7.1 Departementets forslag til endringer

Departementet foreslår følgende ny overskrift i TEK17 § 7-4:

§ 7-4 Utbygging i områder med fare for fjellskred og flodbølge som følge av fjellskred

TEK17 § 7-4 første ledd skal lyde:

(1) Med unntak av bygninger som omfattes av § 7-3 første ledd, kan det tillates utbygging i områder med fare for fjellskred og flodbølge som følge av fjellskred, dersom følgende vilkår er oppfylt:

a. Utbygging i fareområdet er avklart i arealplan. Gjennom planprosessen skal det være utredet og sannsynliggjort at det ikke finnes alternative sikre byggearealer, og at utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning. Gjennom planprosessen skal også mulige fysiske sikringstiltak utredes. Hensiktsmessige sikringstiltak skal gjennomføres.

b. Personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem. Denne skal være basert på periodisk eller sanntids overvåking, varsling og evakuering, og det av hensyn til brukerne er foretatt en særskilt vurdering av om det skal være restriksjoner for oppføring av bygninger som er vanskelige å evakuere. Varslingstiden skal ikke være kortere enn 72 timer og evakueringstiden skal være på maksimum 12 timer.

Departementet foreslår at § 7-4 nytt andre skal lyde: 

(2) Der utbygging er i samsvar med arealplan, og der kartlegging gjennomført etter at reguleringsplan er vedtatt viser at det foreligger sannsynlighet for fjellskred eller flodbølge som følge av fjellskred er 1/5000 eller mindre, kan utbygging likevel tillates dersom følgende vilkår er oppfylt:

a. Faren for fjellskred eller flodbølge som følge av fjellskred er synliggjort i reguleringsplan gjennom forenklet planendring, jf. plan- og bygningsloven § 12-14 andre og tredje ledd, 

b. Det må utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse, jf. plan- og bygningsloven § 4-3, hvor det er utredet og sannsynliggjort at det ikke finnes alternative sikre byggearealer, og at utbyggingen er av avgjørende samfunnsmessig betydning. Gjennom planprosessen skal også mulige fysiske sikringstiltak utredes. Hensiktsmessige sikringstiltak skal gjennomføres, og

c. Det er utarbeidet beredskapsplaner i det aktuelle området som ivaretar personsikkerheten og kommunens funksjoner- og tjenesteområder av betydning for liv og helse.

Berørte regionale og statlige myndigheter, skal få mulighet til å uttale seg.  

Gjeldende andre og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.

(3) Mindre tilbygging, påbygging eller underbygging av eksisterende byggverk kan tillates uten krav om plan og dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, så fremt utvidelsen ikke medfører økt fare for skade på liv og helse.

(4) Er personsikkerheten ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem som er basert på periodisk eller sanntids overvåking, varsling og evakuering, jf. første ledd bokstav a, kan bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder lektere og floteller, som plasseres på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår, plasseres uten krav om søknad og dispensasjon.

7.2 Nærmere om forslaget

Ny overskrift i TEK17 § 7-4

Bestemmelsens overskrift forslås endret i henhold til forslag til endring i § 7-4 første ledd.

Endringer i vilkårene for utbygging i § 7-4 første ledd

Endringene er ment å være en presisering av dagens bestemmelse. Forslaget tydeliggjør at det ikke er tilstrekkelig at utbyggingen er i samsvar med en eksisterende plan.  Vilkårene som følger av § 7-4 første ledd må også være avklart i en reguleringsplan. Formålet er å sikre at det tas hensyn til kunnskap om fare for fjellskred eller flodbølge som følge av fjellskred, og at berørte fagmyndigheter har anledning til å uttale seg i saken i lys av den nye kunnskapen.

Departementet har mottatt tilbakemeldinger om at det har vært utfordringer med å tolke begreper som alvorlige konsekvenser og avgjørende samfunnsmessig betydning. Det har vært uklart på hvilket nivå konsekvenser av byggerestriksjoner og samfunnsmessig betydning skal utredes. Departementet forslår derfor å presisere at dette er forhold som skal gjøres i planprosessen.

Det har vært oppfattet som uklart hva som menes med avgjørende samfunnsmessig betydning. Det har blitt stilt spørsmål om det skal sees hen til konsekvensene for den enkelte utbygging eller for et område samlet sett. Slik departementet ser det, er det konsekvensene for bosetting, sysselsetting, verdiskaping og offentlige funksjoner mv. i kommunen som er relevant. For eksempel vil utbyggingen anses som av avgjørende samfunnsmessig betydning dersom restriksjonene innebærer at hjørnesteinsbedrifter i et lokalsamfunn må legges ned, eller at kommunale beredskapsinstitusjoner ikke fungerer. Vilkåret vil kunne være oppfylt dersom en samfunnsøkonomisk kost-nytte-analyse tilsier at utbyggingen vil gi en betydelig gevinst i kommunen. Departementet viser for øvrig til høringsnotatet fra 2009.

At det ikke finnes alternative sikre byggearealer innebærer at det må vurderes om det er mulig med utbygging på et annet og tryggere sted. Vilkåret tydeliggjør at en samfunnsøkonomisk kost-nytte-vurdering også skal ta hensyn til mulige alternativer. Dersom det finnes alternative og trygge areal som lar seg bebygge, vil det ikke være relevant for vurderingen at disse arealene anses som mindre eller lite attraktive. Her vil hensynet til sikkerhet samt den generelle plikten til å begrense skadeomfang komme sterkt inn. Dersom det finnes andre og trygge alternativer som lar seg bygge ut, vil ikke vilkåret for å benytte unntaket være oppfylt. Dersom det ikke finnes alternative sikre byggearealer, men utbyggingen uansett har liten nytteverdi, vil vilkåret om alternative sikre byggearealer være oppfylt, men ikke vilkåret om at utbyggingen skal være at avgjørende samfunnsmessig betydning.

Departementet foreslår å fjerne vilkåret om at konsekvensene av byggerestriksjoner er alvorlige, ettersom en vurdering av om det finnes alternative sikre arealer fullstendig vil sammenfalle med en vurdering av om det finnes alternative sikre byggearealer. Fjerningen av vilkåret fra forskriftsteksten er kun en språklig forenkling og er ikke ment å lempe på kravene. 

Når det gjelder kravet om at det ikke skal finnes andre alternative, hensiktsmessige og sikre byggearealer, har det vært uklart hvor grensen mellom vurdering på ulike plannivåer og byggesak skal ligge, og i hvor stort område andre arealer skal vurderes. Endringen presiserer at en slik vurdering skal gjøres i planprosessen. Etter departementets vurdering må det være tilstrekkelig å vurdere alternative arealer innad i den aktuelle kommunen i kommunale planer og i den aktuelle regionen i regionale planer.

Det presiseres at mulige fysiske sikringstiltak skal være utredet. Det er kun krav om at sikringstiltakene faktisk opparbeides dersom utredningen finner at det vil være hensiktsmessig.

Nytt andre ledd

Dagens vilkår har vært vanskelige å tolke og praktisere, samtidig skiller de ikke på områder med lav og høy risiko. Et alternativ som har vært vurdert har vært fjerne alle vilkår i § 7-4 første ledd med unntak av at det må foreligge et system for overvåking, varsling og evakuering.

Særlig kravet til plan bidrar til sikkerhet ved at skred- og beredskapsmyndighetene gjennom planprosessen får anledning til å vurdere og uttale seg til om hensynet til samfunnssikkerhet er godt nok faglig utredet. Dette mener departementet også er viktig for å sikre befolkningens tillit til prosesser rundt utbygging, særlig når dette er planlagt i et område med høy risiko for naturfare.

Departementets vurdering er at det ikke er forsvarlig å fjerne vilkårene. Dette alternativet har heller ikke tilstrekkelig hjemmel i lov. Et slikt alternativ vil også øke risikoen for at staten blir erstatningsmessig ansvarlig.

Et annet alternativ er å åpne for forenklet planendring og i tilpasset beredskapsplan i de tilfellene hvor de negative konsekvensene av et dagens vilkår er størst, og risikoen er minst. Forslaget åpner for at en eksisterende reguleringsplan kan oppdateres gjennom forenklet planendring. Denne åpningen skal kun gjelde der sannsynligheten for fjellskred eller flodbølge er 1/5000 per år eller lavere. I tillegg skal det utarbeides en helhetlig ROS-analyse og beredskapsplaner for evakuering tilpasset den konkrete faresituasjonen. Åpningen for forenklet planendring gjelder kun reguleringsplan og ikke kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan for areal.

Planendringer følger i utgangspunktet samme regler som ved utarbeidelse av ny plan. For noen reguleringsendringer legger likevel plan- og bygningsloven opp til en enklere prosess, såkalt forenklet planendring. Fordelen med forenklet planendring er at prosessene kan gå raskt, blant annet fordi de ordinære kravene til høring og offentlig ettersyn med frist på seks uker ikke gjelder. Berørte myndigheter skal gis mulighet til å gi uttalelse. Bestemmelsen setter ingen spesiell frist for uttalelser utover at denne må være rimelig. Det er lagt til grunn at en rimelig frist vil kunne være på to til tre uker.

Forslaget vil kunne bidra til et mer fleksibelt arealplansystem, hvor det stilles krav som sikrer at oppdatert kunnskap integreres i kommunenes reguleringsplaner, uten å måtte gå gjennom hele planprosessen. Forslaget skal sikre bedre sammenheng mellom risiko og ressursbruk. Etter departementets vurdering vil alternativet ikke medføre noen økt risiko for erstatningsansvar for staten.

Svar på høringen

Høringssvar sendes på e-post til Direktoratet for byggkvalitet:
[email protected]
Merk e-posten 22/7801.

Høringfristen er 13. januar 2023