-
Innledning til veiledning § 13-7
Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 22-4. Etter lovbestemmelsen er det departementet, eller den det bemyndiger, som kan ilegge overtredelsesgebyr. I bestemmelsen delegeres denne adgangen til Direktoratet for byggkvalitet.
Etter bestemmelsen "kan" overtredelsesgebyr ilegges. I dette ligger det at det er en skjønnsmessig adgang til helt å unnlate å reagere med overtredelsesgebyr, selv om vilkårene for dette er til stede.
Pbl. § 22-4 angir at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av de nevnte bestemmelser. Det vil normalt være lett å konstatere om en av de nevnte bestemmelser er overtrådt. Pbl. § 22-4 inneholder for øvrig regler om varsling. Foretaket skal gis et skriftlig forhåndsvarsel før overtredelsesgebyr ilegges, og gis anledning til å uttale seg innen en frist på minst 3 uker.
Bestemmelsen gjelder overtredelser som gjennomføres etter at reglene om overtredelsesgebyr trådte i kraft.
Direktoratet for byggkvalitet kan ilegge foretak overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forhold som nevnt i bokstav a og b.
a. Hvis det oppgis uriktige eller villedende opplysninger, eller unnlates å gi nødvendige opplysninger, i forbindelse med søknad om sentral godkjenning ilegges gebyr inntil kr 20 000. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på:
1. om overtrederen åpenbart kjente til at opplysningene var uriktige eller villedende.
2. om overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr.
-
Veiledning til bokstav a
Etter bokstav a kan overtredelsesgebyr ilegges der foretak har gitt uriktige eller villedende opplysninger i forbindelse med en søknad om byggetillatelse eller ved tilsyn. Overtredelsesgebyr kan også ilegges der foretaket har unnlatt å gi nødvendige opplysninger. Gebyret kan være inntil kr 20 000.
Det er ikke meningen å ramme misforståelser, skrivefeil og lignende. Regelen skal rette seg mot forfalskede dokumenter eller bevisst bruk av uriktige opplysninger. Det er et krav om at handlingen er forsettlig eller uaktsom. I dette ligger at foretaket unnlot å sende inn opplysninger som de visste var relevante for å vurdere foretakets kvalifikasjoner.
Forfalskning av dokumentasjon og underskrifter er et særlig alvorlig brudd på regelverket. Forfalsking er også straffbart etter straffeloven, og handlingen kan også anmeldes til påtalemyndigheten. I mange tilfeller vil det imidlertid være naturlig at godkjenningsordningen håndterer en falsk underskrift i forbindelse med oppfølgingen av foretak som har eller har søkt om godkjenning. Når den sentrale godkjenningsordningen uansett er i ferd med å vurdere foretaket, vil det være mindre ressurskrevende om de samtidig med å vurdere foretaket også vurderer om det er gitt falske eller uriktige opplysninger. Det kan da reageres raskere, og oppfølgingen vil bli mer effektiv enn om saken skal sendes over til påtalemyndigheten.
b. Hvis foretaket benytter merket for sentral godkjenning uten at foretaket er sentralt godkjent ilegges gebyr:
1. kr 5 000 ved første gangs overtredelse
2. kr 10 000 ved andre gangs overtredelse
3. kr 15 000 ved påfølgende overtredelser.
-
Veiledning til bokstav b
Etter bokstav b kan overtredelsesgebyr ilegges der noen bruker merket for sentral godkjenning uten å være sentralt godkjent. Merket skal være et hjelpemiddel for bygningsmyndighetene, og det skal også være et kvalitetsstempel for foretakene og en hjelp for tiltakshavere. Foretak som ikke er godkjent skal derfor ikke kunne bruke merket i markedsføring av virksomhet. Dette innebærer at håndverksbedrifter, arkitekter med flere som bruker merket for sentral godkjenning på skilt, brevark, biler eller lignende uten å være sentralt godkjent, kan ilegges overtredelsesgebyr. Det er viktig at merket ikke misbrukes. Overtredelsesgebyr kan ilegges enten overtrederen ikke har hatt sentral godkjenning, eller om foretaket har mistet godkjenningen men fortsetter å bruke merket på biler, brevark, hjemmesider eller i annen markedsføring.
Bestemmelsen angir faste beløp for overtredelsen, etter modell fra forskrift til mesterbrevsloven av 19. desember 2008 nr. 1525. Dette gir en enkel praktiserbar regel. Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen.