Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK)

Dette kapittelet gjengir den norske oversettelsen av Byggevareforordningen, Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 305/2011 av 9. mars 2011. Under finnes en generell veiledning til forordningen.

1. Innledning

2. Begrepet byggevarer

3. Grunnleggende krav til byggverk

4. Harmoniserte tekniske spesifikasjoner

5. Byggevarens vesentlige egenskaper

6. Forskjell mellom teknisk dokumentasjon og produktdokumentasjon

7. Systemer for vurdering og verifikasjon av ytelse

8. Tekniske kontrollorgan

9. Obligatorisk CE-merking og ytelseserklæring (plikt til å CE-merke)

10. Frivillig CE-merking og ytelseserklæring (rett til å CE-merke)

11. Tekniske bedømmelsesorgan

12. CE-merking

13. Ytelseserklæringen

14. Hvordan meddeles ytelseserklæringen?

15. Byggevarer som er individuelt produsert eller etter mål i en prosess som ikke innebærer serieproduksjon

16. Farlige stoffer

17. Forpliktelser til produsenter, importører og distributører

18. Importører og distributører som omsetter byggevarer under sitt eget navn eller varemerke eller som endrer byggevarer

19. Forenklede fremgangsmåter for svært små foretak

20. Overgangsbestemmelser

21. Produktkontaktpunker

Byggevareforordningen fastsetter regler for omsetning og dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. I henhold til byggevareforordningen finnes det to veier til CE-merking av byggevarer. Den ene er obligatorisk, og gjelder for byggevarer der det finnes harmoniserte produktstandarder (plikt til å CE-merke). Den andre veien er frivillig og gjelder for byggevarer som ikke dekkes av en harmonisert produktstandard: Produsentene kan frivillig CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk bedømmelse (rett til å CE-merke).

For CE-merkede byggevarer må produsent utarbeide en såkalt ytelseserklæring, som står sentralt i byggevareforordningen, i tillegg til CE-merking.

Denne veiledningen gir en kort beskrivelse av de viktigste punktene i forordningen.

Enhver vare som produseres og brakt i omsetning med sikte på å inngå permanent i byggverk og som påvirker byggverkets ytelse når det gjelder de grunnleggende krav til byggverket, er byggevarer. De aller fleste varer som skal bygges inn i bygninger og anlegg, alt fra trevirke, betong, stål, isolasjonsprodukter, bjelker, dører, vinduer, VVS-produkter, mv. er byggevarer. Byggesett, dvs. et sett av separate deler som settes sammen for å bygges inn i et byggverk, er også byggevarer. Byggmoduler og prefabrikkerte våtrom er eksempler på byggesett, og er derfor byggevarer. Varene som bygges inn i byggverk men som ikke påvirker de grunnleggende krav til byggverket, eksempelvis kjøkkeninnredning eller baderominnredning, er ikke byggevarer.

Henvisninger   

• Byggevareforordningen artikkel 2  

• Byggevareinfo.no  

• Hefte om byggevareforordningen  

• Produktgrupper fra byggevareforordningen vedlegg IV tabell 1

Siden byggevarer inngår permanent i byggverk, vurderes byggevarene opp mot såkalte grunnleggende krav til byggverk. De grunnleggende kravene skal sikre at byggverk i sin helhet og sine ulike deler er egnet for sin tilsiktede bruk, særlig med hensyn til menneskers helse og sikkerhet gjennom hele byggverkets livssyklus. Byggverk skal oppfylle følgende grunnleggende krav (forordningen vedlegg I)

1. mekanisk motstandsevne og stabilitet

2. brannsikring

3. hygiene, helse og miljø

4. sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk,

5. vern mot støy

6. energiøkonomisering og varmeisolering

7. bærekraftig bruk av naturressurser (nytt grunnleggende krav).

De grunnleggende kravene skal legges til grunn for utarbeidelse av harmoniserte tekniske spesifikasjoner, dvs. harmoniserte produktstandarder og europeiske bedømmelsesdokumenter.

Byggevareforordningen innfører et nytt grunnleggende krav til byggverk: bærekraftig bruk av naturressurser. Byggverk skal konstrueres, oppføres og rives på slik måte at bruken av naturressurser er bærekraftig og særlig sikre

1. at byggverk og materialer kan brukes på nytt eller gjenvinnes etter rivning,

2. byggverkets bestandighet

3. bruk av miljøvennlige materialer i byggverk.

De harmoniserte tekniske spesifikasjonene må revideres for å kunne ta hensyn til dette nye grunnleggende kravet. Frem til dette er gjort er det ikke aktuelt for produsentene å ta hensyn til det syvende grunnleggende kravet.

Henvisninger

• Byggevareforordningen artikkel 2

• Byggevareforordningen artikkel 3

• Byggevareforordningen vedlegg I
  

De harmoniserte tekniske spesifikasjonene sikrer at egenskapene til byggevarer angis på samme måte i hele EØS-området. Det er på bakgrunn av disse harmoniserte tekniske spesifikasjoner at produsentene skal kunne CE-merke byggevarene sine. Det finnes to typer harmoniserte tekniske spesifikasjoner under byggevareforordningen: Harmoniserte produktstandarder og europeiske bedømmelsesdokumenter.

En harmonisert europeisk produktstandard er en standard utarbeidet på en forespørsel (mandat) fra EU-Kommisjonen til europeisk standardiseringsorganisasjon (typisk CEN) om å utvikle en felles europeisk produktstandard. Når en standard er harmonisert har den et ZA-tillegg som gir regler for CE-merking av produkttypen, og skal da publiseres i Den europeiske unions tidende. Listen over harmoniserte produktstandarder finner man i NANDO-basen eller på byggevareinfo.no.

Det informative ZA-tillegget består generelt tre deler:

1. ZA.1: Byggevarens egenskaper samt bestemmelser i standarden hvor vurderingen eller testmetode er referert til. Listen representerer en oversikt over alle regulerte krav til den aktuelle byggevaren innen EØS-området.

2. ZA.2: Hvilket system for vurdering og verifikasjon av byggevarens egenskaper eller ytelser som gjelder.

3. ZA.3: Prosessen for CE-merking og merking av byggevaren.

Den andre typen av harmoniserte tekniske spesifikasjoner er de europeiske bedømmelsesdokumentene (EAD, European Assessment Document, tidligere ETAG-er). De europeiske bedømmelsesdokumentene gjør det mulig for produsenter å CE-merke sine byggevarer der det ikke finnes harmoniserte produktstandarder ved å skaffe seg en europeisk teknisk bedømmelse. Europeiske tekniske bedømmelser utstedes av tekniske bedømmelsesorgan, på bakgrunn av et europeisk bedømmelsesdokument, etter anmodning fra produsenten.

Europeiske bedømmelsesdokumenter skal minst inneholde en generell beskrivelse av byggevaren, en liste over vesentlige egenskaper som er relevant for tiltenkt bruk av byggevaren, samt metoder og kriterier for å vurdere ytelsen til byggevaren for de vesentlige egenskapene. Europeiske bedømmelsesdokumenter utstedes av den europeiske organisasjonen for tekniske bedømmelser (EOTA). Byggevareforordningen inneholder detaljerte regler om fremgangsmåten for å utstede europeiske bedømmelsesdokumenter (jf. byggevareforordningen artikkel 19, 20 og vedlegg II).

Retningslinjer for europeiske tekniske godkjenninger (ETAG-er) utarbeidet under byggevaredirektivet kan brukes som europeiske bedømmelsesdokumenter.

Henvisninger

• Byggevareforordningen artikkel 2

• Byggevareforordningen kapittel IV

• Byggevareforordningen vedlegg II

• NANDO basen

Alle byggevarer har egenskaper som har innvirkning på grunnleggende krav til byggverk (vesentlige egenskaper). Betongelementer skal blant annet bidra til å oppfylle krav til byggverkets bæreevne. Et vindu skal være luft- og regntett, og ha en viss varmtransmisjonsmotstand for å sikre energieffektive bygninger. Baderomspaneler skal være vanntette, og beholde bestandighet mot temperatur, vann og alkalitet for å unngå fuktskader og sikre et godt inneklima og dermed oppfyllelse av det tredje grunnleggende kravet til byggverk, som tar hensyn til hygiene, helse og miljø. Dette er klare eksempler på byggevarers vesentlige egenskaper. Det er disse egenskapene som produsenten skal angi når byggevarer markedsføres eller omsettes.

Jo flere egenskaper en produsent har angitt, jo lettere kan brukerne vurdere byggevaren før bruk i norske byggverk. Det er imidlertid ikke påkrevd at produsenter angir alle byggevarens egenskaper. Produsenter kan omsette en byggevare på EØS-markedet så fremt én egenskap er angitt. En egenskap må imidlertid alltid være angitt for å unngå tomme ytelseserklæringer. For de egenskapene der produsentene ikke angir noen ytelser, skal produsentene skrive "NPD" (No Performance Determined) eller ”IYA” (ingen ytelse angitt).

Produsenter er imidlertid forpliktet til å oppgi egenskapene som uttrykkes i klasser eller som terskelnivåer i harmoniserte produktstandarder eller i europeiske bedømmelsesdokumenter.

Produsenter skal i tillegg også oppgi egenskapene der TEK10 setter krav til byggevarens egenskaper.

TEK10 setter for eksempel krav til brannmotstand for dører i rømningsveier. Produsent kan derfor ikke skrive NPD (eller IYA) for denne egenskapen. For vinduer (som dekkes av dekket av NS-EN 14351) uttrykkes bæreevnen til sikkerhetsinnretninger i form av terskelnivåer. Produsent må derfor oppgi denne egenskapen i produktdokumentasjonen (jf. byggevareforordningen artikkel 6 nr. 3).

Henvisninger

• Byggevareforordningen artikkel 2

• Byggevareforordningen artikkel 3

• Byggevareforordningen artikkel 6

Det er nyttig å skille mellom produktdokumentasjon og teknisk dokumentasjon. Den tekniske dokumentasjonen er grunnlaget for produktdokumentasjonen, og består av innledende typeprøving, beregninger av byggevarens egenskaper, beskrivelse av byggevaren og så videre. Den tekniske dokumentasjonen eies av produsenten. Den trenger ikke følge byggevaren, men skal være tilgjengelig for Direktoratet for byggkvalitet, som er tilsynsmyndigheten for byggevarer i Norge. Produktdokumentasjonen er en fremstilling av informasjon om byggevarens egenskaper og ytelser. Denne skal bevise at byggevaren er i samsvar med kravene som stilles til den. Denne dokumentasjonen skal følge med byggevaren. Ytelseserklæring og CE-merking er eksempel på produktdokumentasjon.

Mange byggevarer har stor betydning for bygninger. Det vil derfor være nødvendig å underlegge visse byggevarer en form for kontroll fra en uavhengig tredjepart, såkalt teknisk kontrollorgan. Alle byggevarer trenger imidlertid ikke samme form for kontroll fordi noen byggevarer har mindre betydning enn andre.

Oppgavene som produsenter og tekniske kontrollorgan skal utføre er derfor kategorisert i ulike moduler eller systemer, såkalte systemer for vurdering og verifikasjon av ytelse (i byggevareforordningen het disse attestasjonsmoduler). Det er kun tekniske kontrollorgan som er utpekt av et EØS-land, som kan gjennomføre tredjepartsvurderingene i forbindelse med vurdering og verifikasjon av ytelse.

Det finnes fem ulike systemer.

Det er EU-kommisjonen som bestemmer hvilket system som gjelder for produktgrupper. Du kan søke etter EU-kommisjonens vedtak i den europeiske NANDO-basen eller på Byggevareinfo.no. Harmoniserte produktstandarder (i ZA.2-tillegget) og europeiske bedømmelsesdokumenter inneholder opplysninger om hvilket system som skal brukes.

Det er verdt å merke seg at produsenten alltid skal ha system for produksjonskontroll i fabrikk. Produksjonskontrollen kan enten dokumenteres ved hjelp av ISO 9001 eller ved annen dokumentasjon. Et ISO 9001-sertifikat viser at bedriftens kvalitetsstyringssystem er sertifisert etter standarden for god kvalitetsstyring og er funnet å være i tråd med den. Et ISO 9001-sertifikat vil som regel anses som tilstrekkelig dokumentasjon av produksjonskontrollen, dersom det dekker produsentens produksjonsområder. Dersom produsenten velger å ikke skaffe et slikt sertifikat, må produsenten dokumentere på annen måte at han har en velfungerende produksjonskontroll.

Det er kun tekniske kontrollorgan utpekt i EØS-området som har myndighet å utføre tredjepartsvurderinger i forbindelse med dokumentasjon av byggevarens egenskaper (jf. systemer for vurdering og verifikasjon av ytelse). Det finnes tre typer tekniske kontrollorgan (funksjoner) på byggevareområdet:

1. prøvingslaboratorium (system 3)

2. produktsertifiseringsorgan (system 1 og 1+)

3. sertifiseringsorgan for produksjonskontroll i fabrikk (2 +)

Hvert land i EØS-området utpeker tekniske kontrollorgan etter å ha sjekket at disse organene oppfyller bestemte krav til blant annet kompetanse, uavhengighet og upartiskhet (byggevareforordningen kapittel VII). I tillegg må norske tekniske kontrollorgan oppfylle krav fastsatt i lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar (lov om tekniske kontrollorgan) som gjelder for virksomheten til tekniske kontrollorgan. Lov om tekniske kontrollorgan er særlig viktig fordi den pålegger tekniske kontrollorgan å følge forvaltningsloven og offentleglova.

I Norge har Direktoratet for byggkvalitet myndighet til å utpeke tekniske kontrollorgan på byggevareområdet. Følgende tekniske kontrollorgan på byggevareområdet er utpekt i Norge:

• SINTEF Community
• Kontrollrådet
• Norsk Treteknisk Institutt
• Nemko Group AS
• RISE Fire Research AS
• Applica Test and Certification AS
• Kiwa AS
• Roli Certification AS

Tekniske kontrollorgan utpekes ikke for alle produktgrupper eller alle harmoniserte tekniske spesifikasjoner, og heller ikke for alle funksjonene. Et teknisk kontrollorgans utpeking er begrenset til de områdene der organet kan bevise tilstrekkelig kompetanse. I NANDO-basen fremgår det hvilke produkter, tekniske spesifikasjoner og funksjoner utpekingen til et organ omfatter.

De utpekte organene kan operere fritt over landegrensene i EØS-området. Oversikt over alle tekniske kontrollorgan og deres utpekinger finner man i NANDO-basen.

Henvisninger

• Byggevareforordningen kapittel VII

• Liste over EU-kommisjonens vedtak (NANDO-basen)

CE-merking og ytelseserklæring er obligatorisk for alle byggevarer som er dekket av en harmonisert produktstandard. Eksempler er takstoler, betongelementer, påhengsfasader, gipsplater, vinduer, EPS, mineralull, sementbaserte blokkprodukter, innblåst isolasjon, fugemasse, sandwichelementer med mer. Det finnes per i dag ca. 450 harmoniserte produktstandarder. Det er derfor meget viktig at produsentene er kjent med om byggevarene de produserer dekkes av en harmonisert produktstandard eller ikke. Oversikt over gjeldende harmoniserte produktstandarder på byggevareområdet finner man enten på byggevareinfo.no eller i den europeiske NANDO-basen. Standardene kan kjøpes hos Standard Norge. Alle kan imidlertid få gratis tilgang til opplysninger som gjelder standardenes virkeområde på Standard Norge sine nettsider ved å se etter ”Produktinformasjon” under hver standard.

Henvisninger

• Byggevareforordningen artikkel 4

• Byggevareforordningen artikkel 6

• Byggevareforordningen artikkel 8

• Byggevareforordningen artikkel 9

• Byggevareforordningen vedlegg III

For byggevarer som ikke er omfattet av harmoniserte produktstandarder, kan produsenten velge å CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk bedømmelse (heretter ETA, som står for European Technical Assessment). Det er med andre ord ingen plikt å CE-merke byggevarene som ikke dekkes av harmoniserte produktstandarder. Men har produsenten valgt å skaffe seg en ETA, må han CE-merke byggevaren. Oversikt over ferdig utarbeidede og gyldige europeisk tekniske bedømmelser (ETA), finnes på nettsidene til EOTA .

I motsetning til en ETA vil ikke en nasjonal teknisk godkjenning nødvendigvis anses som godkjent produktdokumentasjon i andre europeiske land, og vil heller ikke kunne være grunnlag for CE-merking av byggevarer.

Henvisninger

• Byggevareforordningen artikkel 4

• Byggevareforordningen artikkel 6

• Byggevareforordningen artikkel 8

• Byggevareforordningen artikkel 9

• Format for Europeisk teknisk bedømmelse

Tekniske bedømmelsesorgan (TAB, technical assessment bodies) utsteder europeiske tekniske bedømmelser (ETA, european technical assessment). Europeiske tekniske bedømmelser er grunnlag for den frivillige CE-merkingen av en byggevare der det ikke finnes harmoniserte produktstandarder. Det er kun tekniske bedømmelsesorgan utnevnt i EØS-området som kan utstede europeiske tekniske bedømmelser.

For å være utnevnt som europeisk bedømmelsesorgan må organet oppfylle en rekke krav i byggevareforordningen kapittel V. I Norge er SINTEF utnevnt som teknisk bedømmelsesorgan. De utpekte organene kan operere fritt over landegrensene i EØS-området. Oversikt over alle utnevnte europeiske bedømmelsesorgan og hva deres utpeking omfatter, finner du i den europeiske NANDO-basen.

Henvisninger

• Byggevareforordningen kapittel V
• Byggevareforordningen vedlegg IV
• SINTEF
• EOTA
• Liste over EU-kommisjonens vedtak (NANDO-basen)

CE-merkingen bekrefter at byggevaren er fremstilt og kontrollert i overensstemmelse med en harmonisert produktstandard eller et europeisk bedømmelsesdokument. Byggevaren med CE-merke kan markedsføres og omsettes i hele EØS-området. I europeiske harmoniserte produktstandarder fremgår kravene til CE-merket i standardens ZA.3-vedlegg . CE-merking er kun delvis et kvalitetsstempel. Det er de tekniske spesifikasjonene som er harmonisert, ikke de enkelte lands tekniske krav til byggverk. Et CE-merke på en byggevare betyr at varens egenskaper er dokumentert, ikke at forskriftenes krav til byggverket er oppfylt.

CE-merkingen skal inneholde: CE-merket (den grafiske utformingen av CE-merket er harmonisert, og skal være minst 5 mm høy) identifikasjonsnummer til det tekniske kontrollorgan (hvis relevant), produsentens navn og registrerte adresse, de to siste sifrene i det årstallet CE-merkingen først ble gjort, ytelseserklæringens referanse­nummer, henvisning til den harmoniserte tekniske spesifikasjonen, produktnavn/produktidentifikasjon, tilsiktet bruk som fastsatt i den harmoniserte tekniske spesifikasjonen, byggevarens vesentlige egenskaper.

CE-merkingen skal fortrinnsvis påføres byggevaren eller på dens emballasje. Der det ikke er praktisk mulig skal CE-merkingen påføres dokumenter som følger med byggevaren. I motsetning til ytelseserklæringen er det ikke fastsatt noe språkkrav til CE-merkingen. Ved hjelp av referansenummeret til ytelseserklæringen som finnes på CE-merkingen vil det være enkelt for kjøper å finne frem til relevant ytelseserklæring.

Eksempel på riktig utfylt CE-merking

Henvisninger

• Byggevareforordningen artikkel 4
• Byggevareforordningen artikkel 8
• Byggevareforordningen artikkel 9

I tillegg til CE-merking skal produsenten utarbeide en ytelseserklæring. Ytelseserklæringen er et dokument som inneholder omfattende informasjon om byggevaren, produsenten, hvilken harmonisert teknisk spesifikasjon som er lagt til grunn, hvilket system for vurdering og verifikasjon av ytelse som gjelder, og hvilke(t) tekniske kontrollorgan(et) som har vært benyttet. Ytelseserklæringen skal alltid inneholde følgende opplysninger:

1. produkttype

2. vareidentifikasjon (type-, parti-, eller serienummer)

3. tiltenkt bruk av byggevaren

4. navn, registrert varemerke og adressen til produsenten

5. hvilket system for vurdering og kontroll ytelse som er benyttet

6. identifisering av sertifiserings- eller prøvingsorgan, dersom det er aktuelt

7. henvisning til den relevante harmoniserte produktstandarden eller til den europeiske tekniske vurderingen

8. byggevarens ytelse(r)

Mal for ytelseserklæring finner du henvisning til nedenfor.

Byggevareforordningen åpner for at medlemsstatene kan velge hvilket språk ytelseserklæringen skal være på for byggevarer som omsettes på deres territorium. I Norge skal ytelseserklæringen være på norsk, svensk eller dansk. I Sverige skal ytelseserklæringen være på svensk. I Danmark kan ytelseserklæringen være enten på dansk eller på engelsk.

Henvisninger

• Mal for ytelseserklæring

• Byggevareforordningen artikkel 6

Ytelseserklæringen skal følge med byggevaren. Det er tre måter å meddele ytelseserklæringen på:

1. produsenten kan legge ved et papirkopi av ytelseserklæringen med byggevaren

2. produsenten kan sende ytelseserklæringen elektronisk til kjøpere

3. produsenten kan, dersom han ønsker det, gjøre ytelseserklæringen tilgjengelig på sine nettsider, så lenge han

• • sikrer at innholdet i ytelseserklæringer som er publisert blir uendret etter publisering på nettet

• • kontrollerer hjemmesider der ytelseserklæringer er publisert slik at ytelseserklæringer alltid er tilgjengelig

• • sikrer fri tilgang til ytelseserklæringer

• • sikrer at ytelseserklæringer er tilgjengelige i 10 år

• • gir informasjon til brukere om hvordan man kan finne frem til gjeldende ytelseserklæringer

Ved hjelp av referansenummeret til ytelseserklæringen som finnes på CE-merkingen vil det være enkelt for kjøper å finne frem til relevant ytelseserklæring.

Henvisninger

• Byggevareforordningen artikkel 7
• Forordning (EU) nr. 157/2014 om betingelser for publisering av ytelseserklæringer på en nettside

Enkelte byggevarer er ikke underlagt krav til CE-merking og ytelseserklæring. At byggevaren ikke er underlagt regler om CE-merking og ytelseserklæring innebærer at det ikke er nødvendig med tredjepartsvurdering fra tekniske kontrollorgan.

Unntaket omfatter hovedsakelig tre tilfeller:

1. Byggevarer som er individuelt produsert, eller er produsert etter mål i en prosess som ikke innebærer serieproduksjon - for en bestemt ordre - og installeres av produsenten som er ansvarlig for innbygging.

2. Byggevarer som er produsert på byggeplassen av ansvarlige foretak i en byggesak.

3. Byggevarer som er produsert etter tradisjonelle metoder, eller med metoder som egner seg for bevaring av kulturarven og i en ikke-industriell prosess, for rehabilitering av byggverk som er offisielt vernet eller bevaringsverdige på grunn av særskilt arkitektonisk eller historisk verdi.

Som alle unntak skal unntaket tolkes strengt. Unntaket får bare anvendelse dersom det ikke finnes europeiske (for eksempel REACH-forordningen) eller nasjonale regler (typisk TEK10) som krever angivelse av byggevarens vesentlige egenskaper. Dette unntaket tilsvarer omtrent den tidligere TEK10 § 3-2, som hadde særskilte regler for produkter til byggverk som bestilles eller lages for ett spesielt byggverk etter produksjonsmetoder som ikke inngår i produsentens ordinære virksomhet.

Henvisninger

• Byggevareforordningen artikkel 5

Flere byggevarer inneholder farlige stoffer, og produsenter er forpliktet til å gi brukere tilstrekkelige opplysninger om innhold av farlige stoffer dersom konsentrasjonen av farlige stoffer i byggevarer overstiger en viss konsentrasjon, jf. REACH-forordningen artikkel 31 og 33 og byggevareforordningen artikkel 6:

• For stoffer/stoffblandinger (som maling, lim, lakk) skal produsentene utarbeide et sikkerhetsdatablad i henhold til REACH-forordningen artikkel 31.
• For andre faste byggevarer (vinduer, bygningsplater, impregnert trevirke) som inneholder farlige stoffer, skal produsentene også angi opplysninger om innhold av farlige stoffer, i henhold til REACH-forordning artikkel 33. Det er ikke angitt hvilket format disse opplysningene skal komme i, i motsetning til stoffer/stoffblandinger der produsentene må utarbeide et sikkerhetsdatablad. Det er opp til produsenten å bestemme hvordan innehold av farlige stoffer angis.

I omsetningskjeden finnes det flere markedsdeltakere. Disse er produsent, produsentens representant, importør og distributør. Markedsaktørene har både felles og ulike forpliktelser, alt etter deres rolle i omsetningskjeden.

Produsenter

Produsenter fremstiller byggevarer og har derfor det primære ansvaret for å utarbeide både den tekniske dokumentasjonen og produktdokumentasjonen.

Produsenter skal:

1. utarbeide den tekniske dokumentasjonen

2. utarbeide ytelseserklæringen og påføre CE-merkingen på byggevaren

3. oppbevare ytelseserklæring og den tekniske dokumentasjonen i 10 år etter at byggevaren for første gang ble gjort tilgjengelig på det norske markedet

4. sikre at byggevaren ledsages av anvisninger og sikkerhetsinformasjon

5. sørge for at oppgitte ytelser blir opprettholdt i serieproduksjon

6. påføre type-, parti- eller serienummer på byggevaren eller emballasje

7. angi navn, firma, varemerke, kontaktadressen og sted der produsent kan kontaktes på byggevaren

8. føre register over klager og tilbakekallinger av byggevarer

9. foreta stikkprøver av byggevarer når det anses hensiktsmessig

10. treffe nødvendige tiltak når en byggevare ikke er i samsvar med byggevareforordningen (retting, tilbakekalling, tilbaketrekking)

11. underrette og samarbeide med tilsynsmyndigheten dersom en byggevare som produsent han har gjort tilgjengelig på markedet utgjør en risiko

Produsentens representant

Produsentens representant er enhver fysisk eller juridisk person etablert i EØS-området som har fått skriftlig fullmakt fra en produsent til å handle på produsentens vegne. Fullmakten vil som regel innebære at representanten skal

1. oppbevare ytelseserklæringen og den tekniske dokumentasjon i ti år

2. stille den tekniske dokumentasjonen og produktdokumentasjonen til rådighet for direktoratet

3. gi direktoratet alle opplysninger og all dokumentasjon som er nødvendig for å vise at byggevaren er i samsvar med byggevareforordning

4. samarbeide med direktoratet om tiltak for å fjerne risiko forbundet med byggevarer som omfattes av representantens fullmakt

Utarbeidelsen av den tekniske dokumentasjonen er produsentens ansvar, og skal ikke utgjøre noen del av representantens fullmakt.

Importør

Importør er enhver fysisk eller juridisk person etablert i EØS-området som markedsfører byggevarer produsert utenfor EØS-området (for eksempel Kina, Russland, Canada). Importører setter byggevarer produsert utenfor EØS-området på markedet for første gang i EØS-området. Av den grunn har importører et større ansvar enn distributører, som kjøper byggevarer fra andre EØS-land.

Importører av byggevarer til EØS-området har følgende forpliktelser:

1. forbud mot å sette på markedet byggevarer som ikke er i samsvar med byggevareforordningen

2. sikre at produsenten har gjennomført oppgaver i samsvar med riktig system for vurdering og verifikasjon av ytelse

3. sikre at CE-merking og ytelseserklæring foreligger

4. sikre at byggevaren ledsages av bruksanvisning og sikkerhetsinformasjon

5. oppbevare ytelseserklæring i 10 år

6. angi navn, firma, varemerke, kontaktadresse og sted der importøren kan kontaktes (angis på byggevaren eller emballasjen)

7. sikre gode transport- og lagringsvilkår

8. føre register over klager og tilbakekallinger

9. foreta stikkprøver av byggevarer når det anses hensiktsmessig

10. treffe nødvendige tiltak når en byggevare ikke er i samsvar med byggevareforordningen (retting, tilbakekalling, tilbaketrekking)

11. underrette og samarbeide med tilsynsmyndigheten dersom en byggevare som produsent han har gjort tilgjengelig på markedet utgjør en risiko

Distributør

Distributør er enhver fysisk eller juridisk person i forsyningskjeden, bortsett fra produsenten eller importøren, som gjør byggevaren tilgjengelig på markedet. De har derfor færre forpliktelser enn importører.

Distributører har følgende forpliktelser:

1. forbud mot å sette på markedet byggevarer som ikke er i samsvar med byggevareforordningen

2. sikre at CE-merking og ytelseserklæring foreligger

3. sikre at byggevaren ledsages av bruksanvisning og sikkerhetsinformasjon

4. sikre gode transport- og lagringsvilkår

5. føre register over klager og tilbakekallinger

6. treffe nødvendige tiltak når en byggevare ikke er i samsvar med byggevareforordningen (retting, tilbakekalling, tilbaketrekking)

7. underrette og samarbeide med tilsynsmyndigheten dersom en byggevare som produsent han har gjort tilgjengelig på markedet utgjør en risiko

Henvisninger

• Byggevareforordningen kapittel III

Det er viktig å være klar over at importører/distributører anses som produsent dersom de markedsfører byggevarer under sitt eget navn eller varemerke, eller når de endrer en byggevare som allerede er markedsført på en slik måte at det kan påvirke byggevarens ytelser.

Dette har viktige konsekvenser for importører/distributører, med tanke på både produktdokumentasjonen og den tekniske dokumentasjonen.

Det betyr at importører/distributører må ha produktdokumentasjonen (CE-merking og ytelseserklæring) i sitt eget navn/varemerke.

Importører /distributører får i tillegg noen forpliktelser i forhold til den tekniske dokumentasjonen. De må sikre at produsent har gjennomført oppgaver som byggevareforordningen pålegger ham, og som er nærmere beskrevet i systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarens ytelser. I tillegg må importører sikre at tredjepartsvurderingene fra tekniske kontrollorgan er gjennomført. Det betyr i praksis at:

1. For byggevarer som ligger i system 3 (testlaboratorium) må importører sikre at et teknisk kontrollorgan har gjennomført tredjepartsvurdering av byggevarens ytelser.

2. For system 2 + (sertifisering av produksjonskontroll i fabrikk), må importører sikre at et teknisk kontrollorgan har sertifisert produsentens produksjonskontroll i fabrikk og ha fastsatt produktets ytelser.

3. For system 1 og 1 + (produktsertifisering), må importører ha et produktsertifikat i sitt eget navn/varemerke.

Henvisninger

• Byggevareforordningen artikkel 15
• Hefte om byggevareforordningen kapittel 5

Byggevareforordningen tar høyde for å forenkle fremgangsmåter for små og mellomstore foretak med hensyn til utarbeidelse av den tekniske dokumentasjonen.

Hvilke foretak som er å anse som svært små er definert av EU-Kommisjonen, se henvisning nedenfor. Svært små foretak er bedrifter som har ikke mer enn 10 ansatte, og en omsetning på under 2 millioner EURO. Begge vilkårene må være oppfylt for å kunne anses som et svært lite foretak.

Byggevareforordningen fastsetter to ulike fremgangsmåter for utarbeidelse av den tekniske dokumentasjonen.

Den ene fremgangsmåten gjelder for svært små foretak som fremstiller byggevarer som omfattes av en harmonisert standard, og som faller inn under enten system 3 eller system 4 (for vurdering og verifikasjon av ytelser). For disse byggevarene kan svært små foretak erstatte fastsettelse av produkttypen på grunnlag av typeprøving ved å bruke andre metoder enn metodene beskrevet i relevante harmoniserte produktstandarder.

Svært små foretak kan også behandle byggevarer som faller under system 3 for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser, i samsvar med bestemmelsene for system 4, dvs. uten at et teknisk kontrollorgan har foretatt en innledende typeprøving med tanke på å fastsette produkttypen.

Dersom svært små foretak bruker disse forenklede framgangsmåtene, skal vedkommende vise at byggevaren oppfyller byggevareforordningens krav med hjelp av en spesifikk teknisk dokumentasjon. Det er ikke definert i byggevareforordningen hva som menes med spesifikk teknisk dokumentasjon, og byggevareforordningen gir ikke noe format for denne spesifikke tekniske dokumentasjonen. Det er opp til produsent hvordan han vil utarbeide denne dokumentasjonen. Imidlertid er det et krav om at den spesifikke tekniske dokumentasjonen skal vise at framgangsmåtene som er brukt tilsvarer framgangsmåtene fastsatt i de harmoniserte standarder.

Henvisninger

• Byggevareforordningen artikkel 37

• EU-kommisjonens nettsider (definisjon av svært små foretak)

• Kommisjonsrekommandasjon 6. mai 2003 om definisjonen av svært små, små og mellomstore bedrifter

Byggevareforordningen fastsetter nye regler for dokumentasjon av CE-merkede byggevarer og opphever samtidig byggevaredirektivet. Byggevareforordningen sikrer kontinuitet med byggevaredirektivet ved å fastsette fire viktige overgangsbestemmelser:

1. Byggevarer som er markedsført og dokumentert i samsvar med byggevaredirektivet (direktiv 89/106/EØF) før 1. juli 2013 anses å oppfylle byggevareforordningen.

2. Produsenter kan utarbeide en ytelseserklæring på grunnlag av et samsvarssertifikat eller en samsvarserklæring som er utstedt før 1. juli 2013 (eller 1. januar 2014 for Norge) i samsvar med byggevaredirektivet.

3. Retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning kunngjort før 1. juli 2013 i samsvar med artikkel 11 i byggevaredirektivet kan brukes som europeiske bedømmelsesdokumenter.

4. Produsenter og importører kan bruke europeiske tekniske godkjenninger utstedt i samsvar med artikkel 9 i byggevaredirektivet før 1. juli 2013 (eller 1. januar 2014 for Norge) som europeiske tekniske bedømmelser så lenge disse godkjenningene er gyldige.

Henvisninger

• Byggevareforordningen artikkel 66
  

Mangel på relevant informasjon om hvilke krav som gjelder i et EØS-land kan hindre fri omsetning av byggevarer på tvers av grensene i EØS-området. Derfor skal medlemsstatene opprette et såkalt kontaktpunkt (eller varekontaktpunkt) for byggevarer. Kontaktpunktet skal gi informasjon til markedsdeltakere eller tilsynsmyndigheter i en annen EØS-stat om nasjonale regler som har betydning for omsetning og bruk av byggevarer, samt kontaktinformasjon til de myndigheter som har ansvar for tilsyn på byggevareområdet og hvilken klageadgang som finnes.

Listen over kontaktpunkter for byggevarer i alle EØS-land finner man på Kommisjonens nettsider. Norske virksomheter kan også kontakte kontaktpunktene i andre land. Ved å kontakte andre lands kontaktpunkter kan norske virksomheter få informasjon om hvilke regler som gjelder for omsetning og bruk av byggevarer i det aktuelle landet eller for å få informasjon om hvordan de kan påklage eventuelle pålegg fra tilsynsmyndighetene i andre EØS-land.

Henvisninger

• Byggevareforordningen artikkel 10
• EU-kommisjonens nettsider (liste over kontaktpunktene)
• EØS-vareloven
• Forordning (EU) nr. 764/2008 artikkel 9
• Byggevareinfo.no