføring, omsetning, distribusjon, bruk av byggevarer på markedet, eller trekke tilbake eller tilbakekalle byggevarene.
  

Ved brudd på reglene i denne forskriftens kapittel III og IV, brukes følgende virkemidler:

a) Dersom tilsynsmyndigheten finner at produkt til byggverk ikke har tilfredsstillende produktdokumentasjon etter forskriften, herunder ufullstendig eller uriktig dokumentasjon, kan den gi pålegg om å stanse omsetning, markedsføring, distribusjon og bruk av produktet inntil tilfredsstillende produktdokumentasjon foreligger.

• Veiledning til annet ledd bokstav a

  Hvis direktoratet avdekker at et produkt ikke har tilfredsstillende produktdokumentasjon kan direktoratet gi pålegg om å stanse markedsføring, omsetning og bruk av produktet inntil forholdet er rettet. Dette kan innebære at produktet må fjernes fra salgsleddet og tilbakeføres til produsenten eller dennes representant. Ved pålegg om stans i markedsføring, omsetting og bruk av produkter som omfattes av prinsippet om gjensidig godkjenning, vil prosedyren angitt i artikkel 6 i forordning 764/2008 måtte benyttes, jf. veiledning til § 14.
  

b) Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om å kalle tilbake produkt som beskrevet i første ledd fra markedet eller kan kreve andre tiltak for å sikre at produktet bringes i overensstemmelse med forskriften.

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  Tilsynsmyndigheten kan iverksette tilbakekalling, og eventuelt destruksjon, av usolgte og solgte produkter så langt det lar seg gjøre og inkludere alle ledd der omsetning foregår. Det vil bli vurdert i det enkelte tilfelle om det er riktigere å reagere med andre midler (for eksempel tilbaketrekking og destruksjon) enn krav om tilbakekalling.

c) I tilfeller der vanlig eller forventet bruk av produkt til byggverk kan utgjøre en alvorlig risiko for sikkerhet, helse eller miljø, kan tilsynsmyndigheten midlertidig stanse omsetning, markedsføring, distribusjon og bruk av produkter for å utføre nødvendige undersøkelser og sikkerhetsvurderinger.

• Veiledning til annet ledd bokstav c

  Direktoratet kan midlertidig forby omsetning og markedsføring av produkter til byggverk for å utføre nødvendige sikkerhetsvurderinger og undersøkelser, dersom normal eller rimelig forventet bruk av produktet kan utgjøre en alvorlig risiko for sikkerhet, helse eller miljø.

Tilsynsmyndigheten kan ilegge tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven § 29-7b dersom pålegg etter første eller annet ledd i denne paragrafen ikke etterkommes.

• Veiledning til tredje ledd

  Formålet med tvangsmulkt er å gi den ansvarlige et økonomisk insitament til å innrette seg etter direktoratets pålegg. Tvangsmulkten fastsettes av direktoratet. Tvangsmulkten kan fastsettes på tre ulike måter:

  1) løpende (så lenge det ulovlige forholdet varer)

  2) som et engangsbeløp

  3) som en kombinasjon av disse to

  Overfor den ansvarlige må tvangsmulkten utgjøre et reelt oppfyllelsespress men uten å virke urimelig.

  Ved vurderingen legger direktoratet vekt på følgende forhold:

  1) hvor alvorlig overtredelsen er

  2) hvor lang tid det vil ta for å rette forholdet

  3) om tidligere pålegg er fulgt eller ikke

  4) om overtrederen åpenbart kjente til handlingen var i strid med krav gitt i forskriften

  5) om overtrederen gjentatte ganger har vært ansvarlig for kritikkverdige forhold

  6) om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst

• Veiledning til tredje ledd

  Høyere overtredelsesgebyr kan ilegges ved alvorlige overtredelser. Overtredelsesgebyr kan imidlertid uansett ikke overstige kr. 200 000 for samme handling enten den medfører én eller flere overtredelser.

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven § 29-7c inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser av denne forskriften.

• Veiledning til første ledd

  Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon som ilegges ved fortsettlig eller uaktsomt overtredelse av forskriftsbestemmelser om produktdokumentasjon. Overtredelsesgebyr ilegges ved overtredelser av forskriften der overtrederen har handlet med fortsett (dvs. at den som utfører en handling gjør det bevisst) eller uaktsomt (dvs. å opptre uforsiktig eller uforsvarlig).

  
  Sanksjoner skal stå i rimelig forhold til overtredelsen. Dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse må disse samordnes slik at overtrederen ikke rammes på en urimelig måte. Overtredelsesgebyr skal innbetales innen fire uker etter vedtaket om overtredelsgebyr, med mindre direktoratet setter en lengre frist.

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr inntil kr 50 000 for mindre avvik og inntil kr 100 000 for vesentlige avvik.

• Veiledning til annet ledd

  Direktoratet for byggkvalitet kan ilegge overtredelsesgebyr inntil kr. 50.000 for mindre avvik og inntil kr. 100.000. for vesentlige avvik. Mindre avvik vil som regel omfatte mangler i produktdokumentasjon som er av liten betydning (for eksempel dersom det mangler identifikasjon av det tekniske kontrollorganet som har utført tredjepartsvurderinger) . Vesentlig mangel på den tekniske dokumentasjonen til produkter til byggverk eller mangel på tredjepartsvurdering det det krav på slik, vil derimot utgjør et vesentlig avvik.
  

• Veiledning til bestemmelsen

  Ved ileggelse av overtredelsesgebyr må Direktoratet for byggkvalitet vurdere hva som er et rimelig overtredelsesgebyr for overtredelsen. Blant annet må direktoratet legge vekt på hvor grov og alvorlig overtredelsen er. Andre momenter kan være om det er første gangen vedkommende gjør noe i strid med regelverket og om det er gjort for å tjene økonomisk på forholdet. Slike og andre vurderingstemaer fremgår av denne bestemmelsen.
  

Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan tilsynsmyndigheten legge vekt på:

a) Hvor alvorlig overtredelsen er

• Veiledning til bokstav a

  Ved utmåling av overtredelsesgebyr kan det legges vekt på alvorlighetsgraden av overtredelsen. Det må vurderes hvilke konsekvenser regelbruddet har eller kunne fått. Alvorlige overtredelser er for eksempel feil som medfører fare for sikkerhet, helse og miljø.

b) Om eventuelt pålegg gitt med hjemmel i denne forskriftens § 23 er fulgt

• Veiledning til bokstav b

  Det kan legges vekt på om overtrederen viser vilje til å bringe forholdet i orden, ved å følge pålegg om retting. Det viktigste fokuset når det oppdages et forhold i strid med plan- og bygningslovgivningen må være å bringe tiltaket i overensstemmelse med regelverket.

c) Om overtrederen gjentatte ganger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr

• Veiledning til bokstav c

  Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med regelverket. Hvis det er klart at overtrederen kjente til at handlingen var i strid med regelverket, bør dette føre til et høyere overtredelsesgebyr. Ved vurderingen av dette kan det legges vekt på om det aktuelle kravet var tydelig, og om overtrederen er profesjonell. Tilsvarende kan det legges vekt på at overtrederen måtte være kjent med kravet.

  Det kan legges vekt på at overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som nevnt i § 25. Hvis overtrederen i en rekke saker har brutt regler i plan- og bygningslovgivningen, slik at manglende respekt for regelverket fremstår som et mønster, kan dette innebære at overtredelsesgebyret bør settes høyt.

d) Om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst

• Veiledning til bokstav d

  Det kan legges vekt på om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst. Det kan i denne sammenhengen også legges vekt på at størrelsen på gevinsten som gjør at et overtredelsesgebyr i det lavere sjiktet ikke vil stå i forhold til gevinsten.

e) Om overtredelsen er gjort i vinnings hensikt

• Veiledning til bokstav e

  Det kan legges vekt på om overtredelsen er gjort i vinnings hensikt. Gebyret kan derfor være høyere for profesjonelle (produsent, importør, distributør).
  

f) Om overtredelsesgebyret vil virke urimelig ut fra overtrederens økonomiske situasjon.

• Veiledning til bokstav f

  Det kan legges vekt på om overtredelsesgebyret vil virke urimelig ut fra overtrederens økonomiske situasjon. Dersom overtrederen er et lite foretak eller en privatperson kan et stort overtredelsesgebyr få store konsekvenser, i verste fall konkurs. I slike tilfeller kan og bør Direktoratet for byggkvalitet vurdere å sette gebyret lavt.
  

• Veiledning til bokstav g

  
  

Tilsynsmyndighetene kan kreve at den som produserer eller importerer et produkt etter denne forskrift helt eller delvis skal dekke kostnadene for testing og inspeksjon som anses som nødvendige for å vurdere et produkts egenskaper og virkninger. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.

• Veiledning til bestemmelsen

  Å føre tilsyn med produkter til byggverk kan medføre relativt store kostnader for direktoratet, spesielt med tanke på inspeksjon og testing av produktets egenskaper. Derfor kan direktoratet kreve tilbakebetalt, helt eller delvis, kostnadene forbundet med tilsynsarbeidet, dvs. inspeksjon og testing. Viser det seg ved kontrollen at produktet likevel er i samsvar med kravene i denne forskriften, skal gebyr ikke kunne beregnes.

  Vedtak som ilegger et gebyr er et enkeltvedtak, som kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Alle kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav e.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2014.

Forskriften får bare anvendelse på produkter som er produsert, omsatt og markedsført etter at den er trådt i kraft. Byggevarer som er produsert, omsatt og markedsført før ikrafttredelsen behandles etter forskrift 26. mars 2010 nr. 489 kapittel 3 slik det lød før ikrafttredelsen av denne forskriften.

Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer i forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift): - - -

Fra samme tidspunkt gjøres følgende endring i forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) § 12-3 bokstav a: - - -

• Veiledning til bestemmelsen

  Bestemmelsen fastsetter regler for ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre forskrifter. Det er særlig overgangsbestemmelser som er interessante. Som uttrykk for en ordinær overgangsordning får forskriften bare anvendelse for produkter til byggverk som er framstilt, omsatt og markedsført etter 1. januar 2014. Det er særlig produksjonsdato som er viktig i denne sammenheng, i den grad at dette er det aller første moment i omsetningsprosessen.

  Alle produkter til byggverk produsert etter 1. januar 2014 skal dokumenteres etter de nye reglene. Det betyr også at produkter til byggverk framstilt før 1. januar 2014 vil vurderes opp mot de tidligere bestemmelsene i TEK10 kapittel 3. I og med at det stort sett er reglene om dokumentasjon av egenskapene til byggevarer som ble endret, vil overgangsbestemmelsen ikke få praktisk betydning for andre produkter til byggverk, bortsett fra noen av de felles bestemmelsene.

  Overgangsbestemmelser i byggevareforordningen er nærmere beskrevet i egen veiledning til byggevareforordningen.