8.1 Konsekvenser for samfunnet

Etter departementets vurdering vil de foreslåtte forskriftsendringene være samfunnsøkonomisk lønnsomme. De samfunnsøkonomiske kostnadene består i at det kan bli økt risiko for større materielle skader i flomutsatte områder og i områder utsatt for fare for fjellskred eller flodbølge som følge av fjellskred. I tillegg kan det potensielt komme en økning i områder som vil omfattes av overvåking fremtiden. Forslagene vil kunne innebære økt risiko i disse områdene sammenlignet med en situasjon hvor forskriftsendringene ikke gjennomføres. Samtidig innebærer ikke dette en økning i risiko relativt til i dag, ettersom det i praksis ikke er byggerestriksjoner i områder hvor det ikke er kjent at det er skredrisiko.

Den samfunnsøkonomiske gevinsten vil blant annet bestå i differansen i forventet avkastning på investeringer i flomutsatte og overvåkede flodbølge- eller fjellskredutsatte områder sett opp mot alternativ plassering. Kostnadene forbundet med dagens krav, vil etter departementets vurdering i større grad gjenspeile risikopremien utbygging i flom-, fjellskred eller flodbølgeutsatte området bør være forbundet med. Forslagene åpner for at kommunene får mer frihet til å gjøre en kost/nytte-vurdering av plassering av bygg i flomutsatte, noe som kan gi bedre offentlige tjenester til innbyggerne og lavere kostnader.

Forslagene vil også trolig gi vesentlige fordelingsvirkninger. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre et byggeprosjekt i et flom-, flodbølge- eller fjellskredutsatt område som følge av restriksjonene, kan investeringene kanaliseres inn i andre markeder, i andre deler av landet, eksempelvis i en annen kommune. I den grad de foreslåtte forskriftsendringene innebærer at investeringer i større grad kanaliseres inn i distriktskommuner, vil de ha en distriktspolitisk virkning. I tillegg innebærer dagens ordning for naturskadeforsikring at risikopremien betales av alle med brannforsikring eller av det offentlige. Dette betyr at den økte risikopremien er å betrakte som en overføring til flom, fjellskred og flodbølgeutsatte områder.

8.2 Konsekvenser for næringslivet

Forslaget er ventet å ha betydelig positiv effekt på næringslivet, spesielt på eksisterende virksomheter som er mindre fleksible med hensyn til plassering. For virksomheter som er avhengige av å plasseres i faresoner for flom, fjellskred eller flodbølge, blir det mulig å etablere seg. For virksomheter som allerede er plassert i slike faresoner, blir det i større grad enn i dag bli mulig å utvide virksomheten uten å flytte og gjennomføre større vedlikeholdsarbeid. Det vil kunne påløpe noen kostnader til å skaffe kompetanse til å vurdere risiko og oppfylle vilkårene i regelverket. Risikopremien, som settes som en andel av brannforsikringssummen, og som alle virksomheter med brannforsikring må betale, kan øke.

Forsikringsvirksomheter som er medlem av den norske naturskadepoolen, vil kunne få noe økte utgifter som følge av den økte risikoen. Disse kostnadene kan hentes inn gjennom høyere risikopremie. Konsekvensene av forslagene for forsikringsbransjen er imidlertid ikke ventet å være betydelige.

Næringslivet i disse områdene består i betydelig grad av små og mellomstore bedrifter. Utvidet utbyggingsmulighet og enklere regelverk vil være positivt for virksomhetene, noe som igjen er viktig for utvikling og opprettholdelse av levedyktige lokalsamfunn i disse områdene.

8.3 Konsekvenser for privatpersoner og lokalsamfunn

Risikopremien for privatpersoner som har brannforsikring, kan øke. Økningen er ikke ventet å være betydelig. Forskriftsendringene kan bidra til mer hensiktsmessig arealplanlegging og et mer attraktivt boligmarked. Dette vil kunne være positivt for dem som ønsker å bosette seg i de berørte områdene. Forskriftsendringene vil også kunne bidra til optimisme og utvikling i lokalsamfunn, noe som vil kunne oppleves som positivt for innbyggerne.

8.4  Konsekvenser for staten og kommunesektoren

Forslagene er ikke ventet å påvirke ressursbruk i staten eller kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) betydelig. Det kan bli noe økt behov for veiledning, saksbehandling og behandling av innsigelser. Dette vil påvirke statlig sektor, særlig Norges vassdrags- og energidirektorat, statsforvalterne og Kommunal- og distriktsdepartementet. Disse kostnadene kan dekkes i ordinære budsjetter.

Endringene kan gi besparelser ved at kommunesektoren kan bruke mindre ressurser på planendring og beredskapsplaner der risikoen er lav. Forslagene vil åpne for økt fleksibilitet med hensyn til plassering av eksempelvis brannstasjon og politistasjon i flomutsatte områder, noe som kan redusere kostnader for kommunesektoren og gi bedre tjenester.

Forslagene kan gi en økning i søknader om erstatning etter Statens naturskadeordning. Alle privatpersoner kan søke erstatning hos statens naturskadeordning. Private selskaper, sammenslutninger, stiftelser og veilag kan også søke om erstatning. Skade på statlig og kommunal eiendom dekkes ikke. Økningen vil kunne løses innenfor de årlige økonomiske rammene som normalt ligger til grunn for forvaltningen av naturskadeordningen. Ved naturskade på kommunale og fylkeskommunale bygg og infrastruktur som ikke dekkes av staten, må kommuner og fylkeskommuner selv dekke kostnadene. Kommunesektoren vil derfor kunne oppleve noe økt økonomisk risiko, men den er ikke ventet å være betydelig. Økningen i risikopremien for naturskadeforsikring er ikke ventet å være betydelig.

Ved naturskade på kommunal infrastruktur som ikke kan forsikres, kan likevel også kommuner under visse forutsetninger søke om å få dekket enkelte kostnader av staten. Forslagene er ikke ventet å føre til at disse utgiftene for staten øker betydelig.

Store offentlige aktører kan velge å være selvassurandører, altså selv å bære risikoen for tap, og må dekke en eventuell naturskade for egen regning. Statlige aktører er alltid selvassurandører, men det kan også gjelde større kommuner Forslagene er ikke ventet å innebære betydelig økt omfang av slike skader.

Forslagene er ikke ventet å ha konsekvenser for statens eller kommunesektorenes erstatningsansvar.

Svar på høringen

Høringssvar sendes på e-post til Direktoratet for byggkvalitet:
[email protected]
Merk e-posten 22/7801.

Høringfristen er 13. januar 2023