-
Innledning til veiledning § 1-2
I byggesaksforskriften finner vi mange begreper. For å gjøre byggesaksforskriften lettere å forstå er de mest sentrale begrepene forklart her.
Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. §§ 21-4, 22-3 og 23-8.
I denne forskrift menes med
a) funksjon: Rollen som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende eller ansvarlig kontrollerende
-
Veiledning til bokstav a
En "funksjon" er en beskrivelse av den rollen et ansvarlig foretak har i en byggesak i de tilfelle det er krav om ansvarsrett. Plan- og bygningsloven har som utgangspunkt at gjennomføring av et tiltak kan inndeles i fire funksjoner:
- Ansvarlig søker
- Ansvarlig prosjekterende
- Ansvarlig utførende
- Ansvarlig kontrollerende
Funksjonene kan deles opp etter fagområder. Ett foretak kan ha ansvar for flere funksjoner. Funksjonen som ansvarlig søker kan ikke innehas av flere samtidig, men kan deles for eksempel mellom prosjekteringsfasen og utførelsesfasen. Funksjonen ansvarlig kontrollerende omfatter både prosjektering og utførelse, og regnes som én funksjon. På samme måte som for de andre funksjonene kan kontrollfunksjonen deles mellom flere foretak.
Oppgavene som ligger i den enkelte funksjon i byggesaken er beskrevet i kapittel 12 i denne forskriften. Ansvaret i det enkelte byggetiltaket beskrives i ansvarsområdet, jf. bokstav d.
b) tiltaksklasse: Inndeling av oppgaver i tiltaket basert på vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser av mangler og feil
-
Veiledning til bokstav b
Et byggetiltak omfatter normalt ulike fagområder og oppgaver. Det skal
fastsettes tiltaksklasse for alle oppgaver avhengig av oppgavenes vanskelighetsgrad,
kompleksitet og konsekvens ved feil og mangler. Det kan inndeles i tre
tiltaksklasser, og oppgaver knyttet til det konkrete tiltaket kan plasseres i ulik
tiltaksklasse for det enkelte fagområdet og funksjon.
Godkjenningsområdene i den sentrale godkjenningen, jf. bokstav c, inneholder
også tiltaksklasse.
I denne forskriften reguleres tiltaksklasse nærmere i §§ 9-3 og 9-4.
Tiltaksklasse er et av tre elementer i et godkjenningsområde for den sentrale
godkjenningen, som er beskrevet i § 13-5. I den enkelte byggesak skal kommunen
fastsette tiltaksklasse etter en konkret vurdering på bakgrunn av forslag fra
ansvarlig søker. Det er derfor vanskelig å gi helt presise definisjoner på hva som
ligger i de ulike tiltaksklassene, men i veiledningen til de nevnte bestemmelsene er
det angitt relevante kriterier og eksempler på plassering i tiltaksklasse. Kommunens
fastsettelse av tiltaksklasse er et vedtak som kan påklages.
c) godkjenningsområde: beskrivelse av innhold i en sentral godkjenning som bestemmes av fagområde, funksjon og tiltaksklasse
-
Veiledning til bokstav c
Begrepet godkjenningsområde brukes kun i den sentrale godkjenningsordningen for å beskrive hva godkjenningen omfatter. Med sentral godkjenning får foretak dokumentert at de er kvalifisert for ansvarsrett. Et godkjenningsområde beskriver hvilket fagområde foretaket er sentralt godkjent for og består av følgende:
- funksjon
- fagområde
- tiltaksklasse
Inndelingen i godkjenningsområder for den sentrale godkjenningsordningen framgår av § 13-5. Her gis en oversikt over fagområder det kan gis sentral godkjenning for, som sammen med funksjon og tiltaksklasse utgjør et godkjenningsområde.
d) ansvarsområde: de oppgaver foretaket ved erklæring påtar seg ansvarsrett for i det aktuelle tiltaket
-
Veiledning til bokstav d
Ansvarsområdet er den eller de oppgaver et foretak erklærer ansvarsrett for i det aktuelle tiltaket. Ved erklæring av ansvarsrett i byggesaken skal arbeidet foretaket ønsker å påta seg ansvarsrett for, beskrives og avgrenses så presist som mulig. Dette er viktig for grensesnitt mot oppgaver som utføres av andre foretak. Ansvarsrett i en byggesak kan derfor normalt ikke beskrives kun med godkjenningsområder fra den sentrale godkjenningsordningen. Erklæringen må i tillegg til beskrivelse av oppgavene også inneholde konkret forslag til tiltaksklasse for oppgaven i det aktuelle tiltaket, og avgrensning av ansvaret gjennom erklæringen.
e) faglig ledelse: en eller flere personer i foretaket som oppfyller kravene til kvalifikasjoner i kapittel 11, og som har myndighet til å ta beslutninger av betydning for oppfyllelse av krav i plan- og bygningsloven ved gjennomføring av søknadspliktige tiltak
-
Veiledning til bokstav e
Foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral godkjenning må ha en faglig ledelse med både teoretisk og praktisk kompetanse for de oppgaver foretaket skal utføre i tiltaket og for de godkjenningsområder det søker sentral godkjenning for.
Det er en forutsetning at faglig ledelse har reell beslutningsmyndighet og reell innflytelse over arbeidene i konkrete prosjekter. Faglig ledelse må ha tilknytning til byggetiltaket slik at den kan stille krav til materialvalg og prosjekterings-/utførelsesmetoder mv., og på den måten sørge for at kravene i plan- og bygningsloven blir ivaretatt.
Kvalifikasjonskravene som stilles til faglig ledelse fremgår av kapittel 11.
Det er foretaket som sådan som har ansvarsrett, og ikke dets faglige ledelse. Eventuelle sanksjoner og pålegg skal rettes mot foretaket.
f) organisasjonsplan: plan som viser foretakets organisasjonsstruktur, herunder overordnet ansvars- og myndighetsfordeling
-
Veiledning til bokstav f
Den sentrale godkjenningsordningen vil fremdeles ha krav om organisasjonsplan som del av foretakets kvalitetssikringsrutiner.
Dette vil kun være en ordinær organisasjonsplan som viser foretakets organisasjonsstruktur.
g) gjennomføringsplan: En samlet plan for gjennomføring av tiltaket, med synliggjøring av ansvarsområder, tiltaksklasser, ansvarlige foretak, gjennomføring av kontroll og ferdigstillelse av tiltaket
-
Veiledning til bokstav g
Krav til gjennomføringsplan følger av § 5-3. Gjennomføringsplanen skal vise gjennomføringen av et tiltak, og skal gi de opplysninger som er nødvendige for kommunen, dvs. ansvarsområder, tiltaksprofil og oversikt over ansvarlige foretak. Oppdatert gjennomføringsplan skal sendes kommunen hver gang et nytt foretak erklærer ansvar. Gjennomføring av kontroll skal synliggjøres, og ved avslutningen av tiltaket skal den utkvitterte planen vise at oppgavene, inkludert kontroll, er gjennomført.
Planen skal være et verktøy for kommunen, og bl.a. gi kommunen en oversikt over den kontrollen som skal føres i tiltaket, og gi et grunnlag for kommunens tilsyn. Gjennomføringsplanen skal være en enkel oversikt over de forskjellige delene av tiltaket og skal gi kommunen tilstrekkelig dokumentasjon, uten at de forskjellige planer for kontroll og andre vedlegg dermed trenger å sendes inn til kommunen.
Søker skal innhente samtlige samsvarserklæringer og kontrollerklæringer. Den dokumentasjon av prosjektering, utførelse og kontroll som fremkommer av planen vil være grunnlag for ferdigattest.
h) produksjonsunderlag: Arbeidstegninger, beskrivelsestekster, spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal ligge til grunn for utførelsen,
-
Veiledning til bokstav h
Produksjonsunderlag er det materialet som den utførende skal ha som grunnlag
for utførelsen. Produksjonsunderlag skal utarbeides av ansvarlig prosjekterende og
overleveres til ansvarlig utførende. Produksjonsunderlaget er en del av resultatet
av prosjekteringen og inneholder bl.a. arbeidstegninger, beskrivelsestekster,
spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal brukes som grunnlag for
utførelse.
i) samsvarserklæring for
1. prosjektering: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig prosjekterende har utført prosjekteringen innenfor sitt ansvarsområde i overensstemmelse med krav og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
2. utførelse: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig utførende har utført tiltaket innenfor sitt ansvarsområde i overensstemmelse med produksjonsunderlaget, krav til utførelse og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
-
Veiledning til bokstav i
Samsvarserklæring skal bekrefte at prosjekteringen og utførelsen er i samsvar
med krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, herunder eventuelle krav
gitt i tillatelsen. Det vil ikke være nødvendig å sende samsvarserklæringen inn til
kommunen. Disse skal sendes ansvarlig søker som oppdaterer gjennomføringsplanen, jf.
§ 5-3. Erklæringene skal foreligge hos søker og hos de aktuelle foretakene, og kan
forlanges forevist ved tilsyn, jf. §§ 5-5 og 15-3. Samsvarserklæring avløser
kontrollerklæring for egenkontroll av prosjektering og utførelse.
j) kontrollerklæring for
1. prosjektering: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig kontrollerende har kontrollert prosjekteringen innenfor sitt ansvarsområde, og erklærer at den er i overensstemmelse med krav og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
2. utførelse: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig kontrollerende har kontrollert utførelsen innenfor sitt ansvarsområde, og erklærer at den er i overensstemmelse med produksjonsunderlaget, krav til utførelse og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
-
Veiledning til bokstav j
En kontrollerklæring dokumenterer den ferdig utførte kontrollen. Erklæringen
skal sendes til ansvarlig søker og ligge til grunn for ferdigstillelse av
gjennomføringsplanen. Ved tilsyn kan kommunen kreve innsyn i grunnlagsmaterialet for
gjennomføringsplanen, herunder kontrollerklæringene, jf. §§ 5-3, 5-5 og 15-3.
k) avvik: Manglende eller feilaktig oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
-
Veiledning til bokstav k
Med avvik menes i denne forskriften manglende eller feilaktig oppfyllelse av
krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Manglende eller feilaktig
oppfyllelse av kontraktsforpliktelser faller utenfor denne definisjonen.
Krav til system for å identifisere, behandle og forebygge avvik følger av §
10-1. Ansvarlig kontrollerendes ansvar for å avdekke avvik innenfor eget
ansvarsområde/kontrollområde følger av § 12-5.