Kapittel 13. Inneklima og helse

Se innsendte spørsmål og våre svar om forståelse av kapittel 13 i høringsforslaget til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Sist endret 19.01.2017

Til § 13-1. Generelle krav til ventilasjon

Spørsmål:

Teksten "Det skal tas hensyn til romtype, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr." er tatt ut og elementene "innredning" og "husdyr" er ikke tatt inn igjen andre steder.

Er dette bevisst eller en forglemmelse?

Svar:

Teksten det vises til er ikke fjernet, men inngår ikke i høringsdokumentet fordi ikke alle preaksepterte ytelser er tatt med. Preaksepterte utelser er inkludert i høringsforslaget der disse kan ha betydning for ytelsesnivået eller er viktig for forståelsen av endrede forskriftskrav.

Spørsmål til veiledningstekst §13-1 femte ledd

"Forslag til ny preakseptert ytelse til femte ledd om forurensning av luft ved inntak:
- Vann må ledes vekk slik at det ikke fører til at forurenset luft og lukt trekkes inn i ventilasjonsanlegget."

Er dette ment som tillegg til eller erstatning for dagens langt mer omfattende veiledning om inntak?

Svar:

Dette er ment som en erstatning. Dagens omfattende veiledning om dette er tenkt tatt ut av veiledningen til TEK, men vil kunne inngå i annet veiledningsmateriell fra DiBK.

 

Til § 13-2. Ventilasjon i boligbygning

Spørsmål til 1. ledd

Hva er definisjonen på bebodd? Enten tilstedeværelse eller at det bor noen der. Tror det menes det første ut i fra høringsnotatet, men folkelig bruk av bebodd tilsier det siste.

Svar:

Bebodd er ment i betydningen at det bor noen der, ikke kun tilstedeværelse.

 

Til § 13-3. Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning

Spørsmål:

Er det riktig at ordet ""gjennomsnittlig"" er fjernet fra friskluftmengdekravet utenfor driftstid?

Svar:

Ja, det er riktig.

Spørsmål:

Høringsnotatet sier "Formuleringen gjennomsnittlig frisklufttilførsel i gjeldende TEK10 er uklar og er fjernet".

Betyr dette at også fortolkningen som DiBK tidligere har gitt om at luftmengde utenfor driftstid normalt kan løses med en time ventilasjon etter driftstid og to timer før driftstid også trekkes tilbake?

DiBK har tidligere uttalt at forståelsen enkelte i bransjen har hatt av at den definerte ventilasjonsmengde utenom byggets driftstid må løses ved at ventilasjonen går på sakte fart hele natten igjennom er en feiltolkning, og at det gjerne kan løses ved at ventilasjonen går på full normal drift i en definert periode før og etter byggets driftstid. Dette er også en løsning som gir bedre ventilasjonseffektivitet og bedre energibruk.

Svar:

TEK regulerer forhold ved bygget som må være på plass for å få ferdigattest. Selve driften av bygget er ikke regulert i TEK, og derfor heller ikke hvorvidt man for eksempel ventilerer med full luftmengde i forkant/etterkant av driftstiden.

Vi minner samtidig om at plan- og bygningsloven § 29-6 setter krav til drift av tekniske installasjoner. Disse bestemmelsene må ses i sammenheng med hvordan man i praksis velger å ventilere utenom driftstiden, men dette er utenfor TEK17-høringen.

 

Til § 13-4. Termisk inneklima

Spørsmål:

Som ny preakseptert ytelse foreslås for boligbygning at 26 grader skal være øvre temperaturgrense. Dette er temperaturgrensen som gjelder for bygg med kjøling.

  • Hvorfor stilles det ikke temperaturkrav ihht. den adaptive komfortmodellen i NS-EN 15251?
  • Som ny preakseptert ytelse foreslås at "Lufthastighet fra varme- og ventilasjonsanlegg må ikke overskride 0,15 m/sek i rommets oppholdssone". Hva menes med rommets oppholdssone?

Svar:

  • Vi viser til det som ligger i høringen og kommenterer ikke her forhold som ikke ligger i høringen
  • I høringsforslaget er ikke oppholdssone definert, men vi oppfordrer i høringen til at høringsinstansene kommer med forslag til hvordan dette kan defineres, jf. høringens omtale av dette til § 13-7 (dagslys)

Spørsmål:

Med definisjon for rom for varig opphold (§ 1-3. Definisjoner første ledd bokstav l), så omfattes nå også møterom i denne definisjonen. I § 13-4 er det beskrevet at minst ett vindu eller en dør skal kunne åpnes til uteluft i rom for varig opphold.

Forstås det riktig at alle møterom vil måtte ha åpningsbart vindu eller dør mot uteluft?

Svar:

I dagens TEK10 omfattes alle møterom av definisjonen av "rom for varig opphold". I forslaget til TEK17 vil ny definisjon av "rom for varig opphold" gjøre det mulig å bygge for eksempel møterom som er ment for korte møter (se forslag til definisjonen i § 1-3), uten åpningsbart vindu/dør mot uteluft.

 

Spørsmål til nye og endrede preaksepterte ytelser

Spørsmål til § 13-4 Preaksepterte ytelser i rom for varig opphold - grenseverdier for operativ temperatur:

I boligbygning kan øvre temperaturgrense overskrides under gitte forutsetninger. Disse er listet opp i bokstav a, b og c.  Det er uklart om alle tre kravene må være oppfylt for å kunne overskride øvre temperaturgrense. Hvis alle tre kravene må oppfylles vil det i tilfelle innebære en prisøkning.

Må alle kravene være oppfylt eller er det nok at ett eller to er oppfylt?

Svar:

Som preakseptert ytelse må alle tre være oppfylt. Siden bestemmelsen tidligere ikke hadde noen preakseptert ytelse antar vi at det er en forenkling for bransjen at man nå faktisk har en preakseptert ytelse som kan benyttes. Det er mulig ved analyse å prosjektere en annen løsning, jf. § 2-2.

Spørsmål:

Hvordan defineres soleksponert glassflate?

Svar:

Soleksponert glassflate er ikke definert i høringsforslaget. Dette må ansvarlig foretak vurdere i den enkelte byggesaken.

Spørsmål:

§ 13-4 ledd a, b og c kan gjelde for boligbygning. Betyr det med boligbygning at alle deler av boligbygningen må implementere ledd a, b og c, selv om det kun er deler av boligbygningen som overskrider øvre temperaturgrense?

Svar:

Kravet er knyttet til "rom for varig opphold". Er det flere "rom for varig opphold" i samme bygning, kan man prosjektere preakseptert ytelse for de rommene som overskrider operativ temperatur i paragrafens tabell 1.

Spørsmål:

Hvorfor gjelder ikke kravet boenhet i stedet for boligbygning?

Svar:

Kravet er knyttet til det enkelte rommet (underforstått at det er et rom for varig opphold).

Spørsmål til "a. Vinduer gir mulighet for gjennomlufting":

  • Hvordan defineres "gjennomlufting"?
  • Hvordan må vinduene være plassert i forhold til hverandre?

Svar:

Dette er ikke definert eller angitt i høringsforslaget. Dette må ansvarlig foretak vurdere i den enkelte byggesaken.

Spørsmål:

Er det begrensninger på når gjennomlufting kan brukes som tiltak, f.eks. nær trafikkert vei, sikret mot innbrudd?

Svar:

Nei, det er ingen slik begrensning i § 13-4.

Spørsmål til "b. Alle soleksponerte glassflater har effektiv solskjerming gt < 0,15".

Hvordan defineres «effektiv solskjerming»?

Svar:

Effektiv solskjerming er gitt ved solfaktor, gt <0,15.

Spørsmål:

Kan det tas hensyn til skyggevirkning fra balkonger, takutstikk, utgående vegger, nabobygg osv.? Beregning av g-verdi iht. ISO 15099 inkluderer ikke slik skjerming.

Svar:

Total solfaktor - gt - angis i samsvar med Norsk standard eller tilsvarende. Skyggevirkninger kan man ta hensyn til når man beregner rommets operative temperatur.

Spørsmål:

Tabell 1 omhandler kun "arbeid", og tolkes derfor å kun gjelde yrkesbygninger. Er dette riktig?

Svar:

Nei. Boligbygning vil normalt falle inn under kolonnen i tabell 1 som heter "lett arbeid".

Spørsmål:

Hvor mye kan temperaturgrensen overskrides for boliger?

Svar:

Det er ikke angitt i høringsforslaget.

 

Til § 13-5. Radon

Spørsmål:

Forslag til ny preakseptert ytelse: "Måling som viser verdi under 200 Bq/m3 utført i det antatt mest utsatte oppholdsrommet, må utføres i løpet av første driftsår."

  • Hvilke underlagsrapporter eller analyser foreligger som underbygger et slikt krav om obligatorisk måling av radonkonsentrasjon i alle nye boliger?

Svar:

Kravet om maks 200 Bq/m3 videreføres fra TEK10. Dette er altså ikke noe nytt krav. Det er ansett at en måte å verifisere oppfyllelse av at dette er oppfylt, er ved måling. Når måling er angitt som preakseptert ytelse ser vi ikke bort fra at andre verifikasjonsmetoder også kan være egnet.

 

Til § 13-7. Lys

Spørsmål:

Som nye preaksepterte ytelser til andre ledd foreslås to alternative dokumentasjonsmetoder:

  1. Bruk av simuleringsverktøy for å beregne dagslysfaktor minimum 2 %
  2. Forenklet metode for beregning av nødvendig glassareal.


For alternativ 2, den forenklede metoden, forutsettes det at rommet er rektangulært og har horisontal himling.

Betyr denne begrensningen at den forenklede metoden ikke kan brukes for rom for varig opphold med skrå himling, eksempelvis alle soverom i småhus med innredede loftsrom?

Svar:

Hvis rommet ikke har en form som gjør den forenklete metoden egnet, må man beregne gjennomsnittlig dagslysfaktor.

På oppdrag fra direktoratet har Sintef Byggforsk utredet et forslag til en forenklet metode som kan benyttes for rom for varig opphold i boliger. Høringsforslaget bygger i hovedsak på forslaget fra Sintef Byggforsk, og direktoratet har valgt å følge Sintefs metodebegrensning.

Spørsmål:

Kravet om 2,0 % dagslys i gjennomsnitt sikrer ikke nødvendigvis tilfredsstillende dagslys i hele arealet/rommet. Hvordan mener DiBK at kravet bør følges opp for å sikre tilfredsstillende dagslys i de områdene menneskene faktisk oppholder seg?

Svar:

Det er ikke endring på preakseptert ytelse som relateres til gjennomsnittlig dagslysfaktor på 2%.

Spørsmål:

Hva er den faglige begrunnelsen for å holde fast på kravet om dagslys målt i prosent og ikke gå over til dagslys målt i lux, som EU nå jobber med å innføre, og som er betydelig enklere å måle?

Svar:

Spørsmålet faller utenfor TEK17.

Spørsmål:

Hvordan vil DiBK forholde seg til EUs arbeid med ny standard for dagslysnivå, utsyn, sollystilgang og blending (CEN-arbeidsgruppen TC169/WG11)? Standarden er nå på høring og skal i henhold til vanlig prosedyre også tre i kraft i Norge. Forslaget som er ute på høring stiller blant annet høyere krav til dagslys. Vil TEK17 bli tilpasset den nye standarden?

Svar:

I TEK17-arbeidet kan vi ikke knytte krav til standarder som ikke er ferdige.

 

Til § 13-8. Utsyn

Spørsmål:

Hvordan vil forslaget om å fjerne krav til utsyn fra soverom, samt presiseringene rundt definisjonen av rom for varig opphold påvirke krav til hotellrom?

Svar:

I høringsnotatets forslag til § 13-8 som omhandler utsyn, foreslås det at bestemmelsen om at rommet skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn ikke gjelder for soverom i boenhet. "Boenhet" er definert i forslagets § 1-3, og et ordinært hotellrom vil ikke være omfattet av dette fritaket fra utsynskravet.  

Vi har ikke noen definisjon på "hotellrom", men gitt at rommet er et ordinært tradisjonelt hotellrom for overnatting, vil rommet være omfattet av "rom for varig opphold", også etter forslaget til ny definisjon av "rom for varig opphold" i forslagets § 1-3. I høringsnotatet er det forslag om en ny preakseptert ytelse som er foreslått å gjelde for byggverk for publikum- og arbeidsbygning (herunder hotell) om at rom for varig opphold "må ha minst ett vindu der underkant glassflate er maksimum 1,0 m over gulvet."  Dette forslaget vil vi gjerne ha synspunkter på.

Spørsmål:

Rom som i utgangspunktet  er planlagt som soverom blir ofte benyttet til arbeidsrom, lekerom eller TV-rom. Hvordan vurderer DiBK kravet til vindu med utsyn i et slikt perspektiv?

Svar:

Regelverket tar utgangspunkt i hva rommet er planlagt for, ikke hva som eventuelt måtte skje av endringer i fremtiden.

Spørsmål:

Hvordan skal det forstås at § 13-4 krever at "I rom for varig opphold skal minst ett vindu eller en dør kunne åpnes til uteluft", samtidig som man i § 13-7 nå har gått bort fra å kreve at rom for varig opphold skal ha vindu, mens man i § 13-8 sier at soverom er unntatt fra kravet om vindu som gir tilfredsstillende utsyn? Hva blir den praktiske konsekvensen av disse tre ulike kravene?

Svar:

Som tidligere, er det slik at alle TEK-kravene må følges. Det at det ikke er krav om utsyn betyr ikke at det ikke er lov å sette inn vindu med utsyn. Én konskevens av soveromsunntaket for utsyn kan være at f.eks. åpningsbare takvinduer blir benyttet i større grad.

Spørsmål:

Dersom forslaget i § 13-8 innebærer at soverom ikke lenger må ha vindu som kan åpnes mot uteluft, hvordan skal man da sikre riktig (lav nok) temperatur i soverom når vi vet at mekaniske anlegg ikke differensierer på type rom?

Svar:

Krav i § 13-4 andre ledd gjelder fortsatt.

Spørsmål:

Dersom forslaget i § 13-8 innebærer at soverom ikke lenger må ha vindu som kan åpnes mot uteluft, hvordan sikres da kravet til rømningsvei?

Svar:

Det er ingen endringer i krav til rømingsvei.

Spørsmål:

Gitt det vi vet om hvor viktig dagslys og frisk luft er for helse og trivsel, er det gjort en vurdering av den helsemessige omkostningen med å svekke kravene til dagslys, utsyn og frisk luft? Og hvilke vurderinger er gjort av hvilke innsparinger ved boligprosjekter disse endringene representerer?

Svar:

Det er ingen vesentlig endring i dagslyskrav eller ventilasjonskrav. Vurderingene ligger i underlagsrapportene til høringen.

Spørsmål:

Hva er begrunnelsen for å fjerne kravet om at soverom skal ha vindu med tilfredsstillende utsyn, og hva innebærer det i praksis at kravet bortfaller?

Svar:

Dette er beskrevet i § 13-8 i høringsnotatet.

 

Spørsmål og svar om andre kapitler i høringsforslaget

Om preaksepterte ytelser

Nye og endrede preaksepterte ytelser er inkludert i høringsdokumentet der disse kan ha betydning for ytelsesnivået, eller er viktige for forståelsen av endrede forskriftskrav.

De nye preaksepterte ytelsene er ikke mer bindende enn dagens. Høringsinstansene kan respondere på disse forslagene på samme måte som på forslag til forskrift.